Ola Olson skulle no ha noko av garden kvar, men 1722 gjorde dei ei semje slik at Guri , mor hans,skulle ha stølen Bergastølen og 13 rd. årleg mot at Ola fekk ogso hennar del i garden, som han no hadde åleine. Guri hadde ei stugu, og det heiter i 1704 at Johannes Lofthus "skal ei lenger der forblive". 1 1721 hadde Johannes teke 11 "tagflag" hjå Ola Lofthus og ført dei til Havardsgard. Ola pantsette 1734 garden for 99 rd. til Jørand Kastegard. Ola var g. m. Guri Torsteinsdtr. Ein kjenner borna Ola, Syver og Kari. Det var skifte etter Ola Olson 1740. Buet var 26 rd.
Kilder:
Ål bygdesoge bind IV side 59.Lofthus gnr. 79 bnr. 1-
Lofthus grensar til Ellingsgard i aust og til Kaslegard i vest. Namnet kjem truleg av 'loft', dvs. eit tvihøgda stabbur. Gardar med namn av denne typen vert rekna for å vera frådelt ein eldre gard.
Fyrst på 1600-talet var Lofthus i eiga til Asle Gjermundson Stave.
Lofthus vart skattlagd som øygard, og hadde 6 laupsbol i landskyld. I 1664 var det same eigaren på Lofthus, Ellingsgard og Langegard.
Frådelt bruk: Fagerlund bnr. 5.
Areal 1865: dyrka jord 17 mål, naturleg eng 64 mål, utslått 44 mål. Avling 10 1/2 tunne bygg 10 tunner potet.
Areal 1995: dyrka jord 50 mål, anna areal 30 mål, produktiv skog 150 mål, anna utmark 350 mål. Leigd jord 45 mål. Buskap 8 mjølkekyr, 7 ungdyr. Våningshus bygt 1973, driftsbygning 1989-93, gamalt loft.
Stølar. Heimstølar: Bergastølen, Veslestølen, Sirestølen og Fossestølen. Lofthusstølen oppe i bakkane. Langstøl på Flæe. Opphavleg langstøl var på Reine fram til 1765.
Nokre stadnamn: Briskeballen, Lofthuskleive' (bratt stig), Løyndberget (etter segna var her gøymestad for buskapskjelane den tid gardane i Vats vart nytta som stølar etter Svartedauden), nordre og søre Træet, Smiuåkeren, Uppi banko, Eplerøyse (dvs. potet-).År: 1759
Syver Olson Lofthus Skrattegard . 1722-1798
Foreldre: Ola Olson Lofthus og Guri Torsteinsdtr.Gjivsjord. (Hol). Gm enkja Margit Aslaksdtr. Hove.Syver vart kalla 'Rike-Sjugurd'. Han dreiv fehandel og pengeutlån, og sat med mykje pengar, kontant eller som obligasjonar. Sjå meir om han på nordre Breie.
I 1759 kjøpte Syver ein del i farsgarden Lofthus hjå broren Ola for 86 rd. Stølane Bergastølen, Sirestølen og Fossestølen fylgde med. Likeeins eit loft på garden.
Ved manntalet i 1762 budde der ingen på Lofthus.
Ved makeskifte med Svein Knutson Breie i 1765 gav han 6 laupsbol i Lofthus og 540 rd og fekk att 12 laupsbol i nordre Breie. Syver held attende stølen Reine og ein skogteig ved Mjåvasstølen. (1194) s 15
Ola Olson overtok garden, og 1744 kjøpte han arvegods i garden av syskenda sine, 33/5 løb. for 60 rd. 1 1750 gav han Brunnshusåkeren, Stolphusåkeren m/fleire stykke samt Bergastølen og Veslestølen i brukeleg pant til broren Syver for 60 rd. i seks år. 1 1758 baud Ola fram garden til skyldfolk for 400 rd. Han var då mykje gjeldbunden. Og 1759-60 kjøpte broren Syver for 376 rd.
Kilder:
Ål bygdesoge bind IV side 59.
Kilde:
Slektsbok for Skjerstad og Fauske II side 140.
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)
b.XII s.122 Sammendrag: Biskop Aslak (Bolt) af Bergen skjænker sin Söster Elsebe Harviksdatter til
den Del, hun selv eier i Gemblestad i Nordfjord, ogsaa den Del, han har
kjöbt af sin Frænde Hr. Amund Bolt og sin Maag Bjarne Amundssön,
og som disse havde kjöbt efter Hallstein Jonssön, der havde tjent Biskop-
pens Fader i mange Aar og stod i Gjæld til denne.Kilde: Efter Afskr. fra 1427 i Munkelivs Brevbog i Univ. Bibl. i Kbhvn. (Addit. No. 98.4to p. 69). - (För trykt i P. A. Munchs Udg. af Brevbogen p. 69).Brevet er gjennemströget.
Nummer: 162.
Dato: 9 Juli 1418. Sted: Bergen.Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Vy Aslak medh gudz nadh biscop i Bergwen kungerom
at sakir þes at herra Amund Bolt riddare och Biærne Agmundzson
køptho ein arf eptir Halstein Ionsson som varom fadhir i mangh
aar thiænte och hafdhe hans skipp at føra i mangh aar oc bar
hans skipp leigho upp oc stodh fore hans godz som þer inne var.
och blef uarom fadir mykin rækinscapp þer fore skillughir Oc af
þy at vi villom eigh þet mellom herra Agmund var frenda oc
Biærna var magh sculle nokor twædrekt vara þa foræinadhom vi
oss medh þeim om þen gardh som Gemblastadha heitir oc i Nord-
fiordhum liggir och owan uppa førnøgdo vy þeim medh vara pe-
ninga eftir þy som þeim væll at nøgdhe. eftir þy som þet bref
wtuisar som þetta bref vidhir fest1 ær þy vnna vy waræ systirb.XII s.123 Elsebi Haruikx dottir war deill i þe iordh till þen deell henne
sielfwe till bør till euerdheligha egho medh allum þeim grenom
oc articulis som þet bref wtuisar som bebrefuat oss ær uppe før-
scrifne gard Oc till sanninda her om sættia vi vart incigle fore
þetta bref Datum Bergis crastino sanctorum in Selio anno domini
mo. cdo. decimo octauo
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)b.XII s.126 Sammendrag: Johan Molteke paa sin Hustru Elsebe Harviksdatter (Bolts) Vegne erkjender
at have gjort Mageskifte med Abbed Stein i Munkelivs Kloster i Bergen
og hans Konvent, saaledes at Klosteret fik 20 Maanedmatsbol i Gembla-
stad i Gloppefjord i Nordfjord for en Tomt paa Stranden i Bergen ne-
denfor Klosteret mellem Erkebiskopsgaarden og de nye Huse, Thorbjörn
i Bildö har opfört der.Kilde: Efter Afskr. fra 1427 i Munkelivs Brevbog i Univ. Bibl. i Kbhvn. (Addit. No. 98.4to p. 69-71). - (För trykt i P. A. Munchs Udg. af Brevbogen p. 69-71).(Se ovenfor No. 162).
Nummer: 166.
Dato: 28 Januar 1419. Sted: Bergen.Brevtekst (fra den trykte utgaven):
bref om Gemblastadha i Nordfiordhum
Thet se ollum godhum monnum kunnykt at iak Johan Molthe-
che kennes þet medh þesso mino opno brefwe at iak hafuir giorth
iordha skifte medh heidhirlighom herra herra Steine medh gudz
nadh abotha i Munkalifs klostre j Bergwin medh radh oc samþykt
hans conuentu uppa minna hustrv vegna Elsebe Haruikxdottir
i swa matw som her eftir sighir Hafuir iak fengit forscrifnom
herra abota til klaustrens behof eina iordh som Gæmblastadha
heitir oc xx mata boll er oc nw vj laupa i landskyld gifuir medh
ollum luthom oc lunnendom som till henna liggir oc leghit hafuir
fran forno oc nyio vttan gardz oc innan frialst oc heimolt fore
huariom manne fran mik oc minne hustrv och varom arfwom oc
vndir adhirnempt klostir til euerdheligha æigho hulka forscrifna
halfua iordh minna hustrv fadhir oc modhir fingo af Halstein
Ionssyni som fordhum þerra swein var oc halfdelen løste vyrdhu-
lighir herre oc andelighir fadhir herra Aslakir medh gudz nadh
biscopr i Bergwin brodhir minna fornempda hustrv af herra Amundh
Bolt riddara oc Biærna Amundzsyni som bref þar vm giort vat-
tar1. Liggir oc forscrifna iord i Gæmblastadha sokn i Gloppafiordh
i Nordfiordhum Hafuir tiitnempdir herra abothe mik uppa (minne)
hustrv vegna her a moth fengith medh samþykt hans førnempda
conuente eina twmpt som liggir strax nidhir fran Munkalifne ouir
a Strand i Bergwen mellom erchibiscops gardhen oc þe huss som
Þorbiørn i Bildøø þar ny hafuir lateth upp gøra fioratiio alna
breidha mælande fran forscrifna Þorbiørns husom som han nw upp
sæth hafuir oc hendir erchibiscops gardhen Scall oc forscr. twmpt
swa lankt wt i sion byggias som andre godhe men a Strandenne
bygt hafua oc medh loghum framerst lofuas oc swa longt upp i
fran som er iæmpt af þeim husom som Torkill timbirman þar a
Strandenne wpp bygt hafuir *hafuir oc fornempdir herra abothe ocb.XII s.127 hans conuenta forscrifna twmpt mik upp a minne hustrv vegna
friæth frelsæth oc heimhollath fore hwariom manne oc till euer-
dheligha eigho fengith fran klostreno oc vndir mina hustrv oc
henna arfwa Oc til sanninda her om þa sætir førnempd vyrdhu-
lighir herre biscop Aslac fore huers bønastadh þetta skipte giorth
var oc medh hans samþykt af þy at han mykit klostreno til vin-
scapp varith hafuir her til oc en alt goth her eftir till honom
hopoms at han þy en til godhu vara ma sith incigle medh mino
fore þetta bref Oc till vithnisburdh her om þa sæthir herra Olaf
Pethirsson canunc i Bergwin oc Ma(r)ten Hakonsson radhman þar
samma stadz oc þerra incigle fire þetta bref Datum Bergis die
Agnetis secundo anno domini mo. cdo. decimo nono2
Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)b.I s.542 Sammendrag: Erkebiskop Aslak vidner, at medens han var Biskop i Bergen, kaldtes han
til velb. Mands Svale Reimarssöns Dödsleie at höre hans Testament, og
da han paa Söster Cecilias Bön vilde bortgive Myklebolstad i Öie Skib-
rede i Nordfjord, modsatte hans Söster Fru Elsebe sig dette, da Gaar-
den ifölge Kong Magnus´s Brev var Slægtens Arvegods, og han ved
Pantsættelsen af Fresje og Fresje Gods havde sikret hende saameget i
andet Gods, som Tredingen deraf var værd.Kilde: Efter Orig. p. Perg i norske Rigsarkiv. Seglet mangler.
Nummer: 749.
Dato: 1 Septbr. 1435. Sted: Bergen.Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Wy Aslak med gudz myskun erkibiskuper i Nidaros heilsom
allum gudz winum ok warom theim som thetta bref se eller høra ker-
lighe med ware andelighe blætzan kunnokt gerande med thessæ wareb.I s.543 brefue at tha wi biskup warom i Berghwin wordom wi til kalladhe at
høra ok ifuer wara velborens manz Swale Remarssonar testament ok
hans ytterste skipan som han giorde i sinne sotte seing i bland andre
sinne skipan tha gaf han Myklebolstad som ligger i Nordfiordum i
Øyæ skipredhæ epter thy som syster Cecilia honum ther vm storlighe
badh. Tha swaradhe samstundes velboren quinna fru Elsæbe forscrefne
Swale syster ok sagde, kære brodher thet moghen i ekki gera ok ek
idher engeledes til staar for thy at thet er mit rette fædhærne swa
vell som idhert epter thy som konungs Magnus bref vt uisar at han
minum fadher ok modher gaf i swa mathe at thet skal fylghia barn
epter barne. Vitæ i ok thet kære brodher at i Fræsiæ ok Fræsie gotz
vt set hafuen min herra biskupen som her nu siter tha lofuadhe i mik
epter thy som bref ther vm giord vt uisa at ek skulde fylghia swa
mykle gotze ther mik behagadhe som swarar einum tridhiung af for-
screfnæ Fresiæ gotze. Till sanninde her vm som forcrefuet staar set-
tiom wi wart secretum fore thetta bref er giort war i Bergwin anno
domini mocdxxxvo. die beati Egidj abbatis.Tillegg: Bagpaa med nyere Haand: Eyth breff rørendes paa Meclebustedh
och Fressze och Fressze gotz och [meningh] paa her Swalle Rei-
merssons testamenth.
30 mars 1835 fikk Torstein kjøpekonttrakkt på bruket ved Eikesdalsvatnet
av Johannes Aslakson.Kilder:
Gard og ættesoge for Nesset, bind VII side 47-48.
Heile huslyden, med unnatak av Kristoffer, flytta frå Lesja til Vike i 1835. Mor til Guri, Ågot Rolfsdotter (f. 1760) døydde på Vike 31/3 1837. Kristoffer kom hit i 1838.
Torstein og Guri visste nok at det var større von om å få moge korn på Vike enn på Lesja, der det hadde vore "grønår" på rad.
Det vanta ikkje på arbeidsoppgåver for dei nye gardbrukarfolka. Her var huslaust og jorda i dårleg stand etter at ho hadde lege brakk i nokre år.
I boka "Dei gamle fortel" skriv Odd Meringdal m.a. dette om ho Guri og han Torstein: "Guri og Torstein budde siste åra sine i ei gamal stue på Øvre Vike. Torstein vart ikkje fælsleg gamal. Han vart spillsjuk(spedalsk) og døydde. Men ho Guri vart levande igjen lenge, ja, ho levde enno når Kristian K. Vike og Henning H. Vike voks opp barndomsåra sine inne på Øvre Vike. Ho vart kalla "godmor" av alle på Vike medan ho levde.
Men ho var sørgjeleg overtruisk ho Guri. Ho trudde på troll og heks, på underjordiske ting, nykk osb. Ho tykte sjølv at det var moro å sitje og fortelje om alt dette, så augo til desse gutungane mest sprang ut av hausen på dei. Dei torde knapt gå utanom stueveggen om vinterkveldane, for ikkje å seie bort i skogen. Var det ein kvist som vart avbroten, ei bjølle som dingla og klang ute i skogen, vart desse stakkars bortskremde og innpota gutungane heilt fjetra av redsle. Det kunne vere troll og nisse!
Ja, det hende seg ikkje ein einaste påskemorgon at ho Guri stod opp føre dei andre. Nei, den dagen låg ho frykteleg lenge, for ho sa at den som gjorde opp eld på grua først den morgonen, for han ville bjørnen ta eit lam om sumaren. (--)
Ho var noko for seg sjølv i eitt og alt, ho Guri, det veit dei gamle om. Ho togg både skråtobakk og bruka snusen, og den store snusleppa synte at ho hadde dyrka denne vanen reint mykje fram gjennom tida.
Dei seinaste åra stod alltid spyttbakken attmed stolen hennar. Ein stor kvartrull og ein kvass nyslipa bordkniv var alltid attmed henne, både seint og tidleg. Snusøskja hadde ho i ei lomme som ho hadde sauma på kjolen. For det kunne no hende at ho kunne kome til å gå ut ein tur også, og hadde ho då gløymt snusen, var ein no ikkje så heilt viss på om ho kom seg innatt med berre ein stav i handa, utan snus.
Ho sat og spytta skrå, medan ho fortalde dei reine eventyra, og elles om ei og onnor oppleving frå heime på Lesja, til desse smågutane som sat omkring spyttbakken hennar. .Ho var dyr for han Kristoffer som måtte halde henne med ein kvartrull skrå rett som tidast". På br.nr. 3 har dei Bibelen og salmeboka etter desse to innflyttarane frå Bjorlie.
Ved skifte etter Torstein Kristofferson 25/6 1841 vart garden utlagt til eldste sonen, Kristoffer.Kilder:
Gard og ættesoge for Nesset, bind VII side 48-49.
Ågot hadde tjeneste på Reknes gård (Molde) før 1794 og der
fikk hun ei datter, Guri, med en Knut Rønneberg (sannsynligvis en sunnmøring).
Ågot gifta seg i Kors sogn i Romsdalen 1821 med Peder Pedersen fra
Nørdre Einbu på Lesja.Kilder:
Bygdebok for Lesja bind I side 369.