Judti er nå den rettmessige eier av Hauagården på Farstad
Niels Syversen Sigtadstuen Honne døpt 24.12. 1780 i Biri, i 1801 nevnt 20 år gammel
på husmannsplass under gården Paradis i Biri, da ugift. Kalt dragon ved
giftermålet. Var bosatt på husmannsplassen Lille Brønstadeie i 1814 og her
nevnt som husmand under dåpen til Simon. Niels døde 2. august 1844, og ble begravet 11. august
som inderst 66 år gammel, oppholdsted Kattmarken, Namsos.
I 1846 etter hans død er han nevnt som Niels Guldvigen.
Kom opp til Beistaden før 20. juni 1821,tok seg arbeid på Åsnes Glassverk
(nå Namdalseid). Ved første barns dåp nordenfjells i 1821 kalles han
"Nybygger Niels Sivertsen Bergeplassen", i 1824 nevnes han som husmann
under Berre i Bangdalen, i 1827 "Niels Sivertsen Buvarp, inderst ", og i
1829 "Niels Sivertsen Overgaardspladsen, husmann".
Den 12. desember 1833 flytta de til Overhalden (nå Namsos), der han trolig
arbeidet i en av glasshyttene.
Kilder: Ørvar Helgesen og Inger M. Hanssen.Vil her ta med litt av hva L. Smidtnielsen skriver om Aasnes glasverk i
sin bok om glasverkene i Trøndelag, som det står " en historisk teknisk
undersøkelse foretat med bidrag av den tekniske høiskolens fond". Boka er
utgitt i 1921.FØRST LITT OM HOLMEN GLASVERK
Fra ca 1740 årene begynte anlegg og drift av glasverk i Norge, det første
glasverket i Namdalseid har ligget på "Purkholmen" ved gården Overgaard.
"Glaverk og pottemageri skulde, saavidt kan forstaaes, være anlagt omkring
1812 av den i sin tid navngjetne mand Hans Andersen Barlien.
Etter tradisjonen er det fortalt at J.C. Vogelsang, innflytter fra Slesvig
omkring 1800 har hatt stor innflydelse over glasverket på Holmen. En eldre
kvinne opplyste til Smidtnielsen at "hendes bestefar var på Purkholmen som
"buteljemaker", benevnelsen på de glaspustere som blaaste flaskerI 1833 viser " Holmens Glasverks Inventarie" "For verkets levninger at
huse og materialer samt inventar Kredit 63 Spd. 1 ort 12 skill.". Konto
Glassvarer debiteres pr. 31te januar 1833 efter journal 53 med 756 spd. 4
ort og 15 skill. Dette synes å være slutten på Holmen glasverk. Det må ha
vært et arbeidsforhold tilstede med Aasnes glasverk, idet C.G. Vogelsang
sees notert i mellomregnskap.
(I 1831 utsteder Hans Barlien fæsteseddel til ungkarl Ingebrigt Nilsen
Kaldal på Purkholmen med Sætervolden /: Mælen. )
"Det er etter min befaring i distriktet, at jeg har faaet nærmere beskjed
om dette verk. Verkstedtomten kan paavises og er ikke anderled
ryddiggjort end, at der kan være spørsmaal om senere at undersøke selve
tomten hvad den muligens kan inneholde". Dette er da i 1921.AASNES GLASVERK
Namdalseid er anlagt i 1813.
Verket dannet et samlet kompleks på garden Aasnes sin grunn, på sletten på
venstre side av Aargaardselva nær utløpet i Lyngensfjorde
Etter Adressekalenderen for 1860 angis Aasnes glasverk å være anlagt i
1813. Det beskjeftiget da ca 40 personer. Verdien av produksjonen var
10.000 spd. Eieren var C.G. Vogelsang.
Gårdene Aargaard og Aasnes var opprinnelig en eiendom. I 1789 v
oberstløytnant Bull eneeier av Aargaard , han selger da gården til Sivert
Olsen Mikkelgaard fra Overhalla. Denne selger i 1792 til sine 2 sønner
1. Jonas Sivertsen, Aargaard
2. Ole Sivertsen, Aasnes.I 1812 selger Jonas Aargaard til Hans Barlien, denne selger så i 1836 til
J. C. Vogelsang. I 1813 solgte Ole Sivertsen sin del Aasnes til J.C.
Vogelsang ( Ole Sivertsen solgte sin del til Johan Christian Vogelsang i
Trondheim og Willian Schilliaas på Seierstad. )
Tørris Aagård selger sin bordsag på Aargaard til Vogelsang og Schilliaas i
1814. I 1820 utsteder W. Schilliås skjøte til J: C. Vogelsang på sin part
i Aasnes for 5000 spd mot pantobligasjon. ( Vogelsang låner i 1821, 5000
spd. av P.W. Wessel).
I 1821 ble tinglyst en obligasjon fra Johan Christian Vogelsang til firma
i Bordeaux på 2577 frc. 72 ctm. nestetter 5000 spd til Schilliaas. i min
eiendel ½ part i Aasnes glasverk med tilligende andel i Aargaar
"Her indskytes den bemerkning at J. C. Vogelsang (født i Slesvig 1762)
døde 1821 paa sin eiendom Gløshaugen i Trondhjem.. Avdødes brorsønn var
førnevnte Christian Gotfried Vogelsang , født på Aals 1773
I 1822 var det auksjon etter J.C. Vogelsang der brorsønnen Chr. Gotfr.
Vogelsang med 6020 R.dlr. var høystbydende. Branntaksten for Aasn
glasverk er da 9674 spd.
Aargaard ble i 1842 på odelstaktst tatt tilbake av Hans Barliens sønn
Anders, som i 1845 solgte til Henrik Foosnes.
"Fra et par gamle arbeidere, i 70-80 aars alderen, som endnu lever i r
god vigør, og som i sin tid arbeidet ved glasverket har jeg i si
hovedtrekk faat tilveie det væsentlige av nedenstaaende oplysninger. De er
notert som de er gitt mig; men det maa huskes paa at det er ca. 40 år
siden verket blev nedlagt."
Snidtnielsen har ikke funnet mye av arkivsaker. ( Det finnes endel i Hoes
arkiv i Statsarkivet i Trondheim, f. eks regskap 1825 til 52. brev og div.)
Smeltehytten var oppført av reisverk av tømmer og med triangule
tverrsnitt (1:2,1:3) på ribber i 2-4 alns raster, og var dekket m
simpelt bordpanel. Inn og utgangene var dekket med flatere ta
Grunnflaten på hytten var 70-80 aln gange 20 aln og høyden på toppen var
16/18 aln. De øvrige bygninger var delvis oppført av tømmer som laftverk,
og av reisverk med bordpanel.
Ved begynnelsen ble det laget tafelglas (vindusglass) . Ellers v
fabrikasjonen av flasker stor, dessuten leveransen av glas. medisin-
husholdnings- apoteker- og diverse annet glas. Fra 1840 årene var det stor
levering av glasskavl til fiskeriene.
Smelteovnene har det vært forskjellige størrelser på alt etter beho
(Glasovnene) Størrelsen oppgis til ca. 6-7 aln lengde utvendig, 4-5- aln
bredde, nermest firkantet, høyden 4-5- aln. Etter midten av ovnene var ved
bunnen fyrgangen med tverrsnitt på 1 ½ gange 1 ½ aln, over fyrgangen med
direkt oppløp av varmen var det rom med plass til smeltepottene. ca. 2 aln
høyt under taket. Med hull for uttak på sidene. Alle åpninger var dekket
med ildfaste plater. Fyrgang og hvelv var dekket med ildfast mass
Fyrgangen gikk tves gjennom glasovnen med innlegg på begge ender av ovnen,
beregnet for 3 vedskielengder a 5/4 lengde, veden var kløvd som "spikved".
Fyrbøteren kaldtes " skjørar", "skjører".
Fra begynnelsen ble det brukt granved, forbruket pr. år var ca. 40
favner, ved kjøp ble det betalt 4 kr. pr. favn.
I omtrent et par alns høyde over gulvet gikk rundt glasovnene en trebro på
vilken glaspusterne holdt seg under sitt arbeide med ovnens smeltepotter,
4 stk. Mellom tømmingen av pottene, gikk 24 timer til en smelting. Det var
4 mann på hver side av ovnen. For hvert døgn etter en smelting insattes en
ny fylling. Dette gav halv produksjon pr. måned.
Til en smeltepotte hørte to mann , og når glasmassen var ferdig i g
stand,kunne disse to på en dag forme og gjøre ferdig 100 ølflasker. Disse
måtte så stå 1 døgn i avkjølningsovnen. Arbeidslønn etter akkord var 1
spd. (4 kr.) pr. 100 flasker. Av 4 tomms glaskavl kunne det lages 100 pr.
dag, der var omtrent samme betaling for dette. Av glassbøyer 12 toms kunne
det arbeides 50 pr. dag. Da tjente arbeiderne ½ spd. (2 kr. ) pr. dag.
Under smeltingen avsatte det seg endel skum og lake ovenpå mass
saltlake" denne måtte skummes av med svært solide øser av jer
Almindelig dagløn for vanlig arbeide var ca 2 ort. ( 1,60 kr.)
Hytten arbeidde selv alt ildfast materiale som behøvdes - av piblei
sand- det sloes i treformer, låg lenge og tørket, og brendtes i særskilt
ovn - ikke sterkt.
Verket lagde også sine egne smeltepotter (digler) av pibleire og kvitsand.
De var sylinderiske, av størrelse ca 65 cm. i tverrmål og 57 ca høge,,
veggtykkelsen var ca. 2 ½ cm, litt tykkere mot bunnen. De ble slått på
treform, og sto meget lenge til tørk, ble deretter brent i særskilt ovn
-tempelovnen- med oppfyring etter hvert til de kunne tåle temperaturen i
glasovnen.
Verkets råstoff kom fra flere steder: Hollandsk pibeleire, brun sand f
Bergenskanten,noe leire ble tatt fra "Lone" ved Brattlien, sand fra en
grusbanke i elven, Kvitsand fra Vega, tangaske fra Vega, (Verket hadde
egen gård der), det kom tangaske også fra andre steder, den betaltes da
med 2 ort opp til ½ spd. pr våg.
Fra ca. 1870 gikk verket over til å fyre med torv.Hyttens torvforbruk v
ca. 4 millioner torvstikk pr. år. 2 mann stakk ca. 6000 stk. pr dag og
tjente da ca. kr. 5.-
Angående torvgasverket er dette en kortfattet beskrivelse. Glasovnen v
en regenereret fyret ovn. Torvgasovnen var utvendig ca 8 aln lang, 6 aln
bred, og 4 aln høy. Den var senket helt ned i grunnen. Fyringen foregikk
ovenfra gjennon 4 klokker i ovnens øvre etasje og gassen ble ført gjennom
fire bunnkanaler av 12 tomms størrelse til en større jernpan
(gasveksleren) som sto i nerheten av smelteovnen.
Produksjonstiden ble etter innførslen av torvbruk halvert til 12 time
skift på grunn av den hurtigere smeltingen.
"Vogelsang ledet vistnok selv i mange aar glasverket, og fraflyttet det
i 1860, og som det formenes tok han da med sig efter forlydende en formue
paa 60.000-65.000 spd.."
Ved Vogelsangs død var det visselig meningen at verket skulle gå over t
datteren, fru Johan Berg, uten at dette sees ordnet ved særeie. I en tid
omkring 1860 fungerte som verksbestyrer Jonas Angel Nannestad.
Fra 1862 ansattes som teknisk bestyrer ingeniør Bertram Stabell, utdannet
i Carlsrue og Zurich. Da han døde i 1887 reiste fru Berg til Aasnes og med
hjelp av hyttemester ledet hun verket, samt en betydelig
handelsvirksomhet.
"Det bør tillike anmerkes , at der for verkets faste arbeidere var opfø
arbeiderboliger, med fri brensel. Enkelte arbeidere fik sig ogs
bygselpladse og opførte på disse sine egne huse. Bemerkelsesværdig tør der
være at der i nærheten av smeltehytten fandtes bad for arbeiderne
Medisinglass og kavl var enten stemplet "Aasnes" eller A.V. ,ølflasker var
vanligvis ikke stemplet .
Smidt-Nielsen har fått fatt i oppskriften på en "sats" til fremstilling av
400 ølflasker:
2 skjepper sand,
1-2- skjepper soda,
2 skjepper kalk,
samt "skjerver", avfaldsglass, uten nærmere mål på disse.
Driftstermin for glasverket var vanligvis 8-9 måneder. Resten av år
utførtes vanlige reperasjoner på verket. Verket beskjeftiget på det meste
ca. 100 mann.
I 1880 gikk kjøpman Berg i Trondheim konkurs og Aasnesset fulgte da m
dragsuget av dette.
Status i boet viste:
Gaarden Aasnesset med glasverk og øvrige bygninger, uthugstrettigheter,
gaardene Kalnes, Sjøaasen paa Namdalseid, Hestvigen på Vikna, kr. 80.
Beholdning av råvarer og fabrikata kr. 16.000.-
Indbo, besetning, gaardsredskap mm. 12.000.- til sammen: kr. 108.000.-
Skiftetakst i novenber samme år:
Aasnes med nødvendig huse kr. 12.000.-
Glashytten med tilhørende huse kr. 24.000.-
Hovedbygning 10.000.-
Det lyktes ikke å få solgt Aasnes til noen som var interessert i å dri
glasverket videre. Ved realisasjon i 1883 ble Aasnes gaard med glasverk og
bygninger solgt for kr. 14.000.- "vistnok selv i de dage et meget rimelig
beløp".
Digitalarkivet: 1801-telling for 0525 Birie. [60622/28]
Rettar til dataene: Digitalarkivet
Post 9 av 106/2619 totalt i databasen Amt Prestegjeld Sokn Gard
9 Christians Birie Birie Paradiis
Førenamn Mellomnamn Etternamn Hushaldstatus Alder Sivilstand Yrke Kjø
337 Carl Skanfredt_hennig Huusbonde 36 Begge i første ægteskab Chirurgus ved det oplandske dragon regimendt og gaardbruger M
338 Maria Fredrika Hans kone 32 Begge i første ægteskab K
339 Berent Fridrik Deres børn 6 Ugift M
340 Casper August Deres børn 4 M
341 Ole Knudsen Tienestefolk 19 Ugift M
342 Anne Dorthea Brun Tienestefolk 22 K
343 Anne Ellertsdtr Tienestefolk 23 K
344 Lisbeth Mikelsdtr Tienestefolk 23 K
345 Lars Clemetsen 85 Enkemand efter 1 ægteskab Indlægdslem M
346 Christian Wildhelm Mand 56 Begge i andet ægteskab Jordløs huusmand M
347 Cattrine Joensdtr Hans kone 63 Begge i andet ægteskab K
348 Kari Eriksdtr 45 Ugift Inderste og gaaer i dagleye K
349 Syver Nielssen Mand 68 Begge i første ægteskab Huusmand med jord M
350 Ingeborg Mikkalsdtr Hans kone 61 Begge i første ægteskab K
351 Niels Syversen Deres søn 20 Ugift M
352 Beret Joensdtr 65 Enke efter andet ægteskab Inderst og nyder almisse af sognet K
353 Anne Larsdtr Kone 60 Enke efter første ægteskab Huuskone med jord K
354 Chlemet Knudsen Hendes søn 23 Ugift M
Berthe Nilsdatter nevnes slik i manntallet for ladestedet Namsos i 1865:
Berthe Nilsdatter, fattiglem, enke, 78 år gammel født på Hedemarken. Bor hos
sønnen Nils i hus nr. 35 i annet kvartal. Hun døde 14 mars 1866, begravet
19. mars som Berthe Nilsdatter Toddum, 78 år gammel, enke, fattiglem.Kilder:
Ørvar Helgesen.Digitalarkivet: 1865-telling for 1703 Namsos. [20345/54]
Rettar til dataene: Digitalarkivet
Post 1 av 1 utvalde i databasen Personnummer Fornavn Etternavn Yrke Sivilstand Alder Kjønn Fødested
233 6 Berthe Nilsd. Fatiglem e 78 k Hedemarken
Personnummer Fornavn Etternavn Yrke Sivilstand Alder Kjønn Fødested
Ole Andreas ble født 20. juni på Buvarp i Bestaden. Han døde
2. februar av førkjølelse på husmannsplassen,
Overgaardspladsen i Beistaden.
Kilder: Ørvar Helgesen.
Anne døde sannsynligvis som barn.
Bernt ble ikke gammel, han døde allerede 2. mai 1817.
Kilder: Gjøvik og Toten Slektshistorielag.
I 1578 beviser Anders Torkildsen ytre Eide at han hadde kjøpt
endel i ytre Eide av Elling Olsen og brødrene Oluf og Klemmet Olufsønner.
De hadde arva godset etter faren Oluf Ellingsen som hadde fått tak i godset
gjennom en kar ved navn Bratt.
I 1578 beviser Anders Torkildsen ytre Eide at han hadde kjøpt
endel i ytre Eide av Elling Olsen og brødrene Oluf og Klemmet Olufsønner.
De hadde arva godset etter faren Oluf Ellingsen som hadde fått tak i godset
gjennom en kar ved navn Bratt.
Lote ligg sentralt til med tanke på gamal ferdsle på fjorden, og det er ein gamal og stor gard. Lote har som kjent fått skrive si eiga gardssoge (A. A. Lothe, Soga um Lothe i Nordfjord, 1958), som går djupare inn i fleire emne enn vi kan gjere her.
Gardsnamnet har valda store vanskar for stadnamngranskarane med omsyn til tyding. 0. Rygh meiner at namnet ifølgj e forma er anten han eller inkjekjønnsord av eit ord med stammen "L6t?". Men "betydningen er uvis." Same namnet finst også i Ullensvang, i dag skrive "Låte". Men namnet er enno utolka. Skrivemåten har som ventande variert gjennom tidene. Diplom frå mellomalderen har forma (i dativ) "a Lote" (1303), "a Loti" (1321). Bergens Kalvskinn har nytta forma som er vanleg i dag "i Lote". (Vi brukar rett nok prep. "på Lote".) På 15?1600?talet kjem så dei vanlege skriftlege forvanskingane, t.d. "Lood", "Lodt", "Lodde", "Louffte" og "Loute". Uttalen i bygdemålet samsvarar med skrivemåten (bortsett frå at det er vanleg å skrive "Lothe" som slektsnamn).
Som nemnt er garden gamal, truleg busett i folkevandringstid ). Men garden er slett ikkje rik på gravfunn, derimot er fleire gravhaugar teikn på tidleg busetnad. Ei gamal segn veit å fortelje at Lote var ein av dei gardane som først blei rydja og busette i Nordfjord ? utan at vi kan setje særleg sterk tiltru til ei slik kjelde. Det vart i alle fall fortalt i tradisjonen at ei kjempe, "Blodseige", var den første som slo seg ned her. Segntradisjonen har knytt fleire karsstykke til denne kjempa. Elles levde det segner inn i vårt hundreår som fortalde om "Lotekjempene" i garnal tid. Ein av dei skulle jamvel ha vore med i Jomsvikingeslaget i Hjørungavåg. Vidare var dei med å verje Selje?klosteret ein gong klosteret blei utsett for fiendar.. (L. Daae har teke inn noko av dette i si samling av "Norske Bygdesagn", 1843.) Eit eigenarta miljø må det truleg ha vore på Lote. På 1600?talet finn vi namn som Fillippus og Ambrosius ? svært sjeldsynte namn på bønder. Vi må tolke namna slik at her har levd menneske frå aristokratiske krinsar attende i mel?lomalderen, og at namna har levd vidare inn på 1600?talet. Fleire personar frå Lote er namngjevne i såkalla diplom frå mellomalderen ? eitt frå 1321 har vi gjeve att (b. I s. 296?98). Også dette mellomalderbrevet ber bod om at Ogmund Bonde på Lote høyrde til eit høgare samfunnslag enn vanlege bønder på våre kantar. Eitt av dei gamle skjolda som fanst i Vereidskyrkja før 1631 kom truleg også frå Lote.
Lote hadde ikkje øydetid under krisa etter Svartedauden. Men det mykje nytta "Tiendepengemanntalet" frå 1520 har med berre ein skattytar. Brukaren "Siord pa Lood" betalte då 4 lodd sølv og i tillegg 4 lodd og 8 skilling i pengar for jordegods han åtte. Truleg åtte og brukte han heile garden åleine og hadde såleis etter måten mykj e å skatte avKilder:
Innvik-Stryn og Soga om Gloppen og Beim bd. IV side 118.
Sigurd på Lote er nevnt i tiendepengeskatten fra 1520 hvor han betaler
4 lodd sølv 4 skilling i skatt. Må være død før 1540.Kilder: Innvik-Stryn.
b.III s.840 Sammendrag: Geble Pederssön Superintendent og Mathias Störssön Lagmand i Bergen kund-
gjöre et Forlig mellem Hr. Laurits Prest paa Öyge (Eid) og Erling paa
Lote, hvorved Presten fik 2 Gaarde i Horningdals Sogn i Nordfjord.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. 3die Segl mangler.b.III s.841
Nummer: 1159.
Dato: 22 Juni 1542. Sted: Bergen.
Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Vij effterne Gieble Pedersszønn superintendens offuer Ber-
gens biscops stiickt Mattis Størsszønn laugmandt y Bergenn giøre wit-
therligt fore alle oc bekiendis mett thette wortt obne breeff att aar
effter gudz biirdt mdxlijo torsdagenn effter Botulphj waare wij offuer
enn wenlig handell oc conttracht emellom her Laurits sogne prest wdj
Øige y Nordfiordt oc Elling paa Lote wdj saa maade att forne Elling
oploedt huess tiiltall som han eller hanss arffuinger kunde haffue tiill
Ottredall oc Gousmell y Horningedalss sogn liggendis wdj Nordfiordt
saa forne her Laurits scall frelseligenn følge nyde oc beholde tiill Hor-
niingedalss kiircke forne Ottredall oc Gousmell tiill ewerdelige eige.
och her emodt effter mynn Gieble Pedersøns ja oc samtycke oploedt
her Laurits huess tiiltall som han haffde tiill Aassz wdj *Wardeus
kiircke sognn saa forne Elling paa Lote scall frelseligen følge nyde
bruge oc beholde viij mamatte boell wdj forne Aassz hann oc hanss
arffuinge tiill ewerdelige eige. Att saa wdj sanning er haffue wij mett
forne her Laurits wore jndsegler her wnderhenge ladet. screeffuett y
Bergen aar oc dag som fore siiger.
Peder var bøkker (tønnemaker ) i Kristiansund.
Han blei evakuert til Kleive i 1940.
Han gifta seg med Karoline Gjelstein, de blei skilt i 1930.Kilder: Bjarne Bakken.