Forfedre til

Henninge Karoline Andersdatter Haukås

 

GENERASJON NR. 1

 

     1.  Henninge Karoline Andreasdatter, født 27 feb 1890 på Haukås i Fræna; døde på Spjelkavika ved Ålesund.  Hun var datteren til 2. Peder Andreas Hansen og 3. Marit Hansdatter.  Hun ble gift med (1) Edvard Bretanus Christiansen.  Han ble født 16 sep 1884 på Christiangard, Indre-Trandal i Hjørundfjord, og døde 09 okt 1965 på Spjelkavika ved Ålesund.  Han var sønnen til Christian Berntsson og Anna Elisabeth Pedersdatter.

 

Litt om Henninge Karoline Andreasdatter:

Døpt 6. april 1890.

 

Litt om Edvard Bretanus Christiansen:

Edvard Bretanus Christiansson Trandal, f 1884, d 1965 i Borgund. G m Henninge Karoline Andreasd Haukås, f i Fræna 1890, d 1975.

Av sønene til Christian vart det Edvard som tok opp odelssak for å få garden attende til slekta, jamvel om han ikkje var så huga på det. Han gav kr 5200 for garden, 2000 meir

enn kva garden kosta 3 år tidlegare. Av den grunn måtte han ta opp eit obligasjonslån i Hjørundfjord Sparebank på kr 2500.

Henninge hadde slett ikkje tenkt seg å verte gardkone, og det vart ei hard omstilling for henne å få ansvaret for både født og gard. Edvard måtte prøve å halde plassen sin som skyttar og notbas, og var borte så mykje det let seg gjere. Ansvaret kom såleis til å kvile på Henninge, sjølv om Christian lenge var god arbeidskar. I 1930-åra prøvde dei seg og litt med revehald.

Født: 1) Argit, f 1911, g 1940 m bygnings-mann Otto P. Meringdal frå Erisfjord, b Spjelkavik. Født. 2) Kristian, f 1913, krigs-siglar, USA. Utvan, s 515. 3) Magda Alida, f 1915, sjukepleiar, g m Odd Gjendem, b Vigra. Født. 4) Mathias Ingvald, f 1917, møbel-snikkar, g m Petra Alme, b Borgund. Født. 5) Helga Edvarda, f 1920, sjå nedafor. 6) Anny Inga, f 1922, g m møbelsnikkar Sigmund K. Skjåstad, f 1920, d 1974, b Spjelkavik. Født. 7) Elvida Tea, f 1924, g m møbelhandlar Harald P. Bjørlykkehaug, f 1923, b Borgund. Født. 8) Peder Andreas, f 1926, sementfabr. arb, g m Klara K. Skjåstad, f 1930, d 1969, b Spjelkavik. Født. 9) Bjarne Reidar, f 1929, ug, siglar utanriks/ Spjelkavik. 10. Agnes Berta Kristine, f 1932, g m sjåfør Leif K. Skjåstad, f 1922, b Borgund.

Kilder:

Hjørundfjordboka bd.III side 82.

 

Barna til Edvard Christiansen og Henninge Andreasdatter er:

                  i.   Argit Trandal, født 16 okt 1911 i Christiangard, Indre-Trandal i Hjørundfjord; døde 1980 i Molde; gift med Otto Petterson Meringdal; født 10 jul 1913 i Meringdal i Eresfjorden; døde 19 okt 1987 i Molde.

 

Notat om Argit Trandal:

Argit Trandal, født 16 oktober 1911 i Trandal i Hjørundfjordringfjorden; døde 1980 i Molde. 

Hun var datteren til 6. Edvard Bretanus Christiansen og 7. Henninge Andreasdatter.

Gfita seg med:

Otto Petterson Meringdal, født 10 juli 1913 i Meringdal i Eresfjorden; døde 19 oktober 1987 i Molde.  Han var sønnen til 4. Petter Pederson Meringdal og 5. Maren Olianna Jonsdatter.

Otto fikk skjøte på bruket av mormora 10. oktober

1934 for 2000 kroner + kår til Guri. Her fora dem

4 melkekyr og 10-12 vinterfora sauer. Av melka

laga dem ost og smør. Som tillegsfor i vårknipa

kom høyverdig for av alm godt med. Idag kan man

se at alle almene i lia på Hoemsetra blei pila i si tid.

Otto var en dyktig fisker og jeger. Han var dyktig

med lystra etter sjøørret og laks. Som binæring

laga Otto tønneband av hassel som han solgte til

Kortgard Tynnefabrikk. Av hasselen blei det i gode år

også mye nøtter som han solgte til forretninger i

Molde. Han høgde også mye ved til dampbåten på

Eikesdalsvatnet. I 1952 flytta han med familien til

Ålesund grunnet med skolegangen for Henny og Gerd.

Karijord forpakta jorda. I Ålesund hadde han forskjellig

arbeid. Kom til  Molde i 1971 og fikk seg arbeid som

forskalingssnekker hos Christie.

Kilder:  Gards og Ættesoge. for Nesset bd.VII s. 346 og Henny Øverland.

 

Argit , kallt Gitta, tjenesgjorde ei stund på Knivsflå i

Geirangerfjorden. Tjente hos Beier i Ålesund som også

hadde sommersted i Eresfjorden hvor Gitta fulgte med, sånn

møtte hun Otto og de gifta seg i april 1940. Det var et

dobbeltbryllup hvor broren Ørger gifta seg med

         Argit og Otto

 
Margit Eriksdatter Alme.

Gitta produserte atskillige mange meter meter med

fillematter. Hun fikk tidlig tak i symaskine. Hun både

karret ,spann og farga garn. Som råstoff til farging

brukte hun mye lav av hassel som ga ei gulbrun farge.

Hun var flink med hendene som også blei brukt til hekling.

strikking, brodering og ikke minst til å lage gode lefser.

Kilder: Henny Øverland.

 

Barna til Otto Meringdal og Argit Trandal er:

 

             

GERD JORUNN MERINGDAL, født 06 januar 1941.

Gerd gikk de 4 første skoleårene ute i Eresfjorden og bodde på den tida

i Meringdalen. De siste årene gikk hun på skole i Spjelkavika ved Ålesund.

Arbeidet først hos frisør, måtte slutte grunnet at arbeidet ga henne eksem.

Reiste til Sverige, Saltsjøbaden, hvor hun arbeidet på et pensjonisthjem.

Fikk seg etterpå arbeid i Oslo, på Kafeen "Bondeheimen" hvor hun traff

sin første mann Rolf Dahl. Med Rolf fikk hun 3 barn.

Gerd Jorun ble skilt og gifta seg på nytt med Tom Husvik. De har bygd

seg hus i Hønefoss og begge arbeider på Statens Kartverk.

Gerd Jorunn

 
Kjøpt se hus Gran på Hadeland.

Kilder:

 Henny Øverland og Marit Dahl Mathisen.

 

Barn:

                            RANDIf. 12/8 1958, hun blei gift med      Ulf Jørgensen, deres barn:    

1)    Olav født 10/1 1981 på Filtvet på Hurumlandet

2)    Ida født 30/1 1987 og 3) Thorstein

  

                              MARIT f. 27/8 1961, hun gifta seg med Svein Mathisen og de har dattera:

1)    Ingrid født 31/1 1990 Havøysund i Troms.

 

                             ANNE f. 7/9 1969, og hun har en  sønn og en  datter:

1)    Kristoffer født 1/9 1988 Frogner

2)    Jeanette født 1995

 

 

HENNY MARIE MERINGDAL, født 22 april 1944 i Hoemsetra Nesset (Eresfjord og Vistdal).  Hun var datteren til  Otto Petterson Meringdal og. Argit Trandal.  Hun gifta seg med ) Omar Øverland 13 april 1963 i Borgund kirke ved Ålesund.  Han var født 21 juni 1942 i Hans Thiis Møllersgt. 10 i Molde.  Han var sønnen til Olav Øverland og Tordis Simonsen.

 

Notat om Henny Marie Meringdal:

Henny er født på Hoemsetra ved Eikesdalsvatnet av foreldrene

Argit Trandal og Otto Merringdal. Hun flytta ut i Olsvika ved Ålesund når hun

skulle begynne på skolen. Etter skolen jobba hun først på en kafe i

Ålesund (Veslestua) (Hun er flink til og lage sildekaker). Arbeidde ei stund

på Vatne ved en konfeksjonsfabr. Reiste etterpå til Molde og begynte på

Høvding Konfeksjonsfabr. som syerske. Etter mange år der slutta hun  og

fikk seg arbeid på kjøkkenet på Bolsøy Alderheim. For tida arbeider hun ved

Bergmo Eldresenter. Henny er rasende flink med sine hender, hun kan ta

2 pinner, et nøste og strikke en "Arran-genser" kun etter hodet uten mønster

frem for seg.

Kilder: Omar Øverland

 

Notat om Omar Øverland:

Etter en middelmådig realskole eksamen drog Omar ut til sjøs som

byssegutt og senere som 2. kokk. Havna senere på sildefisket på

Harøysundet. I ei frihelg i Molde var han så heldig at han traff Henny

Merringdal hans nuværende kone. Arbeidet ca. 1 år i et pølsemakeri.

Henny skaffa han arbeid ved Høvding Konfeksjonsfabrikk, hvor han

 jobba som tilskjærer, presser og de siste årene der som arbeidsleder.

Etter konkurs tok han  AMO-kurs i bygning og maskinteknisk tegning.

Under den skolegangen fikk han hjerneblødning, sendt til Trondheim

for operasjon med heldig utfall. Fikk seg jobb på Bergmoprodukter i

Molde. Jobber der med data for å digitalisere logoer o.l. for gravering,

utforming av brosjyrer og lignende. Etter 10 år på denne arb.plassen

trivest han godt der. Stadig nye utfordringer og oppgaver.

Henny og Omar

 
Interesser: Lokalhistorie, slekt og tegning ved hjelp av data og

botanikk.

Kilder: Omar Øverland

 

Barn til Henny og Omar Øverland:

 

  ANDRÉ født 30. Oktober 1963 i Molde.

Etter skolen arbeidet André ei stund på Høvding Konfeksjonsfabrikk i Molde. Reiste til

Stavanger og hyra seg på skoleskipet Gann i 3 måneder.

Fikk hyre på Cocordia Star som lettmatros og en del i maskina i 13 måneder.

fikk hyre på  Nyhammer hvor arbedet i maskina i ca. 6 måneder.

Havna i flyvåpenet i 15 måneder. Arbeidet etterpå i halvt et halvt år på Felleskjøpet o

Molde som sjåfør. Så blei det Glamox i 12 år .Jobba etterpå ei stund som sjauer på kaie ei tid . I det siste har han vært sjåfør for

Kvalheim Vaskeri i Molde.Jobber nå som portør ved sjukehuset i Molde.

Kilder:

André og Omar Øverland.

 

  JO født 26. November 1965 i Molde.

 Jo er gift med Kjerst Nordbø, 2. april 1967.

Jo Er utdannet seg til elktroingeniør igjennom NKI.Under skolegangen om kveldene jobba ha som vikar hos Hewlet Packard. Etter endt utdannelse var han stasjonert i flyvåpenet i Bodø. Etterpå blei det et tre måneders arbeid på Glamox i Molde før han fikk seg fast arbeid ved Hewlet Packard i Oslo.

Arbeidet der ca. 12 år. Nå har han fått seg arbeid hos datafirmaet Adcom i Molde i 1999. Har bygd seg hus i Nordbyen, Molde.

Kilder:

Jo og Omar Øverland.

    Sammen har de barna:

          i)   William Sander født 11. Februar 1995.

        ii)    Kristine Margrethe født 27 juni 1997

       iii)    Pernille født 11. desember 2001

 

KAI født 14/4 1968, er interessert i , friluftsliv, tegning og maling, foto, data,

film. filosofi og samfunn.

I 1985-87 gikk han på Molde videregående skole, fra 1988-89

arbeidet han som produksjonsmedarbeider på Glamox i Molde.

Fra 1989 til 93 tok han ingeniørhøskole med fagene, miljø og planlegging.

Årene 1993 til tok han faget , Institut for by- og regionsplanlegging ved

Norges Tekniske Høgskole, Samtidig tok han grunnfag i sosiologi og

eksamen philisoficum, og fikk graden Candidatus Magistrii.

Etterpå var han vikarlærer i Naturfag/matematikk ved Bergmo

ungdomskole i Molde i et år.

Etter det tok han grunnfag i geografi på NTNU, underviste ei stund

etterpå som lærerassistent ved Berg grunnskole i Trondheim.

For tiden arbeider han som miljø og arealplanlegger i Bjerkreim

kommune som ligger i Rogaland.

Er nå ansatt i Nesodden kommune som arealplanleggingsarkitekt.

Kilder: Kai Øverland.

 

EVA født 14, februar 1972 i Molde.

      Etter gymnaset i Molde som blåruss gikk hun på Møre og Romsdal distrikthøgskole som

høgskolekanditat i sammfunsøkonomi  i et år,. Etterpå reiste hun til Stavanger og ved Rogaland

Høgskolesenter studerte hun samfunfagi. Året etterpå blei det økonomisk/administrative

fag i en 2 års periode ved Høgskolen i Stavanger. I 1995 reiste Eva til Høgskolen i Volda hvor

hun ble etter en toårsperiode  høgskolekandidat i informasjon. Neste mål i 1998 var Universitetet

i Bergen hvor hun for tiden (1999) er i ferd med å ta en hovedfagstudium i mediavitenskap.

Hun ble ferdig med sin hovedfagoppgave: "Politisk reklame i TV og radio.

Hun gjorde det bra og fikk Laud.

Hun var i flere år, i feriene, kjøkkenassistent ved Bolsøy Aldersheim. Et år var hun husvert på

en studentbolig i Stavanger. I to måneder var Eva praksisstudent ved informasjonsavdelinga

Ved Norges forskningsråd. Ved  Odda kommune var hun i et ca. halvt års tid, prosjektleder for

Kommunikasjon og informasjon for omstillingsprosessen i Odda.

Ei stund i 1998 var hun sesong-/sommerhjelp ved kundeservice hos Foto Knutsen AS i Bergen..

I Bergen kommune var hun fra mai-99 og ut året funksjonsassistent for sosionom.

Eva er glad i å synge å har vært tilslutta et studentkor. Som ung deltok hun i leikaringen på

Romsdalsmuseet. Ellers var hun lenge medlem av turnforeninga: "Molde Fjære".

Engasjert i natur og ungdom og er nå aktiv i amnesty internationale.

Kilder:

Eva og Omar Øverland.

 

Notat om Otto Petterson Meringdal:

Otto fikk skjøte på bruket av mormora 10. oktober

1934 for 2000 kroner + kår til Guri. Her fora dem

4 melkekyr og 10-12 vinterfora sauer. Av melka

laga dem ost og smør. Som tillegsfor i vårknipa

kom høyverdig for av alm godt med. Idag kan man

se at alle almene i lia på Hoemsetra blei pila i si tid.

Otto var en dyktig fisker og jeger. Han var dyktig

med lystra etter sjøørret og laks. Som binæring

laga Otto tønneband av hassel som han solgte til

Kortgard Tynnefabrikk. Av hasselen blei det i gode år

også mye nøtter som han solgte til forretninger i

Molde. Han høgde også mye ved til dampbåten på

Eikesdalsvatnet. I 1952 flytta han med familien til

Ålesund grunnet med skolegangen for Henny og Gerd.

Karijord forpakta jorda. I Ålesund hadde han forskjellig

arbeid. Kom til  Molde i 1971 og fikk seg arbeid som

forskalingssnekker hos Christie.

Kilder:  G. og Æ. for Nesset bd.VII s. 346 og Henny Øverland.

 

Lillian og Christian

 
                 ii.   Christian Edvard Trandal, født 13 jul 1913 i Christiangard, Indre-Trandal i Hjørundfjord; døde 02 nov 1989 i Washington County; gift med Lillian Beatrice Bjørkman; født 11 sep 1905; døde 27 mar 1996 i Hennepin, Minnesota.

 

Notat om Christian Edvard Trandal:

Trandal, Kristian Edvardson, f. 1913, stakk til sjøs 8/4 1940, kom med i amerikansk konvoifart og vart torpedert tre gongar. Han var óg med på fire ulike invasjonar. Kona si trefte han på eit hospital i Amerika. Ho heiter Lillian Bjørckman og er dotter til Laura Trandal Bjørckman, og såleis syskenbarnet til Kristian., Født: Henny og Linda. Kristian har ein liten farm ved Minneapolis, samstundes som han er flyplassarbeidar. Han var heime i 1971.Han døde i Minnesota 2.november 1989.

 

Kilder:

"Mot nye heimland" av Ragnar Standal.

 

     iii. .Magda Alida Trandal, født 20 okt 1915 i Christiangard, Indre-Trandal i Hjørundfjord.  Hun var datteren til 2. Edvard Bretanus Christiansen og 3. Henninge Karoline Andreasdatter.

 

                     Notat om Magda Alida Trandal:

                     MAGDA EDVARDSDTR. TRANDAL f. 1915. Sjukepleiar,

                     g.m. Odd Gjendem f. 10/4 1905, d. 1/10 1954. Navigasjonslærar. Vigra.

    Barn:

                a) KJELLAUG ODDSDTR. GJENDEM f. 1937. Husmor,

                    g.m. PEDER BUSET f. 19/4 1926, frå Vartdal. Ingeniør, lektor. Vegsund.

    Barn:

                    1. Odd f. 21/9 1958.

                    2. Raghild f. 20/10 1959.

                    3. Hallgeir f. 6/9 1962.

                    4. Magne f. 22/4 1968.

                b) EINAR ODDSSON GJENDEM f. 1941. Fiskeskipper,

                    g.m. Karin Rindarøy f. 19/10, frå Rindarøy, Romsd. Husmor. Vigra.

   Barrn:

                   1. Marit f. 13/2 1962.

                   2. Inger f. 20/10 1964.

               c) JOSTEIN ODDSSON GJENDEM f. 1944. Bestmann, g.m. Hilde Flaaen f. 25/9      1947, frå Valderøy. Vigra.:

                   1. Odd f. 23/4 1968.

                   2. Ansgar f. 9/10 1971.

Odd og Magda

 
Kilder:

Slekter frå Sledalen bd.I side 58-59.

 

 

                iv.   Mathias Ingvald Trandal, født 14 aug 1917 i Christiangard, Indre-Trandal i Hjørundfjord.

 

Notat om Mathias Ingvald Trandal:

MATHIAS EDVARDSSON TRANDAL f.1917. Møbelsnikkar. Spjelkavik, g.m. Petra Alme f. 4/10 1927, frå Nauste i Romsdal.

Barn:

a) ARNT MATHIASSON TRANDAL f. 1957,

   g.m. Mereann Skavnes f. 8/2 1958, frå Tomrefjord. Født:

   1. Veronika f. 14/3 1980.

 

b) EINAR MATHIASSON TRANDAL f. 1961,

Petra og Mathias

 
    g.m. Lill-Heidi Rand.

    Barn:

    1. Aina Yvonne f. 27/5 1984.

    2. Svein Ove f. 29/10 1986.

Kilder:

Slekter frå Sledalen bd.I side 59.

 

                 v.   Helga Edvarda Trandal, født 18 feb 1920 i Christiangard, Indre-Trandal i Hjørundfjord.

 

Notat om Helga Edvarda Trandal:

Karl Otto Peder Olavsson Storeide, f 1907 i Vanylven, d 1986. G 1945 m Helga Edvardsd Trandal, f 1920.

Karl fekk skøyte på bruket av svigerfar sin. Han hadde styrmannseksamen og vikarierte på rutebåtar og ferjer ved sida av gardsdrifta. Randi Jetmundsd Trandal var oldemor til Karl. Mykje av ansvaret for gardsdrifta og borna fall såleis på Helga når Karl var borte på arbeid. Dei prøvde å lette gardsdrifta med ombygging av geitfjøsen midt i 50-åra, tohjulstraktor 1962 og innearbeidet med vaskemaskin 1960. Hus som ikkje var naudsynte, vart tekne ned, som t.d. stabburet. Jorddyrking prøvde dei og å få tid til. Som attåtnæring vart drive laksenot og fisketurking fram til 60-åra. Det var likevel vanskeleg å få lønsam drift, så ein periode i 1960-åra var garden fråflytt. Ei tid i 1970-åra var Trandal Industrier i gang med teppe-fabrikk.

Barn:

 1) Erling Harald, f 1946, bygnings-ingeniør, g m Anne Sofie Giørtz, f 1952, b Sula.

2) Jan Martin, tv, f 1947, seljar, samb Fia Westin, f 1959 i Stockholm. Født. Overlevde Molaupsulukka. Skreiv saman med faren boka ((Den lengste natten.» 3) Frank Kjell, tv, f 1947, g m Toril Fjeldstad, f 1950 i Oslo. Sjå nedafor. 4) Olav Gerhard, f 1948, sjømann, g sk Synnøve Skodjevåg.. 5) Karin, f 1951, g 1970 m bygnings-snikkar Noralf Giske, f 1947 b Giske. 6) Henny Beate, f 1952. 7) Randi Eline, f 1956, g m Søren Norrby, frå Sverige. Født: Billy, Sindy og Leroy. Randi og Søren bygde hus på garden i 1986, men flytte snart attende til Sverige.

 

Frank med kona Toril og Jan kom attende i 1972 og bygde opp Trandal Industri a/ s som dreiv teppeproduksjon. I 1975 fekk fabrikken vanskar. Verksemda stogga, og eigarane flytte. Per Jarle Trandal, Ytre, kjøpte då fabrikken, men satsa heller på heimegarden og sette ikkje produksjonen i gang att.

 

Erling Karlsson Storeide fekk skøyte på eigedomen 1976, men hadde arbeid andre stader, så han dreiv ikkje garden. Den skøytte han i 1980 til syskena Jan, Frank, Henny og Randi. Sjølve gardsdrifta vart pakta bort til Odd Kåre Naustenget i Trandal Samdrift.

 

Midt i 80-åra vende Jan og Toril saman med Randi og Søren Norrby attende, bygde nye hus og satsa då på fiskeoppdrett. Hjørundfjordrundfjordlaks a/ s er firmanamnet, der Ola Kai-vatn, Sula, har aksjemajoriteten. Frank satsar på røykte fiskeprodukt.

Optimismen var stor før furunkulosetrugsmålet i 1988 sette ein støkk i fiskeoppdrettarane i Hjørundfjord.

Født: 1) Linda Marie, f 1969. 2) Karl Helge, f 1971. 3) Lenita Beate, f 1979.

Kilder:jørundfjordboka bd.III side 82-83.

 

Christian Gaard ligger i den lille sjarmerende bygda Trandal i Hjørundfjord og er kjent for sin gjestfrihet og vakre natur.

    Helga og Karl

 
Gravfunn og fornminne vitner om bosetning fra oldtida. I følge sagaen var Trandal stedet der Jonsvikingene kjempet i slaget ved Hjørundfjordrungavåg. Stedet har ingen veiforbindelse.

Spesialitet: Rikholdig grillmeny med kjøtt og fisk, potetsalat og grønn salat.

Underholdning: Verten underholder gjerne med gitarspill, sang og historier

Aktiviteter: Høysafari med traktor til setra hvor det serveres øl og spekemat. Vertskapet er også gjerne behjelpelig med å lage konkurranser med hesteskokasting, melkespannkasting, styltegåing etc.

 

 

                vi.   Anny Inga Trandal, født 03 apr 1922 i Christiangard, Indre-Trandal i Hjørundfjord.

 

Notat om Anny Inga Trandal:

ANNY EDVARDSDTR. TRANDAL f. 1922,

g.m. Sigmund Sjåstad f.27/8 1920, d. 3/7 1974 frå Hjørundfjord Møbelsnikkar. Spjelkavik.

Barn:

a) KNUT SIGMUNDSSON SJÅSTAD f. 1951. Lektor,

    g.m. Ingunn Skodjevåg,frå Molde. Spjelkavik.

    Barn:

    1. Age f. 13/1 1972.

    2. Linda f. 28/5 1975. 

    3. Knut Erik f. 12/10 1984.

b) SØLVI SIGMUNDSDTR. SJÅSTAD f. 1953, g.m. Bjarne Øvredal f. 29/4 1951.     Bergen. Barn:

Anny og Sigmund

 
    1. Benedikte f. 2/8 1980.

    2. Eirik f. 18/12 1981.

 

 

               vii.   Elvida Thea Trandal, født 25 jun 1924 i Christiangard, Indre-Trandal i Hjørundfjord.

 

Notat om Elvida Thea Trandal:

ELVIDA EDVARDSDTR.TRANDAL f. 1924,

g.m. Harald Edvin Bjørlykkhaug f. 27/7 1923, frå Brattvåg. Møbelhandlar. Ålesund.

Barn:

a) PER EINAR HARALDSSON BJØRLYKKHAUG f. 1949. Fiskar,

    g.sk. Wenche Owensen, frå Kristiansund. Olsvika.

    Barn:

    1. Svein Helge f. 1 /9 1968.

    2. Tonny f. 7/5 1971.

    3. Harald f. 18/9 1976. *

b) OLAV BORGE HARALDSSON BJØRLYKKHAUG f. 1952.Bergningsmann, g.m.     Ase Brungot f. 20/4 1958, frå Godøy. Ålesund.

    Barn:

    1.Ragnhild f. 29/10 1983.

c) ELIN HEIDI HARALDSDTR. BJØRLYKKHAUG f. 1955,

    g.m. Gunnar Kalvø f. 23/2 1953. Båt og motorarbeidar. Vegsund.

    Barn:

    1. Arne Gunnar f. 31/3 1977

    2. Eivind f. 26/1 1982

    3.Linda Marie f. 14/6 1984.

Elvida og Harald

 
Kilder:

Slekter frå Sledalen bd.I side 61.

 

              viii.   Peder Andreas Trandal, født 22 jul 1926 i Christiangard, Indre-Trandal i Hjørundfjord.

 

Notat om Peder Andreas Trandal:

PEDER EDVARDSSON TRANDAL f. 1926. Sementfabr.arb.

g.m. Klara Sjåstad f. 23/3 1930, d. 1/1 1969. Spjelkavik.

Barn:

a) EVA PEDERSDTR. TRANDAL f. 1952,

   g.m. Georg Lervik f. 14/10 1950, frå Smøla. Lærar ved yrkesskule. Snikkar. Frei.

   Barn:

   1. Janne f. 31/1 1972.

   2. Ingunn f. 21/8 1977.

b) REIDUNN PEDERSDTR. TRANDAL f. 1954,

    g.m. Rune Vik f. 7/9 1953, frå Asetranda. Sjåfør. Langevåg. Barn:

1. Anette f. 11/11 1972. 2. Jan Rune f. 29/2 1980. 3. Kjetil f. 2/9 1981. *

c) KJELL PEDERSSON TRANDAL f. 1956. Bygningsmann, g.m. Anne Marie Vedlog     f. 20/8 1960, frå Olden. Vegsund.

Klara og Peder

 
    Barn:

    1. Kristian f. 29/1 1980.

    2. Øystein f. 25/11 1982.

Kilder:

Slekter frå Sledalen bd.I side 61.

 

                ix.   Bjarne Reidar Trandal, født 15 okt 1928 i Christiangard, Indre-Trandal i Hjørundfjord.

 

Notat om Bjarne Reidar Trandal:

Bjarne seilte mane år til sjøs blandt annet som båtsmann.Arbeidet senere som bygningsmann (kranfører). Ugift.

 

                 x.   Agnes Berta Kristine Trandal, født 24 mai 1932 i Christiangard, Indre-Trandal i Hjørundfjord.

 

Notat om Agnes Berta Kristine Trandal:

AGNES EDVARDSDTR. TRANDAL f. 1932,

Bjarne

 
g.m. Leif Sjåstad f. 7/2 1922. Sjåfør. Olsvika.

Barn:

a) KIRSTEN LEIFSDTR. SJÅSTAD f. 1952,

   g.sk.Harry Folkestad , frå Valderøy. g.2.m. Karl Johan Isaksen f. 1/1 1952, frå    Ålesund. Lerstad.

   Barn:

   1. Kristian f. 1/3 1972. 

        Agnes og Leif

 
   2. Hans Erik f. 18/10 1973. 

   3. Ragnhild Elisabet f.27/1 1979. 

   4. Karl Johan f.27/1 1984.

b) EDVARD LEIFSSON SJÅSTAD f. 1955,

   g.m. Hilde Våge f. 4/11 1959. Flisnes, Vegsund.

   Barn:

   1. Hanne f. 1/12 1985, tvilling med

   2. Guro f. 1/12 1985.

 c)LILLIAN LEIFSDTR. SJÅSTAD f. 1964, g.m. Jan Almstadf. 11/10 1960. Fjørå. Født:

   1. Karoline f. 3/10 1985.

Kilder:

Slekter frå Sledalen bd.I side 62.

 

 

 

GENERASJON NR. 2

 

     2.  Peder Andreas Hansen, født 22 okt 1853 på Dale i Fræna; døde på Haukåsholen i Fræna.  Han var sønnen til 4. Hans Pedersen og 5. Beret Pedersdatter Rødset.  Han gifta seg med 3. Marit Hansdatter.

     3.  Marit Hansdatter, født 05 aug 1857 på Haukåsholen i Fræna; døde på Haukåsholen i Fræna.  Hun var datteren til 6. Hans Knutsen Haukås og 7. Marit Kjøstelsdatter Baukol.

    

Barn til Peder Hansen og Marit Hansdatter er:

     1           i.   Henninge Karoline Andreasdatter, født 27 feb 1890 på Haukås i Fræna; døde på Spjelkavika ved Ålesund; gift med Edvard Bretanus Christiansen.

                 ii.   Ivrikka Andreasdatter, født 04 mar 1896.

                iii.   Anna Martine Andreasdatter, født 22 mar 1892 på Haukåsholen i Fræna, Romsdal; døde 08 jan 1976 på Beinset på Oterøya i Romsdal; gift med Sivert Sivertsen Ræstad; født 06 mar 1880 på Ræstad på Oterøya i Romsdal; døde 12 mar 1970 på Beinset på Oterøya i Romsdal.

 

Litt om Sivert Sivertsen Ræstad:

Under Bakkå, bruk nr. 3 på Beinset på Oterøya

Sivert Sivertsen f. 6/3 1880, d. 12/3 1970, son til Sivert Sørensen og Erika Ingebrigtsdt. Ræstad (sjå gnr. 27, bnr. 12). Han gifta seg 1. gong 1905 med Beret Kristine Johansdt. f. 25/10 1875, d. 1925, dt. til Johan Olsen Nerland i Bud. Sivert gifta seg oppatt med Anna Martine Andreasdt. f. 22/41892, d. 8/1 1976, dt. til Andreas Hansen og Marit Hansdt. Haukåsholen i Fræna. Skjøte 12/8 1911.

 

Født:

a) Marie f. 30/12 1920, dt. til Anna Martine. Marie blei gift på Ræstadholmen (sjå gnr. 27, bnr. 8). Ho var då enkje og var tidlegare gift Immerslund.

b) Svein Karsten f. 30/10 1928, gift med Anna Emilie f. 1/7 1932 på Frøya i Trøndelag. Dei busette seg i Rakvåg (sjå gnr. 63).

e) Arne f. 18/4 1931, ugift, busette seg på Sjøholt.

d) Erling f. 12/3 1934, neste brukar.

    d. 12/9 1999. Erling var ugift. Brødrene til Erling er nå  eigere.

 

Kilder:

Midsund gard og slekt bind I side 96-97.

 

 

 

                iv.   Hans Oluf Andreassen, født 12 aug 1884.

                 v.   Beate Andreasdatter, født 02 mai 1883 på Haukåsholen i Fræna, Romsdal.

 

 

GENERASJON NR. 3

 

     4.  Hans Pedersen, født 22 apr 1821 på Dale i Fræna; døde på Dale i Fræna.  Han var sønnen til 8. Peder Ingebrigtsen og 9. Anne Trondsdatter.  Han gifta seg med 5. Beret Pedersdatter Rødset.

     5.  Beret Pedersdatter Rødset, født 1816 på Rødset i Fræna; døde på Dale i Fræna.  Hun var datteren til 10. Peder Størkersen Rødset og 11. Berit Ingebrigtsdatter.

 

Litt om Hans Pedersen:

Hans er i 1865 nevnt som bygselmand på Dale gård i Frænen Prestegjeld.

Her bodde også hans mor, Anne Trondsdatter føderaadskone f. i Agerø Prestegjeld.

De hadde 1 hest, 8 storfe, 5 sauer, 2 geiter og 1 gris. Gården kunne gi dem;

1/16 tønne bygg, 6 tønner havre og 3 tønner potet.

 

Kilder:

1865 tellingen for Frænen.

    

Barn til Hans Pedersen og Beret Rødset er:

     2           i.   Peder Andreas Hansen, født 22 okt 1853 på Dale i Fræna; døde på Haukåsholen i Fræna; gift med Marit Hansdatter.

                 ii.   Hans Hansen, født 1855.

                iii.   Thomas Hansen, født 1855.

                iv.   Peder Hansen, født 1850.

                 v.   Iver Edevard Hansen, født 1858.

 

 

     6.  Hans Knutsen Haukås, født 1817 på Bolsø Prestegjeld; døde på før 1900 på Haukåsholen i Fræna.  Han var sønnen til 12. Knut.  Han gifta seg med 7. Marit Kjøstelsdatter Baukol.

     7.  Marit Kjøstelsdatter Baukol, født 14 mar 1814 på Søndre Fron; døde på etter 1900 på Haukåsholen i Fræna.  Hun var datteren til 14. Kjøstel Olsen Bouchold og 15. Kari Paulsdatter.

 

Litt om Hans Knutsen Haukås:

I følge folketellinga i 1865 er Hans Kutsen nevnt som

husmand med jord på Haukåsholen, Vaagø Frænen i Romsdal,

48 år gammel, født i Bolsø, Romsdal. Han var gift med

Mari Kjystaldsdatter, 51 år gammel, født i Froen Prestegjeld.

De hadde barna Knut 15 år og Marit 8 År.

På plassen bodde også søster til Mari, Berit Kjystaldsdatter,

også født i Froen, 44 år gammel.

Hans må være død før år 1900 da han ikke der er nevnt i

folketellinga, Men kona Mari er nevnt som født 1814 i

Søndre Fron Krins. Men hvor i Bolsø var Hans født? Og hvem

var hans foreldre?

 

Digitalarkivet: 1865-telling for 1548 Frænen. [18222/5]

 

 140  2  180  2de  Vaagø  Frænen  Haukaasholen  1 

  Personnr Husholdning Fornavn Etternavn Familiestatus Yrke Sivilstand Alder Kjønn Fødested Stort kveg Får Havre Poteter

       755  7  1                    Hans  Knuts.        Husmand med Jord             g    48        m    Bolsø Prgj.      2          5    3/4       1/2 

       756  8                        Mari  Kjystaldsd. hans Kone                            g    51        k     Froens Prgj.             

       757  9                        Knut A.  Hans.      deres Søn                           ug    15       m    Frænens Prgj.             

       758  10                      Marit  Hansd.       deres datter                        ug      8        k     Frænens Prgj.             

       759  11                      Berit  Kjystaldsd. hans Svigersøster              ug    44       k      Froens Prgj.             

 

 

 

Litt om Marit Kjøstelsdatter Baukol:

Marit Kjøstelsdatter Bouchold er døpt 3. april 1814 i

Fron kirke. Etternavnet har "100" skrivemåter gjennom

historien, idag brukes Baukhol.

Etter som jeg løselig har hørt traff Marit og hans

hverandre på Romsdalsmartnaden.

Kilder: Jan Peder Østlie, folketellingene 1865 og 1900.

    

Barn til Hans Haukås og Marit Baukol er:

     3           i.   Marit Hansdatter, født 05 aug 1857 på Haukåsholen i Fræna; døde på Haukåsholen i Fræna; gift med Peder Andreas Hansen.

                 ii.   Knut A. Hansen, født 1850.

 

 

GENERASJON NR. 4

 

     8.  Peder Ingebrigtsen, født 1794 på Dale i Fræna; døde 20 feb 1850 på Dale i Fræna.  Han var sønnen til 16. Ingebrigt Hansen og 17. Tale Pedersdatter.  Han gifta seg med 9. Anne Trondsdatter.

     9.  Anne Trondsdatter, født 1795 på Sporsheim på Aukra i Romsdal; døde 18 des 1866 på Dale i Fræna.  Hun var datteren til 18. Trond Paulsen og 19. Marit Sørensdatter.

    

Barn til Peder Ingebrigtsen og Anne Trondsdatter er:

     4           i.   Hans Pedersen, født 22 apr 1821 på Dale i Fræna; døde på Dale i Fræna; gift med Beret Pedersdatter Rødset.

 

 

     10.  Peder Størkersen Rødset, født 1787 på Rødal i Fræna; døde på Rødset i Fræna.  Han var sønnen til 20. Størker Pedersen Rødal og 21. Ragnhild Larsdatter.  Han gifta seg med 11. Berit Ingebrigtsdatter.

     11.  Berit Ingebrigtsdatter, født 1792 på Rødset i Fræna; døde på Rødset i Fræna.  Hun var datteren til 22. Ingebrigt Olsen og 23. Berit Erlingsdatter.

 

Litt om Peder Størkersen Rødset:

Peder Størkersen Rødset f. 1784 d. 30.12.1859, han sat som vara

mann i det første heradsstyret i Vaagøy sokn, valt med 54 røyster i

1837. Peder var gift med Berit Ingebrigtsdtr. Røset. f. 1792 d. 1841,

dotter av Ingebrigt Olsen f. ca. 1755 og Berit Erlingsdtr. f. ca. 1748.

Peder var gift for andre gang i 1842 med Martha Olsdatter Hoel f. ca

1803 og døde i 1869, ho opphpldt seg på tukthuset i Trondheim, der

hun var dømt 10 år for mordbrann. Hun døde av lungebetennelse.

 

Kilder:

Gard og slekt i Fræna, an Anne Holen Helseth.

    

Barn til Peder Rødset og Berit Ingebrigtsdatter er:

     5           i.   Beret Pedersdatter Rødset, født 1816 på Rødset i Fræna; døde på Dale i Fræna; gift med Hans Pedersen.

                 ii.   Ragnhild Pedersdatter Rødset, født 1819.

                iii.   Ingebrigt Pedersen Rødset, født 1822.

                iv.   Ane Marta Pedersdatter Rødset, født 1829.

                 v.   Beret Anna Pedersdatter Rødset, født 1834.

                vi.   Ellen Pedersdatter Rødset, født 1826.

 

 

     12.  Knut

    

Barn til Knut er:

     6           i.   Hans Knutsen Haukås, født 1817 på Bolsø Prestegjeld; døde på før 1900 på Haukåsholen i Fræna; gift med Marit Kjøstelsdatter Baukol.

 

 

     14.  Kjøstel Olsen Bouchold, født 05 okt 1790.  Han var sønnen til 28. Ole og 29. Ane Hansdatter.  Han gifta seg med 15. Kari Paulsdatter 23 mar 1809 på Fron Kirke.

     15.  Kari Paulsdatter, født 1785 på Skoga.  Hun var datteren til 30. Paul Hansen og 31. Marit Rasmusdatter.

 

Litt om Kjøstel Olsen Bouchold:

Bouchold er en husmannsplass under gården Kjorstad på

Sør-Fron. Kjøstel og Kari er først inderster her, men da Berit

blir født er kjøstel nevnt som husmann.

I stamrullen for det Fronske kompani er han nevnt som

soldat nr.40 i legdnr. 14, og at hans far Ole også var husmann.

Kjøstel er nevnt som 12 år gammel på Ildstad i 1801.

 

Kilder:

Jan Peder Østlie, Stamrullen for Fronske kompani

og folketellingen 1801.

 

Litt om Kari Paulsdatter:

Kari Paulsdatter skulle komme fra Skoga, finner ikke ut hvor

det kan være, men på Listad i Fron finner jeg i 1801 to

søstre med navnet Kari Paulsdatter henholdsvis 16 og

15 år gamle, Er jeg nå på villspor, håper jeg at noen kan

korrigere meg.

Kilder: Jan Peder Østlie og folketellinga i 1801.

 

Litt til om Kjøstel Bouchold og Kari Paulsdatter:

Marriage: 23 mar 1809, Fron Kirke

    

Barn til Kjøstel Bouchold og Kari Paulsdatter er:

     7           i.   Marit Kjøstelsdatter Baukol, født 14 mar 1814 på Søndre Fron; døde på etter 1900 på Haukåsholen i Fræna; gift med Hans Knutsen Haukås.

                 ii.   Berit Tjøstolvdatter, født 1821.

                iii.   Sigri Kjøstelsdatter, født 1817.

                iv.   Ole Kjøstelssen, født 1819.

 

 

GENERASJON NR. 5

 

     16.  Ingebrigt Hansen, født 1765 på Dale; døde 26 sep 1837 på Dale i Fræna.  Han var sønnen til 32. Hans Ingebrigtsen Ukkelberg og 33. Guri Ingebrigtsdatter Dale.  Han gifta seg med 17. Tale Pedersdatter.

     17.  Tale Pedersdatter, født 1763 på Løset i Fræna; døde 03 nov 1831 på Dale i Fræna.

 

Litt om Ingebrigt Hansen:

I 1801 tellingen for Agerø er Ingebrigt nevnt som

bonde og gaardarbeider på Dale gard i Vaagøe Sokn.

 

Dalegardane si soga.

Dale er av dei midaldrande gardane i Fræna. Truleg frå

dei gode tider kring år 1200.

I eit skifte på Rødset 1597 er Peder Andersen Dale eit

av vitna. Han er då 69 år. Bytbrevet frå 20. oktober 1612

syner at det endå er berre ein gard på Dale. Og denne garden

høyrer då til Rosenkrants, eller Hustadgodset,

Ved år 1700 er Vaagøy kyrkja eigar og bykselmannen

heiter då og Peder Andersen, soneson til gamle Peder Andersen.

Garden hev i matrikulen frå 1665 nr. 617 av skyld 2 vog,

2 pund, 12 mark. Kyrkja hev landskylda av halvparten.

I 1706 tok Aslak Pedersen byksel på halvparten av Dale,

1 vog, 1 pund, 6 mark og i 1708 byksler broren Ingebrikt Pedersen

hin halvparten. No vert det to gardar.

Kring 1753 gifter Ingebrikt Pedersen burt døtter si, Helga,

til ein Anders Jonsen, og dei fær då halvparten av bruket hans

Ingebrikt. Det vert då tre gardar Dalhauen, Matsstauå og Remma.

Gardane stod ilag oppå bakkå der Matsstauå endå stend.

Kring 1760 gjev Aslak Pedersen frå seg garden og tek

seg eit kårstykkje ned ved sjøen, Det vert kalla Dalskaret.

Garden hans Dalhauen er då delt millom borna hans: Peder

Aslaksen og døtra Anne, som er gift med ein Sjur (Sivert) Johansen.

Det er då vorte 4 gardar.

Sjur bygde garden sin høgare oppe der gamle Dalhaugarden

no er. Ei tid seinare flutte Peder Aslaksen etter honom.

Då stod Matsstauå og Remma att på dei gamle tufterne.

Helga Ingebrigtsdr. vart gift andre gongen med Hans Olsen

Fethen. Han tok til å flutte garden lenger vest der Remmagarden

no stend.

Kring 1790 byksler Ingebrikt Johansen (son til Jokum

Sjursen Dalhauen) eit stykkje kalla Kjønnen.

I 1801 byksler Aschild Ellingsen Elnes eit stykkje kalla

Hatlen.

I 1880-åra vart Remmagarden delt millom Semund Olsen

og Tomas Olsen.

Jakop Amundsen Eidem kjøpte eit stykkje av søre Dalhauen,

so der vart to garder. Nordre Dalhauen vart kring 1900

delt millom Anders Hansen og Johan Hansen.

- 1 9 -

Knut Aslaksen byksler ein plass Sagrusket i 80-åra. Denne

eig no Johan Tornes.

Matsstaugarden vart i 90-åra delt millom Ingebrikt Hansen

og Peder Hansen. Garden etter Peder Hansen vart seinare

kjøpt av Tomas Remmen. No eig sonen Knut Tomassen denne

delen.

Garden som Peder Andersen hadde i 1706 er no vorte til

12 bruk. 11 av desse er sjølvstendige jordbruk. Det 12te Kjønnen

vert no drive saman med Dalsetgarden.

Av ætta hans Peder Andersen, som var fødd i 1528, er

det att i Matsstauå og på Dalskaret. I Matsstauå hev soleis

garden vore i ætta minst 400 år.

Dalegarden hev no gards-nr. 48 og ei samla matrikulskyld

på 22,45 mark.

 

Kilder:

Romsdal Sogelag 1927 ; "dalegardane si soga" av Hans Haukaas.

    

Barn til Ingebrigt Hansen og Tale Pedersdatter er:

     8           i.   Peder Ingebrigtsen, født 1794 på Dale i Fræna; døde 20 feb 1850 på Dale i Fræna; gift med Anne Trondsdatter.

                 ii.   Guri Ingebrigtsdatter, født 1796.

 

     18.  Trond Paulsen, født 1751 på Sporsheim på Aukra i Romsdal; døde 22 mar 1832 på Sporsheim på Aukra i Romsdal.  Han var sønnen til 36. Paul Madsen og 37. Ane Olsdatter.  Han gifta seg med 19. Marit Sørensdatter.

     19.  Marit Sørensdatter, født 1759 på Småge på Aukra; døde 13 apr 1839.  Hun var datteren til 38. Søren Jørgensen og 39. Marit Olsdatter.

    

Barn til Trond Paulsen og Marit Sørensdatter er:

                  i.   Paul Trondsen, født 1789.

                 ii.   Marit Trondsdatter, født 1792.

     9         iii.   Anne Trondsdatter, født 1795 på Sporsheim på Aukra i Romsdal; døde 18 des 1866 på Dale i Fræna; gift med Peder Ingebrigtsen.

                iv.   Kari Trondsdatter, født 1798.

                 v.   Ingeborg Trondsdatter, født 1800.

                vi.   Martha Trondsdatter, født 1806.

 

 

     20.  Størker Pedersen Rødal, født 1751 på Male på Hustad; døde 1818 på Holen i Fræna.  Han var sønnen til 40. Peder Erichsen og 41. Marit Reiersdatter Male.  Han gifta seg med 21. Ragnhild Larsdatter 1785.

     21.  Ragnhild Larsdatter, født 1762 på Bjørnsund; døde 1824 på Holen i Fræna.

 

Litt om Størker Pedersen Rødal:

Størker Pedersen Rødal f. 1751 på Male d. 1 8 1 8 var truleg tørste mannen her og kom hit etter 1801.1 1801 stod han oppført på eit bruk oppi Rødalen som inderst hos ein anna familie. Størcher var truleg son av Peder Erichsen og Marit Reiersdtr. Male, Marit kom frå Rødalen. Størcher Pedersen vart gift i 1785 med Ragnhild Larsdatter. Bjørnsund f. 1762 d. 1824, veit ikkje kven ho var dotter av, dei hadde 3 barn. Barna brukte Rødset som etternamn.

 

Kilder:

Gard og slekt i Fræna, an Anne Holen Helseth.

 

Litt til om Størker Rødal og Ragnhild Larsdatter:

Marriage: 1785

    

Barn til Størker Rødal og Ragnhild Larsdatter er:

     10         i.   Peder Størkersen Rødset, født 1787 på Rødal i Fræna; døde på Rødset i Fræna; gift med Berit Ingebrigtsdatter.

                 ii.   Lars Størkersen Rødset, født 1790.

 

 

     22.  Ingebrigt Olsen, født 1755 på Rødset i Fræna; døde på Rødset i Fræna.  Han var sønnen til 44. Ole Reiersen.  Han gifta seg med 23. Berit Erlingsdatter.

     23.  Berit Erlingsdatter, født 1748; døde på Rødset i Fræna.  Hun var datteren til 46. Erling.

 

Litt om Ingebrigt Olsen:

Rødset-garden i Fræna.

Av H. Haukås.

 

Garden er truleg frå vikingtida, høyrer til gruppa med endinga

,,setr”. I Aslak Bolt si jordbok frå 1442 stend han skriven

Rydsetr. Han er då ein av største gardane i bygda og

høyrer til erkebispestolen i Nidaros likeeins som Valle og

Tornes.

Då erkebispen fòr frå landet vart eigedomane dregne inn

under kongen og selde.

I Norske jordbøker er i 1520 nemnt ,,Oluf på Rødsetter“.

Han betaler då 3 lodd, 1 qvintin sølv i skatt, 4 pund for jordegods.

Det er då berre ein gard.

I 1593 er det skifte etter Ole Rødset. Jordeigedomane hans

vart då bytt millom dei 4 borna hans soleis:

1. Asmund Olsen fær ½ part av garden Rødset.

2. Knut Olsen ½ - - -

3. Tore Olsen fær ½ part i Myrbostad og garden Engevik på

Nordmør.

4. Peder Olsens børn - resten av Myrbostad og Varhol.

1 vog og 1 pund skyld er tillagt Vågøy kyrkja, truleg då

kruna selde garden.

I 1641 tek dottersonen til Peder Olsen Røset Aksel Rasmus-

sen (faren frå Hol) att Myrbostadgarden med odel. I odelstaksten

er nemnt at han skal ha ½ part i Varhol og to høiløer -

ei i ein løk nord for Varhol og ei i Kvitålia.

Men Myrbostadgarden er eldre enn både 1593 og 1641.

Han er nemnt i eit skinnbrev frå 14. septbr. 1412. Der stend:

Anders Trondason, Sigurd Jonson og Serker Ivarson kunngjer

at Gudrid Hallsteinsdotter erkjenner at husbonden hennar Trond

Eiriksson selde Hallkjell Jonsen 4½ øyresbol jord i Myrbostad

i Vågøy. (Skreve i Stafvik).

Garden Røset fær i matrikulen i 1665 nr. 626 og jordskylda

vert 6 vog og 20 merk. Av det eig altso kyrkja 1 vog 1 pund.

I 1702 bøxlar Ingebrikt Knutsen 1 vog, 2 pund, 6 merk i

Røset for 3 rd., 3 ort.

I 1705 bøxlar Reier Jakopsen 1 vog, 1 pund, 18 merk.

I 1729 sel Anders Arnesen Orset 2 pund, 11 merk i Røset

som Erik bruker.

Etter Reier Jakopsen bøxlar sonen Ole Reiersen, som i 1789

bøxlar til sonen sin, Ingebrikt Olsen. I bøxelbrevet stend at

landskylda høyrer eigaren til. For Vågøy kyrkja skriv Sakarias

Larsen, indre Lindset under bøxelbrevet.

Knut Olsen bøxlar 28. januar 1801 1 vog, 1 pund, 18 merk

i Røset etter far sin Ole Knutsen Malmedal.

I tiendemanntallet for 1807 er nemt desse gardmenn på

Røset: Ingebrikt Arnesen, Ingebrikt Knutsen, Ingebrikt Olsen

og Knut Olsen,

Ingebrikt Ingebriktsen bøxlar i 1811 garden etter far sin Ingebrikt

Knutsen. Bøxelbrevet er underskrive av Nils Eiskrem

lensmann og Ingebrikt Olsen Røset. Det er altså no fire bruk

på Røset.

Eit bytebrev millom Røset, Sylte, Syltesæter, Moen, Syltegjerde

og Rødal av 20. mai 1805 er underskrive av Tønnes

Ingebriktsen og Knut Ingebriktsen Rødal. (Tønnes Ingebriksen

svalt ihel i 1812. Dei fann han med ei bekskrå i munnen).

Ingebrikt Arnesen, Ingebrikt Olsen og Ingebrikt Knudsen Røset.

I 1815 bøxlar Peder Størkersen bruket til Ingebrikt Olsen

på 1 vog, 1 pd., 18 mark.

I 1807 er nemt Endre Syltegjerde under Røset.

- 6 8 -

I 1824 bøxlar Erik Olsen Sande noko udyrka mark av Ingebrikt

Ingebriktsen - kalla Bangholrøsta..

I 1857 bøxlar Ole Pedersen frå Stavik denne plassen. Brukarane

på Røsetgarden i 1845-47 er: Ingebrikt Ingebriktsen,

Knut Knutsen, Johan Ingebriktsen og Ingebrikt Pedersen.

I 1835 seljer Knut Olsen sin kyrkjepart til ålmugen for 57½

spd., i 1854 sel han l/16 part i Vågøy kyrkje for 150 spd. Vitner:

Asbjørn Vebjørnsen Moen, Peder Ingebriktsen Rødal.

Ættane.

Røset (dernere) Jon Arneson frå Varhol kring 1740, Arne

Jonsen, Ingebrikt Arnesen, Johan Ingebriktsen, Ingebrikt Johansen,

Johan Ingebriktsen.

Ar denne ætta er serleg Ingebrikt Johansen kjend. Han

gjekk i 60-åra på landbruksskule på Arø, var fylkestorvmester

ei tid, heradskasserar, forretningsførar for likning og sjukekasse,

tilsynsmann for Riksforsikringa og takstformann for Hypotekbanken

til han var over 90 år. Han var dessutan lagrette- og

domsmann og ordførar ei tid.

Røset (dernord). Ein mann med namnet Lars og ein med

namnet Trond. I 1780-åra gifter Ole Knutsen Malmedal seg

med enkja etter siste brukar. So gjeng bruket frå far til son

soleis Knut Olsen, Knut Knutsen, Olaus Knutsen, Konrad

Olausen.

Av denne ætta var Ole Knutsen Malmedal kjend som bjørneskyttar

og smed. Han smidde børsar og sette op ei stampe

i elva. Han drukna i brunnen ved smidja si ein gong han

skulde kjøla noko jarn. Han var gamall då.

Sonen Knut Olsen var og ein glup bjørneskyttar. Han skaut

27 bjørnar. Knut var eigong i kast med bamsen i Tussen.

Skotet tende ikkje. Bjørnen reiv op leggen hans og fòr med

eine skoen, men Knut fekk likevel livet av bamsen tilslutt.

I 1801 er Knut innstemt i forliksrådet. Han hev skote ein

bjørn på åta hans lngebrikt Remmen. Ingebrikt hev lagt ut ein

hest og sett op tre børsor slik at dei skulde gå av og skjota

bjørnen. Men Knut Olsen kom og såg bjørnen på åta og skaut

honom. Han vart dømt til å betale Ingebrikt 4 riksdalar.

Lenger attende var det to brør med namnet Mons på Røset

(Monsbuteigen hev namn etter dei). Dei gjekk og slo på

ein stad heiter Bjørnskjinnet, ovanfor Birkeland. So kom ein

bjørn setjande. Monsane fòr op i kvar sitt tre. Bjørnen kleiv

op i treet til vesle Mons. Og då bjørnen greip kring trestamma

etter Mons, hogg kan tak i labbane og heldt bjørnen. Store

Mons gav seg svært god tid, men sa endeleg: ,,Hald du ! so

gjeng eg heim etter børsa“. Nei kom du og hald, sa vesle

Mons, so skal eg springa heim. Store Mons kom, men no var

det vesle Mons som gav seg god tid. Og store Mons var vel

utmødd av bjernen før vesle Mons tok livet av han.

Røset (Remma). Ingebrikt Knutsen (1702), Knut Ingebriktsen,

Ingebrikt Knutsen, Ingebrikt Ingebriktsen (1811), Ingebrikt

Ingebriktsen, Iver Ingebriktsen, Martin og Jørgen Iversen.

Denne garden hadde største matrikulskulda gamalt og var

den største. Men i siste hundrad år er fråskilt eit par bruk og

no er sjølve garden bytt millom Martin og Jørgen Rødsetrem.

Røset (derborte). Reier Jakopsen (1705), Ole Reiersen, Ingebrikt

Olsen, Peder Størkersen (gift med datter til Ingebrikt),

Ingebrikt Pedersen, Bersvend Iversen (gift med datter til Ingebrikt

Pedersen - Ane Marta), Iver Bersvendsen.

Den gamle Rydsetr-garden er no delt i 17 bruk, 9 på Røset

og 6 på Myrbostad og 2 på Varhol, forutan 7 bruk på Ny Jord

Myrbostad og 6 bruk på Moen.

Samla matrikulskuld er no 47 mark, 9 øre.

 

Kilder:

H. Haukaas i Romsdal Sogelag 1930.

 

I 1617 har vi Rødset flomsag, så den må stå på odelsgrunn. Arene 1620 og 1621 betaler Knut Rødset for saga. 1 1623 er den gått over til Mogens Rødset, og han svarer for den til 1628. Fra 1629 er ikke eier oppgitt i sagskattmanntallet.

Tingsvitne datert Tomes 30/9 1650_ forteller at brukere av Rødset sag er Mogens og Fredrik Rødset med sine medeiere. Til og med 1648 betalte Rødset sag som alle sager i Våge otting 10 daler i skatt, unntatt var Kjorsvik med 8 daler. 1 1649 ble skatten satt ned til 5 daler på alle disse sagene, unntatt Rødset 8 daler, Malme 10 daler og Sylte 10 daler. 1 1650 ble skatten satt ytterligere ned til 6 daler for Rødset sag, og det med ordrett samme begrunnelse som Sylte sag fire år seinere, bare at transporten her er 1 mil og at skurden settes til 70 tylter årlig. 

Tingsvitne datert Eikrem tingstue 18/9 1656 forteller at Rødset sag som ble brukt av åsitterne, nå er lagt øde grunnet tømmermangel.

 

Kilder:

Otto R. Grüner, "Hollendertida i Romsdal".

 

    

Barn til Ingebrigt Olsen og Berit Erlingsdatter er:

     11         i.   Berit Ingebrigtsdatter, født 1792 på Rødset i Fræna; døde på Rødset i Fræna; gift med Peder Størkersen Rødset.

 

 

     28.  Ole  Han fikk unge med 29. Ane Hansdatter.

     29.  Ane Hansdatter, født 1770.

 

Litt om Ane Hansdatter:

Ifølg tellinga i 1801 befant 31 år gamle Ane seg i 1801 på

Ildstad i Sødorp sokn i Froen prestegjeld. Der var hun gift

med en husmann Hans Johannesen , og de hadde barna:

Johannes, Hans og Iver, Kjøstel Olsen er nevnt som

konens sønn. Så Kjøstel var født før Ane gifta seg for

1. gang med Johannes.

 

Kilder:

Folketellinga 1801.

    

Barn til Ole og Ane Hansdatter er:

     14         i.   Kjøstel Olsen Bouchold, født 05 okt 1790; gift med Kari Paulsdatter 23 mar 1809 på Fron Kirke.

 

 

     30.  Paul Hansen, født 1747 på Listad gård i Fron; døde på Listad gård i Fron.  Han var sønnen til 60. Hans Paulsen og 61. Kari Olsdatter.  Han gifta seg med 31. Marit Rasmusdatter.

     31.  Marit Rasmusdatter, født 1757.  Hun var datteren til 62. Rasmus.

 

Litt om Paul Hansen:

Paul fikk skjøte av foreldra sine på Listad i

1786 for 1799 riksdaler.

 

Kilder:

Gardar og slekter i Fron bd. I s. 94, og

folketellinga i 1801.

    

Barn til Paul Hansen og Marit Rasmusdatter er:

     15         i.   Kari Paulsdatter, født 1785 på Skoga; gift med Kjøstel Olsen Bouchold 23 mar 1809 på Fron Kirke.

                 ii.   Kari Paulsdatter, født 1786.

                iii.   Marit Paulsdatter, født 1790.

                iv.   Hans Paulsen, født 1791.

                 v.   Mari Paulsdatter, født 1793.

 

 

GENERASJON NR. 6

 

     32.  Hans Ingebrigtsen Ukkelberg, født ca 1720.  Han var sønnen til 64. Ingebrigt Pedersen og 65. Kari Trondsdatter Ukellberg.  Han gifta seg med 33. Guri Ingebrigtsdatter Dale.

     33.  Guri Ingebrigtsdatter Dale, født ca 1735; døde 1767.

 

Litt om Hans Ingebrigtsen Ukkelberg:

Hans Ingebrigtsen Ukkelberg f. ca. 1720 d. 1794, verje ved farm sift skifte var Anders Holen. Hans Ingebrigtsen Ukkelberg var gift første gong med Guro (Guri) Knutsdtr. Dale f. ca. 1725 d. 1759, ho var dotter av Knud Pedersen og Anne Pedersdtr. Dale som begge døydde i 1763. Hans og Guro var busett på Dale og hadde tre barn: . Hans vart gift andre gong med Guri Ingebrigtsdtr. Dahle, dei fekk 2 barn, Guri

og Ingebrgt. Han vart gift tredje gong med Anne Ingebrigtsdatter. I skiftet etter Hans Ingebrigtsen på Dale var det ei formue på 256 -"-" og ei gjeld på 58-2-16. Vidare var det ein trerøringsbåt med mast og segl, ein nordmørsbåt og ei rekkje sildegarn, kastenøter og anna fiske og båtutstyr.

 

Kilder:

"Gard og slekt i Fræna" , side 516 og 554, av Anne Holen Helset.

 

    

Barn til Hans Ukkelberg og Guri Dale er:

     16         i.   Ingebrigt Hansen, født 1765 på Dale; døde 26 sep 1837 på Dale i Fræna; gift med Tale Pedersdatter.

                 ii.   Guri Hansdatter, født 1763.

 

 

     36.  Paul Madsen, født 1718 på Bjørset ved Molde; døde 1796 på Sporsheim på Aukra i Romsdal.  Han gifta seg med 37. Ane Olsdatter.

     37.  Ane Olsdatter, døde 1802 på Sporsheim på Aukra i Romsdal.

    

Barn til Paul Madsen og Ane Olsdatter er:

                  i.   Ole Paulsen, født 1744.

                 ii.   Ane Paulsdatter, født 1750.

     18       iii.   Trond Paulsen, født 1751 på Sporsheim på Aukra i Romsdal; døde 22 mar 1832 på Sporsheim på Aukra i Romsdal; gift med Marit Sørensdatter.

                iv.   Marit Paulsdatter, født 1754.

                 v.   Berete Paulsdatter, født 1756.

                vi.   Ingeborg Paulsdatter, født 1758.

               vii.   Mads Paulsen, født 1761.

              viii.   Mali Paulsdatter, født 1762.

                ix.   Ales Paulsdatter, født 1765.

                 x.   Anne Paulsen, født 1768.

 

 

     38.  Søren Jørgensen, født 1733 på Løvik på Aukra i Romsdal; døde på Småge på Aukra.  Han var sønnen til 76. Jørgen Eriksen og 77. Gjertrud Sørensdatter.  Han gifta seg med 39. Marit Olsdatter.

     39.  Marit Olsdatter, født 1736 på Småge på Aukra; døde 12 mar 1822 på Småge på Aukra.  Hun var datteren til 78. Ole Rasmusen.

    

Barn til Søren Jørgensen og Marit Olsdatter er:

     19         i.   Marit Sørensdatter, født 1759 på Småge på Aukra; døde 13 apr 1839; gift med Trond Paulsen.

                 ii.   Jørgen Sørensen, født 1769.

                iii.   Karen Sørensdatter, født 1769.

                iv.   Gjertrud Sørensdatter, født 1772.

 

 

     40.  Peder Erichsen  Han var sønnen til 80. Erich.  Han gifta seg med 41. Marit Reiersdatter Male.

     41.  Marit Reiersdatter Male  Hun var datteren til 82. Reier.

    

Barn til Peder Erichsen og Marit Male er:

     20         i.   Størker Pedersen Rødal, født 1751 på Male på Hustad; døde 1818 på Holen i Fræna; gift med Ragnhild Larsdatter 1785.

 

 

     44.  Ole Reiersen, døde på Rødset i Fræna.  Han var sønnen til 88. Reier Jakopsen.

 

Litt om Ole Reiersen:

Etter Reier Jakopsen bøxlar sonen Ole Reiersen, som i 1789

bøxlar til sonen sin, Ingebrikt Olsen. I bøxelbrevet stend at

landskylda høyrer eigaren til. For Vågøy kyrkja skriv Sakarias

Larsen, indre Lindset under bøxelbrevet.

 

Kilder:

Hans Haukås

    

Barn til Ole Reiersen er:

     22         i.   Ingebrigt Olsen, født 1755 på Rødset i Fræna; døde på Rødset i Fræna; gift med Berit Erlingsdatter.

 

 

     46.  Erling

    

Barn til Erling er:

     23         i.   Berit Erlingsdatter, født 1748; døde på Rødset i Fræna; gift med Ingebrigt Olsen.

 

 

     60.  Hans Paulsen, født på Melgard gård i Fron; døde på Listad gård i Fron.  Han var sønnen til 120. Paul Olsen og 121. Marit Eriksdatter.  Han gifta seg med 61. Kari Olsdatter.

     61.  Kari Olsdatter, født på Branderud.  Hun var datteren til 122. Ole Hansen og 123. Mari Olsdatter.

 

Litt om Hans Paulsen:

Hans overtok Sygard, Listad som broren Ole hadde kjøpt

av Abelone Plade i 1752 for 1700 rd. Ole blei krøpling

og måtte holde senga. Broren Hans hjelpte han med stell

og tilsyn. Derfor fikk han garden Sygard Listad.

 

Kilder:

Gardar og Slekter i Fron bd.I side 93 - 94.

    

Barn til Hans Paulsen og Kari Olsdatter er:

     30         i.   Paul Hansen, født 1747 på Listad gård i Fron; døde på Listad gård i Fron; gift med Marit Rasmusdatter.

 

 

     62.  Rasmus

    

Barn til Rasmus er:

     31         i.   Marit Rasmusdatter, født 1757; gift med Paul Hansen.

 

 

GENERASJON NR. 7

 

     64.  Ingebrigt Pedersen, født ca 1689; døde ca 1727 på Ukkelberg ved Malmefjorden i Fræna.  Han gifta seg med 65. Kari Trondsdatter Ukellberg.

     65.  Kari Trondsdatter Ukellberg, født ca 1688 på Ukkelberg ved Malmefjorden i Fræna; døde på Ukkelberg ved Malmefjorden i Fræna.  Hun var datteren til 130. Trond Størchersen Ukellberg og 131. Anne Olsdatter.

Litt om Ingebrigt Pedersen:

Ingebrigt Pedersen f. ca.1689 d. ca. 1727, var gift med Kari Trondsdtr.  f. ca. 1688, dotter til Tron Størchersen, tidlegare brukar.Det er uvisst kvar Ingebrigt kom frå. Noko langt ekteskap vart det ikkje for Kari og Ingebrigt, det var skifte etter Ingebrigt Ukkelberg den 22. juni 1728, buet hadde ei formue på 35-2-8  gjelda var 16-1-2. Av dette fekk enka 9-2-22 og kvar son fekk 3-"-22 2/3. Av husdyr var det 5 kyr, 2 bukker, 5 geiter med kje, ein hest med fole, ei børse, 9 alen med sengevæv verdt 14 skilling, 1/3 i ein jamstaur, 1/2 part i eit segl, 1/12 i ei søkkjenot, og diverse sjøhyre som bestod av ein.skinnstakk, ei skinnbukse og støvlar.

 

Kilder:

"Gard og slekt i Fræna", bind I side 515-516, av Anne Holen Helseth

    

Barn til Ingebrigt Pedersen og Kari Ukellberg er:

     32         i.   Hans Ingebrigtsen Ukkelberg, født ca 1720; gift med Guri Ingebrigtsdatter Dale.

                 ii.   Peder Ingebrigtsen Ukkelberg, født ca 1718.

                iii.   Trond Ingebrigtsen Ukkelberg, født ca 1723.

 

 

     76.  Jørgen Eriksen, født 1693 på Bud i Romsdal; døde 1763 på Løvik på Aukra i Romsdal.  Han var sønnen til 152. Erik Størkersen og 153. Ingeborg Sæmundsdatter.  Han gifta seg med 77. Gjertrud Sørensdatter.

     77.  Gjertrud Sørensdatter, født på Sporsheim på Aukra i Romsdal; døde 1763 på Løvik på Aukra i Romsdal.  Hun var datteren til 154. Søren Olsen.

    

Barn til Jørgen Eriksen og Gjertrud Sørensdatter er:

                  i.   Ingeborg Jørgensdatter

                 ii.   Erik Jørgensen, født 1728.

                iii.   Synnøve Jørgensdatter, født 1730.

     38       iv.   Søren Jørgensen, født 1733 på Løvik på Aukra i Romsdal; døde på Småge på Aukra; gift med Marit Olsdatter.

                 v.   Anne Jørgensdatter, født 1736.

 

 

     78.  Ole Rasmusen, født 1693 på Småge på Aukra; døde på Småge på Aukra.  Han var sønnen til 156. Rasmus Kristoffersen.

 

Litt om Ole Rasmusen:

Småge på Gossen:

Plassering

Garden ligg på vestsida av Gossen og grensar i sør, vest og nord til havet, i aust til Horrem og Solem. Utanfor ligg ei mengd holmar og skjer som tilhøyrer garden.

Namnet

Uttalen er "Småge", det same som skrivemåten i dag. 11368 var namnet skreve Smoge (~<pa Smogo"), i 1520 Smoghen, 1550 Smoge, 1610 Smoue og Smoge, 1723 Smouge og Smaage.

Namnet kjem truleg av at vegen opp frå sjøen går mellom små haugar, eller at innseglinga til hamna går gjennom trange sund. Begge desse innfallsvegane kan korne av smug som tyder smal gang, og har gitt namn til garden.

Alder

Det gamle tunet låg i omlag same høgde over havet som Horremstunet, og dei mange funn av oldsaker tyder på at garden har hatt gamal busetnad, kanskje like langt tilbake i tida som Horrem. Garden hadde ei svært god båthamn ved Smågesjøen, noko som er med å styrkje trua på at det har budd folk her i lang tid.

Oldtidsminner og oldsaker

Her er det flere gravhauger og gravrøyser samt tre bautasteiner, den største er 2 m høg,

                       Kilder: Bygdebok for Aukra av Johan Julnes.

 

    

Barn til Ole Rasmusen er:

                  i.   Lars Olsen, født 1725.

     39        ii.   Marit Olsdatter, født 1736 på Småge på Aukra; døde 12 mar 1822 på Småge på Aukra; gift med Søren Jørgensen.

 

 

     80.  Erich

    

Barn til Erich er:

     40         i.   Peder Erichsen, gift med Marit Reiersdatter Male.

 

 

     82.  Reier

    

Barn til Reier er:

     41         i.   Marit Reiersdatter Male, gift med Peder Erichsen.

 

 

     88.  Reier Jakopsen, døde på Rødset i Fræna.  Han var sønnen til 176. Jakop.

 

Litt om Reier Jakopsen:

Reier bøksler i 1705 1 vog,1 pund,18 mark.

 

Kilder:

Hans Haukås

    

Barn til Reier Jakopsen er:

     44         i.   Ole Reiersen, døde på Rødset i Fræna.

 

 

     120.  Paul Olsen, født på Sygard, Melgard i Fron; døde 1737 på Sygard, Melgard i Fron.  Han var sønnen til 240. Ole Mortensen og 241. Kari Gulbrandsdatter.  Han gifta seg med 121. Marit Eriksdatter.

     121.  Marit Eriksdatter, døde på Sygard, Melgard i Fron.  Hun var datteren til 242. Erik.

 

Litt om Paul Olsen:

Paul ble bruker etter faren. Er bruker i 1711 og 1723.

I 1731 får han skjøte fra arvinger etter broren Ole Olsen

på 6 skinn i Melgard, og i 1735 får han skjøte fra andre

arvinger på 9 skinn i Melgard.

 

Kilder:

Gardar og Slekter i Fron bd. I side 183.

    

Barn til Paul Olsen og Marit Eriksdatter er:

     60         i.   Hans Paulsen, født på Melgard gård i Fron; døde på Listad gård i Fron; gift med Kari Olsdatter.

                 ii.   Ole Paulsen

                iii.   Erik Paulsen

                iv.   Randi Paulsdatter

 

 

     122.  Ole Hansen, født 1694 på Brandrud; døde på Brandrud.  Han var sønnen til 244. Hans Bersveinsen og 245. Kari Olsdatter.  Han gifta seg med 123. Mari Olsdatter.

     123.  Mari Olsdatter, født på Leine; døde på Brandrud.

    

Barn til Ole Hansen og Mari Olsdatter er:

     61         i.   Kari Olsdatter, født på Branderud; gift med Hans Paulsen.

                 ii.   Hans Olsen

 

 

GENERASJON NR. 8

 

     130.  Trond Størchersen Ukellberg, født på Ukkelberg ved Malmefjorden i Fræna; døde på Ukkelberg ved Malmefjorden i Fræna.  Han var sønnen til 260. Størcher.  Han gifta seg med 131. Anne Olsdatter 1687.

     131.  Anne Olsdatter, født ca 1668; døde 1726 på Ukkelberg ved Malmefjorden i Fræna.  Hun var datteren til 262. Ole.

 

Litt om Trond Størchersen Ukellberg:

Trond Størchersen (ein veit ikkje om dette kan være samme mann som Tron Torkildsen og at det kan være ei feilskriving av namnet ein stad, i og med at første barnet heiter Jertru er det nærliggjamde å tru det ) f. ca. 1631 d. ca. 1706 var brukar frå ca. 1662 - 6. Han var gift med Kari Hansdtr. Malmedal f. ca. 1650 d. ca. 1686, dotter av Hans Malmedal og bror til Sæmund Hansen Malmedal.

Barn:

Jertru (Giertru) Trondsdtr. Ukkelberg f. ca. 1677, kanskje ho som er gift med Peder Sæmundsen Syltebø, 3 barn, sjå tidlegare.

Hans Trondsen Ukkelberg f. 1685.

I skiftet etter Kari Hansdtr. Ukkelberg den 13. juni 1687 hadde buet ei formue på 101-"- ei gjeld på 15-"-8. Dei hadde ein brun hest, 6 kyr og 2 kviger, vidare hadde dei ein blakk hest ståande hos Sæmund Malmedal, 8 sauer, vidare 6 tønner havre verdt 6 riksdalar.

 

Trond Størchersen vart gift for tredje gong i 1687 med Anne Olsdtr. f. ca. 1668 d. 1726.

Barn:

Kari Tronsdtr. Ukkelberg f. ca. 1688, gift med Ingebrigt Pedersen, seinare brukar.

Ane Trondsdtr. Ukkelberg f. ca. 1690.

 

Kilder:

"Gard og slekt i Fræna" bind I side 514-514, av Anne Holen Helseth.

 

Litt til om Trond Ukellberg og Anne Olsdatter:

Marriage: 1687

    

Barn til Trond Ukellberg og Anne Olsdatter er:

     65         i.   Kari Trondsdatter Ukellberg, født ca 1688 på Ukkelberg ved Malmefjorden i Fræna; døde på Ukkelberg ved Malmefjorden i Fræna; gift med Ingebrigt Pedersen.

                 ii.   Ane Trondsdatter Ukellberg, født ca 1690.

 

 

     152.  Erik Størkersen, døde på Bud i Romsdal.  Han gifta seg med 153. Ingeborg Sæmundsdatter.

     153.  Ingeborg Sæmundsdatter, døde på Bud i Romsdal.

    

Barn til Erik Størkersen og Ingeborg Sæmundsdatter er:

     76         i.   Jørgen Eriksen, født 1693 på Bud i Romsdal; døde 1763 på Løvik på Aukra i Romsdal; gift med Gjertrud Sørensdatter.

 

 

     154.  Søren Olsen, døde på Sporsheim på Aukra i Romsdal.

    

Barn til Søren Olsen er:

     77         i.   Gjertrud Sørensdatter, født på Sporsheim på Aukra i Romsdal; døde 1763 på Løvik på Aukra i Romsdal; gift med Jørgen Eriksen.

                 ii.   Lasse Sørensen, født 1671.

                iii.   Kristoffer Sørensdatter, født 1680.

                iv.   Olluf Sørensen, født 1687.

                 v.   Iver Sørensen, født 1692.

 

 

     156.  Rasmus Kristoffersen, født 1662 på Horrem på Aukra i Romsdal; døde på Småge på Aukra.  Han var sønnen til 312. Kristoffer Toresen og 313. Mali Asbjørnsdatter.

    

Barn til Rasmus Kristoffersen er:

     78         i.   Ole Rasmusen, født 1693 på Småge på Aukra; døde på Småge på Aukra.

                 ii.   Kristoffer Rasmusen, født 1698.

                iii.   Torstein Rasmusen

 

 

     176.  Jakop

    

Barn til Jakop er:

     88         i.   Reier Jakopsen, døde på Rødset i Fræna.

 

 

     240.  Ole Mortensen, født på Sygard, Melgard i Fron; døde 1697 på Sygard, Melgard i Fron.  Han var sønnen til 480. Morten Olsen og 481. Anne Steinarsdatter.  Han gifta seg med 241. Kari Gulbrandsdatter.

     241.  Kari Gulbrandsdatter, døde på Sygard, Melgard i Fron.

    

Barn til Ole Mortensen og Kari Gulbrandsdatter er:

     120       i.   Paul Olsen, født på Sygard, Melgard i Fron; døde 1737 på Sygard, Melgard i Fron; gift med Marit Eriksdatter.

                 ii.   Ole Olsen

 

 

     242.  Erik

    

Barn til Erik er:

     121       i.   Marit Eriksdatter, døde på Sygard, Melgard i Fron; gift med Paul Olsen.

 

 

     244.  Hans Bersveinsen, født på Brandrud; døde 1731 på Brandrud.  Han var sønnen til 488. Bersvein Arnesen og 489. Tore Hansdatter.  Han gifta seg med 245. Kari Olsdatter.

     245.  Kari Olsdatter, døde 1695 på Brandrud.  Hun var datteren til 490. Ole.

    

Barn til Hans Bersveinsen og Kari Olsdatter er:

     122       i.   Ole Hansen, født 1694 på Brandrud; døde på Brandrud; gift med Mari Olsdatter.

 

 

GENERASJON NR. 9

 

     260.  Størcher

    

Barn til Størcher er:

     130       i.   Trond Størchersen Ukellberg, født på Ukkelberg ved Malmefjorden i Fræna; døde på Ukkelberg ved Malmefjorden i Fræna; gift med Anne Olsdatter 1687.

 

 

     262.  Ole

    

Barn til Ole er:

     131       i.   Anne Olsdatter, født ca 1668; døde 1726 på Ukkelberg ved Malmefjorden i Fræna; gift med Trond Størchersen Ukellberg 1687.

 

 

     312.  Kristoffer Toresen, født 1626 på Horrem på Aukra i Romsdal; døde på Horrem på Aukra i Romsdal.  Han var sønnen til 624. Tore Kristoffersen.  Han gifta seg med 313. Mali Asbjørnsdatter.

     313.  Mali Asbjørnsdatter, født på Hjertvik på Aukra i Romsdal; døde 1703 på Horrem på Aukra i Romsdal.  Hun var datteren til 626. Asbjørn Rasmusen.

    

Barn til Kristoffer Toresen og Mali Asbjørnsdatter er:

     156       i.   Rasmus Kristoffersen, født 1662 på Horrem på Aukra i Romsdal; døde på Småge på Aukra.

                 ii.   Ole Kristoffersen, født 1669.

                iii.   Asbjørn Kristoffersen

                iv.   Tore Kristoffersen, født 1682.

                 v.   Anne Kristoffersdatter

 

 

     480.  Morten Olsen, døde på Sygard, Melgard i Fron.  Han var sønnen til 960. Oluf.  Han gifta seg med 481. Anne Steinarsdatter.

     481.  Anne Steinarsdatter  Hun var datteren til 962. Steinar.

 

Litt om Morten Olsen:

Morten kjøpte i 1620 4 skinn i Melgard av Laurits Randkleiv.

I 1628 skulle visst nok Morten drept Søfren Nørstegard i fylla.

Hva straffa er ikke kjent, men kona var enke ikke lenge etterpå.

 

Kilder:

Gardar og Slekter i Fron bd. I side 182-183.

 

Manntall på Landskatten av Gudbrandsdalens fogderi til St. Martini [11.11] 1610: Fron sogn

Kilder til Gudbrandsdalens gårds- og slektshistorie 1500-1700 © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2003. Utgave 04.02 2003 (kontrollert). Gjengitt etter original i Riksarkivet, Rentekammeret, Lensregnskaper, Akershus len nr. 26.5.

Oppsummeringen (Latris) nederst på hver side, utelates her.

 

Manndtall vdaff Guldbrandsdalens Fougderie paa Landskattenn, som er paabödenn till S. Martini 1610 att schall Vdgiffuis.

Mönten Beregnid Lxxiiij ß paa huer Daler.

1 hud Taxerit for 6 Rigs march.

 

Fronn sogenn

Oudals Bønder

Thiöstell Nördstedgaard haffuer till Jndkomst, Jordeguodzs

udj Nördstegaard 6 huder

Vdj Huollen paa Fronn 1 hud

Vdj Rinßhuus paa Fronn ½ hud

Vdj Melbye paa Fronn ½ hud

Vdj Galde paa Lumb 2 huder

Er 10 huder. Der udaff tilkommer Kong: Maytt. thennd fierde part, som er 3½ daler 1 ort.

 

Gurren Stocke haffuer till Jndkomst Jordeguodzs

udj Stocke 4 huder

Vdj Branderud paa Fronn 3 huder

Vdj Quegstad paa Fronn 3 huder

Vdj Skurdall paa Fronn 6 schind

Vdj Lille Hiembde paa Quamb 9 schind

Vdj Quegne Sogenn 3 schind

Vdj Thune paa Queckne 10 schind

Vdj Ragnildeng 8 schind

Vdj Brandwold ½ hud

Er 13½ huder. Der udaff tilkommer Kong: Maytt. thend fierde partt, som er Penninge 5 daler 4 ß.

 

Erland Thoffte haffuer till Jndkumst Jordeguodzs

vdj Thoffte 3½ huder

Vdj Bircke paa Fronn 5 huder

Vdj Stomne paa Fronn 1 hud

Vdj Hogstad i Ringebo ½ hud

Vdj Quitterud ibidem ½ hud

Vdj Weckle paa Fron 1½ hud

Vdj Sandböe 2 huder

Vdj Löckenn paa Lumb 3 huder

Vdj Birckhage i Gudzsdall 1 hud 2 schind

Vdj Wigne Ødegaard ibidem ½ hud

Vdj Kiörum paa Lesßöe 4 schind

Er 19 huder. Der udaff tilkommer Kong: Maytt. thend fierde partt, som er Penninge 7 daler ½ ort.

 

John Thoffte haffuer till Jndkomst Jordeguodzs

udj Thoffte 6 huder

Vdj Lehne i Quamb 1 hud 4 schind

Vdj Angart paa Döffre 1 hud

Vdj Kleffue i Gudzsdall ½ hud

Der udaff tilkommer Kong: M: thend fierde partt, som er Penninge 3 daler 1 ort 2 ß.

 

Leilendinge beregnidt thi udj Leg tilsammen, giffuer udj schatt thj daller.

Jacob For

Oluff For

Halduor For

Thorsten Hietlund

Amon Hundorp

Arne Hundorp

Oluff Hoffuinn

Anders Jsßenn

Brönnold Odenrud

Birgitte Odenn, 10 daler

 

Mogens Lidstad

Birgitte Lidstad

Haagen Lidstad

Peder Stegberg

Moises Steeg

Stor Rudland

Pouell Alme

Carll Alme

Thorger Alme

Arne Segelstad, 10 daler

 

Jffuer Segelstad

Anders Berge

Arne Graff

Asbiörn Bircke

Stener Bircke, 5 daler

 

Morten Melgaard

Oluff Melgaard

Anna Korstad

Thorsten Korstad

Erich Korstad

Endre Onde

Anders Dalseck

Anders Dalseck

Mogens Thaggistad

Lauridzs Thaggistad, 10 daler

 

Hans Huoll

Johnn Berdall

Oluff Anungaard

Peder Olstad

Ewind Fosße

Johnn Rudj

Anders Suelde

Esten Haffuerstad

Oluff Thoffte

Erich Eckre, 10 daler

 

Lauridzs Skoruestad

Oluff Suöbe

Amon Vlberrig

Jacob Skurdall

Lauridzs Skurdall, 5 daler

 

Lauridzs Kiörstad

Amon Kiörstad

Golich Kiorstad

Haldor Kiorstad

Jffuer Solbröd

Jacob Brandwold

Knud Brandwold

Johnn Brandwold

Elluff Rolstad

Oluff Rolstad, 10 daler

 

Johnn Rolstad

Suend Grötting

Halduor Grötting

Aff* Rudj

Simen Hage

Lauridzs Hage

Jffuer Lillegaard

Johnn Thoxsenn

Erich Thoxenn

Jesper Thoxsenn, 10 daler

 

Lauridzs Gram for 2 Schodden gaarde

Oluff Hage

Oluff Sandbo

Madzs Hoff, 5 daler

 

Lauridzs Lunde

Thorger Böe

Johnn Brynn

Johannes Brynn

Johannes Lid

Jacob Lid

Erland Sulte

Abraham Sulte

Stener Thune

Mogens Harrelstad, 10 daler

 

Engelbrit Harrelstad

Amon Harrelstad

Raßmus Oßmundstad

Otter Grubbe

Knud Grubbe

Engebrit Skeboe

Johannes Sigstad

Lauridzs Thege

Esten Forbrygt

Johnn Wig, 10 daler

 

John Klumstad

Erich Klumstad

Lauridzs Lillehiembde

Haldor Klöffstad

Thorsten Klöffstad, 5 daler

 

Oluff Melbye

Oluff Rösßem

Otter Weckle

Stener Lehne

Guldbrand Lehne

Gunder Jlstad

Suend Söndstedböe, 7 daler

 

Ødegaardsmend som giffuer ½ daler Vdj Skatt.

Lauridzs Rindhuus

Oluff Byre

Gunnild Byre

Engebrit Sund

Erland Opsall

Elling Schebo

Arne Großberg

Sigward Angstad

Lauridzs Mesßing

Staffenn Sillie

Jacob Brande

Engebrit Heggind

Stener Heggind

Endre Graffhör

Rasmus Bue

Berdum Bue

Endre Graffhör

Haagen Onneker

Erland Frostad

Helge Kredstad

Amon Stomne, 10½ daler

 

Lauridzs Segelstad

Stener Hauge

Biörn Skelseng

Johnn Bulzauer*, 2 daler

 

Huusmend som giffuer ½ daler Vdj Skatt.

Berdum Hundorp

Oluff Morck

Guldbrand Lehne

Lauridzs Medwold

Jöenn Øenn

Niels Berge

Carll Onde

Pouell Lehne, 4 daler

 

Thieniste drenge som tiener thieris Hosbonder for fuld Löhnn.

Johannes Skoddenn

Engelbrit [och] Baltzer, tiener her Jens Mortensön

Mogens Skodden

Oluff For

Pouell Hoffuinn

Erich Alme

Reer Alme

Sigward Böe

Giord Alme, 5 daler

 

Lauridzs Melbye

Oluff Dalseck

Arne Thaggistad

Jörgenn Jlstad

Lodden Brynn

Alff Grubbe, 3 daler

 

Thienistedrenge som tiener thieris Höesbonder for halff löhn.

Thommes Skodden

Engebrit Thoffte

Peder Thoffte

Oluff Steeg

Stener Steeg

Oluff Böe

Erich Koorstad

Einer Rudj

Johanns Brandwold

Amonn Grötting

Erland Harrildstad

Peder Thege, 3 daler

Summarum belöber sig ald Schatten udaff Fron Sogen baade aff Odalsmend, Leilendinge, Ødegaardzsmend, saa och Huußmend och tieniste drenge, Penninge 153½ daler ½ ort 6 ß.

 

[Flomsager]

Fronn sogenn

En flomsaug udj Weckle Aae, brugis till Weckle, Klumbstad och Brende, er giffuenn vdj schatt 2 daler.

En flomsaug udj Helde Aae, brugis aff Quickne Bönder, er giffuen aff udj schatt 2 daler.

En flomsaug udj Sulen Elff, brugis aff Lauritzs Gram och Jffuer Lillegaard, er giffuenn aff udj schatt 2 daler.

Paa samme Saug er schaarenn fra 1609 och till 1610, till S. Michaelis dag, Bord 15 tylter, der aff er giffuen udj schatt 1 daler 1/2 ort.

En flomsaug udj Skurffuen Elff, brugis till Rinshuus, Schurdall, Thaggistad och Solöeng, er giffuenn aff udj schatt 2 daler.

 

Kilder:

http://www.vigerust.net/jord/gudbrandsdalen1610_5fron.html

 

Gudbrandsdalens jordebok på foring, vissøre og leding 1.5 1623 - 1.5 1624 (23.1 1625): Fron sogn

Kilder til Gudbrandsdalens gårds- og slektshistorie 1500-1700 © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2003. Utgave 12.03 2003 (kontrollert). Gjengitt etter original i Riksarkivet, Stattholderarkivet, D IX pakke 1. Jordebøker 1624-1626 til utligning av Garnisonsskatt, legg 1.

Enkelte sidesummer (Latris) er utelatt her.

 

Forteignelse aff Gulbrandtzdals Jordeboeg paa huis Fouring Wisör och Leding aff Bönderne der samesteds Wdgiffues effter den Jordebog migh leffuerett ehr, Beregnett fraa Phillippj Jacobj daugh 1623 til Aarsdagen 1624.

N:B: Offuergiffuen och Leffueret paa Aggerßhuus dennd 4. Februarj.

 

Fronn Sougenn

Cronnegoedtz

Faar Jackop, ½ dr foring, 8 alb. leding

Hiettlumb Staffenn, 1 ort foring, 4 alb. <wisör> leding

Haffuerstad Synnoff, ½ dr foring, 8 alb. leding

Eckere Oluff, 1 ort foring, 4 alb. leding

Jsomb Engelbret, ½ dr foring, 8 alb. leding

Oudenrud Werner, 1 ort foring, 4 alb. leding

Ouden Birgitte, ½ dr foring, 8 alb. leding

Listad Stöer, ½ dr foring, 8 alb. leding

Listad Joen, ½ dr foring, 8 alb. leding

Listad Powel, ½ dr foring, 8 alb. leding

Koorstad Jens, ½ dr foring, 8 alb. leding

Dalsig Anders, ½ dr foring, 8 alb. leding

Rolstad Oluff, ½ dr foring, 8 alb. leding

Kiörstad Erich, ½ dr foring, 8 alb. leding

Buckholl Otter, ½ dr foring, 2 alb. leding

Brandwold Jackop, ½ dr foring, 8 alb. leding, 4 schind wisör

Branduold Joen, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Jldstad Anders, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Hauge Joen, 1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding

Sandbo Oluff, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Böhe Thorger, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Bryn Johnn, 1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding

Brynn Johannes, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Liid Johannes, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Liid Oluff, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Sund Erick, ½ ort foring, 2 alb. leding

Syldte Elleff, ½ dr foring, 4 skind wisör, 2 alb. leding

Thunne Amund, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Haraldstad [fornavn mgl], 1 ort foring, 4 alb. leding, 2 schind wisör

Oßmundstad Raßmus, 1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding

Skabou Engelbret, 1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding

Theige Lauridtzs, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Farbrett Østen, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Klomstad Erich, 1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding

Klombstad Joenn, ½ dr foring 4 shind wisör, 8 alb. leding

Lille Jembde Lauridzs, 1 ort foring, 2 schind wisör, 8 alb. leding

Kleffstad Gulbrand, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

SkielsEng Biörn, ½ ort foring, 2 alb. leding

Sönsteböe Suend, 1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding

Mesßeng Aßbiörn, ½ ort foring, 2 alb. leding

Quallen Elling, 1 ort foring, 2 alb. leding

Sillj Staffen, ½ ort foring, 2 alb. leding

Engi Oluff, 4 ß foring, 1 alb. leding

Buffue Raßmus, 12 ß foring, 2 alb. leding

Buffue Morten, 4 ß foring, 1 alb. leding

Lien Synneffwe, 2 ß foring

Backe Morten, 4 ß foring, 1 alb. leding

Bodsoug Oluff, 2 ß foring

Myrche Oluff, 4 ß foring, 1 alb. leding

Offuerlunde Anders, ½ ort foring, 2 alb. leding

Rudland Erich, 4 ß foring, 1 alb. leding

Dallen Joen, 2 ß foring

Strande Siffuord, 2 ß foring

Strömlid Biörn, 2 ß foring

Liid Peder, 2 ß foring

Øenn Joenn, 2 ß foring

Fridall Tosten, 1 ß foring, 1 alb. leding

Moen Oluff, 1 ß foring

Fluxrud Söffren, ½ ort foring, 2 alb. leding

Nederlunde Erich, 2 ß foring, 1 alb. leding

Foßomb Peder, 4 ß foring, 1 alb. leding

Hauge Lasße, ½ dr foring, 8 alb. leding, 4 schind wisör

Alstoph Joenn, 1 ß foring

Landzwerck Joenn, 2 ß foring

 

 

Effterschreffne Gaarde ehre Herremendz goedz Cannicke goeds prestebols och Odells bönders goeds giffuer icke andet end foring wisör och leding til Chronnen.

Berge Annderß, ½ foring, 8 alb. leding

Skarffuestad Lauridzs, 1 ort foring, 4 alb. leding

Syldte Erland, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Wold Johannes, ½ ort foring, 2 alb. leding, 1 schind wisör

Berdall Joen, ½ dr foring, 8 alb. leding

Foer Halduor, ½ dr foring, 8 alb. leding

Foer Joen, ½ dr foring, 8 alb. leding

Lunde Østenn, ½ dr foring, 8 alb. leding, 4 schind wisör

Hundorp Oluff, ½ dr foring, 8 alb. leding

Hundorp Oluff, ½ dr foring, 8 alb. leding

Hoffuin Thommiß, ½ dr foring, 8 alb. leding

Graff Arnne, ½ dr foring, 8 alb. leding

Stocke Pouel, ½ dr foring, 8 alb. leding

Branderud Arne, ½ dr foring, 8 alb. leding

Holen Hanns, 1 ort foring, 4 alb. leding

Dalseng Anders, ½ dr foring, 8 alb. leding

Oennde Johannes, ½ dr foring, 8 alb. leding

Koerstad Thosten, ½ dr foring, 8 alb. leding

Korstad Erick, ½ dr foring, 8 alb. leding

Haraldstad Pouel, ½ dr foring, 8 alb. leding, 4 schind wisör

Nörstegaard Söffren, ½ dr foring, 8 alb. leding

Mellgaard Oluff, ½ dr foring, 8 alb. leding

Melgaard Morten, ½ dr foring, 8 alb. leding

Quegstad Engelbret, ½ dr foring, 8 alb. leding

Amundgaard Oluff, 1 ort foring, 4 alb. leding

Bircke Stehner, ½ dr foring, 8 alb. leding

Bircke Aßbiörn, ½ dr foring, 8 alb. leding

Segelstad Daffuid, ½ dr foring, 8 alb. leding

Seigelstad Biörn, ½ dr foring, 8 alb. leding

Alme Torgier, ½ dr foring, 8 alb. leding

Alme Pouel, ½ dr foring, 8 alb. leding

Alme Karl, ½ dr foring, 8 alb. leding

Rudland Lauridz, 1 ort foring, 4 alb. leding

Stiberig Siffuord, ½ dr foring, 8 alb. leding

Steig Laurids Gramb, ½ dr foring, 8 alb. leding

Ruddj Berdon, 1 ort foring, 4 alb. leding

Roldstad Laurids, ½ dr foring, 8 alb. leding

Grötting Oluff, ½ dr foring, 8 alb. leding

Grötting Suend, ½ dr foring, 8 alb. leding

Kiörstad Halduor, ½ dr foring, 8 alb. leding

Kiörstad Gullich, ½ dr foring, 8 alb. leding

Solbraa Jffuer, 1 ort foring, 4 alb. leding

Thogestad Mougens, ½ dr fouring, 8 alb. leding

Thogestad Lauridz, ½ dr foring, 8 alb. leding

Ollstad Ragnild, 1 ort foring, 4 alb. leding

Kiorstad Lauridz, ½ dr foring, 8 alb. leding

Snelde Anders, 1 ort foring, 4 alb. leding

Foße Gudmund, 1 ort foring, 4 alb. leding

Ruddj Joenn, ½ dr foring, 8 alb. leding

Thoffte Oluff, ½ dr foring, 8 alb. leding

Thoffte Joenn, ½ dr foring, 8 alb. leding

Thoffte Erland, ½ dr foring, 8 alb. leding

Suebe Oluff, 1 ort foring, 4 alb. leding

Wlberig Amund, 1 ort foring, 4 alb. leding

Skurdal Lauridz, ½ dr foring, 8 alb. leding

Skurdall Jackop, ½ dr foring, 8 alb. leding

Rinnshuus Lauridz, 1 ort foring, 4 alb. leding

Hauge Simen, 1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding

Roldstad Peder, ½ dr foring, 8 alb. leding

Branduold Knud, 1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding

Lillegaard Jffuer, 1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding

Thoxenn Thord, ½ dr foring, 4 skind wisör, 8 alb. leding

Thoxen Gulbrand, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Thoxen Halduor, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Skoden Mogenns, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Skodden Peder, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Hoff Madtz, 1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding

Melby Oluff, 1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding

Ongstad Siffuord, 1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding

Haraldstad Hanns, 1 ort foring, 2 skind wisör, 4 alb. leding

Gruppe Knud, 1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding

Gruppe Otter, 1 ort foring, 2 skind wisör, 4 alb. leding

Skaffboe Oluff, 1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding

Sigstad Johannes, ½ dr foring, 4 skind wisör, 8 alb. leding

Wiig Joenn, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Lille Kleffstad Tosten, 1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding

Rösemb Oluff, ½ dr foring, 4 skind wisör, 8 alb. leding

Weckele Otter, ½ dr foring, 4 schind wisör, 8 alb. leding

Lenne Powel, 1 ort foring, 2 skind wisör, 4 alb. leding

Lehne Stehnner, ½ dr foring, 4 skind wisör, 8 alb. leding

Brende Jachob, 1 ort foring, 2 schind wisör, 4 alb. leding

Stöed Jackop, 1 ort foring, 2 skind wisör, 4 alb. leding

 

 

Ødegaardzmend som icke giffuer andet end Fouring wisör och leding til Cronnen.

Heggind Engelbret, ½ dr foring, 2 alb. leding

Heggind Stenner, ½ ort foring, 2 alb. leding

Stamme Jackop, ½ ort foring, 2 alb. leding

Onneckre Haagen, 4 ß foring, 1 alb. leding

Skurdal Johannes, 4 ß foring, 1 alb. leding

Skurdal Oluff, 4 ß foring, 1 alb. leding

Graffer Endre, ½ ort foring, 2 alb. leding

Riiße Laurids, 4 ß foring, 1 alb. leding

Opsal Endere, ½ ort foring, 2 alb. leding

Suleng Engelbret, ½ ort foring, 2 alb. leding

Byrre Thostenn, ½ ort foring, 2 alb. leding

Byrre Elling, ½ ort foring, 2 alb. leding

Byrre Rasmus, 4 ß foring, 1 alb. leding

Grodzberrig Arne, ½ ort foring, 2 alb. leding

Kiestad Helge, ½ ort foring, 1 schind wisör, 4 alb. leding

Frostad Erland, ½ ort foring, 1 schind wisör, 2 alb. leding

Leenne Gulbrand, 2 ß foring, 1 alb. leding

Hauge Siffuord, 4 ß foring, 1 alb. leding

Hauge Elluff, ½ ort foring, 2 alb. leding

Amundbrech Hanns, 4 ß foring, 1 alb. leding

Meduold Ellöff, 4 ß foring, 1 alb. leding

Gießlöcken Erick, 2 ß foring, 1 alb. leding

Eckeruud Joenn, ½ ort foring, 2 alb. leding

Mow Jackop, 4 ß foring, 1 alb. leding

Wigstad Siffuord, ½ ort foring, 1 schind wisör, 4 alb. leding

Krogenn Jffuer, ½ ort foring, 1 schind wisör, 4 alb. leding

Flotte Østen, ½ ort foring, 2 alb. leding

Amunliid Hans, ½ ort foring, 2 alb. leding

Kiörum Johannes, ½ ort foring, 1 schind wisör, 4 alb. leding

Thorud Lauridz, 4 ß foring, 1 alb. leding

Refflinguold Peder, 2 ß foring, 1 alb. leding

Hoelsbrecken Embrett, 2 ß foring, 1 alb. leding

Suebe Otter, 2 ß foring, 1 alb. leding

Moenn Jesper, 8 ß foring, 2 alb. leding

 

Summarum Belöber fornefnte smaaredzel sig offuer aldt aff bemeldte Frons prestegield

Foringspenge 54½ dr

Leding som huer 3e Aar giffuis 3 dr 1 alb

Wisörskind 13½ hudelaug

 

Kilder:

http://www.vigerust.net/jord/gudbrandsdalen1624a_5fron.html

 

 

 

Litt om Anne Steinarsdatter:

Som enke gifta Anne seg oppigjen med Amund Pedersen

Nordgard, Melgard i Fron.

 

Kilder:

Gardar og Slekter i Fron bd. I side 183.

    

Barn til Morten Olsen og Anne Steinarsdatter er:

     240       i.   Ole Mortensen, født på Sygard, Melgard i Fron; døde 1697 på Sygard, Melgard i Fron; gift med Kari Gulbrandsdatter.

 

 

     488.  Bersvein Arnesen, født på Brandrud; døde 1680 på Brandrud.  Han var sønnen til 976. Arne Branderud.  Han gifta seg med 489. Tore Hansdatter.

     489.  Tore Hansdatter, døde på Brandrud.

    

Barn til Bersvein Arnesen og Tore Hansdatter er:

     244       i.   Hans Bersveinsen, født på Brandrud; døde 1731 på Brandrud; gift med Kari Olsdatter.

 

 

     490.  Ole

    

Barn til Ole er:

     245       i.   Kari Olsdatter, døde 1695 på Brandrud; gift med Hans Bersveinsen.

 

 

GENERASJON NR. 10

 

     624.  Tore Kristoffersen, født 1604 på Horrem på Aukra i Romsdal; døde på Horrem på Aukra i Romsdal.  Han var sønnen til 1248. Kristoffer Horrem.

 

Litt om Tore Kristoffersen:

      Om Horrem:  

Plassering:

Garden ligg på sørvestsida av Gossen og grensar i nordvest til Småge og Solem, i nordaust til Riksfjord, i søraust til Hjertvik og i sørvest til havet. I havet utanfor ligg det mange holmar og skjer som høyrer til.

Namnet:

Namnet blir uttala hårræm, og skrivemåten har skifta mellom Hareime ca. 1430, Harym i 1520, Horrem ca. 1530, HorriM 1550, Horum 1610, Horrem 1723.

 Rygh meiner at namnet er samansett av elvenamnet Hara (av adjektivet harr som tyder grå) og heim som truleg tyder liggjestad eller opphaldsstad. Andre meiner namnet er samansett av Horg og heim. Første lekken kan her tyde ein steindunge, heilagdom, heidensk offerstad.

Alder:

I og med at garden er ein såkalla heim?gard kan vi tidfeste han attende til tida mellom Kr.f. og folkevandringstida (ca. 600 eXr.f.). Også dei. mange gravrøysene og restar etter båtoppdrag i området vitnar om tidleg busetnad.

Oldtidsminner og oldsaker:

             Kongshaugen eller Kongenshaug. Om denne skreiv Bendixen i årsbok 1878 s. 82: "Paa Harheim ligger den saakaldteKongshaug. Den har fotring, er opkastet paa en naturlig haug og har en vakker beliggenhet, men holder kun omtr. 9,50 m i tverrsnitt. Ved stranden ligger en røys af omtrent samme størrelse. Paa gaarden skal ligeledes findes en brolagt vei, der fører ned til søen." Då tyskarane okkuperte øya under siste verdskrigen, bygde dei bunkers i Kongshaugen, og såleis blei alle spor etter gravrøysa fjerna. Den påståtte brulagde vegen ned til stranda er ikkje blitt påvist.

                                Kilder: Bygdebok for Aukra av Johan Julnes.

 

    

Barn til Tore Kristoffersen er:

     312       i.   Kristoffer Toresen, født 1626 på Horrem på Aukra i Romsdal; døde på Horrem på Aukra i Romsdal; gift med Mali Asbjørnsdatter.

                 ii.   Gunnar Toresen

                iii.   Steffen Toresen

                iv.   Herman Toresen

 

 

     626.  Asbjørn Rasmusen, født 1598; døde på Hjertvik på Aukra i Romsdal.

 

Litt om Asbjørn Rasmusen:

Plassering

Garden ligg på sørvestsida av Gossen ved ei vik med same namn, og grensar i aust til Aukra prestegard og i vest til Horrem. Før utskiftninga i 1879 gjekk grensa for mesteparten av det som var oppdyrka frå elva til Berget, men ein del teigar låg der som Røysagarden er no. Det som lag aust for dette var bortbøksla som husmannsplassar.

Namnet

Garden har fått namnet sitt etter eit skjer kalla Hjertet som ligg midt i vika. I skattemanntalet 1520 var namnet skreve Hjertewigh. Brukaren heitte då Nerve og betalte I lodd sølv og I våg råskjer i skatt. 1 1548 er "Oluff i Hiiartuignn" brukar. Seinare vart skrivemåten forandra til Hierttvig 1610, Gertwig 1723 og Gjertvig på 1800 talet.

Alder

Hjertvikgarden må vere ein del yngre enn nabogardane Aukra og Horrem, for vi finn han ikkje nemnd i noka skriftleg kjelde før 1520. Det at husa i det gamle tunet ikkje låg høgre enn 15 meter over havet tyder også på at han ikkje er så gamal. Av fortidsminner er det gjort svært få funn. Under synfaring i 1967 vart det kun registrert ei rasert gravrøys på bnr. 15. 1 1974 vart det på same bruket på vestsida av Hjertvika funne ei overgrodd tuft etter noko som kan ha vore eit naust. Den ytre lengda var 11,5 m og breidda 7,5 m. Av gjenstandar kan eg nemne ei rettegga øks av stein funne i Hjertvika, ein handstein av flint funnen i Hjertvikfjøra og ein spydspiss av skifer funnen i Breivika.

Skyld og bruksdeling

Alt tidleg på 1600?talet var skylda 4 våg, og garden vart difor rekna som fullgard. Han besto av 2 bruk heilt fram til først på 1800-talet då han vart delt i 3 bruk og seinare 4.11838 vart skylda sett til 5 daler 3 ort 22 skilling, og denne vart i 1886 revidert til 21,52 skm. Før 1790 vart den delen av garden som låg aust for elva rekna som utmark med unntak av ein del teigar der "Røysa" er no, men i 1792 tok eigaren til å leige ut dennejorda som husmannsplassar, og på den måten vart det snart busetnad på heile dette området til grensa mot Aukra prestegard.

Eigarar

Garden var kyrkjegods fram til reformasjonen, deretter vart han lagt inn under kongen. Han sat med eigedomen fram til 1660 då den vart seld til generalmajor Reinhold von Hoven som i 1662 vart eigar av Vestnesgodset. Versonen hans, generalløytnant Georg von Schultz, står som eigar i 1669. 1 1725 er garden overdratt til Peder Ranulf, i 1733 til Herman Treschow, i 1766 til biskop Bang og i 1793 står stortingsmann Torgeir Halvorsen Næss frå Luster i Sogn som eigar. Først på 1800?talet tok han til å selje bruka til leilendingane.

Segner

Det blir fortalt at første brukaren budde på austsida av vika, ein stad mellom Blokketua og Likstadberget. Ved dette sistnemnde berg skulle dei frå øyane utanfor ha teke på land likkistene når det ikkje var ver til å segle rundt på innsida av øya. (Før 1817 var det felles gravplass på Aukra kyrkjegard for alle i Aukra prgj.)

På Steinen bnr. 7 og 8 er det eit berg nede ved sjøen kalla Hestberget, og i fjøra nedanfor Solvika ligg nokre store steinar kalla Hestesteinane. Segna fortel at det var nokre hestar i Hjertvika som slo seg ville og sprang på sjøen ved Hestberget. To av heståne drukna og dreiv på land ved Hestesteinane.

Ved Storhaugen ligg ei ur kalla Tobbura, og ovanfor ligg Tobburhammaren. Namnet skal ha sitt opphav frå det ein hest gjekk seg utfor hammaren der og slo seg ihjel. (Tobbe er det same som ei hoppe.)

Før trudde folk mykje på underjordiske vesen. Særleg var det her fortalt om haugbukkfolket. Desse blåkledde heldt til i Storhaugen eller Røyshaugen som han og blir kalla. Inngangen til haugen var ved Falkoren.

                  Kilder: Bygdebok for Aukra-Gard og Slekt bind I side 211-212.

 

    

Barn til Asbjørn Rasmusen er:

     313       i.   Mali Asbjørnsdatter, født på Hjertvik på Aukra i Romsdal; døde 1703 på Horrem på Aukra i Romsdal; gift med Kristoffer Toresen.

                 ii.   Anne Asbjørnsdatter

                iii.   Karen Asbjørnsdatter

 

 

     960.  Oluf, født på Melgård i Fron, Gudbrandsdalen.

 

Litt om Oluf:

Manntall på Landskatten av Gudbrandsdalens fogderi til Sankt Michaelisdag [29.9] 1612: Fron sogn

Kilder til Gudbrandsdalens gårds- og slektshistorie 1500-1700 © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2003. Utgave 22.02 2003 (kontrollert). Gjengitt etter original i Riksarkivet, Rentekammeret, Lensregnskaper, Akershus len nr. 31.5. Summene (Latris) nederst på sidene er utelatt her.

--------------------------------------------------------------------------------

Manntall paa schatten wdaff Guldbrandzdallenns Fougderje, som thll Stj. Michaelis daug 1612 war paabödenn adt schulle vdgiffues, thill dend Krigsfornödenhedt, Emellem deße Trende Riger Danmarck Norge og Suerrige.

Mönntenn herudinden Beregnet - 80 ß dansche paa en daller. Huer hud eller hudelaug herudinden annschlagenn for 6 marc.

 

Froenn sogenn

 

Oudals bönnder

Tiöstell Nörstedgaardt haffuer till Jndkombst Jordeguotzs

wdj Nörstegard 6 huder

wdj Huollenn i Fronn sogenn 1½ huder

wdj Rinßhus i Fronn sogenn ½ hud

wdj Galde paa Lumb 2 huder

wdj Surdum paa Lumb 2 huder

Ehr thilsammen 12 huder. Derudaff thillkommer Kong Mayttzs enn fierde part, anslagen vdj penge 4½ dlr

 

Jonn Toffte haffuer thill Jndkombst Jordeguotzs

wdj Thoffte 6 huder

wdj Lehne i Fronnsogenn 1 hud

wdj Andgaard paa Dobbre 1 hud

Ehr tillsammen 8 huder. Derudaff Tillkommer Kong Mayttzs en fierde part annslagen vdj penige 3 dlr.

 

Erland Toffte haffuer till Jndkombst Jordeguotzs

Wdj Toffte 3½ huder

Wdj Bircke i Fronn sogenn 5 huder

Wdj Stomne i Fronn sogenn 1 hudt

Wdj Sandbo paa Waaghe 2 huder

Vdj Hoxstadt i Ringebo sogenn ½ hud

Wdj Löckne paa Lumb 3 huder

Vdj Wegkle paa Fronn 1½ huder

Wdj Vigkne Ødegaardt ½ hud

Wdj Birkhaug i Gutzsdall 1 hud

Ehr tillsammen 18 huder. Derudaff thillkommer Kong Mayttzs een fierde part, anslagen vdj peninge 6½ dlr 1 mr.

 

Leilenndinger

Jacob For

Haldor For

Sigrj For

Tostenn Hietlund

Østenn Haffuenstad

Emik Eckre

Gunder Jsßemb

Rangnild Olstadt

Annders Suelde

Euind Fosße, 10 dlr

 

Lauritzs Scharffuesta

Oluff Toffte

Jonn Rudj

Oluff Suöbe

Amonn Vlberg

Amonn Hundorp

Arne Hundorp

Olluff Hoffuen

Jonn Berdall

Annders Berge, 10 dlr

 

Brönnold Odenrudt

Arne Graff

Birgitte Odenn

Mouns Lidstadt

Aaße Lidstadt

Birgitte Lidstadt

Gurrenn Stocke

Peder Steegberg

Arne Branderud

Stöer Rudlandt, 10 dlr

 

Poffuell Allne

Karll Allme

Siguor Allme

Steeg

Daffuid Segelstad

Jffuer Segelstadt

Aßbiörn Bircke

Stenner Bircke

Engebret Quegstad

Morttenn Melgaardt, 10 dlr

 

Oluff Melgaard

Oluff Amundgardt

Torsten Koorstad

Erich Koorstadt

Anna Koorstadt

Karll Onnde

Annders Dalseg

Anders Dallseg

Berdum Rudj

Hanns Huollenn, 10 dlr

 

Elluff Rolstadt

Oluff Rolstad

Laurizs Rolstad

Haldor Grötting

Suend Grötting, 5 dlr

 

Laurizs Kiorstad

Amonn Kiorstad

Haldor Kiorstad

Gulich Kiorstad

Laurizs Taggestad

Mogens Taggestad

Jffuer Solbrött

Laurizs Rinßhus

Jacob Schurdall

Laurizs Schurdall, 10 dlr

 

Oluff Hauge

Oluff Sandbo

Matzs Hoff

Laurizs Lunde

Torgier Bøe

Joannes Bryen

Jonn Brynn

Joannes Lid

Erland Sylthe

Jacob Lidt, 10 dlr

 

Abraham Sylthe

Stener Thune

Oluff Melbye

Mouns Harrilstad

Amonn Harrilstad

Engbrit Harrilstad

Rasßmus Osmunstad

Knud Grobbe

Otter Grobbe

Olluff Schabo, 10 dlr

 

Jngelbrett Schabo

Laurizs Hauge

Simen Hauge

Anders Jlstadt

Skodden 2 gaarde

Jonn Brandtuold

Jacob Branduold

Knudt Branduold

Jffuer Lillegaard, 10 dlr

 

Jesper Toxenn

Jonn Toxenn

Haldor Toxenn

Suennd Söndstedbö

Joannes Sigstad

Laurizs Thege

Estenn Farbrött

Jonn Wigh

Erich Klumstad

Jonn Klumstad, 10 dlr

 

Laurizs Lille Heimble

Haldor Klöffstad

Poffuell Lehne

Stener Lehne

Otter Wegkle

Oluff Rösßem

Torstenn Lille Klöffstad, 7 dlr

 

Ødegaardtzmenndt Beregnitt thj wdj legd, giffuer femb dlr wdi schatt

Gulbrand Ennge

Elling Quallenn

Laurizs Nesßing

Enngbret Heggind

Stener Heggind

Elline Soloeng

Oluff Schurdall

Staffenn Seilj

Siuffuor Ongstad

Erland Opßall, 5 dlr

 

Arne Grosberrig

Engebret Sund

Olluff Byhre

Elling Byhre

Tostenn Byhre

Jonn Butzouv

Olluff Myhre

Biørn Schellseng

Helge Kiedstad

Erland Frostad, 5 dlr

 

Jacob Brennde

Haagen Onnnecker

Enndre Graffhöer, 1½ dlr

 

Jacob Stonme

Rasßmus Buue

Berdum Buue, 1½ dlr

 

Huusmenndt

Torgier Lehne

Sörenn Rud

Ottar Suöbe

Niels i Backenn

Siguor Haugenn, 2½ dlr

 

Niels Berge

Lauridzs Risße

Tostenn Allme

Guttorm Bircke

Annders Quegstad, 2½ dlr

 

Thienniste drennge som thienner for Fuld lönn giffuer ½ dlr wdj schatt

Joannes Schoddenn

Alff Schoddenn

Mortten Toffte

Peder Bircke

Joannes Sigstad, 2½ dlr

 

Lodden Sylthe

Baard Sandbo

Olluff Böe

Poffuel Lidt, 2 dlr

 

Thienneste drennge Thiennendis for halff lönn, giffuer 1 mark wdi schatt

Gudmand Forbröt

Jesper Toffte

Olluff For

Siffuer For

Amon Berge

Jacob Branderud

Gioe Bircke

Laurizs Dallseg

Erich Grötting, 2 dlr 1 ort

 

Hogenn Kiorstad

Laurizs Vigh

Hennig Taggestad

Siguor Böe

Olluff Bryen

Laurizs Sylthe

Anders Melby

Christoffer Lillegard

Erich Sigstadt, 2 dlr

 

Summa Belöbber ald Schatten sig wdaff forsch.ne Froenn sogenn Penninge 153 dlr 1 ort.

 

Kilder:

http://www.vigerust.net/jord/gudbrandsdalen1612_5fron.html

 

Register og manntall på alle odelsbønder i Gudbrandsdalens fogderi, 17. februar 1615 [Gudbrandsdalens odelsjordebok]: Fron sogn

Kilder til Gudbrandsdalens gårds- og slektshistorie 1500-1700 © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2003. Utgave 02.02 2003 (kontrollert). Gjengitt etter original i Riksarkivet, Danske kanselli, Skapsaker, skap 9 pakke 351 A, Litra G. Jordebøker vedkommende knekteskatt.

 

Guldbrandtzdalls Fogderij.

Lit: G. 1615. Nr. 166.

Register och Mandtall paa alle Odelsbönderne, som wdj fornefnte Guldbrandzdalls fougderie, med samptt deris Odells godz, Wdj huilke gaarder dett findis att werre beligendes, som effter Kongelig Mayestets war Allernaadigste Heris Strenge och Aluarlige befalling, paa ditt fligtigste er Opschrefuen och Ahntegnidtt, med huis widere Höigbetroede Kongelig Maytestets och Norgis Cronne derhosß fölgendes ehr, werre sigh Landschyld foring wisöre och leding som Aarligenn deraff wdgiues, vdj lige maade hoß Odells böndernis Naffne findis anteignedt.

Beregnid Wdj bönndernis Odell 12 kalschind paa 1 hud eller Ett hudelaug.

 

Fron Soggenn

Cronnens: Böndernis

Tiöstell Nörstegaard ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er 6 huder i Nörstegaard, 2 hud Hellen, J Renshuß ½ hud, och wdj Galde paa Lomb 2 huder.

Jonn Thoffte, ½ daller foring, 8 alb. leding. Hans Odell er 6 huder i Toffte, wdj Leenne 1 hud, och vdj Andgaard paa Doffre 1 hud.

Erland Thoffte, ½ daller foring, 8 alb. leding. Hanns Odell er 4 huder i Toffte, 5 huder i Birke, 1 hud i Thune, wdj Wekle 1½ hud, och i Vekne ödegaard ½ hud, Vdj Sandboe 2 huder, vdj Hogstad ½ hud, vdj Löken 3 huder, vdj Birkehaug 1 hud 1 schind, Er 18½ huder 1 skind.

Halduor Foer, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er 1½ hud i Hiellde, ½ hud i Setter, 1 hud i Foer och 5 schind i Onde.

Sigri Foer, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondenns Odell 1 hud 10 schind i Tande paa Lesßöe, 1 hud i Tostensgaard, ½ hud i Syndsteböe.

Ragnild Ollstad, 1 ortt foring, 4 alb. leding. Bondens Odell er 1½ hud i Segelstad, ½ hud i Ollstad.

Olluff Toffte, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell 2 huder i Toffte, 2 schind i Gutte.

Jonn Rudj, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er 1 hud 3 schind i Bottim.

Amund Wlberig, 1 ortt foring, 4 alb. leding. Bondens Odell er ½ hud i samme gaard.

Jonn Berdall, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er 1½ hud i Leenne, 1½ hud i Berdall.

Anders Berge, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er 11 schind i Ollstad i Øier, 1 hud i Biörnnstad, ½ hud i Rudj.

Arne Branderud, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er 2 huder 8 schind i Stoke.

Pauell Alme, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bonden med sin Medeigers Odell er 5 huder i Alme.

Daffuind Segelstad, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondenns Odell 1 hud i fornefnte Segelstad.

Jffuer Segellstad, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er 2 huder i Segelstad, 1 hud i Nuehuß, 3 schind i Böe i Ringebö.

Stenner Birke, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bonden med sin medeiger 3½ huder i samme gardt.

Embrett Quegstad, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er 2 huder 8 schind samme steds.

Morttenn Melgaard, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er 2 huder i samme gaardt.

Olluff Mellgardt, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er 2 huder i samme gaardt.

Olluff Amundgaardt, 1 ortt foring, 4 alb. leding. Bondens Odell ½ hud i samme gaardt.

Thostenn Korstad, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er 1 hud i Korstad, 1 hud i Biöffue.

Erich Karstad, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell 1 hud 4 schind i Karstad, 2 schind i Odloff.

Johanns Onde, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell 1 hud 5 schind i samme gaard.

Anders Dalseigh, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell 5½ schind i Lidum(?), 10 schind i Thune, 4 schind i Branderud, 2 schind i Ragnild eng.

Berdunn Rudj, 1 ortt foring, 4 alb. leding. Bondens Odell er 1½ hud i Rudj.

Amund Kiörstad, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er 3 schind i en Ødegaard brugis der vnder gaardenn.

Halduor Kiörstad, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell ½ hud i Syndsteböe paa Lesßöe.

Gulich Kiörstad, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er 9 schind i Maarsteen paa Lomb.

Magenns Togestad, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er ½ hud i Brandeuold och 7½ schind i Klungneß.

Lauriz Schurdall, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er ½ hud der samestedzs.

Lauritzs Lunde, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er ½ hud i samme gaardt.

Olluff Sandboe, 1 kalschind, ½ daller foring, 8 alb. leding, 4 schind Wisöre. Bonndens odell er 3 huder i samme gaard Sandboe, 4 schind i Haraldstadt.

Thorger Böe, ½ daller foring, 8 alb. leding, 4 schind Wisöre. Bondens Odell er 3 huder i Mykelböe, 4 schind i Melböe, 1 skind i Hodemb.

Helge Schurdall, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell 2 huder 3 schind ibidem.

Stenner Thunne, 1 hud, 1½ pund fisch, ½ daller foring, 4 schind Wisöre, 8 alb. leding. Bondens Odell 2½ huder 4 schind i same gaard.

Amund Haraldstad, 1 ortt foring, 2 schind Wisöre, 4 alb. leding. Bondens Odell er ½ hud i Gutte.

Anders Jllstad, ½ daller foring, 4 schind Wisöre, 8 alb. leding. Bondens Odell er 1 hud 9 schind i Staroust.

Peder Schodenn, ½ daller foring, 4 schind Wisöre, 8 alb. leding. Bondens Odell er 1 hud i Amundgaardt.

Jacob Brandeuold, ½ daller foring, 4 schind Wisöre, 8 alb. leding. Bondens Odell er 9 schind der samestedz, ½ hud i Leene.

Jffuer Lillegaard, ½ daller foring, 4 schind Wisöre, 8 alb. leding. Bondens Odell er 2 huder i Lillegord, 4 schind i Rösum, 3 schind i Øffuerlid, 1 hud i Byre paa hans bröder börns wegne.

Johanns Sigstadt, ½ daller foring, 4 schind Wisöre, 8 alb. leding. Bondens Odell er 2 schind i Kleffstad, 4½ schind i Sillie, 3 schind i Storuig, 2½ schind i Hemingspart och 10 schind i Odloff.

Østenn Farbreitt, ½ daller foring, 4 schind wisöre, 8 alb. leding. Bonden hans Odell er 1 hud 2 schind i Schalgaardt, 6 schind i Prestegaard paa Lomb, 2 schind i Lille Kleffstad och 3 schind i Gutte.

Lauritzs Lille Jembde, 1 ortt foring, 2 schind Wisöre, 4 alb. leding. Bondens Odell er 1 hud i Börge.

Thostenn Kleffstad, 1 ortt foring, 2 schind visöre, 4 alb. leding. Bondens Odell er 2 schind der samestedzs.

Guldbrand Leenne, 1 ortt foring, 2 schind Wisöre, 4 alb. leding. Bondens Odell er 1 hud i Foer, 4½ schind i Heningspart.

Stenner Leenne, ½ daller foring, 4 schind visöre, 8 alb. leding. Bondens Odell er med sinn medeiger 2½ huder der sammestedz.

Otter Wekle, ½ daller foring, 8 alb. leding, 4 schind visöre. Bondens Odell er 1 hud 2 schind i samme gaard.

Olluff Rösum, ½ daller foring, 8 alb. leding, 4 schind wisöre. Bondens Odell er 8 schind i Rösum, 1 hud i Lökern paa Lomb.

Jacob Stöe, ½ ortt foring, 2 alb. leding. Bondens Odell er 7 schind der samme stedz.

Engelbritt Hegind, ½ ortt foring, 2 alb. leding. Bondens Odell ½ hud i Branduold, 1 skind i Hegindt.

Olluff Schurdall, 4 ß foring, 1 alb. leding. Bondens Odell er 3 schind i samme gaard.

Olluff Byre, 4 ß foring, 1 alb. leding. Bondens Odell er 1 hud i Forestad, ½ hud i Byre.

Thostenn Byre, ½ ortt foring, 2 alb. leding. Bondens Odell er 2 schind i Gutte, ½ hud i Lidum.

Siöffard Grötting, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er 2 huder i Grötting.

Lauriz Steigh, ½ daller foring, 8 alb. leding. Hans Odell som hand haffuer kiöbtt ehr 1 fiering biugmell vdj Berig, 1½ alne wadmell.

Disse er husfolch och tieniste folch, giffuer ingen foring leding til Cronen

- Pouell Pedersön. Hans Odell er 2 huder 8 schind i Branderud.

- Dorette Pedersdatter. Hindis Odell er ½ hud i Ragnild eng, 3 schind i LilleJembde, 4 schind vdj Quegstad och 3 schind vdj Quigsböe.

- Hogenn Juersön. Hans Odell er 2 huder i Grobe, 1 hud i Mykelböe.

- Thore Thorgersdatter. Hindis Odell er ½ hud i Biörge, 1 hud i Brönsuold, 4 schind i Böe i Gusdal.

- Anne Pedersdatter. Hindis Odell er 1 hud 4 schind i Stoke.

Summarum Odells bönderne aff Fronn sogenn Ehr 60.

 

Kilder:

http://www.vigerust.net/jord/gudbrandsdalen1615_5fron.html

 

 

    

Barn til Oluf er:

     480       i.   Morten Olsen, døde på Sygard, Melgard i Fron; gift med Anne Steinarsdatter.

 

 

     962.  Steinar

    

Barn til Steinar er:

     481       i.   Anne Steinarsdatter, gift med Morten Olsen.

 

 

     976.  Arne Branderud

 

Litt om Arne Branderud:

Arne er nevnt i:

Register og manntall på alle odelsbønder i Gudbrandsdalens fogderi, 17. februar 1615 [Gudbrandsdalens odelsjordebok]: Fron sogn:

Arne Branderud, ½ daller foring, 8 alb. leding. Bondens Odell er 2 huder 8 schind i Stoke.

 

Kilder:

Kilder til Gudbrandsdalens gårds- og slektshistorie 1500-1700 © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2003.

Utgave 02.02 2003 (kontrollert). Gjengitt etter original i Riksarkivet, Danske kanselli,

Skapsaker, skap 9 pakke 351 A, Litra G. Jordebøker vedkommende knekteskatt.

    

Barn til Arne Branderud er:

     488       i.   Bersvein Arnesen, født på Brandrud; døde 1680 på Brandrud; gift med Tore Hansdatter.

 

 

GENERASJON NR. 11

 

     1248.  Kristoffer Horrem, døde på Horrem på Aukra i Romsdal.

    

Barn til Kristoffer Horrem er:

     624       i.   Tore Kristoffersen, født 1604 på Horrem på Aukra i Romsdal; døde på Horrem på Aukra i Romsdal.