Slekt - pafn31 - Generated by Personal Ancestral File

Selected Families and Individuals

Notes


Anders Sivertsen Øverås

Anders kom åt moster si i Andersgarda i tiårsalderen. Me finn meir om slekta hass der. Det er fortalt at Anders ikkje kom heilt overeins med husbondsfolket sitt - "han var vel noko råstig og sterrig, og ein spissbur, au" - so han reiste like godt nedi Sø'garden og blei verande der. Då han blei vaksen, rådde Anders seg til med ei frakteskute som han tente bra på. I 30-årsaldren hadde han lagt seg opp heile 400 dalar.
Pengane skulle nok brukast til gardkjøp. Avtala var nemleg at Anders skulle ta over etter Amund. Dette skjedde i 1850. Av ein eller annan grunn stend skøytet i namnet til far hass Anders, Sivert Anderson Vike Helset, men det er ingen grunn til å tvile på at det var Anders som i røynda tok over. Det var han som same året gav kår til Amund og Mali. Tradisjonen fortel at Anders gav 800 dalar for garden, og at han laut lane 400 dalar med 'nå Iva Neras i Leirvågja, men i følgje skøytet var kjøpesummen 300 dalar, og eit kår verdsett til 60 dalar over 5 år. - Ei historie knytt til denne gardhandelen fortel mykje om kva kamp det kunne vere for å kome seg inn på em gard. Det var nemleg ein annan kar som au var ute etter garden hass Umunn. I eit bryllaup på Øverås skjenkte han Umunn full og fekk han til å skrive under på ei kjøpekontrakt som var ferdig for høvet. Han Umunn var likevel sopass tenkt for seg at han sette på kontrakten at bror hass, han Ola i Bara, skulle godkjenne handelen for han var gyldig. Han Anders rauk opp i slagsmål med konkurrenten sin då han oppdaga at han var lura. Men so ordna det seg med at Umunn og Anders reiste borti Baret, tvers over Romsdalsfjorden, og fekk Ola til å nekte godkjenning av kontrakten. - I 1851 kjøpte Anders au Fiksdalsstranda, bnr. 1, men han sette seg ikkje til der og selde att i 1854.
Anders gifte seg med Pernille Pedersd. Sølvik. Ho var fødd i Hornindal i Nordfjord, men foreldra hennar flytte ut og kjøpte seg gard i Sølvikjin på Otrøy'n. Pernille hadde vore forlova tidlegare med ein som heitte Gudbrand, men kjærasten bleiv og sonen deira, Peder, blei sokalla "uægte" fødd Guten voks opp på Øveras og reiste sia til Amerika. Han gifte seg med ei fra Sandvika ved Oslo og hadde minst tre born. Anders og Pernille fekk fire born sammen. -l. Marta kom til Neras, bnr. 4. -2. Sivert fekk garden. -3. Lisabet firm me au att på Neras, bnr. 4, men ho og manner flytte inni Eresfjorden etter nokre år. -4. Lasse levde berre nokre veker. - Pernille fekk ein tung lagnad. Ho blei spedalsk og doydde på Reknes hospital i 1864. Det var sikkert etter at Pernille blei sjuk at søster hennar, Gjertrud, kom til Øveras for å ta seg av hus og born. Dette enda med at Anders og Gjertrud fekk ein son, Peder Giert. fodd 1859. Gjertrud tok med seg Barnet og flytte til bror sin, Hans, som hadde garden Øverland ved Molde. Pernille og slekta hennar er elles omtala i ein artikkel i årsskriftet for Romsdal Sogelag 1974, skrevet av Per Øverland.
Livet gjekk vidare. 11867 fekk Anders sonen Hans med Siri Amundsdotter fra Der'inn. Hans finn me att på Øvre Helland, bnr. 8. Anders gifte seg andre gongen med Andrina Andersdotter fra Andersgjerda på Rekdal, bnr. 7. Dei fekk fem born. -1. Peder reiste til Nordland, gifte seg og har etterslekt der. -2. Andrianna blei plassekone i Bakkå på Vestnes. -3. Berit kom på bnr.14. -4. Lasse reiste til Amerika. Han vart gift og hadde tre born. -5. BeritAnna gifte seg med anleggsarbeidar Konrad Walgren. Dei bodde på Vestnes.
Då Anders tok over, var husa på garden ei stor røykstove med kammers i eine enden og eldhus i den andre. Kufjøs, stall og smalefjøs lag kvar for seg. Eit forhus, eller løe, sto au for seg, medan høyløa hass Umunn var nedbrent. Omlag 1850 bygde Anders ny løe og fekk alle uthusa under eit tak. Dette skulle vere første løa i Vestnes der det var bruka spikar og ikkje berre trenaglar. Løa blei reva i 1952. På staua reiv Anders vekk eldhuset og bygde i staden til kjøkken og gang. Til endes her sette han so opp nystaua med loft over. Anders bygde au stabbur.
I 1860-åra fødde dei her på garden 1 hest, 6 naut og 24 sau. Det blei sådd 1/2 tynne bygg, 1/2 tynne blandkorn, 5 1/2 tynner havre og 3 tynner poteter. Avlinga kom då på 4 tynner bygg, 41/2 tynne blandkorn, 30 tynner havre og 20 tynner poteter. Dyrkajorda var vel 16 mål, men i 1870-dra fekk Anders dyrka omlag 10 mål nedai husa. Han hadde opplendingar til å bryte for seg. Ein Knut Brennhol kom att vår etter vår. Denne jorda var nok ikkje teke i bruk endå i 1875, for jordbruksteljinga viser at sånaden var omlag den same som tidlegare. Buskapen var no 5 kyr, 3 ungnaut, 20 lam og 1 gris.
I1890 let Anders skylddele ut bnr. 9 frå det opphavelege bnr. 5, men slik at bnr. 9 kom på 2,09 skyldmark og bnr. 5 på berre 0,30 skyldmark. Hovedbruket blei altso no bnr. 9. I 1895 tok Sivert over bnr. 9, medan Anders sjølv sat att med bnr. 5.

Den 20.juli 1866 kjøpte Anders Tøndergården ved Molde av en Peder Andreas Pedersen. 27.juni 1873 selger han den til S.N.Svendsen og N.M. Haugan.
Under matrikkelrevisjonen i 1866 er anført: Tøndergård eier Peder Pedersen. 15 mål ager, 47 mål eng, utslått eller bøslått til 13½ lass hø.
Sår ¾ tdr. bygg, 7 tdr. havre, 5 td. potet. Avler 6 td. bygg, 40 td. havre, 36 td. potet. 1 hest, 11 kyr, 18 sauer.
1 plassbruk under gården. Skog neppe til brensel, intet til salg. Sånn var ståa på Tøndergården da Anders kjøpte den.

Kilder:
Gards og slektshistorie for Vestnes av Marit og Olav Rekdal sidene 77,78 og 79,
og Bolsøyboka annen del side 270-271 av Jørgen Olavsen-Holm.


Lasse født i 1875 reiste til Amerika:
År Nr Dato F.namn M.namn Etternamn Alder Fødselsår Kjønn Fødestad Heimstad Sivilstand Yrke Merknad (Båt)
1893 1981 6/6 Lasse Andersen Øveraas 18 1875 m Vestnæs Vestnæs ug Gaardmsøn Thingvalla

Kilder:
Digitalarkivet: Emigrantar over Bergen frå Møre og Romsdal. [43544/530]


Gjertrud Pedersdatter

Gjertrud reiste med sønnen Peder Gjert til til sin bror Hans på Øverland.
Hun fikk her en annen sønn Petter f. 3/9 1864 som blei boende på Birkeland på
Øverland. Da Gjertrud døde 3/6 1892 er hun kalt " Enke Gjertrud Pedersdatter Fuglset ".
Hennes mann skulle ha hett Ole. De bodde i et hus innenfor Fuglsetelva
nede ved den gamle veien.

Kilder:
Romsdal Sogelag 1974, "To innflyttere" av Per Øverland.


Lasse Knutsen

Lasse levde fra 1823 til 1907 og ble altså mann på 84 år. I skrivende stund er det 92 år siden, han avsluttet sitt liv. Likevel er minnet om ham levende blant
en del av hans barnebarn og olderbarn Lasse var sterkt knyttet tit gården Stokke. Der hadde hans far, hans farfar og hans oldefar levd og virket. Der og på nabogårdene hadde han mange slektninger. Men la oss begynne med begynnelsen Lasse ble født den 21. oktober 1823 og korn langt ute i den store søskenflokken hos foreldrene. Hans eldste bror, Søren, var allerede 12 år gammel. De hadde to eldre søstre, Marit og Martha, som var 7 og 6 år gamle. Broren Knut var tre år. Det var også født to gutter som fikk navnet Peder, men de døde begge som små. Senere skulle Lasse få flere småsøsken. Lasse ble hjemmedøpt og 7. desember ble hans hjemmedåp bekreftet i Kleive kirke. Klokkeren førte inn i sin bok blant "Fødte i 1823":

"21. Oktbr. fød Lasse Knudsen Stokke døbt i Kirken 7de Decembr. hjemmedøbt 22de October. Forældre: Knud Sørensen Stokke og kone Mali Nielsdatter Gaardfolk. Fad.: Peder Groven, Niels Næs d.y.,Guri Ness, lngelev Groven, Beret Stokke. All, Bønderfolk."

Som vi ser er det slekt og naboer som er faddere. Det mest interessante er nok at Niels Næs den yngre er fadder. Han er nok en slags vikar for sin far som nok på det tidspunktet var syk. Niels Næs den eldre var Lasses morfar og døde sommeren efter. Guri i Næs er gift med Niels Næs d.y.. Groven-folket er fra nabogården Groven.
Lasse vokste opp i den store søskenflokken på Stokke. Han hadde vel de gleder og sorger som barn flest. Han var jo midt i flokken med både ynge og eldre
søsken og der er det gjerne best i være. De eldste får ofte et særlig tungt ansvar; de yngste blir av og til litt bortskjemt. Lasse måtte være med i arbeidet på
gården og gjøre nytte for seg så snart han var stor nok til det Det medførte at han snart var inni i alt slags arbeide og fikk arbeidstrening i de mange operasjoner som den gang ble gjort hjemme da svært lite ble kjøpt på butikken. Det er faktisk noe av et eventyr å bli kjent med alt det nødvendige en vanlig
gård kunne frembringe. Kvinner og menn hadde hver sine områder. Kvinnene hadde særlig ansvar for mat og klær. De saltet og syltet, kokte og stekte. De melket og ystet. De karet og spant, vevde og sydde. De stelte barn og dyr og så videre. Mennene arbeidet på aker og eng, på fjorden og i skogen. De pløyde og sådde; de brøt ny jord; de slo og høstet; de fisket og jaktet. Og ikke minst måtte de bygge og reparere og lage sine egne redskaper. På Stokke var det ikke minst trearbeider og husbygging mennene var flinke med. I stor utstrekning hjalp jo naboer og bygdefolk hverandre enten i dugnader eller med
byttearbeide. Og da var det jo det som den enkelte var særlig hendt med som ble verdsatt og benyttet.

Lasse gikk "for presten" da han var blitt fjorten år gammel. Det var den vanlige alderen også da. Han ble konfirmert i Kleive kirke den l5. oktober 1837. Da hadde han allerede mistet sin far . Han døde i 1835 da Lasse var tolv år gammel. Etter konfirmasjonen dro han snart ut på arbeid. Noen år senere vendte han tilbake til Stokke. Hans eldste bror, Søren, hadde overtatt som bonde på farsgården på Stokke. Lasse skal ha tjent seg opp litt og kom hjem og fikk fradelt en del av farsgården der han så bygget og dyrket sin egen Stokke-gård, Stokkehaugen.

Lasse giftet seg først i 1861 da han var blitt 38 år gammel. Men allerede i 1856 hadde han blitt far for første gang. Da fikk han datteren Andrine med Ane Nielsdatter Næs som både var hans søskenbarn og datter på nabogården. Både Andrine og de andre barna til Lasse skal vi komme tilbake til i egne avsnitt nedenfor, men her skal vi gi en liten oversikt som bakgrunn for de avsnitt som kommer om hvert enkelt av barna. Da Ane og Lasse fikk sin lille tulle hadde Ane allerede et barn utenfor ekteskapet. I 1851 fikk hun gutten Hans med ungkarl, altså ugift mann, Hans Nilsen Romuld på Kleive. Da var Ane 26 år. men det ble ikke noe giftemål. Klokkerboka forteller at Hans Hansen var det tredje barnet som Hans Nilsen fikk utenfor ekteskap "med tre forskjellige Fruentimmer" han var kanskje ikke noe å satse på for Ane. Det ble jo heller ikke noe ekteskap for henne på Stokke. Andrine ble boende hos sin far på Stokke, mens Ane tok seg av gutten Hans, den senere så kjente fanejunker Næs på Molde. Fanejunker Næs ble en respektert offiser, regnskapsmann og familiefar og har en stor efterslekt. En av hans døtre var Hildur Aarøe, Norges første kvinnelige bussljåfør. En annen av hans efterkommere er fotograf Eilif Ness på Molde. Ane Nielsdatter skal senere ha giftet seg på en plass på Røbekk og fikk en datter til.
Lasse giftet seg i 1861 med Brith Trondsdatter Istad fra Istad på Kleive. Brith var gårdmannsdatter og ble født i 1831. Bryllupet er innført slik i kirkeboka:

"Ægteviede 1861 nr. 7. 1. April 1861 Ungkarl og Selveier Lasse Knudsen Stokke, Kleve 37 aar og pige Brith Tronsdatter Istad. Kleve 30 aar.
Fedre: Knut Sørensen Stokke og Tron Arnesen Istad Forlovere: Brudens Fader cg Ole Olsen Næs. Lyst 3, 10 og 17.Oktober, forlangt of Brudgommen"

Siden vielsen også er innført i klokkerboka i Kleive er det fristende også å ta med dens formuleringer fordi den viser noen forskjeller fra det som presten skrev inn i den boken han førte. Klokkeren skrev:
"Copulerede 1861 nr. 9. Selveier Pladsbruger Lasse Knudsen Stokkehaug 37 Aar g1.,
Pige Bridt Tronsdatter Istad 30 Aar gl. Datter of Gaardmand Trond Arnesen Istad.
1. April 1861 i Kleve kirke."

I Brit og Lasses ekteskap kom det fire barn, de to jentene Beret og Marit og de to guttene Knut og Peder. Allerede i 1861 ble Beret Maria født. Kirkeboken forteller at hun kom til verden den 29. september og at hun ble døpt den 16. november samme år. Foreldrene kalles "Selveierpladsfolk Lasse Knudsen Stokke og hustru Bridt Tronsdatter". Tre år senere fikk lille Beret en bror. Klokkerboka forteller at barn nr. 22 som ble døpt i 1864 var gutten Knud Andreas som var født den 18. april og døpt den 13 . september i Kleive kirke. Foreldrene var "Selveier Lasse Knudsen Stokke og Berit Trondsd." Så går det tre nye år. Neste datter melder sin ankomst. Marit blir født den 31. august i 1867. Den 3. november finner dåpen sted i Kleive kirke. Klokkeren forteller at foreldrene er "Selveier Lasse Knudsen Stokke og Hustru Berit Throndsdatter". Ved å sammenligne hvorledes navnet på samme person er stavet fra gang til gang i kirkebøkene forstår vi at man den gang ikke hadde noen sterk følelse for at en navn bør skrives likt hver gang. Eksempler fra datiden viser at samme person kunne skrive sitt eget navn på flere ulike måter selv i offisielle skriv. Den fjerde og siste av Brit og Lasses barn ble født den 8. juni 1873 og døpt den 5. oktober samme år. Det ble en gutt som fikk navnet Peder. Foreldrene kalles "Selveier Lasse Knudsen Stokke og Hustru Berit Trondsdatter". Moren ble til daglig kalt Brit, men klokkeren syntes nok at Berit var litt høytideligere og finere !
Barna vokste opp og gled inn i det daglige arbeide på den lille gården. I og med at Lasse hadde mye arbeide utenfor gården var sikkert sønnene med både på snekkerarbeide og på fjordfiske og lærte det som skulle til for å gjøre nytte for seg. Begge guttene viste seg senere som fremragende bygningsmenn og snekkere, både finsnekkere og grovsnekkere, så de hadde nok vært lærvillige hjelpesmenn for sin far. De byggget også nye hus på Stokkehaugen, både våningshus og låve. Lasse hadde også sikkert selv laget det pengeskrinet han hadde og som sønnen Peder arvet. Den 9. mai 1983 ble jeg fortalt følgende at Anne Petrine Grimstad på Kanestrøm gård: På gården har vi pengeskrinet til Lasse K. Stokke fra notlaget på Fannefjorden. Det er et fint rosemalt og beslått avrundet skrin." Anne Petrine er Peder L. Stokkes datterdatter. Begge sønnene fikk også smak på sjøen og seilte til sjøs i perioder.
Både Brit og Lasse var heldige å ha god helse og ble begge gamle folk. De hadde den lykke å se barna vokse opp og bli gagns mennesker. De fikk også gleden av å se barnebarn, som jo alltid er noe stort for besteforeldre. Lasse stod for gårdsdriften ganske lenge. I folketellingen for året 1900 er Lasse oppført som "Husfader, Gaardbruger og Selveier". Men tiden 1øp ut også for Lasse og Brit. Lasse døde den 30. november 1907. Da hadde han
året før mistet sin bror, Søren, på hovedgården på Stokke.

Klokkerbok nr. 2 for Kleive sogn har følgende:
"Kaarmand Lasse Knudsen Stokke død 30. november 1907, jordfæstet 24. mai 1908 Alder 84 Aar...
Enkemand Søren Knudsen Stokke død 12. September 1906".

Noen vil vel stusse ved at jordfestelsen fant sted først neste vår, men det var det vanlige ved Kleive kirke for dem som døde i vinterhalvåret. Selve begravelsen fant sted fra hjemmet og eventuelt fra kirka uka etter dødsfallet. Det var ofte familien som grov opp graven og stod for hele gravferden. Klokkeren, en lærer, en emissær eller kanskje en av prestene holdt andakt i hjemmet før den døde ble båret ut og i tillegg enten i kirken og ved graven eller bare ved graven. Jordfæstelsen for dem som var døde i løpet av vinteren, var så en kort seremoni ved hver grav som presten holdt neste vår, gjerne i forbindelse med en gudstjeneste.
Brit levde til 1913 da hun var nesten like gammel som hennes mann hadde blitt. Hun var frisk og i fullt arbeid til sin siste dag. Hun døde plutselig da hun var nede i Stokkehaugura og hugget ved. Klokkerboka sier at enke Brit Trondsd. Stokke døde 31. mars 1913 og ble jordfestet den 25. mai, 82 år gammel.

Kilder:
Fra boka "Stokke-slekta" av Per Øverland.


Ane Nielsdatter

Anne fikk senere et barn døpt Hans med en ukjent far.
Det viste seg senere at det var gårdbrukersønnen Hans Nilsen Romuld
som var far til barnet. Klokkerboken forteller at han hadde 3 barn
med 3 forskjellige "Fruentimmer".
Her ble det heller ikke noe giftermål.
Ane Nielsdatter skal senere ha giftet seg på en plass på Røbekk,
og fikk der en datter til.

Kilder:
Johs. Øverland Larsen og Per Øverland.


Samuel Arnesen

I 1859 er Samuel utflytta til Kristiana. Ifølge I. Næss mener han å vite at Samuel
kom på fantevei og blei omsreifer. Det ser ut som han rømte fra sitt farskapsansvar.

Kilder:
Soga om Gloppen og Breim bd.V side 187 og 421.

Digitalarkivet: 1865-telling for 0301 Christiania. [83394/1763]

Listenr Side Gårdsnummer Gatenavn Bydel Kjøpstad Merknad 1 Antall i gården
412 392 568 1 Fjerdingens Gade Vor Frelsers Menighed Christiania Underskrift: O. Schappel 11

Personnunner Nytt hushold Fornavn Etternavn Familiestatus Yrke Sivilstand Alder Kjønn Fødested
12460 1 1 Ole Schappel Kjøbmand g 53 m Ringsager
12461 2 Henriette Schappel Huusmoder (h. Kone) g 44 k Lakkegaden
12462 3 Johanne Elster Svigermoder e 73 k Lakkegaden
12463 4 Hilda Fischer Optaget i Huset ug 20 k Lakkegaden
12464 5 Paludan Berg Handelsbetjent ug 36 m Fjerdingen
12465 6 Casper Ullerud Handelsbetjent ug 26 m Urskoug
12466 7 August Lars. Kramboddreng ug 18 m Stange
12467 8 Edvard Anders. Gaardsdreng ug 20 m Ringerige
12468 9 Gjærtrud Ols. Tjenestepige ug 26 k Østerdahlen
12469 10 Maren Næss Tjenestepige ug 28 k Høland
12470 11 Samul Arnes. Dagarbeider ug 28 m Bergen

De små husene ble kalt Fjerdingstuer. I det gamle Christiania fant en dette navnet igjen i Fjerdingens gate på Vaterland, som var det gamle navnet på Christian Kroghs gate.

Kilder:
http://www-bib.hive.no/tekster/tunsberg/fjerdingen/del2.html


Inger Olsdatter

Hun fikk som sagt sønnen Arne i 1859. Hun tjente i 1865 på Førde ved Breimsvatnet.
I 1875 var hun budeie på Østre Henden og hun forble ugift.

Kilder:
Soga om Gloppen og Breim bd. V, side 187.


Tor Persen

Thor budde i KRYBBA (Østre Røisen) rett øst for Molde sentrum.
Nevnt i 1865 tellinga for Molde som Tor Pedersen Farqvam
Han livnærte seg som Tømmermann.
Han kom til Molde 1863 fra Farkvam.
Som ungkar arbeide han ei tid på Blåfargeverket i Modum.
Kom til Farkvam i Romsdal 1848.

Digitalarkivet: 1865-telling for 1502 Molde. [2686/16]

Listenrnr Side Gårdsnummer Gatenavn Kjøpstad Antall i gården
155 155 328 129 Østre Røisen Molde 6

Personnummer Nytt hushold Fornavn Etternavn Familiestatus Yrke Sivilstand Alder Kjønn Fødested
1355 1 1 Tor Peders. Farqvam Hus=Fader Tømerman g 41 m Aals Prgj.
1356 2 Lukris Knutsd. hans Koneg38 k Aals Prgj.
1357 3 Beata Torsd. deres Datterug2 k Molde
1358 4 1 Ole Haagens. Aandal Hus Fader Jordarbeider g 43 m Tingvolds Prgj.
1359 5 Ragnil Pedersd. hans Koneg45 k Grytens Prgj.
1360 6 Hans Olus Ols. deres Sønug1 m Molde


Lukris Knutsdatter

Lukris arbeidde ei tid ved Elvebakken Tændstikk Fabrikk i Molde.
Hun levde sine siste dager på fattighjemmet rett vest for kirka.
Der skulle det ha vært mengder av lus.

Kilder:
Olav Øverland.

Digitalarkivet: 1865-telling for 1502 Molde. [2555/5]
Listenrnr Side Gårdsnummer Gatennavn Kjøpstad Antall i gården
155 155 328 129 Østre Røisen Molde 6

Personnummer Fornavn Etternavn Familiestatus Yrke Sivilstand Alder Fødested

1355 1 Tor Peders. Farqvam Hus=Fader Tømermang 41 Aals Prgj.
1356 2 Lukris Knutsd. hans Koneg 38 Aals Prgj.
1357 3 Beata Torsd. deres Datterug 2 Molde
1358 4 Ole Haagens. Aandal Hus Fader Jordarbeiderg 43 Tingvolds Prg
1359 5 Ragnil Pedersd. hans Koneg 45 Grytens Prgj.
1360 6 Hans Olus Ols. deres Sønug 1 Molde

Kilder:
http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f61502&variabel=0&postnr=1356&fulle=true&spraak=n


Under viser hvem som bodde på fattighuset i Molde, år 1900.

152 Molde 106 1 230 Fattighus n 2 Etager 2 2 tsv21-5-16 hjh21-5-16
Gardnr: Matr No230 1 Forhus 1 og 2 etage 17 1 tsv19-4-15 hjh19-4-15

HusholdNo Fornavn Etternavn Kjønn Bosatt Familiestilling Sivilstand Yrke Fødselsår Fødested Statsborgerskap Trossamfunn Merknad

829 1 Anders Søbergm b hf g Forstander ved fattighus 1845 Eid, Romsdal n s
830 Johanne Søbergk b hm g 1839 Sylte sogn Rom n s
831 Lokris Farkvamk b e 1823 Hallingdal Bu n s Extrahusholdn
832 Marit Syltek be 1833 Frænen Rom n s Extrahusholdn
833 Petrine Hansvigk b ug 1805 t n s Extrahusholdn
834 Marie Brækkek b e 1823 t n s Extrahusholdn
835 Marit Skarsbøk b ug 1826 Frænen n s Extrahushol
836 Karoline Hollk b ug 1878 t n s Extrahusholdn
837 Ragnhild Aandalk b e 1823 Grytten Rom n s Extrahusholdn
838 Gjertine Aslaks.k b e 1824 Akerø Rom n s Extrahusholdn
839 Marit Fransethk b e 1840 Bolsø Rom n s Extrahusholdn
840 Antonette Veisethk b e 1840 t n s Extrahusholdn
841 Lina Mads.k be 1832 Skiager Gudbr. n s Extrahusholdn
842 Elin Bolsøk be 1826 Øre Prgj. Rom n s Extrahusholdn
843 Susanna Sotnesk b e 1826 Eid, Nordfj. NB n s Extrahusholdn
844 Abraham Anders. mb e 1824 Vaage Prgj. Krs n s Extrahusholdn
845 Anbjørn Gujordm b e 1822 Bolsø Rom n s Extrahusholdn
846 Hans Hans.m b ug 1816 t n s Extrahusholdn
847 Bergliot Hans.k b ug 1898 Kr.ania n s Extrahusholdn

Kilder:
Digitalarkivet: 1900-telling for 1502 Molde. [8303/4]


Under viser hvem som bodde på fattighuset i Molde, år 1900.


Per Olsen

Per og Borghild gifte seg i 1802. Etter ein runde i forlikskommisjonen i 1798 med Ola Olson Skarsgard, fekk Per 1799 skøyte på halve garden for 400 rd. Eit vilkår var at ingen framande skulle setjast inn på garden. Far han skulle halde såkorn fyrste året.
Per kjøpte også den andre halvdelen i garden i 1812.
På ein eller anna måte hadde nok sønene vorte elda opp til fiendskap mot folket på Settungsgard. Hausten 1835 sende Olbjørn eit skræmeskot etter gamlingen på Settungsgard. Då Olbjørn måtte svara for dette på tinget, sa han at han hadde vore drukken. (1318) s 54
Brørne vart tiltala for "upassende Handlemåde og mistenkt forbrydersk Intention" og "med morderiske vaaben flere gange ha satt hans personlige sikkerhed i Fare".
På tinget lova brørne at "for ettertiden skulle Anklageren og enhver anden være i Fred for Dem". Etter forlik med Ola Embrikson Settungsgard, som no rekna "sig sikret paa liv og lemmer", vart saka henlagt i 1837. Men sønene måtte betale saka.
Per og Borghild selde garden til svigersonen i 1838. Reiste til Romsdal.

Kilder:
http://www.aal-bygdebok.no/084001-.htm


Olbjørn Persen

Gifta seg i 1843 med Guro Olsdtr.
Barn: Ole Bjørn 1843- bakarmester i Molde; Peder 1845- skomakarmeister i Bodø, gm ... ... (9 barn); Liv 1847- til Am. ; Olbjørn 1849- i Kr.ania i 1902, g 1875 m Olina Olsdtr. Stokke (.. barn); Lars 1855- ; Bernhard 1857- til Am.
Olbjørn og Guro var inderstar i Skarsgard. Dei flytta til Veøy i Romsdal i 1843. Så kjøpte dei garden Ekren i 1852, sidan var Olbjørn tømmermann og plassbrukar under Farkvam.

Kilder:
http://www.aal-bygdebok.no/084001-.htm

Som en ser av folketellingen 1865 kom Olbjørn til å bosette seg i Molde ,i Østre Røisen, senere kallt "KRYBBA".
Han bodde ved siden av sin bror Tor.

Digitalarkivet: 1865-telling for 1502 Molde. [2683/13]

Listenrnr Side Gårdsnummer Gatenavn Kjøpstad Antall i gården
156 156 330 129b Østre Røisen Molde 12

Personnummer Nytt hushold Fornavn Etternavn Familiestatus Yrke Sivilstand Alder Kjønn Fødested
1361 1 1 Olbjørn Peders. Husfader Arbidsmand Tømmermand g 50 m Aals Prgj. Halingdal
1362 2 Guro Oled. hans Koneg 50 k Aals Prgj. Halingdal
1363 3 Ole Olbjørns. deres Søn Bager Svendug 22 m Aals Prgj. Halingdal
1364 4 Olive Olbjørnd. deres Datterug 18 k Veø Prgj. Romsdal
1365 5 Lars Olbjørns. deres Sønug 10 m Molde
1366 6 Bernhart Olbjørns. deres Sønug 8 m Molde
1367 7 1 Christian Amunds. Husfader Møllermesterg 32 m Moss
1368 8 Allethe Anders. hans Koneg 29 k Moss
1369 9 Alfredt Christians. deres Sønug 9 m Moss
1370 10 Thrina Josephine Mathilde Christians. deres Datterug 7 k Moss
1371 11 Bethsy Karoline Christians. deres Datterug 4 k Christiania
1372 12 Gunda Dorthea Christians. deres Datterug 2 k Christiania


Knut Olsen

Dei kalla Knut "Gamle-Turken" og sonen "Turken" (nedunder). Foreldra hans var Ola Knutson Aslaksgard - Nos, Ål, f 1771 d 1858, og kona, Lukris Larsdtr. Torkjellsgard - Nos, f 1770 ._"død på sæterveien" 30/6 1834 (Kb.). Dei hadde Breiehagen ei tid.

Knut kjøpte 3/3 1859 også nordre Øygarden, av Ola Tolleivson Solheim, men selde denne garden att 27/10 s.å. saman med Eilevstølen unna søre Øygarden, slik at Eilevstølen no kom til å høyre til nordre Øygarden (skylddelt unna søre Øygarden 28/10 s.å.), men han tok unna nordre garden fjellstølen Øynadn, som dermed vart langstøl til søre Øygarden nokre år.
Oppgåver for garden i 1845: 1 hest, 7 storkrøter, 6 sauer og 6 geiter; dei sådde 1 to bygg og sette 1 1/2 to poteter. Ved matrikkelrevisjonen først i 1860-åra hadde garden 8 mål åker, 36 mål naturleg eng og 8 mål utslåtter og fjellslått, nok hamn, for lite skog, garden lettbrukt, men frøslendt. Krøter: 1 hest, 4 storkrøter og 5 sauer, avling: 5 to bygg og 4 to poteter. 1865: 1 hest, 9 storkrøter og 12 sauer, utsånad 1 1/4 to bygg og 2 1/2 to poteter.

Born:
1. Ola Knutson f 8/4 1843, - han "sat i kammerset og dikta spotteviser om folk og spelte fele", heiter det om han. Til Am. i 1864.
2. Lars Knutson f 26/9 1847.
3. Svein Knutson f 15/1 1852, til Am. 1868 sam. med foreldra.
4. Tomas Knutson f 20/11 1854, likeins, g i Am.
5. Guri Knutsdtr. f 8/2 1858, likeins, g i Am.
6. Lukris Knutsdatter f 9/5 1828 som han fikk med Kristi Olsdatter uten om ekteskap. Min tippoldermor.

1 1868 reiste Knut og kona med dei 3 yngste borna til Am. etter at han 16/4 s.å. hadde selt garden til sonen Lars, for 700 spdlr.
Øynadn må Knut samstundes ha selt attende til nordre Øygarden, for Kristian Tolleivson nordre Øygarden står som eigar av denne fjellstølen i matrikkelen frå 1887 ("Øiene sæter", lnr. 497b, 57,4).

Kilder.
Folk og fortid i bd. VI side 589.


Kristi Olsdatter

Ola Sevatson og Kristi gifte seg i 1833. Kristi hadde dottera Lukris Knutsdtr. f. 1827. Ola hadde kjøpt halve garden Bakke for 200 spd, men hadde ikkje fått skøyte i 1846. Den tidlegare eigaren av garden, Ola Embrikson, sat med skøytet, og hadde stor gjeld. M.a. held kjøpmann Bruun i Drammen eksekusjonforretning og reiste med to års avling a 100 spd. På skiftet etter Kristi i 1845 var det difor uvisst kva verdiar Ola hadde i garden. Lausøyret var 9 spd (ingen husdyr), og der var uteståande krav på 120 spd. Johannes Steingrimson overtok Ola Sevatson sin del i garden Bakke. På skiftet etter Ola i 1849 vart dei foreldrelause ungane sette bort slik: Sevat (3 år) til Eirik Opheimsjorde; Borghild (9 år) til Ola Håkonson Bæra; Kristi (6 år) til Guttorm Johanneson Hansebråten. Netto eige var 61 spd.

Ola Sevatson Tune Bakke 02.06.1800-1849
Foreldre: Sevat Eirikson Tune og Borghild Mikkelsdtr. Underberg.
Gm Kristi Olsdtr. Strand Strand Amundsgard 06.10.1805-1845
Foreldre: Ola Knutson Skottebøl Strand Larsstugu og Kristi Larsdtr. Strand.
*Barn:
1. Ola Olson Tune Bakke 31.10.1833-1914
G 1861 m Sigrid Ellingsdtr. Nerolseie i Hol 1842-1873. Barn: Kristina 1863- g 1891 m Edvart Ivarson Kulaas (Skogn); Ole 1865- ;Ole 1866- ; Ole Johan 1866-1941 g 1893 m Olga Norli; Elling 1869-1953 gm Ida Lunde; Inga Beata 1871- , g 1894 m O. K. Bakken; Lina 1873- .
G 1875 m enkje Anna Knutsdtr. ... 1842-1917. Barn: Anette 1876- g 1901 m Hans Bjugan.
Familien var i Minneola både 1870 og 1880. (1344) Etterkomarar i Benford, ND.
2. Sevat Olson Bakke 23.10.1836-1939
3. Borghild Olsdtr. Bakke Bråtan 06.11.1839-1932
G 1867 m Otter Evensen Hanevold, Asker ....-1913. Barn: Emilie 1868-1931 g 1890 m bonde Andreas Sørbye (7 barn); Even 1872-1947 snikker og gardbrukar på Holt i Skoger, gm Helma Johansen (2 barn). (1674)
Borghild reiste til Skoger 1866. Otter var snikkar og gardbrukar. Dei dreiv bruket Bråtan i Skoger. "Usedvanlige strevsomme folk" står det i Skogerboka.
4. Kristi Olsdtr. Bakke 11.01.1843-
Barn m/Eilev Sevatson: Kristi 1883- , ho vaks opp på Lå.
Kristi reiste til Skoger 1866. Ho tente på østre Solberg i Borre i 1883.
5. Sevat Olson Bakke 03.08.1845-

Kilder:
http://www.aal-bygdebok.no/049002-.htm


Ola Knutsen

Digitalarkivet: 1801-telling for 0619 Aal. [66854/38]
Rettar til dataene: Digitalarkivet
Post 35 av 216/4097 totalt i databasen Amt Prestegjeld Sokn Gard
35 Buscherud Aal Aal Noss

Førenamn Etternamn Hushaldstatus Alder Sivilstand Yrke Kjønn

844 Ole Knudsen Mand 30 Begges 1ste egteskab Huusmand uden jord, dagarbeyder M
845 Luchris Larsdtr Hans kone 30 Begges 1ste egteskab K


Lukris Larsdatter

I Breiehaga var det ei tid sia ein bygnad som skal vera oppsett av kaptein Gregersen. Her spøkte det. Ola Olsen Djupedokken var einhjartug mann. Som tenestgut måtte han liggje i denne bygnaden. Ein gong han hadde lagt seg, vart det slik ramling og ståk at det var fæle spel. Han gjorde seg modig og låg der eit langt bel og høyrde på spetakkelet, men til slutt måtte han ut, og han torde ikkje liggje der meir. Lars Sandåker høyrde det var dans inne i bygnaden ein gong han gjekk forbi der. Det var trapping og dunsing som av ein heil dansarlyd. Men musikk høyrde han ikkje, og folk fanst det ikkje der.

Det må ha vore ho Lukris Breiehaga som gjekk att etter seg her. Ho hadde vorte funnen død på vegen til FjelIset. Folk trudde ikkje ho hadde fått nokon naturleg død, men var teken av dage. Dotter hennar, ho Margit, såg henne ei tid etter ho var død. Margit sat på stølen, på Dokken. Ein kveld hadde ho og Kari Djupedokken, som var med på stølen, lagt eit duveleg eldsmæle på peisen. No sat dei to ved peisen og svalla, og ein stor glohaug låg og gløste på peisen. Best som det var, såg dei ho Lukris sitja ved peisen. Dei såg jamvel kva slags band ho hadde på overlivet. Då dei hadde lagt seg, synte ho seg att. Ho ville borti senga til dotter si. "Nei, men kjem ho her med då!" sa ho Margit. Då vart ho borte. Det var ofte at ho Margit vart ute for mor si. Eingong kjende ho ei kald hand i handa si då ho vakna om natta. Til slutt fann ho på setja eit skopar etter mor si i senga. Då vart det slutt.

Kilder:
Aal Bygdesoge II side 158-159.


Ola Knutsen

Ola var først gift med Kristi Larsdatter f. 1773.
Kilder: Aal Bygdesoge.


Knut Larsen

Knut kjøpte nørdre Tune i 1771, og i 1809 solgte han halve Aslaksgård.
Knut gikk unde kallenavnet " Kuven ", han skulle visst nok være litt av en vriompeis.

Kilder:
Aal Bygdesoge.


Lars Knutsen

Lars og Ola Knutssønner blei i 1757 stevna av Syver Åsberg i Uvdal for fiske
i Hydnekuven. De hadde overfalt ham med hugg, slag og stukke med kniv.
Men de stevna han att fordi han hadde tatt fra dem en båt og et fiskevad ved
midnatt i juli da folk brukte å kaste vad.
I 1763 solgte ola sin halvpart av gården for 455 rd. til Lars .

Kilder:
Aal Bygdesoge.