Selected Families and Individuals

Notes


Tore Øverland

Tore Øverland f. 29/4 1939 i Molde, gift 13/8 1966 med Marit Storåker.
Han hadde sine første barneår i Molde, men fra 13 års alderen i
Trondheim. Tore har examen artium og embetseksamen (mat. nat. vit.
av høyere grad), og etterutdanning i aquakultur og spes.pedagogikk.
Tore har flere år bak seg i kommunestyret på Hitra for SV. Han har også i mange
år vært styremedlem i Sør Trøndelag Naturvern og var sekretær og
styremedlem i den såkalte "Hitraaksjonen".
Barn:
1) Trym f. 31 august 1967 har samboeren Sissel Balstad f. 19. mars 1964.
Barn: Linn f. 4 januar 1988. Sondre f. 31. juli 1991.
2) Ingvild f. 10. januar 1969.
Kilder: Per Øverland.


Elin Øverland

Elin Øverland f. 9/4 1945 i Molde, gift 31/12 1966 med Simon Bretten.
Hun vokste opp i Molde og fra sitt 6 år i Trondheim der hun tok
realskoleeksamen ved Sverresborg skole. Elin har gått på husmorskole
og på husflidskole, også vært barnehagepraktikant. hun utdannet seg
seg til sykepleier ved Røde Kors sykepleierskole i Trondheim.
Som særlig interesse har Elin håndarbeide, er også politiker for Venstre.
Elin og Simen bodde i mange år på Kongsvoll der Simen var
fjelloppsynsmann. Nå er Simen lektor i den videregående skole på Oppdal.
Barn:

1) Arne f. 29. august 1967.
2) Tord f. 2. mai 1969.
3) Line f. 29. mai 1971.
Kilder: Per Øverland.


Ola Olsson

Ola Olsson Bjørke, f ca.1550, d 1614. G m Marit (Jonsd Øvrelid?) Hareid.
Me får kjennskap til Ola gjennom eit pergamentbrev, dagsett l/12 1589, som fortel om bygsle og landskyld på Bjørke. Dei måtte då og fornye bygsla tredjekvart år, kalla tredjetake. Det kan der sjå ut som Ola overtok bruket i 1587, etter som han skuldar 2 års landskyld. Somme av dei 12 lagrettemennene måtte vere frå Hjørundfjord, t.d. Jetmund Stavset, Knut Sætre, Ola Bjørke (Kruse) og Ola Stennes, om ikkje den siste skulle vere den Olav Hallvardsson Steinnes som var lens-mann i Ørsta i 1580-90-åra. Sjå bd l, s 165. Ola må ha ått noko andre stader, for han gav odelsskatt i 1603 og 1611 av 2 v, i 1610 og 1612 av berre 1 v. Det året han døde, var han i basketak med Kruse-Ola, kan sakefallslistene fortelje. Han fekk då 4 d i bot, «for hand bloduitte Ole Kruse ib.» Marit stod føre garden eit par år. Det kan sjå ut som ho kom frå lågadelsætta på Synes, Vigra.
Kan hende desse borna: l) Kona til Endre Bjørke, bnr 3. 2) Sylvei, til bnr 1. 3) Eline, sjå Knut Leira, bnr 6.
Kilder:
Hjørundfjordboka bd.IV side 80.


Tjøstolv Sigurdsson

Neste bruker, Tjostolv (Þiæstolfuir, Testolfwe) Sigurdson Fjæstad, død før 1432, var åpenbart gift med Thorunn (Þoron) Valgardsdatter (se under). Hun kan, ifølge Spangen, være datter av den Walgarder Andresson som er nevnt 17. februar 1364 på Frenning (Fræynighi i Rumædali)(DN III 336 37), 13. april 1395 på Vold i Romedal(DN V 369 38) og 14. januar 1396 på Stange(DN II 544 39). I det siste brevet dokumenterer Valgard Andersson ved to vitner, Ingulf Sigurdson og Ogmund Gudmundson, at Ingrid Steingrimsdotter - datter til Romedalspresten, sira Steingrim Peterson - var 20 år. Det opplyses i samme brev at Steingrim hadde gitt sin datter 19 øresbol i Søndre Vide (Vie) i Stange. - Hvorvidt denne Valgard var gift med Ingrid, eller skulle gifte seg med henne, sies det ikke noe om.
Tjostolv og Thorunn hadde to kjente sønnesønner, og dermed en sønn som en har kunnet navngi.

En gang omkring 1412 (20 år før 1432) kom Tjostolv hjem til sin far og ba om å få hjemmelsbrevene på Busvold, Bryni og Reinsvold - han og søsteren må ha fått disse gardene i morsarv, men en vet ikke arvedelet mellom dem". Stemoren Kristin, er karakterisert som en grisk, egenrådig, vond og arg kvinne. Hun la, etter hva det kan se ut til, stebarna sine for hat og nektet å gi fra seg disse brevene og svor på at de aldri i hennes levende live skulle bli utlevert: "Jeg skal før kaste dem i ilden". Hvorvidt Tjostolv til slutt fikk dem, er ikke granskerne enige om. Trolig gjorde han ikke det (Spangen sier rett ut at Kristin fikk sin vilje), og i tilfelle er dette årsaken til den århundrelange striden om eiendomsretten til dette jordegodset.

Kilder:
Nils Aksel Horvei

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)

b.II s.531 Sammendrag: Ketil Amundssön, Kongens Ombudsmand i Gudakers Thinghaa (Söndre He-
demarken), optager forskjellige Vidnesbyrd om nogle Breve om Gaardene
Boshval, Brynin og Rönesvold i Romedal, som Thjostolf Sigurdssön for
20 Aar siden forgjeves havde krævet af sin Fader.

Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.

Nummer: 709.

Dato: 10 Marts 1432. Sted: Dal.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Þet see ollum godhum monnum kunnikt at ek Ketil Amundz-
son konungx vmbodz man i Gudakers þinga var i vestra gardhin a
Dale i Rumodale a rettom stempnoby manodagen nest fore Gregors
messo a xliii are rikis mins vyrdeligx herra herra Erikx med gudz nad
Noregs konungx kuader ok krafder at taka prof Andres Jonsons er i
fullo vmbudi var Þoron Valgardzdotter ok henna barna. tok ek þa eit
skilrikt vitne er sua heit ok a bok suor med fullom eidzstaf Halstein
Þorsteinson at han var a Fiædhastadhom vist fore xx arom hørdhe a at
Þiæstolfuir Sigurdzson krafde þe bref af Sigurde fadher sinom sem
varo fore Bosualom fore Brynine ok Rønisuælle, suarade þa Sigurder
þet er vist son min at idher systzkenom Gudrune ok þik bør þe bref-
uen fore þui at i æghen iærdhena, mik hafuir sua mykit kostat þe bref-
uen vilin i gefua mik quittan vm þen goduilia ek lofuade idher þa i
gordhin mik goduilia þa sculin i fa brefuen, ney sagde Þiæstolfuir
medhan ek hafuir iærdena þa bør mik ok brefuen. scal ek gefua pen-
inga þa vill ek gefua sua manga peninga sem brefuen kostado þik, þu
biuder væl sagde Sigurder ek kan ek meir af þik bedhas. ney sagde
Cristin eghin kona Sigurda þu scalt alrig fa þe brefuen medhan mit liif
er ek scal før kasta þem i ellen. þenna sama vitnisburd vitnade Lodhin
Vikingx son vnder sith insigle. tok ek æn ii skilrik vitne er sua
heito Botolf Einarson ok Pane Þoreson ok suoro fullan bokar eid at
þe varo a fornemda Brynine þa Sigrid fornemda Sigurda dotter var
fæst ok hørdo a at fornemde Sigurder sagde þet ii aura bool ek gaf Sig-
ride dotter minne i dagh til giftinga i Brynine þet idras mik nw ok
þet volte Cristin kona min. hafde ok Pane þet i eide sinom at han
sporde Sigurdh vm þau barn han atte med Cristine scullo nakot eigha
i þessom fornemdo(m) iærdhom, ney sagde Sighurd vi hafdom sua gort

b.II s.532 þet Sigrid kona min ok ek at Þiæstolfuir son min ok Gudrun dottermin sculu ægha þessa fornemda iærdher. jtem suor ok Ragna Staphans-
dotter fullan bokar eid med fornemdom Botolfue at þau hørdo fornemda
Sighurd ofta sæghia. nw hafuir ek loket Þiæstolfue syni minom ok Gud-
rune dotter minne þeira modher arf. ok mit heimele star sua væl sidh-
an sem adher ok þet þotte mik eig meira varo æn sem ek sloghe ein
vatan vath af minne hand. Til sanninda her vm satto Þolleifuer Pæ-
terson ok fornemde Lodhin sin insigle med mino fore þetta bref er a
hørdo þa ek tok þetta prof er gort var degi ok are sem fore siger.

Tillegg: Paa en Brevet vedheftet Pergamentstrimmel staar: Var ok Sigrid Sig-
urdadotter loglega fore stæmd æder henna loglega vmbodz man þa
þetta prof gek.


Thorunn Valgardsdatter

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)
b.III s.265
Sammendrag: To Mænd kundgjöre, at Thorgaut Throndssön solgte til Halvard Ogmundssön
2 Öresbol i östre Mykle-Holm (Nökleholm) i Nytiuls Sogn, Hedemarken.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.
Nummer: 336.
Dato: 17 Februar 1364. Sted: Fröyning.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Ollum monnum þæim sæm þettæ bref sea æder h/oe/yræ sændæ
Valgarder Andresson ok Alfuer Gunnærsson q. g. ok sinæ. mit vilum
yder kunnigt gerande at mit varom a Fr/oe/ynighi j Rumædali a laugh-
urdaghin j fyrstu viku fostu a ix are rikis okars wyrdulægs herræ Ha-
konær mæder gudes nad Norægs konongs sam ok h/oe/yrdum aa. er
þæir hældo hondom saman Þorgauter Þrondærson ok Haluarder Og-
mundæson mæder þui skilorde at Þorgauter vider kiændiz at han hafde
sælt Haluarde fyrnæmfdom tuæghiæ auræ bol jærdær j myklæ Holmom
j /oe/ystræ gadenom er liggær j Nytiuls sokn a Hæidmarkæne frialst ok
hæimolt mæder ollum lutum ok lunnændom sæm till þæiræ jærdær
æighæ at lighæ ok leghet hafua fra forno ok nyiu vttæn garz ok jnnæn
ok firir tækkit fyrstæ pænninghæ ok øfstæ ok allæ þær j millum sæm
j kaup þæiræ kom till sanyndæ hær vm sætti mit okor jnsighli firir
þettæ bref er gort var a dæghi ok are sæm fyr sæghir.