Selected Families and Individuals

Notes


Jo Øverland

Jo Er utdannet seg til elktroingeniør igjennom NKI.Under skolegangen om kveldene jobba ha som vikar hos Hewlet Packard. Etter endt utdannelse var han stasjonert i flyvåpenet i Bodø. Etterpå blei det et tre måneders arbeid på Glamox i Molde før han fikk seg fast arbeid ved Hewlet Packard i Oslo.
Arbeidet der ca. 12 år. Nå har han fått seg arbeid hos datafirmaet Adcom i Molde i 1999. Har bygd seg hus i Nordbyen, Molde.
Kilder:Jo og Omar Øverland.


Omar Øverland

Etter en middelmådig realskole eksamen drog Omar ut til sjøs som
byssegutt og senere som 2. kokk. Havna senere på sildefisket på
Harøysundet. I ei frihelg i Molde var han så heldig at han traff Henny
Merringdal hans nuværende kone. Arbeidet ca. 1 år i et pølsemakeri.
Henny skaffa han arbeid ved Høvding Konfeksjonsfabrikk, hvor han
jobba som tilskjærer, presser og de siste årene der som arbeidsleder.
Etter konkurs tok han AMO-kurs i bygning og maskinteknisk tegning.
Under den skolegangen fikk han hjerneblødning, sendt til Trondheim
for operasjon med heldig utfall. Fikk seg jobb på Bergmoprodukter i
Molde. Jobber der med data for å digitalisere logoer o.l. for gravering
med laser, utforming av brosjyrer og lignende. Etter mange år på denne
arb.plassen trivest han godt der. Stadig nye utfordringer og oppgaver.
Interesser: Lokalhistorie, slekt og tegning ved hjelp av data og
botanikk. En interesse jeg har hatt sammen med Henny er knivlaging,
vi har deltatt sammen på flere utstillinger bl.a. i Elverum uten å nå de riktig
store høyder. Har fått et godkjent stempel for gull, platina og sølvvarer .
Ansvarsmerke reg. nr. 1367.

Kilder:
Omar.

T. 20279. Funn fra heller på Julbøen, gnr. 132, bnr.], Aukra s. og p., Molde k., Møre og Romsdal.
a) Stk. av grovkornet leirkar, glattet utvendig, st. tverrmål 5,4 cm.
b) Beinfragment (hvorav 3 fragm. av storfe, 2 fragm. av sau/geit).
c) 5 albueskjell. Bestemt av Rolf W. Lie Zool.Mus. Bergen.
F. på lokaliteten "Storsteinan" under en heller, ca. 300 m ØSØ for våningshuset på gården og
ca. 0,45 m dypt i svart kullholdig jord. H.o.h. 50 m.
Innlevert som gave av finneren Omar Øverland, Gamlev. 15, 6400 Molde.

Kilde:
Universitetet i Trondheim Vitenskapsmuseet,
Arkeologisk avdeling, tilvekst 1981 side 19.


Henny Marie Meringdal

Henny er født på Hoemsetra ved Eikesdalsvatnet av foreldrene
Argit Trandal og Otto Merringdal. Hun flytta ut i Olsvika ved Ålesund når hun
skulle begynne på skolen. Etter skolen jobba hun først på en kafe i
Ålesund (Veslestua) (Hun er flink til og lage sildekaker). Arbeidde ei stund
på Vatne ved en konfeksjonsfabr. Reiste etterpå til Molde og begynte på
Høvding Konfeksjonsfabr. som syerske. Etter mange år der slutta hun og
fikk seg arbeid på kjøkkenet på Bolsøy Alderheim. For tida arbeider hun ved
Bergmo Eldresenter. Henny er rasende flink med sine hender, hun kan ta
2 pinner, et nøste og strikke en "Arran-genser" kun etter hodet uten mønster
frem for seg.
Kilder: Omar Øverland


André Øverland

Notat om ANDRÉ ØVERLAND:
Etter skolen arbeidet André ei stund på Høvding Konfeksjonsfabrikk i Molde. Reiste til
Stavanger og hyra seg på skoleskipet Gann i 3 måneder.
Fikk hyre på Cocordia Star som lettmatros og en del i maskina i 13 måneder.
fikk hyre på Nyhammer hvor arbedet i maskina i ca. 6 måneder.
Havna i flyvåpenet i 15 måneder. Arbeidet etterpå i halvt et halvt år på Felleskjøpet o
Molde som sjåfør. Så blei det Glamox i 12 år .Jobba etterpå ei stund som sjauer på kaie ei tid . I det siste har han vært sjåfør for
Kvalheim Vaskeri i Molde.
Kilder André og Omar Øverland.


Kai Øverland

Kai er interessert i , friluftsliv, tegning og maling, foto, data,
film. filosofi og samfunn.
I 1985-87 gikk han på Molde videregående skole, fra 1988-89
arbeidet han som produksjonsmedarbeider på Glamox i Molde.
Fra 1989 til 93 tok han ingeniørhøskole med fagene, miljø og planlegging.
Årene 1993 til tok han faget , Institut for by- og regionsplanlegging ved
Norges Tekniske Høgskole, Samtidig tok han grunnfag i sosiologi og
eksamen philisoficum, og fikk graden Candidatus Magistrii.
Etterpå var han vikarlærer i Naturfag/matematikk ved Bergmo
ungdomskole i Molde i et år.
Etter det tok han grunnfag i geografi på NTNU, underviste ei stund
etterpå som lærerassistent ved Berg grunnskole i Trondheim.
For tiden arbeider han som miljø og arealplanlegger i Bjerkreim
kommune som ligger i Rogaland.
Kilder: Kai Øverland.


Eva Øverland

Etter gymnaset i Molde som blåruss gikk hun på Møre og Romsdal distrikthøgskole som
høgskolekanditat i sammfunsøkonomi i et år,. Etterpå reiste hun til Stavanger og ved Rogaland
Høgskolesenter studerte hun samfunfagi. Året etterpå blei det økonomisk/administrative
fag i en 2 års periode ved Høgskolen i Stavanger. I 1995 reiste Eva til Høgskolen i Volda hvor
hun ble etter en toårsperiode høgskolekandidat i informasjon. Neste mål i 1998 var Universitetet
i Bergen hvor hun for tiden (1999) er i ferd med å ta en hovedfagstudium i mediavitenskap.
Hun ble ferdig med sin hovedfagoppgave: "Politisk reklame i TV og radio.
Hun gjorde det bra og fikk Laud.
Hun var i flere år, i feriene, kjøkkenassistent ved Bolsøy Aldersheim. Et år var hun husvert på
en studentbolig i Stavanger. I to måneder var Eva praksisstudent ved informasjonsavdelinga
Ved Norges forskningsråd. Ved Odda kommune var hun i et ca. halvt års tid, prosjektleder for
Kommunikasjon og informasjon for omstillingsprosessen i Odda.
Ei stund i 1998 var hun sesong-/sommerhjelp ved kundeservice hos Foto Knutsen AS i Bergen..
I Bergen kommune var hun fra mai-99 og ut året funksjonsassistent for sosionom.
Eva er glad i å synge å har vært tilslutta et studentkor. Som ung deltok hun i leikaringen på
Romsdalsmuseet. Ellers var hun lenge medlem av turnforeninga: "Molde Fjære".
Engasjert i natur og ungdom og er nå aktiv i amnesty internationale.
Kilder: Eva og Omar Øverland.


Olav Øverland

Etter realskolen i 1936 gikk Olav på snekkerlinja ved "Trepekkaren" på Bjørset
Grunnet med farens arbeid i samorganisasjonet var det vanskelig for Olav å skaffe
seg arbeid. Han gikk i skredderlære i Rekdalen og på Vestnes.
Etterpå arbeidde han som snekker ved Molde kommune. Senere
som lagerformann ved samme etat. Hans største interresse var
oljemaling. Han malte ialt 467 bilder spredd utover landet, noen
også utenlands. For det meste brukte han en gammel smørkniv som
arbeidsredskap. Fra og med 1957 skrev Olav dagbøker med en
illustrasjon hver dag frem til sin død i 1985.
Kilder: Omar Øverland.


Tordis Simonsen

Tordis var ei tid sammen med søstra Ella i Bergen som tjenestejenter.
De hadde en hybel ved siden av ei latrine. Tordis var liten av vekst,
hun gikk under mine armer, selv er jeg 170 cm. Hun var glad i å lese.
Barn:
1) Omar Øverland gift med Henny Marie Merringdal.
Barn:
a) Andre f. 30 oktober 1963
Notat om ANDRÉ ØVERLAND:
Etter skolen arbeidet André ei stund på Høvding Konfeksjonsfabrikk i Molde.
Reiste til Stavanger og hyra seg på skoleskipet Gann i 3 måneder.
Fikk hyre på Cocordia Star som lettmatros og en del i maskina i 13 måneder.
Fikk hyre på Nyhammer hvor arbeidet i maskina i ca. 6 måneder.
Havna i flyvåpenet i 15 måneder. Arbeidet etterpå i halvt et halvt år
på Felleskjøpet i Molde som sjåfør. Så blei det Glamox i 12 år .
Jobba etterpå ei stund som sjauer på kaie ei tid . I det siste
har han vært sjåfør for Kvalheim Vaskeri i Molde. Etter et kurs i Kristiansund,
har han nå fått sertifikat på buss og stor bil.
Kilder André og Omar Øverland.

b) Jo f. 26 november 1965 g. m. Kjersti Nordbø f. 2 april 1967.
Jo er utdannet seg til elktroingeniør igjennom NKI.Under skolegangen om kveldene jobba ha som vikar hos Hewlet Packard. Etter endt utdannelse var han stasjonert i flyvåpenet i Bodø. Etterpå blei det et tre måneders arbeid på Glamox i Molde før han fikk seg fast arbeid ved Hewlet Packard i Oslo.
Arbeidet der ca. 12 år. Nå har han fått seg arbeid hos datafirmaet Adcom i Molde i 1999. Har bygd seg hus i Nordbyen, Mold
Kilder:Jo og Omar Øverland.
Barn:
i) William Sander f. 11 februar 1995.
ii) Kristine Margrethe f. 27 juni 1997.
c) Kai f. 14 april 1968
Kai er interessert i , friluftsliv, tegning og maling, foto, data,
film. filosofi og samfunn.
I 1985-87 gikk han på Molde videregående skole, fra 1988-89
arbeidet han som produksjonsmedarbeider på Glamox i Molde.
Fra 1989 til 93 tok han ingeniørhøskole med fagene, miljø og planlegging.
Årene 1993 til tok han faget , Institut for by- og regionsplanlegging ved
Norges Tekniske Høgskole, Samtidig tok han grunnfag i sosiologi og
eksamen philisoficum, og fikk graden Candidatus Magistrii.
Etterpå var han vikarlærer i Naturfag/matematikk ved Bergmo
ungdomskole i Molde i et år.
Etter det tok han grunnfag i geografi på NTNU, underviste ei stund
etterpå som lærerassistent ved Berg grunnskole i Trondheim.
For tiden arbeider han som miljø og arealplanlegger i Bjerkreim
kommune som ligger i Rogaland.
Kilder: Kai Øverland.
d) Eva f. 14 februar 1972.
Etter gymnaset i Molde som blåruss gikk hun på Møre og Romsdal distrikthøgskole som
høgskolekanditat i sammfunsøkonomi i et år,. Etterpå reiste hun til Stavanger og ved Rogaland
Høgskolesenter studerte hun samfunfagi. Året etterpå blei det økonomisk/administrative
fag i en 2 års periode ved Høgskolen i Stavanger. I 1995 reiste Eva til Høgskolen i Volda hvor
hun ble etter en toårsperiode høgskolekandidat i informasjon. Neste mål i 1998 var Universitetet
i Bergen hvor hun for tiden (1999) er i ferd med å ta en hovedfagstudium i mediavitenskap.
Noe hun ble ferdig med i desember år 2000, Emnet var "Politisk reklame i radio og fjernsyn.
Hun var godt fornøyd med resultatet som ga henne karakteren, laud.
Hun var i flere år, i feriene, kjøkkenassistent ved Bolsøy Aldersheim. Et år var hun husvert på
en studentbolig i Stavanger. I to måneder var Eva praksisstudent ved informasjonsavdelinga
Ved Norges forskningsråd. Ved Odda kommune var hun i et ca. halvt års tid, prosjektleder for
Kommunikasjon og informasjon for omstillingsprosessen i Odda.
Ei stund i 1998 var hun sesong-/sommerhjelp ved kundeservice hos Foto Knutsen AS i Bergen..
I Bergen kommune var hun fra mai-99 og ut året funksjonsassistent for sosionom.
Eva er glad i å synge å har vært tilslutta et studentkor. Som ung deltok hun i leikaringen på
Romsdalsmuseet. Ellers var hun lenge medlem av turnforeninga: "Molde Fjære".
Engasjert i natur og ungdom og er nå aktiv i amnesty internationale.
Kilder: Eva og Omar Øverland.
2) Bengt f. 1 april 1952 g. 1 g. m. Edel Ulvund, 2 g.m. Sylvi Otterlei

Kilder: Omar Øverland.


Bengt Øverland

Bengt er utdannet dateingeniør ved Televerkets skole.
Han arbeidet i mange år ved Televerket. For tiden har han skaffa
seg egen liten bedrift på Fjørtoft og driver med dørfyllinger, og
sper på med skolebusskjøring.
For øyeblikket, (feb. 2001) er han igang med å utvikle en
kombinert takboks for bil, som også kan benyttes som båt.
Båter har Bengt grei på. Føest bygde han en havseiler på 34 fot,
som hans bror, Omar, senere overtok. Etterpå bygde han en
seiler på hele 50 fot.
Han gifta seg med Edel Ulvund.
Andre gang med Sylvi Otterlei.
Kilder: Omar Øverland.


Otto Petterson Meringdal

Otto fikk skjøte på bruket av mormora 10. oktober
1934 for 2000 kroner + kår til Guri. Her fora dem
4 melkekyr og 10-12 vinterfora sauer. Av melka
laga dem ost og smør. Som tillegsfor i vårknipa
kom høyverdig for av alm godt med. Idag kan man
se at alle almene i lia på Hoemsetra blei pila i si tid.
Otto var en dyktig fisker og jeger. Han var dyktig
med lystra etter sjøørret og laks. Som binæring
laga Otto tønneband av hassel som han solgte til
Kortgard Tynnefabrikk. Av hasselen blei det i gode år
også mye nøtter som han solgte til forretninger i
Molde. Han høgde også mye ved til dampbåten på
Eikesdalsvatnet. I 1952 flytta han med familien til
Ålesund grunnet med skolegangen for Henny og Gerd.
Karijord forpakta jorda. I Ålesund hadde han forskjellig
arbeid. Kom til Molde i 1971 og fikk seg arbeid som
forskalingssnekker hos Christie.
Kilder: G. og Æ. for Nesset bd.VII s. 346 og Henny Øverland.


Argit Trandal

Argit , kallt Gitta, tjenesgjorde ei stund på Knivsflå i
Geirangerfjorden. Tjente hos Beier i Ålesund som også
hadde sommersted i Eresfjorden hvor Gitta fulgte med, sånn
møtte hun Otto og de gifta seg i april 1940. Det var et
dobbeltbryllup hvor broren Ørger gifta seg med
Margit Eriksdatter Alme.
Gitta produserte atskillige mange meter med
fillematter. Hun fikk tidlig tak i symaskine. Hun både
karret ,spann og farga garn. Som råstoff til farging
brukte hun mye lav av hassel som ga ei gulbrun farge.
Hun var flink med hendene som også blei brukt til hekling.
strikking, brodering og ikke minst til å lage gode lefser.
Kilder: Henny Øverland.


Johannes Severin Simonsen

Johannes kom fra Ripnes ved Saltstraumen ved Bodø.
Han gifta seg i Kristansund 1907, og de reiste nordover til Saltstrømmen.
Men Thea hadde hjemlensel og de reiste sammen sørover til Molde
Kom til Molde 1913 som steinarbeider, hadde tidligere vært "rallar" på Sulitihjelmabanen.
15 april 1914 fik han skjøte på Kringsjå bnr. 16 av Olav Bø. 1 mai 1929 overtok
Olav Stranda skjøtet. Johannes flytta med barna til et hus i Tømmerveien 2 i Moldelia.
Huset var dengang eigd av banket. Flytta senere inn i "Samdalhuset" i Banhaugveien.
. Senere flytta han ned til Hans Thiis Møllersgt. 10. Han arbeidde
mange år som arbeidsformann ved lageret til Molde kommune ("Bryggeritomta"
eller "Tomta" i daglig tale.) Mens han bodde ute på Røysan hos Lovise og
Halfred Årø fikk hann kolbrann i ene foten og måtte fjerne den. Johannes
klarte seg bra med en fot. Bodde de siste årene av sitt liv på Molde Aldersheim.
Kilder: Bolsøy Boka , Omar Øverland og Johanne Aarø.


Thea Helene Nilsdatter

Thea måtte som 14 år gammel reise til Kristansund og
ta seg arbeid som tjeneste jente. hun gifta seg i 1924 og
bodde 12 år alt ialt i Kristiansund. Like etterpå hun var
gift tok hun et kurs i damesøm. Noe som kom godt med,
med den store barneflokken hun satte til verden.
Hun døde 1924 i barsel.

Kilder:
Johanne Aarø.


Ivar Simonsen

Ivar var kontorist i skipsekspedisjonsfirmaet Ibsen i Molde.
Selv om han var forlova med Peggy Tollås 25 år forblei han ugift.

Kilder:
Bjarne Bakken og Omar Øverland.

TRÆFF: Skigruppa kommer til
I. Simonsen, Træffs skientusiast nr. 1, og flerårig tillitsmann i klubb og krets.
Alt tidlig fra klubbens historie hører vi om de første skirenn som ble arrangert. Ski-sport har jo fra sin tidligste ungdom hatt sine ivrige dyrkere i og omkring Molde, mye naturligvis på grunn av den vidunderligste natur og det mest ideelle ski-terreng. Intet skulle derfor da være rimeligere enn at denne gren av sport også ble tatt opp av Træff, kanskje først tenkt for å støtte trangen til samlinger for sine egne medlemmer i den lange vintertiden, men senere også som konkurransesport.
Klubbens første skirenn ble holdt 14. februar 1926. Siden ble det arrangert renn hvert år helt til 1939. De var til å begynne med arrangert som åpne renn, og det var fritt for alle i by og omegn å delta uansett hvilken klubb man ellers måtte tilhøre. Det var jo den gang som nå vanskelig å skaffe penger i kassa til den daglige drift av klubben, og derfor måtte noe gjøres.
Nesten alle Træffs skirenn har vært avviklet i Moldedalen, og Molde Skytterlag har alltid stilt seg meget velvillig med hensyn til leie av Skytterhuset. - Bare to renn, kretsrennet 30 km i 1935 og kretshopprennet i 1938, ble arrangert ved Skihytta.

Kilder:
http://home.no.net/traeffan/

Motstandsbevegelse under krigen:

Rekruttert til XU

Fotokunsten kom først til nytte ved fotografering av den norske jageren ”Sleipner” ved Storkaia og tyske fly som gjorde ”Rosenes by” til ”paradise lost” i ukene som kom. Far var kontorsjef i Arvid Nustads skipsekspedisjon. Informasjonsmessig satt han i smørøyet. Og som mann på rett sted til rett tid, ble han nær sagt selvsagt trukket inn i etterretningens militære fløy XU, av enten William Dall, Kristiansund, eller en annen høyt plassert organisator, E. Kaurin Barth, som også hadde Molde-kontakter. Selv holder jeg en knapp på sistnevnte.

Ved en anledning syklet Sverre Gjendem og Bastian Nakken til fjellet Julaksla i Fræna og tok bilder av Julneset fort ovenfra. Sammen med en annen venn syklet han til Hustad og tok bilder av tyskeleiren på Stemmet fra Stemshesten. På grunnlag av disse kunne man i London bestemme bl.a. antall soldater.

Dette var for blåbær å rekne mot estlender-affæren på Åndalsnes hvor XU fikk tak i detaljerte tegninger over tyske fort og Hitlers strategi ved engelsk invasjon. Ingvald Raknem, senere engelskprofessor, ble arrestert mens han brente mikrofilm. Like farlig var det sikkert da XU-Molde-kameratene Anders Gjendem og Ivar Simonsen nesten ble tatt av Gestapo ved koffertbytte under razzia da Åndalsnesbåten la til kaia i Molde.


Sannhetsgehalten

Å berette edruelig om hendinger så langt tilbake i tid er en vanskelig sak; folk faller fra, og noen vil pynte på fasaden. Enda verre blir det i tilfelle en spesiell versjon av historien kanoniseres. Største problemet blir å solde sannhetsgehalten, altså å dobbeltkontrollere foreliggende kjeldeopplysninger.

Sunnmøringer som Bjarne Rabben og Ragnar Ulstein har synt uomtvistelig talent og faglig dyktighet i omgang med levninger og beretninger. Disse historikerne tilhører etter mitt syn den kategorien som nyter størst beundring for sine historiske arbeider og strever ikke med omdømmet på samme måte som Kjell Fjørtoft og Egil Ulateig.

Under krigen var det viktig hvem som seiret på ulike frontavsnitt; og det var straffbart å lytte på London. Ved en tilfeldighet ble fars navn innblandet i distribusjon av ”v-post”, v for victory. Han var ikke en gang med, for det medførte unødvendig risiko, og utbyttet var usikkert.

Personlig sikkerhet var totalt avhengig av taushet i alle ledd. Ganske riktig førte løsmunnethet til KZ-opphold på Vollan i Trondheim med pryl av hirden og et tøffere halvår på Falstad” i Ekne, Nord-Trøndelag, der 170 henrettelser er sikre, mens det antas 25% flere, blant andre polakker, serbere og russere. Etter dette ble far resolutt motstandsmann.

XU-troikaen anført av lektor Niels de Séve, Molde høgre ålmennskule, nestkommanderende Sverre Gjendem med kontaktnettet i fylket, og tredjemannen Sivert Eikrem som tok på seg å organisere Milorg i Molde, ble aldri avslørt. I motsetning til mange som ble fanget ved hjelp av Henry Oliver Rinnans ”negative spill”.

”Sonderabteilung Lola”, kalt ”Rinnanbanden”, var et nett av norske Gestapo-agenter som gav seg ut for å være motstandsfolk og villige hjelpere. På slutten av krigen fant det sted en viss omorganisering slik at Leif Lunder ved Mjølkesentralen erstattet Sivert Eikrem som ofret seg helt med opprettelsen av en politistyrke å sette inn ved kapitulasjonen som nærmet seg.

Far insisterte på at gradert XU-materiell skulle tilfalle militær myndighet i Oslo, mens det fotografiske negativarkivet skulle tas vare på i heimefrontsavdelingen ved Romsdalsmuseet. Lund-rapporten viser at XU-kumpanene, (Norges svar på engelske SIS), ble stående under taushetsplikt like til 1988. Far, til sin død først på 1980-tallet, og likeledes mor naturligvis mindre påaktet, var tause som østers om engasjementet under krigen. Ble ikke disse kvinnene tiet i hjel?

Kilder:
Per Gjendem, Molde
http://home.no.net/pgjendem/artikler/pg_Frigjering.htm

XU. Den største hemmelige etterretningsorganisasjonen i det okkuperte Norge, med kontakt til den norske utefronten i Stockholm (Mi II) og London (FO II) via kurer, post eller radio. XU gjorde en stor innsats når det gjaldt å kartlegge Festung Norwegen. Opprinnelsen til navnet vites ikke sikkert, men det står trolig for "X for Ukjent".

Det første initiativ til XU ble tatt allerede våren 1940, da ingeniør Arvid Storsveen foreslo for Den norske legasjonen i Stockholm at man skulle opprette en hemmelig etterretningsorganisasjon bak tyskernes linjer. Først i juli fikk han i stand en avtale og begynte å rekruttere folk, først og fremst blant realiststudentene ved Universitetet i Oslo.

Kilder:
http://www.norgeslexi.com/krigslex/x-y-z/x-z.html


Nils Simonsen

Nils døde som liten i 1919 av difteri på sjukehuset.
Kilder Johanne Aarø.


Colbein Rasmusen

Helset

Uttalen er Hellsett med trong e i begge stavingane. Skrivemåtar: Helleset 1603, 1617, 1666 og 1723. Strøm har skrive Helgesæt. Rygh nemner under "Forsvundne navne" ein gard mellom Storstein og Frøysa med navnet Hellesemb 1606. Det må vel vere garden her. Navnet kan tydast på fleire måtar. Trulegast har navnet vore Helgesetr av mannsnamnet Helgi eller av adjektivet heilagr. Det kan og kome av helle eller heller.
Det har gått den segna at Helset er eldste garden i Byga. Namnet tyder ikkje på det i den forma det har no. Men namrneforma kan ha vore brigda noko. Hellesemb kan tyde på det. Likeins er det i tettebreva om Hauge sagt at i gamle brev var Hauge kalla Sødre-Hellesem. Elles kan vi vel gå ut frå at opphavleg

Øysteinætta åtte Helset 1579. Då var det Ingeborg på Rygg og medarvingane hennar som var eigarar. Om det var folk av ætta som sat her eller om dei hadde bygsla bort, kjenner vi ikkje til. Ingeborg er nemnd saman med Hans Klausen "hustrus fader". . Likevel var det nok slik at dei som sat på Helset delvis var eigarar av bruka.
1603. Steffen som i 1663 er skattlagd for 2 mællag odelsgods, er truleg av Øysteinætta, og dei andre 14 mællag høyrde vel til andre av same ætta. Det er nemnde tre brukarar 1614. Av desse er visstnok ovannemnde Stefen og Ole brør, søner til Lauris. Dei har bytt bruket til faren mellom seg. Den tredje brukaren då,
1610. Jon Andersson kom til Helset 1610. Han var son til Anders Andersson Ytre-Eide, Stryn. Han fekk 1640 i arv 3 pd. 4 mrk. smør jordegods i Helset. Broren Hans arva 1 mrk. og systera Anne 2 mrk. Desse 3 mrk. bygsla Jon, så bruket hans vart på .3 pd. 7 mrk., over tredjedelen av Helset.
Om ætta på Ytre?Eide viser vi til det som Jacob Aaland skriv i Stryneboka, og like eins til det Øverland nemner om Peter á Eið i si Norges Historie, .b?. 4, s. 266.

KNUTBRUKET BR. NR. 1
1603. Lauris har nok vore brukar og delvis eigar av to bruk føre 1603. Dette året er her nemnt to Laurissøner; Stefen og Ole.
1635. Enkja Marit er nemnd som brukar 1635, og i 1648 brukar ho 5 mællag 6, mrk. fisk
1666. Stefen Laurisson, 48 å. g., har sonen Lauris, 7 å. g., i
1680. Rasmus Kolbeinsson Flo er brukar kring 1680. Han er kalt odelsmann og var gift med ei dotter til Stefen eller så teke garden som odelsarvegods. Rasmus var 45 å. g. 1701, og
hadde då sønene Lars, 14 å. g. og Rasmus, 2 å. g. I 1711 hadde
han 3 søner og 3 døtrer.Rasmus var svornemann. Han var ein av dei som var stad og kjøpte att Sunnylvskyrkja . Rasmus var med bytte åkrane på Ringdal. Futen var og med. Rasmus sa då noko som futen meinte var ærekrenkjande for seg og kravde at orda skulle takast att. Rasmus gjorde det året etter, orda skulle vere som usagde. Rasmus døydde 1746. Vi finn nemnde desse borna: 1) Lars, som var busett i Bergen. 2) Anna, vart 1767 g. m. Halvor R. Horvedrag. 3) Kolbein
1743. Kolbein Rasmosson, g. m. Magdeli Knutsdotter, fekk skøyte 1743. Jens Larsson påtalar odelsretten sin 1744 og lyser pengemangel. Men i 1761 sel han odelsretten sin til farbroren Kolbein, som han titulerar signeur.. Kolbein og Magdeli hadde fire døtrer: 1) Anne, g. 1767 m. Tore E. Storstein. 2) Synnøve, g. m. enkjemann Elling O. Frøysa. 3) Siri, g. m. Jakob Stadheim. 4) Magdalene, g. 1760 m. Knut Knutsson Tronstad.
1770. Knut Knutsson fekk skøyte 1770 for 50 dl., hadde sonen Kolbein, f . 1761. Etter Knut går garden til odelsarvingen Ola Stadheim, son til førnemnde Siri og Jakob.

ELIASBRUKET, BR. NR. 2,
1603. Som før nemnt var det folk av Øysteinætta som åtte Helset, og 1603 var nok dette bruket bygsel jord .
1610. Jon Andersson frå Ytre Eide, Stryn, ein Øysteinætling,
kom så og tok i bruk arveluten sin 1610. Året etter måtte han ut til Kalmarfeiden, men kom att.
Sonen hans,
1650. Anders Jonsson vart brukar føre 1650. I 1666 er han 53 år g. og har sønene Jon, 7 å. g. og Olav, 5 å. g. 1677. Jon Andersson vart brukar i lag med far sin 1677. Han er nemnd som legdsmann 1701, og har sønene Anders, 6 å. g., og Lars, 1 å,. g. I 1717 har han dessutan to små døtrer.
1710. Jon pantsette garden 1710 til Nils Langlo.

Kilder:
Sunnylvsboka.

Digitalarkivet: Ekstraskatten 1762 for Sunnylven og Geiranger sokn. [3366/5]

Sogn Gardsnamn Eigar HusstandFornamnFarsnamn Status Kjønn Tilsammen Merknad
282 SundElvens Helset 2 Anna Hustru K
283 SundElvens Helset 2 Anders Ols. Tienestekarle M
284 SundElvens Helset 2 Johanna Piger over 12 aar K
285 SundElvens Helset 2 Solvei Jonsd. Andre hos sig havende folk K Denne Sølvei Jonsdatter er fra sin forstand og kand intet fortiene.
286 SundElvens Helset Selv-Eier 1 Colben Mand M 5
287 SundElvens Helset 2 Magdeli Hustru K
288 SundElvens Helset 2 Anna Børne over 12 aar K
289 SundElvens Helset 2 Knut Andre hos sig havende folk M
290 SundElvens Helset 2 Malena Andre hos sig havende folk K
291 SundElvens Helset Proprietair Gods 1 Anders Mand M 6


Magdeli Knudsdotter

Magdeli gifter seg opp igjen som enke med Knut Knutsen Tronstad .
Det kan ikke være i 1760 som det står i Synnulvsboka, grunnet med
at både Magdeli og Colben er nevnt i ekstraskatten for Synnulven og
Geiranger i 1762.
Kilder: Synnulvsboka og eksraskatten 1762.