Johannes Øverland Larsens

forfedre

 

 

Generasjon nr. 1

 

     1.  Johannes Øverland Larsen, født 18 nov 1887 på Molde; døde 03 aug 1965 på Molde.  Han var sønnen til 2. Peder Gjert Anderson Øverland og 3. Andrine Lassesdatter.  Han gifta seg med (1) Anna Bergliot Hoel 15 mai 1914 på Molde.  Hun var født 27 feb 1887 på Molde, og døde 15 aug 1922 på Molde, drukna i Øverlandsvatnet.  Hun var datteren til Arne Samuelsen Hoel og Beate Torsdatter Brattegard.

Litt om Johannes Øverland Larsen:

Johs blei oppfostra hos garver Ole Larsen Hjelvik i Molde.

Han kallte seg Johannes Larsen og fikk en god oppvekst hos sine nye foreldre og

arvet dem senere. Johs arvet eiendommen og huset(Matrikkel nr. 226) som ble hans

 familiehus fremtil krigen 1940 da huset ble bombet av tyskere. Etter krigen bygget han et stort hus

på nesten samme tomt. I sin arbeidkarriere var Johannes inne om flere bakeri. Han arbeidet blandt annet

på bakeriet til O. Roald på Vigra. Senere fikk han arbeid ved Ranviks bakeri i Molde.

Reiste deretter til Trondheim og tjente hos Jakob Halseth Bakeri.

Derfra til Støren. ( " Størens Bakeri " ). Ei tid var han i Bergen hos Martens.

Kom tilbake til Molde 1913 hvor han arbeidet ved Kneipbrødfabrikken frem til 1937.

        Han ble tidlig engasjert av fagforeningsarbeid og i 1937 ble han ansatt som sekretær i

             Gamlehuset

 
Romsdal Faglige Samorgansasjon. Han gikk for full kraft inn for å fagorganisere arbeidere

 og danne fagforeninger ofte under stor motstand fra arbeidsgivere. Han gav seg ikke lett

 og seiret som regel i sin kamp for de fagorganisertes rettigheter.

        Han ble en høyt betrodd leder både i fagorganisasjonen og i Arbeiderpartiet.

Den store tragedie i Johannes liv var at hans første kone druknet da robåten kantret under

 en tur på Øverlandsvannet den 15. august 1922. Hun het Anna Bergliot Hoel og de hadde

 giftet seg i 1914. De fikk de to guttene Arne og Olav, født i 1915 og 1917. Etter ulykken satt

 han alene igjen med guttene på 5 og 7 år. I 1925 giftet han seg med Anna Hollingsæter,

 slik at guttene kunne få en ny mor. I dette ekteskapet kom det to gutter til,

 Knut og Per, født i 1926 og 1932. Alle de fire guttene har fått familier med barn og barnebarn.

               Nyhuset

 
Johannes døde den 3. august 1965. I gravferden sa sogneprest Oanes, om han at han

 "liksom hørte til her i byen". På hans eldre dager var han ofte å se på vandring fra sitt hjem

 i Parkveien ned til byen. Det var alltid hyggelig å møte ham og få en prat med ham.

 Som sekretaer i fagforeningen hadde han en betrodd stilling i "samfunnet".

Ved graven ble det bl.a. lagt ned en krans fra Molde Arbeiderparti ved sekretær Grøvdal..

 

Children of Johannes Øverland Larsen og Anna Bergliot Hoel er:

 

a)  . Arne Øverland, født 16 feb 1915 på Molde; døde 22 feb 1988 på Hitra; gift med Lilly Thomassen 31 des 1938; født 01 jul 1914 på Molde.

 

Litt om Arne Øverland:

Arne vokste opp i Molde og tok her artium i 1935. I Oslo gikk han først på

Kunst og håndverkskolen og fra 1941 på Statens Kunstakademi. Arne har i alle år

vært opptatt med å tegne, male og skape ting med hender og ord.

Fra 1947 var han ansatt ved Bennet Reklamebyrå i Trondheim. Fra 1956 var han

tegner i Adressavisa og dreiv sammen med to andre reklamebyrået " Tre Tegnere".

I fire år var Arne lærer på reklamelinjen ved yrkesskolen i Trondheim og fortsatte

i 18 år som lærer ved Brundalen v.g.s., estetisk linje.

Sine siste år tilbrakte han på Hitra der hans sønn Tore tidliger hadde bosatt seg.

Hitra, et sted for dem som gjør hver dag til en fest.

Arne gifta seg med Lilly Thommassen . Arne døde på Hitra i 1997.

Kilder: Per Øverland.

   Arne Øverland

 
Barn:

 

a)  Tore Øverland f. 29/4 1939 i Molde, gift 13/8 1966 med Marit Storåker.

Han hadde sine første barneår i Molde, men fra 13 års alderen i

Trondheim. Tore har examen artium og embetseksamen (mat. nat. vit.

av høyere grad), og etterutdanning i aquakultur og spes.pedagogikk.

Tore har flere år bak seg i kommunestyret på Hitra for SV. Han har også i mange

år vært styremedlem i Sør Trøndelag Naturvern og var sekretær og

styremedlem i den såkalte "Hitraaksjonen".

Barn:

1)  Trym f. 31 august 1967 har samboeren Sissel Balstad f. 19. mars 1964.

      Barn: Linn f. 4 januar 1988.  Sondre f. 31. juli 1991.

2)  Ingvild f. 10. januar 1969.

Kilder: Per Øverland.

 

b)  Elin Øverland f. 9/4 1945 i Molde, gift 31/12 1966 med Simon Bretten.

Hun vokste opp i Molde og fra sitt 6 år i Trondheim der hun tok

realskoleeksamen ved Sverresborg skole. Elin har gått på husmorskole

og på husflidskole, også vært barnehagepraktikant. hun utdannet seg

       Marit og Tore

 
seg til sykepleier ved Røde Kors sykepleierskole i Trondheim.

Som særlig interesse har Elin håndarbeide, er også politiker for Venstre.

Elin og Simen bodde i mange år på Kongsvoll der Simen var

fjelloppsynsmann. Nå er Simen lektor i den videregående skole på Oppdal.

Kongsvoll Fjellhage:

Fjellhagens historie

Kongsvoll fjellhage ble anlagt i 1992 av Simen Bretten som var styrer av Kongsvoll biologiske stasjon. Nyanlegget erstattet en fjellhage som ble opprettet ved jernbanestasjonen i 1924 av botanikeren Thekla R. Resvoll. Hagen ble drevet av Universitetet i Oslo til 1975, da den ble tatt over av Universitetet i Trondheim. Overtakelsen hang sammen med opprettelsen av Kongsvoll biologiske stasjon. Stasjonen drives nå av Seksjon for naturhistorie, Vitenskapsmuseet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim.

Fjellhagen på Kongsvoll ligger 890 moh. og er en naturhage der stedets egen flora og vegetasjon er beholdt. I fjellhagen finnes mange av de vanlige karplantene i fjellet i Sør-Norge, en del mindre vanlige planter og noen som særlig kjennetegner den rike floraen på Dovrefjell, i alt ca. 300 arter av karplanter. I tillegg inneholder hagen mange moser og lav.

Variasjon i tid. Hvilke arter som kan ses i blomst i fjellhagen, varierer gjennom sommeren. De tidligste, som rødsildre og mogop, blomstrer allerede i mai, gullmyrklegg tidlig i juni. Den blomsterrikeste måneden vil normalt være juli. Allerede rundt midten av august er blomsterprakten over. En kan heller ikke vente å finne de samme artene i blomst år etter år. Noen går ut etter en tørr sommer eller vinterens frost – andre kan komme inn av seg selv. Enkelte må plantes inn år om annet. Hagen er i stadig endring.

Variasjon i rom. Et nettverk av stier går langs skyggefulle bergvegger og fuktige søkk, krysser en bekk og slynger seg over tørre knauser og rabber. Området er så variert at planter med ganske ulike krav til voksested rommes innen et lite areal.

Kilder:

http://www.ntnu.no/vmuseet/hager/kongsvoll/

 

Barn:

1)  Arne f. 29. august 1967.

2)  Tord f. 2. mai 1969.

3)  Line f. 29. mai 1971.

         Detalj fra Kongsvoll fjellgård

 
Kilder: Per Øverland. 

 

 

Litt til om Arne Øverland og Lilly Thomassen:

 

Marriage: 31 des 1938

 

 

b)  Olav Øverland, født 21 okt 1917 på Molde; døde 1985 på Molde.  Han var sønnen til 4. Johannes Øverland Larsen og 5. Anna Bergliot Hoel.  Han gifta seg med 3. Tordis Simonsen 19 okt 1940 på Molde.

      Tordis Simonsen, født 18 jul 1919 på Kringsjå Molde; døde 1979 på Molde.  Hun var datteren til 6. Johannes Severin Simonsen og 7. Thea Helene Nilsdatter.

 

Litt om Olav Øverland:

Etter realskolen i 1936 gikk Olav på snekkerlinja ved "Trepekkaren" på Bjørset

Grunnet med farens arbeid i samorganisasjonet var det vanskelig for Olav å skaffe

seg arbeid. Han gikk i skredderlære i Rekdalen og på Vestnes.

Når han gifta seg 19. okt. 1940 arbeidet han som skredder på Vestnes.

Etterpå arbeidde han som snekker ved Molde kommune. Senere

som lagerformann ved samme etat. Hans største interresse var

oljemaling. Han malte ialt 467 bilder spredd utover landet, noen

også utenlands. For det meste brukte han en gammel smørkniv som

arbeidsredskap. Fra og med 1957 skrev Olav dagbøker med en

illustrasjon hver dag frem til sin død i 1985.

Kilder: Omar Øverland.

 

Arne og Olav med

      matrosdress

 

 
Litt til om Olav Øverland:

Begravd på: Øvre kirkegård i Molde

 

      Arne og Olav i Reknesparken

 
Litt om Tordis Simonsen:

Tordis var ei tid sammen med søstra Ella i Bergen som tjenestejenter.

De hadde en hybel ved siden av ei latrine. Tordis var liten av vekst,

hun gikk under mine armer, selv er jeg 170 cm. Hun var glad i å lese.

Barn:

       1) Omar Øverland, født 21 jun 1942 på Hans Thiis Møllersgt. 10 i Molde.  Han var sønnen til 2. Olav Øverland og 3. Tordis Simonsen.  Han gifta seg med (1) Henny Marie Meringdal 13 apr 1963 på Borgund kirke ved Ålesund.  Hun var født 22 apr 1944 på Hoemsetra Nesset (Eresfjord og Vistdal).  Hun var datteren til Otto Petterson Meringdal og Argit Trandal.

 

Litt om Omar Øverland:

Etter en middelmådig realskole eksamen drog Omar ut til sjøs som

byssegutt og senere som 2. kokk. Havna senere på sildefisket på

Harøysundet. I ei frihelg i Molde var han så heldig at han traff Henny

Merringdal hans nuværende kone. Arbeidet ca. 1 år i et pølsemakeri.

Henny skaffa han arbeid ved Høvding Konfeksjonsfabrikk, hvor han

jobba som tilskjærer, presser og de siste årene der som arbeidsleder.

Etter konkurs tok han  AMO-kurs i bygning og maskinteknisk tegning.

Under den skolegangen fikk han hjerneblødning, sendt til Trondheim

for operasjon med heldig utfall. Fikk seg jobb på Bergmoprodukter i

Molde. Jobber der med data for å digitalisere logoer o.l. for gravering

med laser, utforming av brosjyrer og lignende. Etter mange år på denne

arb.plassen trivest han godt der. Stadig nye utfordringer og oppgaver.

Interesser: Lokalhistorie, slekt og tegning ved hjelp av data og

botanikk. En interesse jeg har hatt sammen med Henny er knivlaging,

     Klassebilde sansynligvis 1925 ved Molde folkeskole.

     Olav Øverland nr. 3 fra venstre

 
vi har deltatt sammen på flere utstillinger bl.a. i Elverum uten å nå de riktig

store høyder. Har fått et godkjent stempel for gull, platina og sølvvarer .

Ansvarsmerke reg. nr. 1367.

Kilder:

Omar.

    T. 20279. Funn fra heller på Julbøen, gnr. 132, bnr.], Aukra s. og p., Molde k., Møre og Romsdal.

a) Stk. av grovkornet leirkar, glattet utvendig, st. tverrmål 5,4 cm.

b) Beinfragment (hvorav 3 fragm. av storfe, 2 fragm. av sau/geit).

c) 5 albueskjell. Bestemt av Rolf W. Lie Zool.Mus. Bergen.

    F. på lokaliteten "Storsteinan" under en heller, ca. 300 m ØSØ for våningshuset på gården og

    ca. 0,45 m dypt i svart kullholdig jord. H.o.h. 50 m.

    Innlevert som gave av finneren Omar Øverland, Gamlev. 15, 6400 Molde.

 

Kilde:

Universitetet i Trondheim Vitenskapsmuseet,

Arkeologisk avdeling, tilvekst 1981 side 19.

 

 

Litt om Henny Marie Meringdal:

Henny er født på Hoemsetra ved Eikesdalsvatnet av foreldrene

Argit Trandal og Otto Merringdal. Hun flytta ut i Olsvika ved Ålesund når hun

skulle begynne på skolen. Etter skolen jobba hun først på en kafe i

Ålesund (Veslestua) (Hun er flink til og lage sildekaker). Arbeidde ei stund

på Vatne ved en konfeksjonsfabr. Reiste etterpå til Molde og begynte på

Høvding Konfeksjonsfabr. som syerske. Etter mange år der slutta hun  og

     Omar

 
fikk seg arbeid på kjøkkenet på Bolsøy Alderheim. For tida arbeider hun ved

Bergmo Eldresenter. Henny er rasende flink med sine hender, hun kan ta

2 pinner, et nøste og strikke en "Arran-genser" kun etter hodet uten mønster

frem for seg.

Kilder: Omar Øverland

 

Litt til om Omar Øverland og Henny Meringdal:

Marriage: 13 apr 1963, Borgund kirke ved Ålesund

        Barn:

                a) Andre f. 30 oktober 1963

                    Notat om ANDRÉ ØVERLAND:

                    Etter skolen arbeidet André ei stund på Høvding Konfeksjonsfabrikk i Molde.

                    Reiste til Stavanger og hyra seg på skoleskipet Gann i 3 måneder.

   André

 
                    Fikk hyre på Cocordia Star som lettmatros og en del i maskina i 13 måneder.

 

                    Fikk hyre på  Nyhammer hvor arbeidet i maskina i ca. 6 måneder.

                    Havna i flyvåpenet i 15 måneder. Arbeidet etterpå i halvt et halvt år

                    på Felleskjøpet i Molde som sjåfør. Så blei det Glamox i 12 år .

                    Jobba etterpå ei stund som sjauer på kaie ei tid . I det siste

                    har han vært sjåfør for Kvalheim Vaskeri i Molde. Etter et kurs i Kristiansund,

                    har han nå fått sertifikat på buss og stor bil.

                    Kilder André og Omar Øverland.

 

                b) Jo f. 26 november 1965 g. m. Kjersti Nordbø f. 2 april 1967.

                    Jo er utdannet seg til elktroingeniør igjennom NKI.Under skolegangen om kveldene jobba ha som vikar hos Hewlet Packard.                        

                     Etter endt utdannelse var han stasjonert i flyvåpenet i Bodø. Etterpå blei det et tre måneders arbeid på Glamox i Molde før han   fikk seg fast arbeid ved

                     Hewlet Packard i Oslo.

                    Arbeidet der ca. 12 år. Nå har han fått seg arbeid hos datafirmaet Adcom i Molde i 1999. Har bygd seg hus i Nordbyen, Molde.

                    Kilder:Jo og Omar Øverland.

                    Barn:

                            i) William Sander f. 11 februar 1995.

                            ii) Kristine Margrethe f. 27 juni 1997.

                 c) Kai f. 14 april 1968

                     Kai er interessert i , friluftsliv, tegning og maling, foto, data,

                     film. filosofi og samfunn.

                     I 1985-87 gikk han på Molde videregående skole, fra 1988-89

                     arbeidet han som produksjonsmedarbeider på Glamox i Molde.

                     Fra 1989 til 93 tok han ingeniørhøskole med fagene, miljø og planlegging.

                     Årene 1993 til tok han faget , Institut for by- og regionsplanlegging ved

                     Norges Tekniske Høgskole, Samtidig tok han grunnfag i sosiologi og

                     eksamen philisoficum, og fikk graden Candidatus Magistrii.

                     Etterpå var han vikarlærer i Naturfag/matematikk ved Bergmo

                     ungdomskole i Molde i et år.

                     Etter det tok han grunnfag i geografi på NTNU, underviste ei stund

                     etterpå som lærerassistent ved Berg grunnskole i Trondheim.

                     For tiden arbeider han som miljø og arealplanlegger i Bjerkreim

                     kommune som ligger i Rogaland.

                      Jo                                                      Kai

 
                     Kilder: Kai Øverland.

                 d) Eva f. 14 februar 1972.

                     Etter gymnaset i Molde som blåruss gikk hun på Møre og Romsdal distrikthøgskole som

                     høgskolekanditat i sammfunsøkonomi  i et år,. Etterpå reiste hun til Stavanger og ved Rogaland

                     Høgskolesenter studerte hun samfunfagi. Året etterpå blei det økonomisk/administrative

                     fag i en 2 års periode ved Høgskolen i Stavanger. I 1995 reiste Eva til Høgskolen i Volda hvor

                     hun ble etter en toårsperiode  høgskolekandidat i informasjon. Neste mål i 1998 var Universitetet

                     i Bergen hvor hun for tiden (1999) er i ferd med å ta en hovedfagstudium i mediavitenskap.

                     Noe hun ble ferdig med i desember år 2000, Emnet var "Politisk reklame i radio og fjernsyn.

                     Hun var godt fornøyd med resultatet som ga henne karakteren, laud.

                     Hun var i flere år, i feriene, kjøkkenassistent ved Bolsøy Aldersheim. Et år var hun husvert på

                     en studentbolig i Stavanger. I to måneder var Eva praksisstudent ved informasjonsavdelinga

                     Ved Norges forskningsråd. Ved  Odda kommune var hun i et ca. halvt års tid, prosjektleder for

                     kommunikasjon og informasjon for omstillingsprosessen i Odda.

                     Ei stund i 1998 var hun sesong-/sommerhjelp ved kundeservice hos Foto Knutsen AS i Bergen..

                     I Bergen kommune var hun fra mai-99 og ut året funksjonsassistent for sosionom.

                     Eva er glad i å synge å har vært tilslutta et studentkor. Som ung deltok hun i leikaringen på

                     Romsdalsmuseet. Ellers var hun lenge medlem av turnforeninga: "Molde Fjære".

                     Engasjert i natur og ungdom og er nå aktiv i amnesty internationale.

                     Eva skal gifte seg 17. juni 2006 ned Espen Brekkan Skuseth i Ålesund Kirke.

                    Kilder: Eva og Omar Øverland.

 

            Eva og Espen

 
       2) Bengt f. 1 april 1952 g. 1 g. m. Edel Ulvund, 2 g.m. Sylvi Otterlei

                            Litt om Bengt Øverland:

Bengt er utdannet dateingeniør ved Televerkets skole.

Han arbeidet i mange år ved Televerket. For tiden har han skaffa

seg egen liten bedrift på Fjørtoft og driver med dørfyllinger, og

sper på med skolebusskjøring.

For øyeblikket, (feb. 2001) er han igang med å utvikle en

kombinert takboks for bil, som også kan benyttes som båt.

Båter har Bengt greie på. Føest bygde han en havseiler på 34 fot,

    Bengt

 
som hans bror, Omar, senere overtok. Etterpå bygde han en

seiler på hele 50 fot.

Han gifta seg med Edel Ulvund.

Andre gang med Sylvi Otterlei.

Kilder: Omar Øverland.

 

 

Barn med Anna Hollingsæter:

c)  Knut Øverland vokste opp i Molde og begynte som snekker i Molde kommune. Senere gikk han Oslo tekniske skole og har utdannet seg videre til å bli arkitekt. I 1949 ble han ansatt som arkitekt i firma Børve og Borchsenius i Porsgrunn. I 1961 startet han sitt eget firma "Ark MNAL Knut Øverland" og fra 1969 ble han kompanjong i arkitektfirmaet "Arbeidé a/s".  Han har hatt mange store oppdrag gjennom årene, ikke minst skolebygg. Knut er gift med Helena og de har to barn, Espen og Stine født i 1955 og 1959. Begge har fått sine egne familier. Espen utdannet seg til ingeniør. Under et opphold i Vest-India traff han amerikanske Robbin. De giftet seg og bor nå i Porsgrunn og har barna Alexander og Maya Ruth født i 1990 og i 1993. Espen er lærer ved Høgskolen i Porsgrunn, mens Robbin er datakonsulent ved Telemark sentralsykehus. Stine er jordmor ved Vestfold sentralsykehus i Tønsberg og er gift med Øivind Aker. De har barna Pernille og Petter født i 1989 og 1991. Øivind driver videre sin fars elektrofirma i Tønsberg, "Sem elektro", der de bor.

 

d)  Per Øverland vokste opp i Molde. Han var åtte år gammel da krigen kom og tyskerne bombet byen. Familiens hus ble rammet og brant ned. Livet gikk videre og han utdannet seg til elektriker. Senere fikk han seg utdannelse som skipselektriker ved Det maritime senter i Trondheim og som elektromontør ved Skiensfjordens tekniske fagskole. Han har hatt arbeid både på skip i langfart og på land i Norge. I 1971 etablerte han sitt eget elektrofirma, Per Øverland a/s, i Porsgrunn. I 1981 fikk firmaet sitt eget bygg på Enger. Per's sønn Jan overtar som daglig leder den 1. januar 2000, men faren fortsetter som seniorkonsulent. Per giftet seg i 1961 med Liv Hasler. De har fått tre barn, Jan, Gry og Pia født i 1963, 1966 og 1969. Jan er gift med Hanne og de har to barn. Gry har i mange år vært i Berg-Hansens reisebyrå, men begynte 1/121999 hos en cargo?mekler på Oslo's lufthavn Gardermoen. Pia som både har ballett? og lærerutdanning, er gift med Øystein og de venter sitt andre barn på nyåret 2000.

Kilder: Fra boka "Stokke-slekta" av Per Øverland.

 

 

Litt til om Johannes Øverland Larsen:

Begravd på: Øvre kirkegård i Molde

 

Litt om Anna Bergliot Hoel:

3 mennesker druknet i Øverlandsvatnet igåraftes.

 

Den ene av de forulykkede gjenfunnet.

 

En sørgelig ulykke som kostet 3 mennesker livet,  hendte i gåraftes i 9-tiden

i Øverlandsvannet, en halv mils vei ovenfor Molde.

Arne Hoel d.y. og hans to døtre bodde i ferien i en hytte der oppe, og de var

i ferd med å sette garn, da ulykken inntraff. På en eller annen måte har den lille

båten gått rundt, og de 3 ombordværende falt i vannet. -

Damvakten der oppe var ikke lenger unna, enn at han hørte skrikene, og han

løp straks til. Han så da to av de druknede komme opp igjen og han ropte til dem,

at de måtte prøve å holde seg oppe. Der var en båt i nærheten, men den var

belagt i kjetting og låst. Derfor måtte der skaffes til veie en øks, hvormed

kjettingen ble hugget over. I båten var heller ingen årer, så bordender måtte

benyttes til å få drive båten fremover. Da mannen kom til ulykkesstedet, som kun

lå 10 a 15 meter fra land, var alle 3 forsvunnet. 2 mann fra byen var imens kommet

oppover med proviant til de 3. med disse to i båten rodde damvakten igjen til

ulykkesstedet. En av dem - den ene kvinnes mann (Johannes Øverland Larsen)

dukket ned for å søke etter de forulykkede. Han var like på bunnen, men ikke på

den riktige plass, og han fant ingenting,

Øverlandvatnet

 
Flere av hytteboerne der oppe blev nu budsendt, og der blev truffet foran-

staltninger til sokning. På ulykkesstedet var ikke særlig dypt, men vannet er uklart

og bunnen grumset. Etter kort søken lykkedes det å finne den ene av døtrene,

fru Anna Larsen. Der blev straks foretatt gjenoplivningsforsøk, og de lykkedes

å få den blå ansiktsfarve til å forsvinne, men mer opnådde man heller ikke.

En av dem som deltok i oplivningsforsøkene uttaler, at han hadde inntrykk av,

At hadde man funnet henne et kvarters tid før, ville hun kanskje bragt tillive igjen.

Arne Hoel efterlater seg hustru og 3 voksne barn, og Anna Larsen efterlater seg

Mann og 2 små barn (Arne og Olav). Den annen datter (Julie) var ugift.

 

Kilder:

Hentet fra Romsdals Budstikke, onsdag 16. august 1922.

 

 

Litt til om Johannes Larsen og Anna Hoel:

Marriage: 15 mai 1914, Molde

 

Generasjon nr. 2

 

     2.  Peder Gjert Anderson Øverland, født 29 apr 1859 på Ålesund; døde 05 mar 1930 på Skarsbø Fræna i Romsdal.  Han var sønnen til 4. Anders Sivertsen Øverås og 5. Gjertrud Pedersdatter.  Han gifta seg med 3. Andrine Lassesdatter 08 apr 1885 på Molde.

     3.  Andrine Lassesdatter, født 23 nov 1856 på Stokke Kleive i Romsdal; døde 05 sep 1907 på Skarsbø Fræna i Romsdal.  Hun var datteren til 6. Lasse Knutsen og 7. Ane Nielsdatter.

 

Litt om Peder Gjert Anderson Øverland:

Så litt om Peder Gjert Andersen Øverland.

 

Peder vokste opp hos sin onkel Hans Pedersen på Øverland i Molde.

Etter konfirmasjonen fikk han seg arbeid på gården Stenløs på Kleive.

Her arbeidet han sammen med Ole Stenløs og brøyt jord. Ole brukte hesten

og Peder en okse til dette arbeidet.

Her inne fikk Peder et "løsebarn" , en gutt Anton Pedersen født på gården

Nesbø i 1856. Peder kom til Molde og blei kusk for Kaurin på Reknes Hospital.

Det var her han traff sin kone Andrine Lassesdatter Stokke. Peder gikk i garver-

lære i Gørvells garveri i Molde, fikk i 1889 arbeid i Marstrands garver i

Kristiansund. Der bodde de i Ramsøygata 4 på Kirkelandet.

En nabofamilie var organist Breim.

Det var et bevisst klasseskille i byen, så organistbarna fikk ikke lov

til å leke med garverbarna. En av dem var Fiflet Breim.

I 1905 blei Peder arbeidledig. Satsa da på å kjøpte seg gården Skardsbø. 

Oppførte der et garveri som var i drift helt til 1983. Peder gifta seg 2. gangen

med Gunhild Holen f. Visnes , sammen fikk de 3 barn, Gudrun, Lovise og Alfred.

 

Kilder:

Johannes Øverland Larsen. Per Øverland.

Les mer om Peder Gjert i "Gammalt frå Fræna 1997 fra side 37 - 48.

 

 

      Peder Gjert Andersen Øverland

 
Litt til om Peder Gjert Anderson Øverland:

Begravd på: Myrbostad kirkegård Fræna

 

Litt om Andrine Lassesdatter:

Andrine bodde sine første år på Stokkehaugen hos sin far.

Andrine

 
Tradisjonen vil ha det til at også moren hennes bodde samme med Lasse en tid, men at hun flyttet derfra. Andrine skal lm blitt boende hos faren til sift tiende år. 1 folketellingen for 1865 finner vi henne. Under Stokke matr. nr. 103b står oppført Lasse som husfar og hans kone Berit og under dem "Andrine Lassesdatter, deres datter, ti år". Det er vanlig i folketellingen for 1865 at barn av bare den ene av ektefolkene blir oppført som deres barn når barnet bor hos dem og tilhører husstanden. En skal forövrig merke seg at det alltid har vært god kontakt mellom Andrine og hennes familie og familien på Stokke. Det har nå vart i tre generasjoner. Andrine var fra omkring 1866 en tid sammen med sin mor, men snart måtte ungjenta ut for å tjene sitt brød hos andre.

Andrine fikk seg tjeneste i Molde og var i mange år hushjelp hos

doktoren Kaurin ved Reknes pleiestiftelse. Her ble hun også kjent

med sin mann Peder.

Peder hadde i flere år bodd på Kleive. Først var han gjetergutt hos Oline Kroken i Osmarka, men senere var han i lang tid hos Brit og Johannes Ødegård på Ødegård der han hadde det godt. Kanskje kjente de to hverandre fra Kleive. De ble par og giftet seg i den 8. april 1885 i Molde kirke. Da var hun 29 år og han 26 år gamle. De fikk seg hus like ved kirka og bodde der da de første barna ble født. De fikk etterhvert mange barn, som kom i årene 1885, 1886, 1887, 1890, 1892, 1894, 1896 og i 1901. Alle barna unntatt to skulle få vokse opp. Anna, deres førstefødte som kom i 1885, og broren Peder fra 1890, døde i skarlagensfeber i 1890 ? Anna vel fem år og Peder bare 8 måneder gammel. Tre av de andre forble barnløse, nemlig Olav, Anna Pauline og Lovise, mens tre sønner fikk efterslekt: Johannes, Petter og Knut. Om disse tre sønnene kan det leses under punktene b) til d). Mere om Øverland familien er å lese i Per Øverland, Peder Gjert Andersen Øverlands slekt, Trondheim 1985; ny og endret utgave kom i Trondheim i 1994.

Andrine og hennes familie ble boende i Molde i fire år. Hennes mann som før han giftet seg hadde gått i garver?lære i Gørvells garveri i Molde, fikk i 1889 arbeid i Marstrands garveri i Kristiansund og familien flyttet dit. Der bodde de i Ramsaygata 4 på Kirklandet. En nabofamilie var organist Breins. Det var bevisste klasseskiller i byen, så organistbarna fikk ikke lov til å leke med garverbarna. En av dem var den senere så kjente komponisten Fliflet Brein, så det er vel ikke til å undres over at min far hadde som sitt favorittmusikkstykke "Ut mot havet" ! Et glimt av familiens liv i klippfiskbyen får vi i folketellingen for året 1900:

Skardsbøen

 
 


Sittende i gresset fra v.: Peder Holen, Knut, Alfred, Olav. Stående: Peder G., Johannes, Petter og Arne.

 
"Ramsay Gade, Matr. nr. 809, 2. familie, Peder G. Andersen Øverland, garveriarbeider, Andrine Lasse da Øverland, Husmor, Olav Pedersen Øverland, Avisbud, Anna Pauline Øverland, Datter, Petter Vessel Øverland, Søn, Lovise Magdalene Øverland, Datter".

 

De var altså mor, far, tre sønner og to døtre. Det hadde gått ti år siden de to småbarna døde. Barna var fra fire til fjorten år gamle. Storebror Olav var avisbud og hjalp på den måten til med å greie husholdningen. Moren var husmor og hadde sikkert nok med åstelle hus, mat og klær. Likevel tok både hun og barna del i arbeidet på klippfiskbergene i sesongen.

1 1905 var det krise i garveribransjen. Billigere og bedre lær kom fra Syd-Amerika og de fleste hjemlige garverier måtte stanse. Peder Gjert ble arbeidsledig. Han satset på å overta en gård med et lite garveri ved å påta seg gjelden som hvilte på stedet. Det var gården Skarsbøen ved Malmefjorden i Fræna i Romsdal. Gården hadde gått fra hånd til hånd flere ganger og det var få i bygda som trodde at den nye familien ville greie å beholde Skarsbøen særlig lenge. Men idag er en sønnesønn, Asbjørn, gårdbruker der! 1 1905 var det en stor overgang for Andrine å bli bondekone 49 år gammel med det harde arbeidet som ventet på en relativt stor gård og med en stor familie. Verre var det at hun

hadde mageproblemer, sannsynligvis mavekreft, som skulle legge henne i en tidlig grav bare to år etterat de kom til Fræna. Men hun stod tappert på så lenge hun greidde å være oppe. De skaffet lege og medisiner. Særlig var Olav flink til å gå over fjellet til apoteket i Molde etter medisiner, men alt var forgjeves og Andrine døde den 5. september 1907 og ble gravlagt på Myrbostad kirkegård. En annen tragedie hadde rammet familien litt tidligere. Søndag 17. august 1907, en varm fin sommerdag, druknet Olav under bading i fjorden nedenfor gården. Familien forsøkte å holde dette skjult for moren, men hun forstod det nok og fikk slik en siste hilsen fra en hard tilværelse.

 

Kilder:

Per Øverland, fra boka STOKK-SLEKTA.

 

Litt til om Peder Øverland og Andrine Lassesdatter:

Marriage: 08 apr 1885, Molde

    

Children of Peder Øverland og Andrine Lassesdatter er:

                  i.   Anna Øverland, født 15 jan 1892 på Kristiansund; døde 1942 på Ullern Pleiehjem.

 

Litt om Anna Øverland:

Anna døde av skarlagensfeber 5 år gammel.

I slektsbibelen på Skarsbø har Peder Gjert skrevet:

" Vaar Datter Anna Øverland Fød den 1. juli 1885 i Molde.

Død den 7. Febr. 1891 i Kristansund.

Kilder: Per Øverland.Anna Pauline ble født den 15. januar 1892 og var altså femten år da moren døde. Fra Stokke kom tanten, Marit Lassesdatter Stokke, for å være i mors sted og hennes beste hjelper ble Anna i huset og i fjøset. Søsteren Lovise og hennes brødre hjalp faren i garveriet og på jordene. Senere måtte Anna ut for å få seg arbeide. Både hun og den yngre søster Lovise fikk ansettelse på det store Vardåsen tuberkulose?sanatorium som Kristiania kommune hadde i Asker. Der arbeidet de på kjøkkenet i mange år. Senere tok Anna tjeneste som kokke i privat husholdning i Oslo. Sist var hun hos grosserer Bøyesen på Heggeli. Hun var den populære "tante Ann" for sine brorbarn på Torshov. Heller ikke Anna ble gammel. Etter en mislykket operasjon for svulst på hjernen døde hun på Ullern pleiehjem i 1942 femti år gammel og ble begravet ved Ullern kirke.

Kilder: Per Øverland.

 

                 ii.   Olav Øverland, født 1886 på Kristiansund; døde 17 aug 1907 på Malmefjorden i Fræna.

 

Litt om Olav Øverland:

Olav, som ble født i 1886, har fått et fint eftermæle. Han var en fin ungdom som var sine foreldre og søsken til stor hjelp og glede. I Kristiansund var han ivrig medlem av KFUM. Da han var konfirmert dro han ut som bokselger og tjente godt. I mange år ga han det meste av sin lønn videre til foreldrene. Da hesten på Skarsbøen døde, hjalp Olav sin far med å kjøpe ny hest.

I et forsøk på å svømme over Malmefjorden drukna Olav 20. aug. 1907.

Min far hadde hørt at han kom bort i en makrellstim, og blei tatt av den.

Kilder: Per Øverland, Olav Øverland.

 

     1         iii.   Johannes Øverland Larsen, født 18 nov 1887 på Molde; døde 03 aug 1965 på Molde; gift med Anna Bergliot Hoel 15 mai 1914 på Molde.

                iv.   Peder Øverland, født 1890; døde 1890.

 

Litt om Peder Øverland:

Peder døde av skarlagensfeber bare 8 måneder gammel.

Kilder: Per Øverland.

 

                 v.   Petter Wessel Øverland, født 28 sep 1894 på Kristiansund; døde 05 apr 1955 på Oslo; gift med Astrid Gimnes 08 jul 1921 på Oslo; født 19 des 1895; døde 10 sep 1957 på Oslo.

  Petter Wessel Øverland

 
 


Litt om Petter Wessel Øverland:

Petter så dagens lys i Kristiansund og var alltid bygutt. Han hadde mange gode og lyse minner fra barndomsbyen som han måtte forlate 11 år gammel. Tiden på Skarsbøen ble preget av morens sykdom og død og av alt slit og strev på gården og i garveriet. Likevel besøkte han senere med stor glede hjemmet og familien i Fræna. Efter konfirmasjonen dro han ut for å finne arbeid. Han forsøkte seg først som bokselger på Averøya og senere fikk han post i Wangbergs kolonialbutikk i hjembyen. Selvom kjøpmann Wangberg tilbød ham butikkutdanning foretrakk han å begynne som hotellgutt. Han var en tid ved Central hotel, på et hotell i Tromsø og ved Grand hotel i Molde. I 191314 kom militærtjenesten med nøytralitetvakt ved Bergen. Så begynte han igjen som hotellgutt. Han var ved Søstrene Holms hotel og Nobel hotel i Molde. En av jobbene var åkapre gjester til hotellet når båt og buss kom til byen. Ja, det ble så stor konkurranse om gjestene at han ble med bussen til Batnfjord for å kapre kunder allerede når de gikk i land fra båten på Nåstad ved Batnfjordsøra. Her fikk han smaken på motordrevet transport. Nå hadde han drømt om å kjøre bil helt siden han første gang fikk se en automobil i Fræna. Han ble aldri lei av å fortelle om det eventyret han synes det var at en vogn kunne gå ved egen kraft. I Molde lærte han å kjøre bil hos Hans Bergsbak og Andreas Aarø og fikk sertifikat nr.4 i Molde. Så fikk han stilling som "chauffeur" (oppvarmer = sjåfør) i Ålesund, først hos kjøpmann Steffensen og deretter i Aalesund Automobilselskab.

Petter begynte å kjøre drosje og hadde funnet det han ville satse på. 1 1919 dro han til hovedstaden, til Kristiania, der han først fikk ansettelse som bilreparatør og sjåførlærer ved Aurora sjåførskole der blant andre Slottets sjåfører gikk i lære. Snart nådde han sitt må1 å få kjøpe og kjøre sin egen taxi. Han fikk seg bil og drosjebevilgning, A?5074, først sammen med en annen kamerat og senere alene. I nesten tyve år hadde han sin første bil som var åpen med kalesje, men som senere ble påbygd `hard top', fast tak. Den gang hadde drosjene sin faste holdeplass som etterhvert ble utstyrt med telefon. Hans faste plass var på hjørnet av Drammensveien og Parkveien og der hadde han ofte dikteren Thomas Krag og andre `kjendiser' som passasjerer. Gjennom skiftende tider og med skiftende filer (Dodge, Ford, Plymouth) drev han i drosjetrafikken frem til han plutselig døde i 1955. Noen av sine opplevelser har han beskrevet i artikler i Norsk Drosjeeierblad.

Petter giftet seg i 1921 med sin drømmekvinne fra Molde, Astrid Gimnæs, som hadde fått seg arbeid som kokke i Tigerstaden. De fikk fire barn: Per, Sigrun Aud og Eva Karin født i 1930, 1933, 1935 og i 1938. Familen bodde på Torshov nordøst i byen, først i den gamle murgården Torshovgt. 8 og fra 1936 i Sandakervn. 23 der de fikk WC, bad og annen moderne luxus. Alle barna gikk på Sagene skole.

Kilder: Per Øverland, fra boka Stokke-slekta.

Barn:

 

          Per i embedsmansbunad

          fra Romsdal

 
a)  Per tok examen artium ved Oslo Katedralskole i 1949 og i 1957 teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet. Militærtjenesten hadde han ved den norske TyskIands-brigade 501 og med frivillig fortsettelse ved det norske kirurgiske feltsykehuset, NorMASH, under Koreakrigen i 1953. I 1960 tok han magistergraden i teologi ved Union Theol. Seminary i New York City. Per arbeidet som skoleungdomsprest i Oslo i fem år og som studentprest i Trondheim i tre år. Derefter underviste ved Norges lærerhøgskole, som senere ble innlemmet i Universitetet i Trondheim, frem til 1996 da han ble pensjonist. Per giftet seg med Aase fra Molde og de har tre barn, Per Øivind, Ole Andreas og Anne Christine født i 1961, 1967 og 1968. Per ivind som har sitt eget snekkerfirma i Trondheim, er gift med Wenche og har fire sønner. Ole Andreas som i ti år var i Posten i Oslo, er faglært bilmekaniker og arbeider nå hos Hvam Bil a/s på Skjetten i Skedsmo. Han er samboer med Gro Strøm fra Bærum. Anne Christine som nå er hovedfagsstudent i kunsthistorie, har studenteksamen fra Canada og fag som latin, engelsk og psykologi fra universitetene i Bergen og Trondheim.

Kilder: Per Øverland

 

b)  Sigrun tok examen artium ved Oslo Katedralskole i 1951 og har studert skjønnhetspleie og psykologi og har også eksamen fra, Vinterlandbruksskolen i Oslo. Hun er en språkmektig dame etter lange utenlandsopphold og har satt seg inn i mangt og meget. Hun giftet seg med Jacques Balavoine fra Paris. De bodde i Seine?staden en tid, men valgte å flytte til Norge hvor de bygget opp et importfirma som særlig hadde fremgang med import og salg av tyngre sykehusutstyr. Tross suksessen valgte de å avvikle firmaet, kjøpe gården Snekkerhaugen i Landåsbygda i Søndre Land og der bygge opp et behandlings? og retreatsenter. Etter Jacques' tragiske død ved en bilulykke i 1995, fortsetter Sigrun stedet både med kurser og med terapi og massasje. De har tre sønner, Eirik, Dag og Jan Petter født i 1955, 1957 og 1963. Både foreldrene og sønnene har vist usedvanlig kreativitet i liv og virke. Eirik har studert psykologi og bygget opp sin egen virksomhet innen meditasjon og spirituell veiledning. Idag har han sitt eget senter i Provence i SydFrankrike. Eirik har konstuert og fått produsert en "meditasjonskrakk" som selges over hele verden.Designeren Eirik Balavoine og produsenten Hove Møbler i Stordal hadde et nært samarbeid da meditasjonsstolen Yme skulle settes i produksjon. Problemet med store tykkelsesforskjeller i et laminat hadde bedriften løst med stolen Harmony. Her fikk man et tilleggsproblem ved at avstanden mellom den tykkeste og den tynneste delen er ekstremt liten. Først prøvde man med en form som var lukket. Det ble ikke vellykket, andre forsøk gikk bedre og etter syv måneders intens eksperimentering kunne første serie produseres. Stolen fikk i 1991 Norsk Designråds diplom for God design. Dag som er utdannet helsepedagog ved Vidaråsen landsby i Andebu, er leder ved Vallersund gård landsby for psykisk utviklingshemmede i Bjugn, der han og hans kone Corinna fra USA har levd og virket i mange år. Jan Petter og hans livsledsager Ingunn og deres lille sønn Christopher bor i Grimstad. Jan Petter som er utdannet tømmermann, har fått en designpris for en multibrukslue. Dessuten har han laget en rekke fine            sølvsmykker formet over vidjespenningen.

Kilder: Per Øverland.

 

c)  Aud ble født i 1935 og vokste opp på Torshov. Etter årene på Sagene skole tok hun realskoleeksamen på Foss høgre skole og eksamen ved Oslo kommunale handelsskole. Fra 1953 arbeidet hun i Pollux elektriske forretning ved Carl Berners plass og var så privatsekretær for en av sjefene ved Myrens mek. verksted. Fra 1960 til 1965 var hun eksportsjef ved Ljungberg Sportsklær a/s på Høvik. Aud giftet seg i 1959 med Jan W. Ameberg som er ingeniør. Jan ledet oppbyggingen av NAF's veipatruljer i Norge og arbeidet senere i mange år i Mobil Oil Norge. Fra 1965 har Aud efter eget utsagn vært "luksus-dagdriver", det vil si at hun har hatt travle dager i fullt arbeid for hjem, mann, slekt, venner og hund til stor glede for dem alle og for sin naboer. I mange år var Aud ofte med sin mann på tjenestereiser og var en god hjelp for ham og for firmaet. Da Jan ble pensjonist kjøpte de seg et vakkert sted i Dalsland i Sverige og flyttet dit. De har med stor egeninnsats opparbeidet eiendommen til et idealsted for pensjonister. De er også med i det lokale kulturlivet og har mange venner både der og mange andre steder. Ofte er de på farten i inn? og utland med sin velutstyrte bo?bil. De siste vintrene har de vært "trekkfugler"

 som tilbringer mange måneder i Spania og Portugal og finner seg godt tilrette med det.

Kilder: Per Øverland.

 

d)  Eva Karin er den yngste av søskenflokken på fire. Hun har utdannelse i regnskap og revisjon og har vært i næringslivet i mange år. Eva har hatt mangefysiske plager med hjerteoperasjon, kreft og Bechterews sykdom. Hun har et ukuelig humør og livsmot som imponerer mange omkring henne. Ikke minst har hun vært til stor inspirasjopn for folk med liknede plager De kan i henne se at det går an å stå på tross plagene og at trening og aktivitet kan være en stor help. Hun er styremedlem både i landstyret og fylkesstyret i Norsk Revmatismeforbund og svært aktiv i Oslo Bechterewforening og er med i redaksjonen av bladet Bechterewer'n. Eva er gift med Bent Bøgestub fra Svendborg på Fyn og har vært en god hjelp for ham i oppbyggingen av hans malerforretning i Oslo. Til 1981 var hun på malermesterens kontor, men da gikk det så bra at hun fikk seg en stilling som regnskapsleder i firma Christian Mohn Eva og Bent har to døtre, Bente og Cathrine, som begge har tatt høyere utdanning og som begge har gode stillinger og har familie i Oslo. Bente Elizabeth ble født i 1958 og er utdannet jurist fra Universitetet i Bergen. Hun har stilling som skattejurist ved likningskontoret i Oslo. Hun er gift med Ferdinand og har de tre barna Christian, Henrik og Elisabeth født i årene 1987, 1991 og 1998. Cathrine kom til verden i 1964 og er sosialøkonom fra København. Hun har en rådgiver?stilling i Miljøvern?departementet, der hun har ansvar for departementets fremlegg til statsbudsjett. Cathrine er gift med Gaute og de har to barn, Henriette og Mathias, født i 1991 og 1993.

Kilder: Per Øverland.     

                            På hytta til Johannes ute på Kringstad

 
 

 


Litt til om Petter Øverland og Astrid Gimnes:

Marriage: 08 jul 1921, Oslo

 

                vi.   Lovise Magdalene Øverland, født 03 jul 1896 på Kristiansund; døde 01 nov 1983 på Oppdøl sykehus; gift med Andreas Akselson Bjelland; døde på Odda.

 

Litt om Lovise Magdalene Øverland:

Lovise Magdalene kom til verden den 3. juli 1896 i Kristiansund. Etter mange års arbeid på Vardåsen giftet hun seg i 1937 med Andreas Bjelland i Odda i Hardanger og ble bosatt der. Andreas var eier og redaktør av den lokale avisen 'Odda Nyhetsblad' . De hadde også en liten frukt og tobakksforretning som Lovise stod i. Andreas var mye eldre enn Lovise, men de fikk mange gode år sammen til han døde i 1952. Senere giftet hun seg med Nils Pedersen i Sandefjord. Da han døde i 1975 flyttet Lovise tilbake til Fræna og fikk seg en liten leilighet nedenfor Skarsbøen. Hun døde 1. november 1983 87 år gammel.

 

Kilder: Per Øverland.

 

 

Litt til om Lovise Magdalene Øverland:

Begravd på: Myrbostad kirkegård Fræna

Fremst: 2 ukjente jenter fra stedet, så fra venstre: Eva Karin, så hennes

mor, Astrid, Petter Wessel, Anna f. Hollingseter med Bengt på fanget

Bak fra venstre: Omar, Olav, Lovise Magdalene og Tordis.

 
 

 


               vii.   Knut Elias Øverland, født 25 nov 1901 på Kristiansund; døde 02 nov 1982 på Sandsbukta i Fræna kommune; gift med Jenny Stranden 23 jun 1933; født 08 jun 1909; døde 08 okt 1982 på Sandsbukta i Fræna kommune.

 

Litt om Knut Elias Øverland:

Knut Elias ble født i Kristiansund den 25. november 1901 som den yngste av Andrine og Peders barn. Han var ikke store karen da familien kom til Skarsbøen og seks år gammel mistet han sin mor. Han var 29 år da faren døde. Da hadde han gått i lære hos sin far i garveriet og fortsatte driften av det i en lang årrekke. Han hadde fått utskilt en del av Skarsbø?gården og bygget der sitt eget bruk "Bakkely" der hans familie fikk sitt hjem. Han giftet seg med Jenny Stranden og de fikk en stor barneflokk. Peder kom i 1934; i 1937 Kåre; i 1938 Aud; i 1941 fikk de Ansgar Viktor som døde efter vel ti uker ; i 1942 kom Eva og som den yngste ble Jan født i 1949.

Knut og Jenny og den store barneflokken greidde seg godt på bruket og med garveriet. Knut var en flink garver og dessuten spesialserte han seg på pelsberedning. I 1930?årene og under krigen var det mye arbeid tross dårlige tider og vansker med å skaffe råmaterialer og alt han trengte for virksomheten. Efterspørselen holdt seg noen år etter krigen, men så begynte import og nye varer å underminere behovet for garveriets produkter. Ved å satse på f. eks. saueskinn ble det stadig noe å stelle med. (Se mer om garveriet i en artikkel "Skarsbø garveri gjennom hundre år" av Per Øverland i "Gamalt frå Fræna" 1997 sidene 36?48). Som sin far var Knut en aktiv kristen. I en lang årrekke drev han søndagsskole på bedehuset på Hol og han var aktiv også i annen virksomhet samme sted. Juletrefestene der var særlig populære.

       Knut og Peder Gjert

 
Kilder: Fra boka "Stokke-Slekta" av Per Øverland.

Barn:

a)  Sønnen Peder gikk på den lille to?delte folkeskolen i Sandsbukta. Han var tiltrukket av sjøen og sjølivet. Etter fire år på fiske dro han i 1954 på langfart og var i 18 måneder på Wilhemsen?skipet `Toulouse', men Peder ville bli skipsoffiser. I 1958 avsluttet han styrmannsskolen i Kristiansund og i 1960?61 gikk han på Fredrikstad navigasjonsskole. I mange år var han i rederiet Klavenes. Han ble kaptein 1.mars 1968 og fra 1970 seilte han i den utfordrende kjemikalie?farten. Da hans skip i 1974 ble solgt til Stolt?Nielsen fulgte Peder med skipet inn i det nye rederiet. I juni 1985 overtok han i Korea skipet "Stolt Sapphire' som dengang var verdens største og mest avanserte kjemikalietanker. Hans siste innsats i rederiet før pensjonsalderen var å være med i oppbyggingen av en sjømannsskole i byen Cebu på Filipinene. I 1961 giftet Peder seg med Anne Marie fra Fredrikstad og de fikk barna Hilde, Elin og Atle født i årene 1962, 1963 og 1972. Hilde er gift med Roy Larsen son! er pølsemaker. De bor i Rolvsøy og har døtrene Camilla og Veronica. Elin har overtatt barndomshjemmet "Bakkely" der hun bor med samboeren Ove Bakke og datteren Benita.

Kilder: Fra boka "Stokke-slekta" av Per Øverland.

 

b)  Kåre som ble født i 1937, dro som sin bror ut i verden og har hatt en mangfoldig yrkespraksis på havet og iland. Han har seilt både på f langfart og i kysttrafikk; han har vært på hvalfangst i Norskehavet og på fabrikktråler. Han har vært maskinkjører og arbeidsleder på oljeplattform. I de senere år har Kåre bygd opp et distribusjonsnett for fisk og har nå kjøpt en av fiskeforretningene i Molde.Det er den tidligere forretningen til Erling Skaget, tidligere venner av mine foreldre, Tordis og Olav Øverland. I 1967 giftet han seg med Else Strande og bosatte seg i Molde der deres to barn, Roger og Rita, har vokst opp. De er født i årene 1967 og 1969. Roger er medeier i forretningen og arbeider der. Han har samboeren Kari og sønnen Jardar. Rita som arbeider på Glamox i Molde, har samboeren Roger og de venter våren 2000 sitt tredje barn.

Kilder:Omar Øverland og fra boka "Stokke-slekta" av Per Øverland.

c)  Aud var som sine brødre også til sjøs i en periode. Først tok hun Vestborg handelsskole på Stranda og arbeidet i forretning en tid. Så var hun på langfart med Haaland?rederiets "Concordia Sky" som gikk på Middelhavet og Statene. På sjøen møtte hun svenske Bill som ble hennes mann. De kom hjem og Aud etablerte i 1964 en dagligvarehandel i hjembygda, Sandsbukten Handel, som hun nå har drevet i en lang årrekke. Bill er malermester med eget firma "Bill Mossberg Malerfirma a/s". Aud og Bill har de to døtrene Sissel og Ann Kristin født i 1965 og 1968. Begge er gift på Sunnmøre og begge mennene har egne bedrifter. Sissel bor i Skodje og hennes mann, Nils Gunnar Valde, driver "Valde?Bygg" . De har døtrene Martine og Florence. Ann Kristin er hovmesterassistent på Union Hotel i Geiranger og hennes mann, Karl Øyvin Hjelle, er daglig leder av "Vinjenaustet a/s" i Geiranger med souvenir?butikk, gatekjøkken og bensinstasjon. De har sønnen Sander født i 1998.

Kilder: Fra boka "Stokke-slekta" av Per Øverland.

 

 
d)  Eva har gått på handelsskole og tatt husflidsutdanning. Etter å ha arbeidet fem år i Bergen dro hun til sjøs med Wilhelmsens `Toulouse' også i fem år. I 1967 giftet hun seg med Jan Sylte og de fikk de tre barna, Roy, Dag og Line Tanja i årene 1966, 1969 og 1974. Tross skilsmisse har Eva vært en god støtte for sine barn som alle har kommet seg godt frem. Roy er faglært sveiser i skipsindustrien og bor med sin familie i eget hus i Naustdal. Roy og hans forlovede Laila Nyheim har de to døtrene Benedicte og Marita født i 1995 og 1998. Dag som har eksamen fra Trondheim Ingeniørhøgskole er ingeniør 1 i bygg? og planavdelingen i Oslo kommune. Line Tanja har fulgt familietradisjonen og funnet seg en arbeidsplass på de syv hav. Etter styrmannseksamen ved Styrmannsskolen i Kristiansund seiler hun som annen?styrmann med cruise?skipet "Seaborne Pride" som er beregnet for særlig velstående passasjerer. Eva bor i eget hus nær barndomshjemmet i Sandsbukta.

Kilder: Fra boka "Stokke-slekta" av Per Øverland.

 

e)  Jan Olav som ble født i 1949, har i mange år arbeidet i "a/s Linjebygg" og har vært med på krevende linjearbeid mange steder i landet. Senere etablerte han seg som maskinentrepenør og skytebas og har drevet endel med fiske og fangst. Han og hans kone Irene har sitt eget hus nær hans barndomshjem. De har fire barn, Knut Petter, Janett, Maria og Tom Christian født i årene 1983, 1987, 1988 og i 1993. Jan har reist en ny bygning på tomten til farens og farfarens garveri og har tatt vare på mye av det gamle utstyret. Jan og Irene er glade i dyr og har både sauer, gjess, høner, hest og mange andre dyr.

Kilder: Fra boka "Stokke-slekta" av Per Øverland.

 

 

Litt til om Knut Øverland og Jenny Stranden:

Marriage: 23 jun 1933

 

 

Generasjon nr. 3

 

     4.  Anders Sivertsen Øverås, født 21 des 1821 på Øverås, Vestnes; døde 1900 på Øverås, Vestnes.  Han var sønnen til 8. Sivert Lassesen og 9. Marit Andersdatter.  He met 5. Gjertrud Pedersdatter.

     5.  Gjertrud Pedersdatter, født 01 mai 1828 på Sølvik på Oterøya; døde 03 jun 1892 på Fuglset ved Molde.  Hun var datteren til 10. Peder Pedersen og 11. Lisbeth Hansdatter.

 

Litt om Anders Sivertsen Øverås:

Anders kom åt moster si i Andersgarda i tiårsalderen. Me finn meir om slekta hass der. Det er fortalt at Anders ikkje kom heilt overeins med husbondsfolket sitt - "han var vel noko råstig og sterrig, og ein spissbur, au" - so han reiste like godt nedi Sø'garden og blei verande der. Då han blei vaksen, rådde Anders seg til med ei frakteskute som han tente bra på. I 30-årsaldren hadde han lagt seg opp heile 400 dalar.

Pengane skulle nok brukast til gardkjøp. Avtala var nemleg at Anders skulle ta over etter Amund. Dette skjedde i 1850. Av ein eller annan grunn stend skøytet i namnet til far hass Anders, Sivert Anderson Vike Helset, men det er ingen grunn til å tvile på at det var Anders som i røynda tok over. Det var han som same året gav kår til Amund og Mali. Tradisjonen fortel at Anders gav 800 dalar for garden, og at han laut lane 400 dalar med 'nå Iva Neras i Leirvågja, men i følgje skøytet var kjøpesummen 300 dalar, og eit kår verdsett til 60 dalar over 5 år. - Ei historie knytt til denne gardhandelen fortel mykje om kva kamp det kunne vere for å kome seg inn på em gard. Det var nemleg ein annan kar som au var ute etter garden hass Umunn. I eit bryllaup på Øverås skjenkte han Umunn full og fekk han til å skrive under på ei kjøpekontrakt som var ferdig for høvet. Han Umunn var likevel sopass tenkt for seg at han sette på kontrakten at bror hass, han Ola i Bara, skulle godkjenne handelen for han var gyldig. Han Anders rauk opp i slagsmål med konkurrenten sin då han oppdaga at han var lura. Men so ordna det seg med at Umunn og Anders reiste borti Baret, tvers over Romsdalsfjorden, og fekk Ola til å nekte godkjenning av kontrakten. - I 1851 kjøpte Anders au Fiksdalsstranda, bnr. 1, men han sette seg ikkje til der og selde att i 1854.

Anders gifte seg med Pernille Pedersd. Sølvik. Ho var fødd i Hornindal i Nordfjord, men foreldra hennar flytte ut og kjøpte seg gard i Sølvikjin på Otrøy'n. Pernille hadde vore forlova tidlegare med ein som heitte Gudbrand, men kjærasten bleiv og sonen deira, Peder, blei sokalla "uægte" fødd Guten voks opp på Øveras og reiste sia til Amerika. Han gifte seg med ei fra Sandvika ved Oslo og hadde minst tre født. Anders og Pernille fekk fire født sammen. -l. Marta kom til Neras, bnr. 4. -2. Sivert fekk garden. -3. Lisabet finn me au att på Neras, bnr. 4, men ho og manner flytte inni Eresfjorden etter nokre år. -4. Lasse levde berre nokre veker. - Pernille fekk ein tung lagnad. Ho blei spedalsk og doydde på Reknes hospital i 1864. Det var sikkert etter at Pernille blei sjuk at søster hennar, Gjertrud, kom til Øveras for å ta seg av hus og født. Dette enda med at Anders og Gjertrud fekk ein son, Peder Giert. fødd 1859. Gjertrud tok med seg Barnet og flytte til bror sin, Hans, som hadde garden Øverland ved Molde. Pernille og slekta hennar er elles omtala i ein artikkel i årsskriftet for Romsdal Sogelag 1974, skrevet av Per Øverland.

Livet gjekk vidare. 11867 fekk Anders sonen Hans med Siri Amundsdotter fra Der'inn. Hans finn me att på Øvre Helland, bnr. 8. Anders gifte seg andre gongen med Andrina Andersdotter fra Andersgjerda på Rekdal, bnr. 7. Dei fekk fem født. -1. Peder reiste til Nordland, gifte seg og har etterslekt der. -2. Andrianna blei plassekone i Bakkå på Vestnes. -3. Berit kom på bnr.14. -4. Lasse reiste til Amerika. Han vart gift og hadde tre født. -5. BeritAnna gifta seg med anleggsarbeidar Konrad Walgren. Dei bodde på Vestnes.

Då Anders tok over, var husa på garden ei stor røykstove med kammers i eine enden og eldhus i den andre. Kufjøs, stall og smalefjøs lag kvar for seg. Eit forhus, eller løe, sto au for seg, medan høyløa hass Umunn var nedbrent. Omlag 1850 bygde Anders ny løe og fekk alle uthusa under eit tak. Dette skulle vere første løa i Vestnes der det var bruka spikar og ikkje berre trenaglar. Løa blei reva i 1952. På staua reiv Anders vekk eldhuset og bygde i staden til kjøkken og gang. Til endes her sette han so opp nystaua med loft over. Anders bygde au stabbur.

I 1860-åra fødde dei her på garden 1 hest, 6 naut og 24 sau. Det blei sådd 1/2 tynne bygg, 1/2 tynne blandkorn, 5 1/2 tynner havre og 3 tynner poteter. Avlinga kom då på 4 tynner bygg, 41/2 tynne blandkorn, 30 tynner havre og 20 tynner poteter. Dyrkajorda var vel 16 mål, men i 1870-dra fekk Anders dyrka omlag 10 mål nedai husa. Han hadde opplendingar til å bryte for seg. Ein Knut Brennhol kom att vår etter vår. Denne jorda var nok ikkje teke i bruk endå i 1875, for jordbruksteljinga viser at sånaden var omlag den same som tidlegare. Buskapen var no 5 kyr, 3 ungnaut, 20 lam og 1 gris.

     Sivert Andersen Øverås

 
I1890 let Anders skylddele ut bnr. 9 frå det opphavelege bnr. 5, men slik at bnr. 9 kom på 2,09 skyldmark og bnr. 5 på berre 0,30 skyldmark. Hovedbruket blei altso no bnr. 9. I 1895 tok Sivert over bnr. 9, medan Anders sjølv sat att med bnr. 5.

 

Den 20.juli 1866 kjøpte Anders Tøndergården ved Molde av en Peder Andreas Pedersen. 27.juni 1873 selger han den til S.N.Svendsen og N.M. Haugan.

Under matrikkelrevisjonen i 1866 er anført: Tøndergård eier Peder Pedersen.  15 mål ager, 47 mål eng, utslått eller bøslått til 13½ lass hø.

Sår ¾ tdr. bygg, 7 tdr. havre, 5 td. potet.  Avler 6 td. bygg, 40 td. havre, 36 td. potet. 1 hest, 11 kyr, 18 sauer.

1 plassbruk under gården. Skog neppe til brensel, intet til salg.  Sånn var ståa på Tøndergården da Anders kjøpte den.

 

Kilder:

Gards og slektshistorie for Vestnes av Marit og Olav Rekdal sidene 77,78 og 79,

og Bolsøyboka annen del side 270-271 av Jørgen Olavsen-Holm.

 

 

Lasse født i 1875 reiste til Amerika:

 År       Nr  Dato  F.namn M.namn Etternamn Alder Fødselsår Kjønn Fødestad Heimstad Sivilstand    Yrke        Merknad (Båt)

1893  1981  6/6  Lasse  Andersen  Øveraas  18      1875           m     Vestnæs  Vestnæs     ug      Gaardmsøn     Thingvalla 

 

Kilder:

Digitalarkivet: Emigrantar over Bergen frå Møre og Romsdal. [43544/530]

 

 

Litt om Gjertrud Pedersdatter:

Gjertrud reiste med sønnen Peder Gjert til til sin bror Hans på Øverland.

Hun fikk her en annen sønn Petter f. 3/9 1864 som blei boende på Birkeland på

Øverland.Da Gjertrud døde 3/6 1892 er hun kalt " Enke Gjertrud Pedersdatter Fuglset".

Ole Olsen (2) t.o. Istad Fuglset, f. 1822 i Furu, Sunndal, Møre og Romsdla.  Fikk barn med Gjertrud Pedersdtr. Sølvik Fuglset, f. 1 mai 1828 i Sølvik, Otrøy, Misund, Møre og Romsdal, (datter av Peder Pedersen Heggja Sølvik og Elisabet Hansdtr. Åsbø) d. 3 jun 1892 i Øverland, Møre og Romsdal.  Ole døde ett 1900 i Nedre Istad, Kleive, Møre og Romsdal.

Deres barn:

 1.    Peder Eliesar  Olsen Fuglset Birkeland, f. 3 sep 1864 i Istad, Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal, d. i Bolsøy?.

Foreldre til Ole:

Karen Pedersdtr. Istad, f. 27 aug 1808 i Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Ole Olsen (1) Furu Istad, gift ca 1820 i Kleive, Møre og Romsdal, f. ca  1795 i Furu, Sunndal, Møre og Romsdal, d. ett 1865 i Sundalsplass, Nordre Istad, Kleive.

Foreldrene til Karen:

Peder Bottolvsen (2) Istad, f. 1785 i Istad, Kleive, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Magnhild Olsdtr. Øvre Eide, gift 12 jul 1807 i Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal, f. ca  1797 i Kleive, Møre og Romsdal, d. 1820 i Kleive, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (2) Martha Jonsdtr.(2) Holm Istad, gift ca  1820 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. ca  1775 i Holm, Veøy, Møre og Romsdal, (datter av Jon Davidsen Sølsnes Holm). Peder døde før 1824 i Kleive

Peders foreldre:

Marit Arnesdtr. Berg, f. ca  1750 i Ytre Årø, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Bottolv Pedersen (1) Istad, gift 19 jan 1783 i  Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1754 i Istad, Kleive, Møre og Romsdal, (sønn av Peder Bottolvsen (1) Istad og Martha Davidsdtr. (1) Holm) d. 25 jan 1789 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (2) Erik Knutsen  Istad, gift 17 okt 1789 i Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1752 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

Marits Foreldre:

 Arne Olsen  Sotåen og Karen Aslaksdtr. "af Nesset" Sotåen d. mar 1831 i Bolsøy. 

 

Kilder:

Romsdal Sogelag 1974, "To innflyttere" av Per Øverland og Per Gjendem.

    

Barn til Anders Øverås og Gjertrud Pedersdatter er:

     2           i.   Peder Gjert Anderson Øverland, født 29 apr 1859 på Ålesund; døde 05 mar 1930 på Skarsbø Fræna i Romsdal; gift med Andrine Lassesdatter 08 apr 1885 på Molde.

 

 

     6.  Lasse Knutsen, født 21 okt 1823 på Stokke på Kleive i Romsdal; døde 30 nov 1907 på Stokke på Kleive i Romsdal.  Han var sønnen til 12. Knut Sørensen og 13. Mali Nielsdatter.  He met 7. Ane Nielsdatter.

     7.  Ane Nielsdatter, født 23 jun 1825 på Næss ved Kleive i Romsdal; døde på Næss ved Kleive i Romsdal.  Hun var datteren til 14. Niels Nielsen og 15. Guri Olsdatter.

 

Litt om Lasse Knutsen:

Lasse levde fra 1823 til 1907 og ble altså mann på 84 år. I skrivende stund er det 92 år siden, han avsluttet sitt liv. Likevel er minnet om ham levende blant

en del av hans barnebarn og olderbarn Lasse var sterkt knyttet tit gården Stokke. Der hadde hans far, hans farfar og hans oldefar levd og virket. Der og på nabogårdene hadde han mange slektninger. Men la oss begynne med begynnelsen Lasse ble født den 21. oktober 1823 og korn langt ute i den store søskenflokken hos foreldrene. Hans eldste bror, Søren, var allerede 12 år gammel. De hadde to eldre søstre, Marit og Martha, som var 7 og 6 år gamle. Broren Knut var tre år. Det var også født to gutter som fikk navnet Peder, men de døde begge som små. Senere skulle Lasse få flere småsøsken. Lasse ble hjemmedøpt og 7. desember ble hans hjemmedåp bekreftet i Kleive kirke. Klokkeren førte inn i sin bok blant "Fødte i 1823":

 

"21. Oktbr. fød Lasse Knudsen Stokke døbt i Kirken 7de Decembr. hjemmedøbt 22de October. Forældre: Knud Sørensen Stokke og kone Mali Nielsdatter Gaardfolk. Fad.: Peder Groven, Niels Næs d.y.,Guri Ness, lngelev Groven, Beret Stokke. All, Bønderfolk."

 

Som vi ser er det slekt og naboer som er faddere. Det mest interessante er nok at Niels Næs den yngre er fadder. Han er nok en slags vikar for sin far som nok på det tidspunktet var syk. Niels Næs den eldre var Lasses morfar og døde sommeren efter. Guri i Næs er gift med Niels Næs d.y.. Groven-folket er fra nabogården Groven.

Lasse vokste opp i den store søskenflokken på Stokke. Han hadde vel de gleder og sorger som barn flest. Han var jo midt i flokken med både ynge og eldre

søsken og der er det gjerne best i være. De eldste får ofte et særlig tungt ansvar; de yngste blir av og til litt bortskjemt. Lasse måtte være med i arbeidet på

gården og gjøre nytte for seg så snart han var stor nok til det Det medførte at han snart var inni i alt slags arbeide og fikk arbeidstrening i de mange operasjoner som den gang ble gjort hjemme da svært lite ble kjøpt på butikken. Det er faktisk noe av et eventyr å bli kjent med alt det nødvendige en vanlig

gård kunne frembringe. Kvinner og menn hadde hver sine områder. Kvinnene hadde særlig ansvar for mat og klær. De saltet og syltet, kokte og stekte. De melket og ystet. De karet og spant, vevde og sydde. De stelte barn og dyr og så videre. Mennene arbeidet på aker og eng, på fjorden og i skogen. De pløyde og sådde; de brøt ny jord; de slo og høstet; de fisket og jaktet. Og ikke minst måtte de bygge og reparere og lage sine egne redskaper. På Stokke var det ikke minst trearbeider og husbygging mennene var flinke med. I stor utstrekning hjalp jo naboer og bygdefolk hverandre enten i dugnader eller med

byttearbeide. Og da var det jo det som den enkelte var særlig hendt med som ble verdsatt og benyttet.

 

Lasse gikk "for presten" da han var blitt fjorten år gammel. Det var den vanlige alderen også da. Han ble konfirmert i Kleive kirke den l5. oktober 1837. Da hadde han allerede mistet sin far . Han døde i 1835 da Lasse var tolv år gammel. Etter konfirmasjonen dro han snart ut på arbeid. Noen år senere vendte han tilbake til Stokke. Hans eldste bror, Søren, hadde overtatt som bonde på farsgården på Stokke. Lasse skal ha tjent seg opp litt og kom hjem og fikk fradelt en del av farsgården der han så bygget og dyrket sin egen Stokke-gård, Stokkehaugen.

 

                    Gamle Stokkehaugen gård.

                 Malt av Knut Skjegstad

 
Lasse giftet seg først i 1861 da han var blitt 38 år gammel. Men allerede i 1856 hadde han blitt far for første gang. Da fikk han datteren Andrine med Ane Nielsdatter Næs som både var hans søskenbarn og datter på nabogården. Både Andrine og de andre barna til Lasse skal vi komme tilbake til i egne avsnitt nedenfor, men her skal vi gi en liten oversikt som bakgrunn for de avsnitt som kommer om hvert enkelt av barna. Da Ane og Lasse fikk sin lille tulle hadde Ane allerede et barn utenfor ekteskapet. I 1851 fikk hun gutten Hans med ungkarl, altså ugift mann, Hans Nilsen Romuld på Kleive. Da var Ane 26 år. men det ble ikke noe giftemål. Klokkerboka forteller at Hans Hansen var det tredje barnet som Hans Nilsen fikk utenfor ekteskap "med tre forskjellige Fruentimmer" han var kanskje ikke noe å satse på for Ane. Det ble jo heller ikke noe ekteskap for henne på Stokke. Andrine ble boende hos sin far på Stokke, mens Ane tok seg av gutten Hans, den senere så kjente fanejunker Næs på Molde. Fanejunker Næs ble en respektert offiser, regnskapsmann og familiefar og har en stor efterslekt. En av hans døtre var Hildur Aarøe, Norges første kvinnelige bussljåfør. En annen av hans efterkommere er fotograf Eilif Ness på Molde. Ane Nielsdatter skal senere ha giftet seg på en plass på Røbekk og fikk en datter til.

Lasse giftet seg i 1861 med Brith Trondsdatter Istad fra Istad på Kleive. Brith var gårdmannsdatter og ble født i 1831. Bryllupet er innført slik i kirkeboka:

 

"Ægteviede 1861 nr. 7. 1. April 1861 Ungkarl og Selveier Lasse Knudsen Stokke, Kleve 37 aar og pige Brith Tronsdatter Istad. Kleve 30 aar.

Fedre: Knut Sørensen Stokke og Tron Arnesen Istad Forlovere: Brudens Fader cg Ole Olsen Næs. Lyst 3, 10 og 17.Oktober, forlangt of Brudgommen"

 

Siden vielsen også er innført i klokkerboka i Kleive er det fristende også å ta med dens formuleringer fordi den viser noen forskjeller fra det som presten skrev inn i den boken han førte. Klokkeren skrev:

"Copulerede 1861 nr. 9. Selveier Pladsbruger Lasse Knudsen Stokkehaug 37 Aar g1.,

 Pige Bridt Tronsdatter Istad 30 Aar gl. Datter of Gaardmand Trond Arnesen Istad.

 1. April 1861 i Kleve kirke."

 

I Brit og Lasses ekteskap kom det fire barn, de to jentene Beret og Marit og de to guttene Knut og Peder. Allerede i 1861 ble Beret Maria født. Kirkeboken forteller at hun kom til verden den 29. september og at hun ble døpt den 16. november samme år. Foreldrene kalles "Selveierpladsfolk Lasse Knudsen Stokke og hustru Bridt Tronsdatter". Tre år senere fikk lille Beret en bror. Klokkerboka forteller at barn nr. 22 som ble døpt i 1864 var gutten Knud Andreas som var født den 18. april og døpt den 13 . september i Kleive kirke. Foreldrene var "Selveier Lasse Knudsen Stokke og Berit Trondsd." Så går det tre nye år. Neste datter melder sin ankomst. Marit blir født den 31. august i 1867. Den 3. november finner dåpen sted i Kleive kirke. Klokkeren forteller at foreldrene er "Selveier Lasse Knudsen Stokke og Hustru Berit Throndsdatter". Ved å sammenligne hvorledes navnet på samme person er stavet fra gang til gang i kirkebøkene forstår vi at man den gang ikke hadde noen sterk følelse for at en navn bør skrives likt hver gang. Eksempler fra datiden viser at samme person kunne skrive sitt eget navn på flere ulike måter selv i offisielle skriv. Den fjerde og siste av Brit og Lasses barn ble født den 8. juni 1873 og døpt den 5. oktober samme år. Det ble en gutt som fikk navnet Peder. Foreldrene kalles "Selveier Lasse Knudsen Stokke og Hustru Berit Trondsdatter". Moren ble til daglig kalt Brit, men klokkeren syntes nok at Berit var litt høytideligere og finere !

Barna vokste opp og gled inn i det daglige arbeide på den lille gården. I og med at Lasse hadde mye arbeide utenfor gården var sikkert sønnene med både på snekkerarbeide og på fjordfiske og lærte det som skulle til for å gjøre nytte for seg. Begge guttene viste seg senere som fremragende bygningsmenn og snekkere, både finsnekkere og grovsnekkere, så de hadde nok vært lærvillige hjelpesmenn for sin far. De byggget også nye hus på Stokkehaugen, både våningshus og låve. Lasse hadde også sikkert selv laget det pengeskrinet han hadde og som sønnen Peder arvet. Den 9. mai 1983 ble jeg fortalt følgende at Anne Petrine Grimstad på Kanestrøm gård: På gården har vi pengeskrinet til Lasse K. Stokke fra notlaget på Fannefjorden. Det er et fint rosemalt og beslått avrundet skrin." Anne Petrine er Peder L. Stokkes datterdatter. Begge sønnene fikk også smak på sjøen og seilte til sjøs i perioder.

Både Brit og Lasse var heldige å ha god helse og ble begge gamle folk. De hadde den lykke å se barna vokse opp og bli gagns mennesker. De fikk også gleden av å se barnebarn, som jo alltid er noe stort for besteforeldre. Lasse stod for gårdsdriften ganske lenge. I folketellingen for året 1900 er Lasse oppført som "Husfader, Gaardbruger og Selveier". Men tiden 1øp ut også for Lasse og Brit. Lasse døde den 30. november 1907. Da hadde han

året før mistet sin bror, Søren, på hovedgården på Stokke.

 

Klokkerbok nr. 2 for Kleive sogn har følgende:

"Kaarmand Lasse Knudsen Stokke død 30. november 1907, jordfæstet 24. mai 1908 Alder 84 Aar...

Enkemand Søren Knudsen Stokke død 12. September 1906".

 

Noen vil vel stusse ved at jordfestelsen fant sted først neste vår, men det var det vanlige ved Kleive kirke for dem som døde i vinterhalvåret. Selve begravelsen fant sted fra hjemmet og eventuelt fra kirka uka etter dødsfallet. Det var ofte familien som grov opp graven og stod for hele gravferden. Klokkeren, en lærer, en emissær eller kanskje en av prestene holdt andakt i hjemmet før den døde ble båret ut og i tillegg enten i kirken og ved graven eller bare ved graven. Jordfæstelsen for dem som var døde i løpet av vinteren, var så en kort seremoni ved hver grav som presten holdt neste vår, gjerne i forbindelse med en gudstjeneste.

Brit levde til 1913 da hun var nesten like gammel som hennes mann hadde blitt. Hun var frisk og i fullt arbeid til sin siste dag. Hun døde plutselig da hun var nede i Stokkehaugura og hugget ved. Klokkerboka sier at enke Brit Trondsd. Stokke døde 31. mars 1913 og ble jordfestet den 25. mai, 82 år  gammel.

 

Kilder:

Fra boka "Stokke-slekta" av Per Øverland.

 

 

 

 

Litt til om Lasse Knutsen:

Begravd på: 24 mai 1908

 

Litt om Ane Nielsdatter:

Anne fikk senere et barn døpt Hans med en ukjent far.

Det viste seg senere at det var gårdbrukersønnen Hans Nilsen Romuld

som var far til barnet. Klokkerboken forteller at han hadde 3 barn

med 3 forskjellige "Fruentimmer".

 Her ble det heller ikke noe giftermål.

Ane Nielsdatter skal senere ha giftet seg på en plass på Røbekk,

og fikk der en datter til.

 

Kilder:

Johs. Øverland Larsen og Per Øverland.

    

Barn til Lasse Knutsen og Ane Nielsdatter er:

     3           i.   Andrine Lassesdatter, født 23 nov 1856 på Stokke Kleive i Romsdal; døde 05 sep 1907 på Skarsbø Fræna i Romsdal; gift med Peder Gjert Anderson Øverland 08 apr 1885 på Molde.

 

 

Generasjon nr. 4

 

     8.  Sivert Lassesen, født 1794 på Helset i Veøy; døde 1871 på Begr. Veøy kirke.  Han var sønnen til 16. Lasse Olsen og 17. Marit Olsdatter.  Han gifta seg med 9. Marit Andersdatter.

     9.  Marit Andersdatter, født 1796 på Bø i Måndalen; døde 1858.  Hun var datteren til 18. Anders Rolvsen og 19. Marit Sørensdatter.

 

Litt om Sivert Lassesen:

Ane Andersdotter hadde ei søster som heitte Marit. Ho gifte seg med Sivert Lasseson frå Nedre Helset, bnr. 1. Det blei son deira som tok over garden. Her tek me med meir om denne familien fordi fleire av borna til Marit og Sivert kom hit til Øverås. Sivert sat som sjølveigande gardbrukar på Vike då dei to første borna blei kristna, men det er fortalt at han handla hest so lenge og vel at han måtte gå frå garden. Etter dette flytte dei fleire gonger før dei slo seg til på Sjurplassa på Hovdenakkå. Snart tok dei til å sende borna sine hit til moste deira i Andersgarda. Lasse tok som nemnt over her. Anders blei brukar Der'sø. Han var faktisk fødd lier på Øverås i 1821. Far hass var då nemnt inderst. Sivert fekk plass nedmed Øveråssjynå, bnr. 15. I 1852 fekk han sonen Peder med Gjertrud Pedersd. Sundvig. Me veit ikkje noko om mora og barnet: Søren blei husmann og sia sjølveigar på Naustbakkå. Anders d.y. kom på Neråssetra, bnr. 2 på Nerås. Marit blei gift åt Ur'n. So hadde dei ein bror, Mads, som flytte til Nordland. Han døydde tidleg. Sjå elles meir om familien under Helset og Vike.

Amund skulle vere den einaste på Øverås som blei pålagt å betale sølvskatt til grunnlegginga av Norges Bank. For å skaffe pengane bygde han seg ein

tjørehjell i ein skogateig oppi Korsmarkjin. Der brente han tjøre og tente seg so mykje at han betalte skatten, og med di fekk han ein aksje i banken. Elles hadde dei kvar sin tjørehjell heime på bømarka alle fire bruka på Øverås. Den siste som brente tjøre her var han Anders Sivertson Der'sø. Han brente oppi bakken oppføre løa si.

 

Kilder:

Gard og slekt, Tomrefjord, Øverås og Nerås s. 61 .

 

Litt om Marit Andersdatter:

Marit hadde ei søster Ane som gifta seg med Amund Andersen Øverås.

Hit bort skulle mesteparten av barna deres komme.

 

Kilder:

Tresfjord I.

    

Children of Sivert Lassesen og Marit Andersdatter er:

                  i.   Marit Sivertsdatter, født 1837 på Helset; gift med Peder Olson; født 1826 på Uren i Tomrefjorden; døde 1905 på Uren i Tomrefjorden.

 

Litt om Marit Sivertsdatter:

 Ola var 1. g. gift med Ingeborg Gunnarsdatter fra Langstein. Han gifte seg andre gongen med Marit Sivertsd. Helset.

Sjå om folket hennar under bnr. 3 på Øverås. Marit og Peder fekk to født:

 1. Mathea døydde 10 år gammal.

 2. Peder kjøpte bnr. 1 l på Bårdsnesa.

     I 1860 fekk Marit sonen

     Kristian Matias

     med Erik Kristenson frå Einå på Helland Øvre. Kristen voks opp her i Ur'n. 11880 er han ført utflytta til Bud "forat gifte sig". Kona hass heitte Marit Paulsdotter og var sikkert der ute frå. I 1886 var dei komne åt Ur'n, for då har dei sonen Paul Hilmar kristna her. Han reiste til Amerika. Paul var oppfostra på Nerås og skreiv seg dermed Nerås. 11888 fekk Kristen og Marit endå ein son, Kristen Marius, men han døydde same året. Kristen er skreven husmann i 86, men skreddar i 88. Folkeminnet seier at Marit og Kristen flytte til Kristiansund, men det kjem an på om dei ikkje var nordafor ei tid. Folketeljinga 1900 fortel nemleg at Marit og Peder hadde ei fosterdotter, Ragna Kristensdotter, fødd i Saltdalen i 1889. Dette må ha vore barnebarnet deira. Kristen døydde i Ur'n i 1892. Det er uvisst kvar det blei av kona hass. Ragna blei gift Øverland og bodde i Molde, men ho døydde tidleg.

 

Kilder:

Gard og slekt, Tomrefjord-Øverås-Nerås side 244

 

 

                 ii.   Lasse Sivertsen, født 1823 på Helset; døde 1858 på Øverås, Vestnes i Romsdal; gift med Marta Joakimsdatter 1849; født 1827 på Tautra i Romsdalsfjorden; døde 1917 på Øverås, Vestnes i Romsdal..

 

Litt om Lasse Sivertsen:

Lasse Sivertsen Helset Øverås fekk skøyte frå mostemannen sin i 1845 på Øverås for 150 dalar og kår.

Kåret blei verdsatt til 190 dalar i 5 år. Lasse sette au opp hus til gamlefolket.

Marta var frå Tautren, og bryllaupet sto helst der ute sia ingenting er å finne om dette i kyrkjeboka for Vestnes. Foreldra hennar var Joakim Knutson og Kari Torsteinsdotter. Marta og Lasse fekk fire født.

 1. Ane kom til Krokset, bnr. 2.

 2. Jon fekk garden.

 3. Lassina levde berre nokre dagar. Ho var tvilling, men den andre jenta var dødfødd.

     Marta blei enkje før Lassina kom til verda. Ho gifte seg opp att med Anders Nilsson frå Naustplassa, bnr. 13.

 

Kilder:

Gard og slekt, Tomrefjord-Øverås-Nerås side 62-63

 

 

 

Litt om Marta Joakimsdatter:

Martha f. 7/5 1827, d. 1917, gift 14/7 1850 med uk. Lasse Sivertsen Øverås, f. 1823, d. 1858, son til Sivert Lassesen og Marit Andersdt. Nedre Helset, bnr. 1 i Vestnes. Dei busette seg på Øverås i Vestnes, bnr. 3. Etter at Lasse døydde 1858 gifta Martha seg oppatt 1860 med Anders Nilsen f. 1829, d. 1906, son til Olava Andersdt. på bnr. 13 under Øverås, og Nils Iversen på Jetmundgarden, bnr. 7.

 

Kilder:

Midsund gard og slekt bind I side297.

 

Litt til om Lasse Sivertsen og Marta Joakimsdatter:

Marriage: 1849

 

                iii.   Anders Sivertsen, født 1825 på Øverås, Vestnes i Romsdal.; døde 1878 på Sykehuset i Molde; gift med Marit Andersdatter; født 1822 på Aretgården på Nerås.

 

Litt om Anders Sivertsen:

Anders var fødd på Øverås, men delvis oppvaksen på Hovdenakkå der foreldra hass hadde plass. Marit var frå Aretgarda. Ho og Anders fekk fire født:

 l. Serianna flytte utpå Otrøya, 15 år gammal. I 1882 gifte ho seg med Mathias Hansson Kringstad på Reiten, Aukra.

 2. Marta kom i 15-årsalderen til Ulvik på Otrøy'n.

 3. Ingeborg veit me ikkje kvar tok vegen.

 4. Lassina kjem au bort.

 

I eit bytebrev frå 1829 mellom dei to brukarane på Nerås stend det at dei hadde "indhægnet en Sæterstøl i vores Udmark nordenfor den Elv som kaldes Viaaen ......". Dette var altso Neråssetra. Setringa må ha teke slutt ut mot midten på hundretalet, for i 1852 fekk Anders Sivertson bøksle uutskifta jord av neråskarane - "et under vaares Gaard beliggende Støkke Jord til Husmandsplads, Sandvigen kaldet, og som en Tid haver været indhægnet til Sæter". Bøkselsummen var 28 dalar, og den årlege avgifta 1 dalar 4 skilling til Anders Andersson og 4 ort 20 skilling til Rasmus Aretson. I 1864 blei det halde minneleg utskifting av plassen, og året etter fekk Anders Sivertson kjøpe den helvta som låg til Andersgarden. Det nye sjølveigarbruket kunne fø 1 ku og 6 sau. Det blei sådd 1/8 tynne bygg, 1/2 tynne havre og 1/2 tynne poteter. Avlinga kom på 3/4 tynne bygg, 4 1/2 tynne havre og 4 tynner poteter. Dyrkajorda var knappe 2 mål. I 1875 sto det monaleg betre til med 2 kyr og 10 sau. No blei det sådd 1 1/2 tynne havre og 2 tynner poteter.

Anders sat med bruket sitt til han selde til Jakob Ingebriktson Øvstegård i 1878 for 1220 kroner. Noko kår var det ikkje teke unda. Året etter døydde Anders på sjukehuset i Molde, 54 år gammal. Han var då nemnt inderst og fattiglem. Det er uvisst kvar det blei av Marit. Kanskje flytte ho til ei av døtrene?

 

Kilder:

Gards og Slektshistorie for Vestnes - Tomrefjord, Øverås og Nerås,

Av Olav Rekdal og Marit Rekdal Hoel side 165.

 

                iv.   Søren Sivertsen, født 1831; døde på Naustbakken på Øvrås; gift med Kristine Pedersdatter; født 1833 på Hjelvik i Romsdal.

 

Litt om Søren Sivertsen:

Søren Sivertson Øverås (1831-19..). 1875 g.m. Kristine Pedersd. Hjelvik (1833-19..).

Søren Sivertson var ein av søskenflokken som kom frå Hovdenakkå og åt Andersgarda her på Øverås. Sjå der. Meininga var nok at Søren skulle gifte seg med Brit Amundsdotter frå Der'inn. Dei fekk ein son i 1864. Plass skulle dei få i Gjeilbakkå, unda Der'inn. 11865 var Søren registrert som ungkar og husmann med jord. Søren kom så langt at han fekk opp murar til stauhus, men so må eit eller anna ha kome i vegen. Giftarmålet blei det ikkje noko av, og me må ti år fram i tida før me finn Søren att i kjeldene. I 1875 gifte han seg med Kristine Pedersdotter frå Hjelvikjin. Foreldra hennar var Kristine Olsd. og Peder Hansson Hjelvik. Søren og Kristine fekk to født:

 1. Kristoffer var fødd før foreldra gifte seg og voks opp i Hjelvikjin. Han gifte seg med ei Maria Knutsdotter. Dei fekk sonen Peder som kom til å ta over her.

 2. Marta kom til Kjersem, bnr. 15.

 

Ved folketeljinga 1875 bodde Søren og Kristine i Andersgarda på Nerås. Han var nemnt inderst, dagarbeidar og fiskar. 1 1890 blei bnr. 8 skylddelt ut frå bnr. 3, Andersgarden på Øverås. Truleg tok Søren og Kristine til her før den tid. Skøytet blei tinglyst først i 1894, og kjøpesummen kom på 160 kroner. Alt i 1899 skøytte Søren bruket over på soneson sin, men det gjekk fleire år før han tok over. Me har ikkje funne når Sivert og Kristine døydde.

 

Kilder:

Gard og slekt, Tomrefjord-Øverås-Nerås side 115.

 

 

                 v.   Mads Sivertsen, født 1834.

 

Litt om Mads Sivertsen:

Mads flytta til Nordland han døde tidlig.

 

Kilder:

Gards og Slektshistorie for Vestnes - Tomrefjord, Øverås og Nerås,

Av Olav Rekdal og Marit Rekdal Hoel side 61.

 

     4         vi.   Anders Sivertsen Øverås, født 21 des 1821 på Øverås, Vestnes; døde 1900 på Øverås, Vestnes; met (2) Gjertrud Pedersdatter; gift med (1) Pernille Hansine Pedersdatter.

 

 

     10.  Peder Pedersen, født 1793 på Heggja i Nordfjord; døde 14 jul 1849 på Spetalet på Reknes Molde.  Han var sønnen til 20. Peder Nielsen og 21. Elli Rasmusdatter.  Han gifta seg med 11. Lisbeth Hansdatter 27 apr 1821 på Eid i Nordfjord.

     11.  Lisbeth Hansdatter, født 1786 på Aasebøe i Nordfjord; døde 06 mar 1843 på Spetalet på Reknes Molde.  Hun var datteren til 22. Hans Steffensen og 23. Jertrud Olsdatter.

 

Litt om Peder Pedersen:

 

I første halvdel av forrige århundre kom det en strøm av innflytte til ulike bygder i Romsdal.

Enkelte bygder synes å ha fordoblet sitt folketall i løpet av noen årtier. Romsdal hadde plass og mat

til mange av dem soar ikke lenger kunne livnære seg i fjellbygdene og andre overbefolkede strøk i landet.

I første rekke var nok fiske og jakt det som gav livsmuligheter for innvandrerne. Også nyryddingsjord hadde

Romsdal noe av selvom det nå ofte er glemt hvordan småkårsfolk kunne pine føde av bratte små bruk.

Hovedinnflyttingen til Romsdal synes å ha kommet fra Nord-Gudbrandsdal, Valdres og fra Fjordane.

En nærmere undersøkelse av innvandringen kunne fortelle mye om livet i Norge mellom 1800 og 1850,

før utvandringen til Amerika tok fart og ledet strømmen av folk på flytting ut av landet. Det synes som

omflyttingen mellom norske bygder i begynnelsen av 1800-tallet var en opptakt til Amerikareisene,

i annen halvdel av århundret En undersøkelse av omflyttingen har også aktuell interesse fordi mange såkalte

   utviklingsland i dag er inne i en helt parallellutviklingsfase med overbefolkning og behov for nye bosteder

og arbeidsplasser.

   Her skal det gis et par glimt fra innvandrerstrømmen til Romsdal.

.

  Innflyttere.

 

Her skal vi følge en innflytterfamilie som kom fra en litenbygd ved Hornindalsvannet i Nordf jord til Otterøya i Romsdal.Sommeren 1822 strevde Per Pedersen Heggen seg med kone og en liten datter opp de bratte bakkene fra sjøen i Sølvik ved Julsundet. Han hadde bykslet det midterste av de tre brukene på Sølvik avsognepresten i Aukra. Bruket var altså kirkegods.

Brukene i Sølvik er brattlendte De ligger som en bratt renne iskogen og fjellsiden på østsiden av Otterøya med vid utsikt østoverog inn Moldefjorden. Jorda er nok god, men sola går tidlig pa daggen.Nedenfor går Julsundet. Og sjøen gav von om tillegg til :mat og ut-komme. Per Pedersen kom ikke helt uforberedt til Sølvik. Tidligere haddeflere slektninger av hans kone fristet lykken i RømsdaI. Elling Ellingsen var bykselmann i Sølvik fra før. Han fikk følge av Knut og Lars Ellingsen. Den sistnevnte er kan hende .den samme som i 1801 brukteLøvås i Fræna. Ellingsønnene var også fra Nordfjord og har nokvisst å gjøre slektningene der syd kjent med sine erfaringer.

Hverken Per eller hans kone var helt unge. Hun var eldst. Elibeth Hansdatter var født i 1785 og døpt  2. oktober det året. Per var 7 år yngre. Han var født i 1792 og døpt 1. november samme år. Selvom  de ikke var helt unge, var de til gjengjeld ganske nygifte. Per og Lisbet, som hun gjerne ble kalt, var  ikke noe usedvanligektepar. Eilert Sundts undersøkelser om forholdene blant almuen iNorge viser  det. Vanligvis giftet ikke folk seg unge. Det kunne noken odelsgutt eller -jenteb Og det kunne et ungt   par som fikk en husmannsplass og ikke lot seg skremme av fremtidsutsiktene. De fleste  ventet med å gifte seg til de hadde tjent opp litt. Mange giftet seg aldri. Antallet av ugifte var langt  større den gang enn i dag.Per og Lisbet var begge av gamle gårdmannsætter i Nordfjord. Begge hadde vokst opp i barneflokken på selveierbruk.

 

Lisbets slekt.

 

La oss først kaste at blikk på hennes bakgrunn. Hennes far vas Hans Steffensen Asebø som i 1778 arvet garden Asebø, bruk nr. 1, etter faren Steffen Ellingsen. Steffen Ellingsen fikk skjøte på garden i 1745. Han var gift tre ganger og døde 82 år gammel i 1798. Steffen Ellingsen var skoleholder. Hans første kone Lokris Pedersdatter Svor døde 43 år gammel i 1756. Hun var mor til Hans Steffensen, Lisbets far. Lisbets far døde allerede i 1803 bare 52 år gammel. Sønnen Steffen Hansen fikk skjøte på farsgården i 1805.

Lisbets mor het Gjertrud Olsdatter Rygg. Hun døde 78 år gammel i 1837 Foreldrene til Lisbet giftet seg i 1785. Lisbet var den eldste i barneflokken på seks, tre gutter og tre jenter.

Garden Asebø ligger sydvendt og lunt på en hylle over Hornindalsvannet, skjermet mot vannet av en lav ås. På bruk nr. 1 star fremdeles hovedhuset fra Lisbets pikedager. Slekten er fremdeles på går- Den gale ljorestua er flyttet til nye grunnmurer og er påbygd. Med nennsom hand har de nåværende brukere visst å bevare og bruke husene uten å ødelegge det gamle preget. Brukere nå er Halldis og Jon Melheim. Tuftene hvor hovedhuset stod tidligere kan fremdeles påvises. Lisbet har nok tjent hjemme på garden og i bygda til hun giftet segl

 

Pers slekt.

 

Veien til Pers hjemsted er ikke lang.Et stykke nordøst for Åsebø åpner Heggjabygda seg. Heggen heter en rekke gårder som ligger på en høy sydvendt .hylle med utsyn over Hornindalsvannet og den mektige naturen omkring. Gjennom Heggjabygda gar vei østover langs Hornindalsvannet til Navelsaker og nordover fjellet og ned til Austefjord innerst i Voldafjorden på Sunnmøre. Pers far, Peder Nilse Heggen, døde i 1820, 83  år gammel. Han fikk skjøte på bruk nr. 3, Øvre Heggja, i 1763. Sønnen Nils Pedersen Heggen, født i 1781 arvet farsgården og fikk skjøte på den samme året som faren døde.

 

                        Lisbet og Per gif ter seg.

    

Lisbet og Per giftet seg i Eid 27. april 1821. Lisbet var ingen ube-rørt brud. Allerede 17. mai samme år fødte hun datteren Pernille, Hansine Pedersdatter, som ble døpt 20. mai. I det norske bondesamfunnet var den gravide brud forholdsvis vanlig. Skammen var ikke knyttet til tidspunktet for fødselen, men til partenes stand og stilling. Fadderne til lille Pernille Hans forteller at hun ble vel mottatt i familiekretsen. De to mannlige fadderne var farbroren Nils Pederson Heggen, som nå drev Øvre Heggja, og en vyrd nabo av Åsebø folket: Anders Abrahamsen Asebøstø. Denne Anders var svigerfar til Lisbets søster Eva. Han drev hovedbruket på nabogården Åsebøstø

og var utvilsomt i slekt med Lisbets egne faddere Ane og Knut Åsebøstø. Han var også i slekt med Åsdbøfolket. Fedrene til barnets mor og far var begge døde, så av mannlige pårørende var de to faddrene de fremste.

To av de kvinnelige faddere var Lisbets yngre søstre, Eva, døpt 15. november 1794 og Lochris Eline døpt 25. mars 1798. Den femte fadder var Gunhilde Larsdatter Asebø.

 

Lisbet og Per flytter.

 

Lisbet og Per hadde nok beskjedent reisegods med seg til RomsdaI. En liten arv fikk vel Per etter faren. Mye kunne det ikke være da han ble bygselmann under Aukra prestegård resten av sitt liv. Kanskje var Lisbets fele noe av det viktigste reisegodset. Hun skal ha vært meget flink med den og den er fremdeles tatt vare på i slekten.

Da de kom til Sølvik hadde de som nevnt slektskontakter der. Det er ikke helt klarlagt hvordan slektsforholdet var. Muligens var Elling Ellingsen Sølvik Lisbets grandonkel. Lilsbets farfar var jo Steffen Ellingsen.

Det vi kan vite om livet i Sølvik i årene som fulgte, er det som kan leses ut av kirkebøker, panteregister og skifteprotokoller. Det daglige livet var nok en blanding av sorg og glede som for de  fleste mennesker. Strev og slit var sikkert dagenes gjennomgangsmelodi. Mang en kveld har feletonene kastet liv og farve over dagene. Familietradisjonen har bevart et sterkt inntrykk av Elisabeths felespill. Hun skal ha spilt i brylluper og andre tilstelninger og vært ettertraktet som felespiller.

 

Barna kommer.

 

Kirkebøkene for Agerøe (Aukra) prestegjeld forteller at barneflokken vokste. 16. des. 1823 ble første sønnen født. Han fikk navnet Hans Elias. Hans tre mannlige faddere var: Elling Ellingssen Sølvik, Niels Rasmussen Sølvik og Elling Hansen Åsebø. Den sistnevnte var bror til Ligbet. Elling ble døpt 24. november 1789. Han var vel helst hos søsteren og hjalp til på gården og med fisket. De

    to førstnevnte faddere var naboer i Sølvik. Niels Rasmussen var også innflytter fra Eid i Nordfjord.         De to kvinnelige faddere var også naboer: Ane Kristensdatter Jenset og Marit Olsdatter Sølvik.

Tre år senere kom den neste sønnen til verden. Elias lens ble født 10. februar 1826 og døpt i Aukra kirke 12L februar s.å., dersom vi skal tro kirkeboken. Blant fadderne er også nå Elling Ellingsen Sølvik. Flere av de andre bærer navnet Solholm, en Otterøy-gård.

Flere barn kom i rask rekkefølge.

Datteren Gjertrud ble født 1. mai 1827 og døpt 3. juni s.å. Sønnen Peder så dagens lys 15. september 1828 og ble båret til dåpen i Aukra kirke 25. oktober s.å. To år senere kommer det yngste barnet, Ragnhild, 26. april 1830, døpt 20. mai.

 

Barna  når kon f irmasjonsalderen.

 

Kirkebøkene er deretter uten innføringer om familien Pram til 2. juli 1837 da eldste datter Pernille, eller Pedernille som kirkeboken kaller henne, ble konfirmert i Aukra kirke, der hun fikk karakteren "god". Senere følger konfirmasjonene så godt som annet hvert år: Hans Elias 18. august 1839, Elias Jens 5. september 1841, Gjertrud 6. august 1843, Peder 29. september 1844 og til sist Ragnhild 25. oktober 1846.

Blant småkårsfolk var konfirmasjonen ikke bare en gledens fest. Da var barndomsdagene ugjenkallelig slutt. Da ventet tjenesten blant fremmede, og -barna i Sølvik dannet nok ingen unntagelse.

 

Elisabeth dør.

 

Før rekken av konfirmanter var ferdig hadde sykdom, død og ulykker begynt å ramme den lille heimen på de bratte jordene i Sølvik. 57 år gammel dør Elisabeth ifra mann og barn den 6. mars 1843. Hun begraves den 14. mars. Etter tidens regnemåte var hun da en gammel kone, selvom yngstebarnet enda ikke hadde fylt 13 år.

Om høsten ble det påbegynt skifte etter Lisbet. Den 6. oktober innfant lensmann Wiig seg med vitner på Sølvik for å avholde "Registrerings- og Vurderingsforretning". Skiftesamling ble holdt 30. april 1844 og hele skiftet ble avsluttet på skifteforvalterens kontor i Molde 4. januar 1845. Det var et relativt omfattende skifte. Det kaster litt lys over familien i Sølvik. Sammenlignet med det senere skiftet etter Per, var hans kone den best situerte av de to. Etter begge ble det holdt auksjon. Den samlede inntekt etter Lisbet ble 147 spesiedaler 4 ort og 2 skilling. Etter Per var det 112 spesiedaler og 22 skilling.

Hva forteller skiftet etter Lisbet?

Vi merker oss at tre personer har lønnskrav blant gjeldspostene. Det er drengen Knud Colbensen Røv som krever 20 spesiedaler i opptjent lønn. Han er største kreditor ved siden av sogneprest Dreier som krever samme beløp i dødsboet. Dette synes å være bygselavgift. De to andre som krever tjenestelønn er sønnen Hans, 19 3/4 år, med 6 spesiedaler og datteren Pernille, 22 år, med 4 spesiedaler. Disse tre har altså vært ansatt av Lisbet i tjeneste hos henne. De viktigste kravene forøvrig er fra kjøpmenn. Kjøpmann Width i Mdlde krever 2 spesiedaler 3 ort 8 skilling og kjøpmann Rekdals enke i Molde 2 spesiedaler 4 ort 4 skilling. Begravelsesutgiftene er ført opp med 5 spesiedaler. De innbefatter betaling for liktalen.

Vi skulle gjerne ha visst hva som ble solgt i auksjonen etter Elisabeth Hansdatter. Nesten 150 spesiedaler fikk en ikke inn på verdiløst skrot og brukte klxrl Vi gjetter knapt feil om vi tenker oss at noen verdifulle ting stammet fra Åsebø og at noe var anskaffet i de over tyve årene på Sølvik. Alle fikk det de krevde i boet eater Lisbet.

 

Sorg og sykdom. Per blir spedalsk.

 

          Hovedbygningen på Reknes Hospital

 
20. mars 1847 måtte Peder Pedersen Sølvik dra den tunge vei til Reknes pleiestiftelse i Molde -som spedalsk, der hen døde to år senere,, den 14. juli 1849. Kanskje var farens spedalskhet grunnen til at Lisbet synes å ha overtatt gårdsstellet og ansvaret for tjenestelønningene før hun døde. Vi skulle gjerne visst hvor lenge Per og familien hadde skjult hans sykdom og hvordan sykdommen hadde utviklet segl Vi vet at lepra er en snikende sykdom som i begynnelsen lett kan skjules om den ikke slår ut i ansiktet. Det var nok først når det ikke kunne skjules lenger at ferden gikk til Reknes. De syke reiste ikke dit for å helbredes, men for å dø. Det var ikke lenger noe annet sted å være. Først i 1813 oppdaget Armauer Hansen leprabasillen. Selvom Reknes var et tilbud til de spedalske og en forbedring da hospitalet kom, så er det ikke til å nekte at det var et håpløshetens sted i denne tiden. Lite visste personalet om sykdommen. I kirkeboken for Reknes er de døde av lepra oppført som døde av en ikke smittsom sykdom. Stellet av de syke var så som så.

Per kom til Reknes i en tid da forholdene kan hende var verst mulig Hospitalet var opprettet i 1714 og bygningene fra den gang var i bruk fremdeles. Først i 1860 kom det i gang reisning av nye hospitalsbygninger.

Spedalskhospitalet var en nokså isolert og fryktet institusjon. Det skaffet nok noen arbeidsplasser til byen og det var med sin store gamle bygning et markant trekk i terrenget når en kom til Molde. Her endte altså Per fra Heggen sine dager 57 år gammel og kirkeboken oppgir dødsårsaken til "Radesyge" som var et av navnene på lepra.

 

Skiftet etter Per:

 

Også etter Per ble det holdt auksjon på Sølvik med etterfølgende skifte. Skifterettens behandling foregikk i dagene 18. og 19L juli 1850. Auksjonen hadde innbragt 91 spesiedaler 21 ort og 4 skilling. Dertil kom utestående fordringer has Henrik Henriksen Bjørnsund på 5 spesiedaler, hos Morten Paulsen Sølvik på 13 spesiedaler 2 ort 8 skilling, hos Paul Paulsen Jenset på 1 spesiedaler 2 ort 3 skilling og hos den avdødes sønn Elias 1 ort 14 skilling.

Av inntektene fra auksjonen gikk vel 5 spesiedaler til sorenskriver Delphin, 5 spesiedaler til lensmann Wiig og nesten 5 spesiedaler til auksjonsvitnene. Skifteomkostningene kom opp i 19 spesiedaler 2 ort 18 skilling. De største kravene til boet kommer fra avdødes barn. Fire av dem fordrer opptjent lønn: Hans krever 30 spesiedaler, Elias 18, Pernille 10 og Gjertrud 8 spesiedaler. Dessuten fordrer barna dept de har til gode fra morsarven: Hans krever vel 4 spesiedaler, Peder vel 8 spesiedaler, Pernille vel 8, Ragnhild vel 4 og søsteren Gjertrud samme -beløp. Et lite krav foreligger også fra B. M. Width i Molde. Utgiftene i boet overstiger inntektene. Skiftet blir oppgjort som fallit. Hva annet kunne en vente etter en spedalsk?

 

Kilder:

Per Øverland

 

Peder Pedersen Heggen f. 1792, d. 14/7 1849, son til Peder Nilsen og Eli Rasmusdt. Øvre Heggja, Hornindal i Nordfjord, gift 1821 med Elisabet Hansdt. f. 1781, d. 6/3 1843, dt. til Hans Steffensen og Jertrud Olsdt. Åsebø. Elisabet var flink til å spele fele.

Bygsla 17/9 1822 og gav følgjande kår til Elling og Marit: 3 tønner havre, 1 tønne bygg, for og beite til 2 kyr og 12 småfe. Gjødsla jord til å setje 1/2 tønne potet ("Nils-åkeren"), fritt hus, fri ved heimkøyrd og hoggen. Kårfolket skulle derimot svare arbeid til gardbrukaren i vår-, høy- og skurdonnene "så længe kræftene tillader det".

Skiftet etter Elisabet 6/10 1843 viste ein brutto formue på 147 spesidalar 4 ort 2 skilling. Etter at utgiftene var trekte frå, var det att til deling 74 spesidalar 3 ort 4 skilling. Formyndarar for borna var Rasmus Rasmussen Reiten og Paul Paulsen Jenset. Den 18/7 1850 blei det halde skifte etter Peder. Brutto formue blei taksert til 112 spesidalar 22 skilling, men etter at utgiftene var trekte frå, hadde boet eit underskot på 5 spesidalar 5 ort 13 skilling. Då var resterande morsarv til den enkelte trekt frå og dessutan tenesteløn til Hans med 30 spd., Elias 18 spd., Pernille 10 spd. og Jertrud 8 spd.

 

Kilder:

Midsund gard og slekt bind I side 182.

 

     Children of Peder Pedersen og Lisbeth Hansdatter er:

                  i.   Peder Pedersen, født 15 sep 1828.

 

Litt om Peder Pedersen:

Peder Pedersen Sølvik den yngre dro etter konfirmasjonen til Molde og kom i malerlære. I 1858 giftet han seg med Kjerstine og de fikk bykslet Indre Øverland der de bygde seg et én-etasjes hus og låve.

Etter matrikkelrevisjonen av 1866 bestod bruket av 17 mål åker, 32 mål eng, 58 må1 utslått og tilstrekkelig havnegang. Husdyrene var 1 hest, 8 kyr og 30 sauer. Ved siden av gårdsdriften drev Peder som maler. Blant annet skal han ha malt tårnet i Røbekk kirke da den stod ferdig. Han var da gammel.

Kjerstine og Peder fikk elleve barn, fire gutter og syv piker. To døde tidlig. Lars født i 1859 dro tit Amerika. Sønnen Peder arbeideti noen år på Molde planteskole, men fikk poliomyelitt og lå til sengs i nærmere tredve år. Sønnen Andreas, født i 1866, var en tid til sjøs, men kom tilbake til Molde og drev som maler til han døde i 1899. Sønnen Paul, født i 1870, ble også maler. Han hadde hus i Molde og hadde tre døtre med sin kone Josephine Johndatter Daugstad.

Døtrene fikk en historie som vel var typisk for tiden. Datteren Beret, født 1861, kom i tjeneste i Trondhjem og døde der i 1901. Datteren Petra,, født i 1870, kom tolv år gammel til sin farbror Hans som var syk. Etter farbrorens død stelte Petra tanten som var blitt halt og nokså sykelig. Etter konfirmasjonen tjente Petra hos en prestefamilie og fulgte dem til Flekkefjord. Senere tjente hun hos statsråd Quam i Kristiania og Stockholm, før hun dro hjem til Romsdal og giftet seg med Elias Hestad. De var barnløse og bodde sine siste år i Petras barndomshjem på Øverland. Datteren Randine,, født i 1873, var hushjelp og døde i 1953. Datteren Beate, født i 1875, ble gift i Oslo og døde i 1939. Også datteren Elise,, født i 1877, giftet seg i Oslo. Hun døde i 1956. Den yngste datteren Kristine, født i 1879, giftet seg med Olaf Bolsønes.

Peder -døde i 1924, 96 år gammel. Hans kone ble 80 år gammel og døde i 1909.

 

Kilder:

Romsdal Sogelag 1974 side 86.

 

                 ii.   Pernille Hansine Pedersdatter, født 17 mai 1821; døde 28 apr 1864 på Spedalskestiftelsen på Reknes, Molde; gift med Anders Sivertsen Øverås; født 21 des 1821 på Øverås, Vestnes; døde 1900 på Øverås, Vestnes.

 

Litt om Pernille Hansine Pedersdatter:

Året etter at Lisbet døde kom en ny Elisabeth til Sølvik. 12. april 1844 fødte Pernille, eller Petronelle som presten har skrevet, en pike som ble hjemmedøpt av Morten Pedersen Hægdal. Dåpen ble bekreftet i Aukra kirke 1. juni s. å. og piken ble kalt Elisabeth. Kirkeboken anfører: "blev of Pigens Fader udlagt til Barnets Fader Ungkarl Peder Johnsen Landdrev (Landrø?) på Molde." "

Det må være Pernille som eldste datter som her stått for stellet i heimen etter morens død. Hun her nok hatt ansvaret for søsteren Gjertruds konfirmasjon høsten 1843 og broren Peders konfirmasjon høsten 1844. Pernille her ikke hatt det lett. Etter morens død brøt ulykkene inn over heimen. Selv ble Pernille sviktet av sitt barns far. Hennes egen lille Elisabeth døde 2 år gammel den 7. mai 1846.

 

Den eldste datteren Pernille arvet nok noe hun gjerne ville unnvært Før det hadde gatt ti år var også hun pasient på Spedalskestiftelsen på Reknes. Som spedalsk måtte hun forlate mann og fire små barn og bli levende død på Reknes resten av sine dager. Vi vil gjerne tro at Pernrille hadde noen lykkelige år etter slagene de siste år på Sølvik. Hun giftet seg med Anders Sivertsen Øverås i Vestnes. Han var født i Vike 21. desember 1821 og hadde en av Øveråsgårdene. Pernille og Anders fikk to piker og en gutt: Sivert, Martha og Elisabeth. Pernille og Anders fikk en stor etterslekt og slekten sitter fremdeles på gården på Øverås. Også i dag er gårdbrukeren Anders Sivertsen Øverås.

Pernille levde minst seks år på Reknes før spedalskheten la henne i en tidlig grav, 43 år gammel, den 28. april 1864. Hun fikk altså oppleve den forbedringen ved Reknes som kom med de nye bygningene. States hadde overtatt. Reknes i 1855 og Stortinget bevilget 12300 spesiedaler til nybygg i 1859. Det er vanskelig å vite hvor mye glede forandringen ved Reknes kunne gi Pernille. Hun opplevde i alle fall den sorg at søsteren Gjertrud som kom i mors sted på Øverås da Pernille måtte reise,, fikk barn med mannen hennes Gjertruds sønn, Peder Gjert Andersen, able født 29B april 1859. Gjertrud og sønnen reiste til broren Hans som nå bodde på garden Øverland innenfor Molde.

 

Kilder:

Kista som tilhørte Pernille Hansine Pedersdatter Sølvig

 
Romsdal Sogelag 1974 side 82 og 85.

 

Petronelle f. 17/5 1821 i Hornindal, d. 1864. Budde i Sølvika 1844. Ho fekk då ei dotter som døydde i 1846. Seinare fekk ho sonen Peder f. 19/11 1850. Her var faren Guldbrand Hen, Isfjorden. Peder flytta 23/6 1866 til Øverås i Vestnes for å tene. Petronelle flytta til Vestnes prgj. 20/4 1851 og vart 1852 g.m. Anders Sivertsen Øverås frå Vestnes f. 1821, d. 1900, son til Sivert Andersen Helset. Dei budde ei tid på Tøndergård, men flytta tilbake til Vestnes og blei brukarar på Øverås.

 

Kilder:

Midsund gard og slekt bind I side 182.

 

 

Digitalarkivet: Pasienter ved Reknes pleiestiftelse 1839-1877. [2382/4]

 

 L.nr.      Førenamn Etternamn                 Fødestad     Inn dato       Utdato  Alder           

 

1269  180  Pernille  Pedersdtr. Øveraas  Nordfjord  19.11.1863  28.4.1864  43  Hjemsted:Vetsnæs prg. Død.  Reknæs VI C6 Sygeprot. ca1862-1880 årene 

 

 

 

 

Litt om Anders Sivertsen Øverås:

Anders kom åt moster si i Andersgarda i tiårsalderen. Me finn meir om slekta hass der. Det er fortalt at Anders ikkje kom heilt overeins med husbondsfolket sitt - "han var vel noko råstig og sterrig, og ein spissbur, au" - so han reiste like godt nedi Sø'garden og blei verande der. Då han blei vaksen, rådde Anders seg til med ei frakteskute som han tente bra på. I 30-årsaldren hadde han lagt seg opp heile 400 dalar.

Pengane skulle nok brukast til gardkjøp. Avtala var nemleg at Anders skulle ta over etter Amund. Dette skjedde i 1850. Av ein eller annan grunn stend skøytet i namnet til far hass Anders, Sivert Anderson Vike Helset, men det er ingen grunn til å tvile på at det var Anders som i røynda tok over. Det var han som same året gav kår til Amund og Mali. Tradisjonen fortel at Anders gav 800 dalar for garden, og at han laut lane 400 dalar med 'nå Iva Neras i Leirvågja, men i følgje skøytet var kjøpesummen 300 dalar, og eit kår verdsett til 60 dalar over 5 år. - Ei historie knytt til denne gardhandelen fortel mykje om kva kamp det kunne vere for å kome seg inn på em gard. Det var nemleg ein annan kar som au var ute etter garden hass Umunn. I eit bryllaup på Øverås skjenkte han Umunn full og fekk han til å skrive under på ei kjøpekontrakt som var ferdig for høvet. Han Umunn var likevel sopass tenkt for seg at han sette på kontrakten at bror hass, han Ola i Bara, skulle godkjenne handelen for han var gyldig. Han Anders rauk opp i slagsmål med konkurrenten sin då han oppdaga at han var lura. Men so ordna det seg med at Umunn og Anders reiste borti Baret, tvers over Romsdalsfjorden, og fekk Ola til å nekte godkjenning av kontrakten. - I 1851 kjøpte Anders au Fiksdalsstranda, bnr. 1, men han sette seg ikkje til der og selde att i 1854.

Anders gifte seg med Pernille Pedersd. Sølvik. Ho var fødd i Hornindal i Nordfjord, men foreldra hennar flytte ut og kjøpte seg gard i Sølvikjin på Otrøy'n. Pernille hadde vore forlova tidlegare med ein som heitte Gudbrand, men kjærasten bleiv og sonen deira, Peder, blei sokalla "uægte" fødd Guten voks opp på Øveras og reiste sia til Amerika. Han gifte seg med ei fra Sandvika ved Oslo og hadde minst tre født. Anders og Pernille fekk fire født sammen. -l. Marta kom til Neras, bnr. 4. -2. Sivert fekk garden. -3. Lisabet firm me au att på Neras, bnr. 4, men ho og manner flytte inni Eresfjorden etter nokre år. -4. Lasse levde berre nokre veker. - Pernille fekk ein tung lagnad. Ho blei spedalsk og doydde på Reknes hospital i 1864. Det var sikkert etter at Pernille blei sjuk at søster hennar, Gjertrud, kom til Øveras for å ta seg av hus og født. Dette enda med at Anders og Gjertrud fekk ein son, Peder Giert. fodd 1859. Gjertrud tok med seg Barnet og flytte til bror sin, Hans, som hadde garden Øverland ved Molde. Pernille og slekta hennar er elles omtala i ein artikkel i årsskriftet for Romsdal Sogelag 1974, skrevet av Per Øverland.

Livet gjekk vidare. 11867 fekk Anders sonen Hans med Siri Amundsdotter fra Der'inn. Hans finn me att på Øvre Helland, bnr. 8. Anders gifte seg andre gongen med Andrina Andersdotter fra Andersgjerda på Rekdal, bnr. 7. Dei fekk fem født. -1. Peder reiste til Nordland, gifte seg og har etterslekt der. -2. Andrianna blei plassekone i Bakkå på Vestnes. -3. Berit kom på bnr.14. -4. Lasse reiste til Amerika. Han vart gift og hadde tre født. -5. BeritAnna gifte seg med anleggsarbeidar Konrad Walgren. Dei bodde på Vestnes.

Då Anders tok over, var husa på garden ei stor røykstove med kammers i eine enden og eldhus i den andre. Kufjøs, stall og smalefjøs lag kvar for seg. Eit forhus, eller løe, sto au for seg, medan høyløa hass Umunn var nedbrent. Omlag 1850 bygde Anders ny løe og fekk alle uthusa under eit tak. Dette skulle vere første løa i Vestnes der det var bruka spikar og ikkje berre trenaglar. Løa blei reva i 1952. På staua reiv Anders vekk eldhuset og bygde i staden til kjøkken og gang. Til endes her sette han so opp nystaua med loft over. Anders bygde au stabbur.

I 1860-åra fødde dei her på garden 1 hest, 6 naut og 24 sau. Det blei sådd 1/2 tynne bygg, 1/2 tynne blandkorn, 5 1/2 tynner havre og 3 tynner poteter. Avlinga kom då på 4 tynner bygg, 41/2 tynne blandkorn, 30 tynner havre og 20 tynner poteter. Dyrkajorda var vel 16 mål, men i 1870-dra fekk Anders dyrka omlag 10 mål nedai husa. Han hadde opplendingar til å bryte for seg. Ein Knut Brennhol kom att vår etter vår. Denne jorda var nok ikkje teke i bruk endå i 1875, for jordbruksteljinga viser at sånaden var omlag den same som tidlegare. Buskapen var no 5 kyr, 3 ungnaut, 20 lam og 1 gris.

I1890 let Anders skylddele ut bnr. 9 frå det opphavelege bnr. 5, men slik at bnr. 9 kom på 2,09 skyldmark og bnr. 5 på berre 0,30 skyldmark. Hovedbruket blei altso no bnr. 9. I 1895 tok Sivert over bnr. 9, medan Anders sjølv sat att med bnr. 5.

 

Den 20.juli 1866 kjøpte Anders Tøndergården ved Molde av en Peder Andreas Pedersen. 27.juni 1873 selger han den til S.N.Svendsen og N.M. Haugan.

Under matrikkelrevisjonen i 1866 er anført: Tøndergård eier Peder Pedersen.  15 mål ager, 47 mål eng, utslått eller bøslått til 13½ lass hø.

         Tøndergården

 
Sår ¾ tdr. bygg, 7 tdr. havre, 5 td. potet.  Avler 6 td. bygg, 40 td. havre, 36 td. potet. 1 hest, 11 kyr, 18 sauer.

1 plassbruk under gården. Skog neppe til brensel, intet til salg.  Sånn var ståa på Tøndergården da Anders kjøpte den.

 

Kilder:

Gards og slektshistorie for Vestnes av Marit og Olav Rekdal sidene 77,78 og 79,

og Bolsøyboka annen del side 270-271 av Jørgen Olavsen-Holm.

 

 

Lasse født i 1875 reiste til Amerika:

 År       Nr  Dato  F.namn M.namn Etternamn Alder Fødselsår Kjønn Fødestad Heimstad Sivilstand    Yrke        Merknad (Båt)

1893  1981  6/6  Lasse  Andersen  Øveraas  18      1875           m     Vestnæs  Vestnæs     ug      Gaardmsøn     Thingvalla 

 

Kilder:

Digitalarkivet: Emigrantar over Bergen frå Møre og Romsdal. [43544/530]

 

 

                iii.   Hans Elias Pedersen, født 16 des 1823; gift med Mari Arnesdatter; født 1823.

 

Litt om Hans Elias Pedersen:

En tid etterat hjemmet i Sølvik ble oppløst fikk familien et fast punkt på Øverland. Hans giftet seg med enken Marie Arnesdatter født Bolsø. Hun var enke etter Iver Årø som hadde arvet Øverland gård fra sin far Ole Iversen som hadde kjøpt gården. Enken arvet garden etter sin mann i skiftet 18. februar 1859. I folketellingen av 1865 oppgis Hans Pedersen som eier. Med sin kone fikk Hans fire stedbarn, to gutter og to jenter. I 1865 var Andreas 2Ø år, Ane 17 år,

Jørgine 16 år og Peder 7 år. Sammen fikk Marie og Hans en datter som de kalte Ivrikka,, født 18 september 1859. Hun ble etter vanlig skikk oppkalt etter morens avdøde mann Ivar. Ivrikka ble gift med Ole Stenløs. De fikk seks barn og har en stor etterslekt.

Hans drev hovedbruket på Øverland i vel ti år. Mange av slektningene fikk tilholdsted hos ham i kortere eller lengre tid. Noen fikk også tomt til egen heim på gården. Hovedbruket solgte Hans 18.juni 1870 til Lars Pedersen Sande fra Fræna. Hans levde til 1885 og hans kone til 1898.

Da søsteren Gjertrud fikk sønnen Peder Gjert, kom hun og barnet til broren på Øverland, der gutten vokste opp. Gjertrud fikk også en annen sønn Petter

født 3. september 1864 som ble boende pa Birkeland på Øverland og fikk en stor etterslekt. Gjertrud døde 3. juni 1892 og er da kalt "Enke Gjertrud Pedersdatter Fuglset". Hennes mann skal ha hett Ole. De bodde i et hus innenfor Fuglsetelva nede ved den gamle veien.

 

Kilder:

Romsdal Sogelag 1974 side 85-86

 

Øverland, gård no. 27.

Gården ligger østenfor Fuglset på Fannefjordens nordside og ca. 1 km fra Molde bys østgrense. Den støter i øst til gården Berg og Tøndergård, i n. til Frængrensen, i vest til Fuglset etter kjente merker fra fjøre til fjell og mot syd til Fannefjorden og Tøndergård. Der er ingen holmer eller skjær under gården. Øverlandsvatnet som en av Moldeelvas kilder ligger for den vesentligste del på gårdens. grunn. Gårdens beskaffenhet og natur ligner sterkt på Fuglsets med den høytliggende strandterrasse fortsettende østover til nabogården Berg. Jordsmonnet i gårdens søre del særlig mot Tøndergård er dog adskillig mer myret enn Fuglsets nerbø. Utmarkens og skogens karakter og art er den samme med lange myrdrag mellem liåsene. Også her ligger etmarken gjennemgående lågt med god vokster for furu i sollien. Som bustad og gårdsbruk må Øverland antas å datere seg tilbake til oldtiden. Det er tvilsomt om gården da har hatt sitt nuværende navn. Vi har omtalt navnet foran s. 20. Det viser seg at nettop det er et av de største problemer i gårdens historie. Øverland eller som dets oldnorske form var Efraland, forutsetter at gården på navngivningens tid lå over/ høgre enn nabogårdene, eller at den i og for seg lå særlig høgt. Som alle gårder på Fannestranden går Øverland fra sjøen til fjells. Navnet Øverland på denne gård kan tyde på at det har bestått en gård eller

Ihvertfall et "land" d.v.s. jordbruksjord som ikke hørte Øverland til, som enten har hatt navnet Nerland

eller som har ligget lågere enn Øverland.

 

Kilder:

Utdrag fra Bolsøyboka Annen del side 251, den ble utgitt i 1948.

 

 

                iv.   Elias Jens Pedersen, født 10 feb 1826.

 

Litt om Elias Jens Pedersen:

Elias Jens skal også ha bodd en tid på Øverland før han 6. juni 1872 reiste til Amerika. Elias var hjemme et par ganger, sist i 1906 da han var 80 år gammel. Elias ble altså representant for den neste flyttebølgen i Romsdal i nyere tid. Hans foreldre var blant de mange nordmenn som søkte nytt hjemsted innen landets grenser. Han selv var en av de enda flere som søkte lykken på den andre siden av Atlanteren. Han skal ha gjort det godt der over.

 

Kilder:

Romsdal Sogelag 1974 side 86,

Midsund gard og slekt bind I side 182.

 

 

     5          v.   Gjertrud Pedersdatter, født 01 mai 1828 på Sølvik på Oterøya; døde 03 jun 1892 på Fuglset ved Molde; fikk 1 barn, Peder Gjert Andersen

                      Øverland, med Anders Sivertsen Øverås.

                vi.   Ragnhild Pedersdatter, født 26 apr 1830.

 

 

     12.  Knut Sørensen, født 1782 på Stokke på Kleive i Romsdal; døde 01 feb 1835 på Stokke på Kleive i Romsdal.  Han var sønnen til 24. Søren Sørensen og 25. Marit Knutsdatter.  Han gifta seg med 13. Mali Nielsdatter 03 nov 1811 på Kleive Kirke.

     13.  Mali Nielsdatter, født 1790 på Næss ved Kleive i Romsdal; døde på Stokke på Kleive i Romsdal.  Hun var datteren til 26. Niels Pedersen og 27. Marit Olsdatter.

 

Litt om Knut Sørensen:

 Knut Sørensen Stokke var født ca. 1782. Det er regnet ut fra at han i foketellingen for 1801 oppføres som eldste sønn, 19 år gammel. Aldersoppgavene i folketellingene er ikke særlig nøyaktige. Folketellerne skrev bare inn den alder som folket i huset oppgav. Fødestedet var gården Stokke og foreldrene Mali og Knut. Tross flere gjennomgåelser av kirkeboken for Bolsøy prestegjeld som ble påbegynt i 1759, har det ikke lykkes å finne Knuts dåp. Flere av hans søsken har vi funnet dåpsdatoen for. 1 1788 finner vi broren Lasses dåp blant døpte i Kleive sogn. Den 20. mars det året ble Lasses hjemmedåp bekreftet i kirken. Han ble født 9. mars og ble altså for sikkerhets skyld døpt hjemme. Blant fadderne finner vi Knud Røsberg, Niels Næss, Kari Røsberg, Engelev Pedersdatter Næs og Anne Olsdatter Røsberg. 1 1791 finner vi søsteren Marits dåp. Hun ble født den 9. januar og hjemmedøpt av Erich Stokke. Dåpen ble bekreftet i kirken 6. februar. Erich Stokke var kårmann på et av nabobrukene på Stokke. Blant fadderne finner vi nå Ole Lassesen Ytre Romuld, Erich Stokke, Anne Romuld, Anna Stokkhaugen og Rannei (?) Olsdatter Stokke. Knut hadde også en eldre søster, Dorthea, som vi ser av folketellingen av 1801. Da var hun 22 år.Også hennes dåp er det lett etter. Hun må være født omtrent i 1778. Det året oppføres det dåp av en pike ved navn Dorthe den 12. august, men dessverre har presten glemt å føre inn foreldre og faddere så vi kan ikke være sikre på om det er barnet til Mali og Søren.

Knut giftet seg i 1811. Dersom folketellingen for 1801 oppgir hans alder riktig, må han altså ha blitt 29 år i 1811. Bruden var 21 år. Vielsen er innført på denne måten i Bolsøy kirkebok nr. 2:

 

"Copulerede 1811 nr. 15: Soldat Knut Sørensen Stokke og Pige Mali Nielsdatter Næss. Forl. Søren Stokke og Niels Næss. Copul. 3. Nov."

 

Copulerede betyr ekteviede og bryllupet fant sted den 3. november, sikkert i Kleive kirke. Forloverne var som skikken tilsa på den tiden, brudeparets fedre. Næss og Stokke var nabogårder så Knut hadde ikke gått så langt for å finne sin brud. Som vi ser var Knut soldat da han giftet seg.

Det ble en stor barneflokk som vokste opp hos Mali og Knut. Da jeg begynte å se nærmere på denne barneflokken hadde jeg et notat som sa at de fikk syv barn, nemlig sønnene Søren, Knut og Ole og de fire døtrene Martha, Marit, Anne og Ingelev. Efter å ha lett i kirkebøkene dukker flere av dem frem og dessuten en rekke småsøsken som har dødd som små. De små døde er ganske mange, men de vil ikke bli tatt med her fordi vi vil konsentrere oss om de barna som vokste opp. Det kunne ha vært et kapitel for seg å omtale de mange barna som Mali og Knut mistet som små. Mali fødte nemlig et nytt barn nesten hvert år mellom 1816 og 1834. Jeg har funnet ialt 16 barn hun fødte og bragte til dåp, men bare syv synes å ha vokst opp. Allerede i 1811 fikk de sønnen Søren og han var som den eldste efter skikken oppkalt efter sin farfar. Om hans dåp sier Bolsøy kirkebok nr.2 (1795?1817) fol.98b:

 

"Døbte i Kleive sogn. Den 29. Decbr. 1811 Døbt Barnet Søren. Foreldre: Knud Sørensen Stokke og Mali Nielsdtr."

 

Søren ble født i en av vårt lands sorteste nødsperioder. Det var på slutten av Napoleonskrigene. Landet var avskåret fra normal import. Særlig sviktet korntilførselen. Landet var i tillegg rammet av det ene `grønnår' etter det andre. Følgen ble sult og sykdom. 1812 var det verste året med svært sen vår og tidlig høstkulde. Også i Romsdal var det barkebrødstider, sult og sykdom. Søren fikk vokse opp, men det ser ut som om det ble lenge til han fikk søsken. 1 1816 finner vi en ny dåp. Da har Knut S. Stokke og hans kone Mali Nielsdatter den 29. desember fått en datter de har kalt Marit og som blir døpt på nyåret. Og på slutten av året 1817 kommer en ny jente. Da sier kirkeboken (og det er denne gang den nye klokkerboken for Kleive (1818?1862) på side 1 nr. l ):

 

"30. Novem 1817 født Martha Knudsdtr Stokke 25. Jan 1818 døpt i Kirken. Hjemmedøpt d. 30. Novem.1817. Forældre: Knud Sørenssen Mali Nielsdtr Gaardmand i Kleve Sogn Fad: Erich Stokke...Knud Amundgaard, Andreas Nielsen Næss, Gjertrud Arnesdatter Amundgaard...Alle Bønderfolk."

 

Her kan en nesten lese ut av boken at det er kommet ny optimisme. Klokkeren har begynt å føre sin egen bok for det som skjedde i Kleive kirke. Tidligere var det presten i Bolsøy som førte alt inn i sin bok der ute. Vi er nå kommet til tiden like efter at Norge fikk sin egen grunnlov og nytt pågangsmot begynte å spre seg i bygdene. Disse to jentene, Marit og Martha finner vi senere igjen som konfirmanter. De ble konfirmert samtidig i Molde kirke den 23. oktober 1831. Tre år efter Marthas dåp kommer sønnen Knud. Vi leser i klokkerboka:

 

"Fødte Mandkjøn (kirkebok nr.8, s. 16 for Bolsøy Kleive) Fød 5. Febr 1820 Knud Knudsen Stokke Døbt i Kirken 5. Martii (mars) og hiemmedøbt 5. Febr. Forældre: Knut Sørensen Stokke og Mali Nielsdtr. Gaardfolk. Fad: ... Strande, Anders O. Kleve, Thron Grovehagen, Anne Strande, Christi Kleve, Ingeborg Grovehagen."

 

Knud fikk vokse opp og vi finner han som konfirmant når tiden kommer. Her kan vi to med litt om de mange små som Mali og Knut mistet. Den 25. februar 1822 blir sønnen Peder født på Stokke. Han blir hjemmedøpt samme dag og hjemmedåpen blir bekreftet i kirken 30. mars, men bare to måneder senere, den 29. mai dør han og blir begravet 8. juni, 12 uger gammel, sier kirkeboken. Året efter blir sønnen Lasse født den 21. oktober 1823. Han fikk vokse opp og han kommer vi tilbake til. En ny gutt, Peder, kom i 1824. Han ble født 24. oktober og ble døpt hjemme med det samme. Han døde allerede efter to dager, altså før dåpen kunne bekreftes i kirken. Datteren Annes dåp finner vi i 1825 i Kleive klokkerbok (Bolsøy nr.8):

 

"Fødte Kvindekjøn, Fød 5te Novbr. 1825 og hjemmedøbt of Klokkeren 6. Novbr. Anne Knutsdatter Stokke, Døbt i Kirken 11. Decbr. Forældre Knud Sørensen Stokke og Mali Nielsdatter Gaardfolk. Fad.: Erich Romuld, Niels Throndsen Groven, Anders Andersen Grovehagen, Magnild Romuld, Brit Stokke, Lisabeth Eide."

 

Som nevnt overfor var det også to barn til, Ingelev og Ole. Ingelev ble født i november 1827 og konfirmert i Kleive kirke i 1841. Ole ble født som den yngste av barneflokken den lo. januar 1834 og konfirmert i 1848. Det faller utenfor den fremstillingen å følge andre i søskenflokken enn sønnen Lasse som blir hovedperson i vår oversikt. Det som kunne ha vært særlig interessant ville ha vært å følge eldstebroren Søren og hans familie ved at han overtok hovedbruket på Stokkegården og har en stor efterslekt.

Knut døde 1. februar 1835 av nervefeber. Klokkerboka har da blant de døde: "Knud Sørensen Stokke Gaardmand 45 aar Død of Nærvefeber". Nervefeber kalles også tyfoidfeber. Den skyldes tyfoid-basillen (Salmonella typhy) som har en inkubasjonstid på fra 3 til 38 dager og gir voldsomt høy feber. Sykdommen har ofte dødelig utgang. Nervefeber er fremdeles vanlig i utviklingsland, men er idag sjelden i Norge. Som vi så oppgir innførselen alderen til 45 år. Her ser vi igjen hvor lite vi kan stole på aldersoppgavene fra denne tiden. Ved dødsfall er alderen særlig unøyaktig. Dersom Knut i 1835 skulle være 45 år måtte han ha vært født i 1790, men da måtte han ved folketellingen i 1801 ha vært 11 år og ikke 19 som det står der.

1 1838 finner vi i matrikkelen (liste eller oversikt over gårder) på løpenummer 103, Stokke med Røsberghaug, som eier Knud Sørensens enke. Mali Nielsdatter stod altså som eier av gården etter sin manns død. Hun hadde ansvar for den store barneflokken der minstemann var vel ett år gammel. Likevel hadde hun nok god hjelp av de større barna. Da faren døde var eldste sønn, Søren, 24 år og sikkert en habil gårdbruker allerede.

Kilder: Fra boka Stokke-slekta av Per Øverland.

 

 

Litt om Mali Nielsdatter:

Mali Nielsdatter Næss var fra nabogården Næs. Hun gifta seg i 1811, og følgende står i Bolsø Kirkebok nr. 2:

"Copulerede 1811 nr. 15: Soldat Knud Sørensen Stokke og Pige Mari

Nielsdatter Næss. Forl. Søren Stokke og Niels Næss. Copul. 3. Nov."

Forloverne var, som vanlig på den tiden, brudens og brudgommens fedre. Da han giftet seg var brudgommen soldat. Tiden var vanskelig. Vi er mot slutten av Napoleonskrigenes tid. Norge var rammet både av fastlandsblokaden som hindret både import og eksport og av det ene nødsåret efter det andre. I 1811 var det lite lystelige utsikter for velstand og gode år, men Mali og Knut hadde nok ungdommens optimisme. Allerede samme år fikk de sønnen Søren som ble døpt den 29. desember og i 1823 sønnen Lasse. Kanskje var det her under moren Mali vi skulle ha omtalt de mange barnefødsler og de mange døde småbarn. Mali må ha hatt mange tunge stunder ved vuggen på Stokke.

 

Kilder:

Hentet fra boka Stokkeslekter av Per Øverland.

 

 

Litt til om Knut Sørensen og Mali Nielsdatter:

Marriage: 03 nov 1811, Kleive Kirke

    

Children of Knut Sørensen og Mali Nielsdatter er:

     6           i.   Lasse Knutsen, født 21 okt 1823 på Stokke på Kleive i Romsdal; døde 30 nov 1907 på Stokke på Kleive i Romsdal; met Ane Nielsdatter.

                 ii.   Peder Knutsen, født 25 feb 1822 på Stokke; døde 27 feb på Stokke.

                iii.   Peder Knutsen, født 24 okt 1824 på Stokke; døde 29 mai på Stokke.

                iv.   Anne Knutsdatter, født 05 nov 1825.

                 v.   Ingelev Knutsdatter, født nov 1827.

                vi.   Ole Knutsen, født 10 jan 1834.

               vii.   Søren Knutsen, født 1811.

              viii.   Marit Knutsdatter, født 29 des 1816.

                ix.   Martha Knutsdatter, født 23 nov 1817.

                 x.   Knut Knutsen, født 05 feb 1820.

 

 

     14.  Niels Nielsen, født 1797 på Næss ved Kleive i Romsdal; døde 19 aug 1851 på Næss ved Kleive i Romsdal.  Han var sønnen til 26. Niels Pedersen og 27. Marit Olsdatter.  Han gifta seg med 15. Guri Olsdatter 09 jun 1822 på Kleive.

     15.  Guri Olsdatter, født 1795 på Molde; døde 04 jul 1845 på Næss ved Kleive i Romsdal.  Hun var datteren til 30. Ole Eriksen og 31. Anna Olsdatter.

 

Litt om Niels Nielsen:

 Niels Nielsen Næs. Han var født ca. 1797 og fikk et jordstykke av Næsgarden der har drev plassen Næshagen. Han giftet seg i 1822 med Guri Olsdatter fra Eidseter. Guri var født i 1795. Hun ble døpt i Molde og det kan vel antas at foreldrene på det tidspunktet bodde i byen. Dåpen er innført slik i Bolsøy kirkebok nr. 2 på fol. 3B for 1795:

 

" 10. S . efter Trin. . . . Samme dag Døbt i Byens Kirke Barnet Guru, Fader: Ole Erichsen Eidseter, Moder: Ane Olsd. Lien, Faddere: Knud paa Røjsen, Hans Kleve, Lars hos Møller, Beret paa Røjsen, Karen hos Møller, Marit hos Omsen."

 

Dette er interessant av flere grunner. Hverken fødselsdag eller dåpsdag er innført med dato. Presten nøyer seg med å nevne selve søndagens navn, nemlig tiende søndag efter trefoldighetsøndag (Trin. er forkortelse for Trinitatis= trefoldighet). Barnets navn staves Guru. Navnet ble sikkert uttalt Guri, men på den tiden ble navn ofte skrevet på flere forskjellige mater til tross for at uttalen var lik. Guri kan bli skrevet som Gurri, Goro, Guru og på flere andre måter. Mest interessant ved dåpsinnføringen er navnene på hennes faddere. Knut og Beret er betegnet med sitt bosted i (eller dengang like utenfor) Molde, nemlig på

Røysan, like utenfor der hvor den nye fine fotballstadion nå ligger. Hans har navnet sitt fra garden han kom fra på Kleive, mens Lars, Karen og Marit blir betegnet ved sin arbeidsgiver. De var tjenere hos Møller og hos Omsen, kjente borgere i byen. Når fadderene var tjenere på ulike steder i Molde kan vi nok regne med at også Guri's foreldre eller iallfall hennes far hadde en tilsvarende tjeneste i byen.

 

Guri og Niels giftet seg i 1822. Guri var da 27 år gammel og altså et par år eldre enn brudgommen. Slik aldersforskjell var ikke uvanlig på den tiden. Den som gjennomgår kirkebøkene vil stadig bli overrasket over tilde's store aldersforskjeller mellom mann og kone og det kan s1å ut begge veier. Guri og Niels's bryllup er innført slik i kirkeboka:

 

"Soldat Niels Nielsen Næs 25 aar gl. Huusmand og Pige Guri Olsdatter Ejdsæther. Forlovere Niels Næs og Tomas Ejdsæther, 9. Juni 1822."

 

Her ser vi at Guri og Niels er husmannsfolk under Nes. Når Guri's forlover er Tomas fra Eidseter og ikke hennes far, Ole Erichsen Eidseter, så er forklaringen at hennes far døde allerede i 1807. Kirkeboka sier: "Døde 1807 Begravet 9de April Ole Erichsen Eidsæter gl. 45 aar". Alderen burde etter folketellingen for 1801 ha vært 48 år om den var nøyaktig nok. Også Guri's mor, Anna Olsdatter Lien, var død. Hun falt bort i 1813. Kirkeboka sier: "Døde 1813 Begravet 29. Aug. Anne Olsdatter Eidsæter gl. 60 aar".

Guri og Niels ble boende på Næshagen livet ut, men ingen av dem ble særlig gamle. Den 4. juli 1845 døde Guri. Presten som skrev inn dødsfallet og begravelsen, kaller henne Gaardmandskone Guri Olsdatter Næs, 50 aar gammel. Og da mannen hennes dør seks år senere, den 19. august 1851, kalles han Gaardmand Niels Nielsen Næs. Allerede i matrikkelen for 1838 nevnes Nils Nilsen som en av oppsitterne på Næs (M.nr. 47 Næs, L.nr.104), så de hadde arbeidet seg opp fra husmannsfolk til selveiere. Da datteren Ane fikk sin datter Andrina i 1856, hadde hun ikke foreldrene sine å støtte seg til.

 

Kilder:

Fra boka; "Stokke-slekta", av Per Øverland

 

Litt om Guri Olsdatter:

Guri er døpt i Molde, og muligens så bodde foreldrene hennes på det

tidspunktet i byen. Dåpen er innført slik i Bolsøy kirkebok nr. 2 på fol. 3B for 1795:

"10. Søndag etter Trinitatis (Trefoldighet). Samme dag Døpt i Byens Kirke Barnet Guru,

Fader: Ole Ericsen Eidseter, Moder: Ane Olsdatter Lien, Faddere: Knud paa Røjsen,

Hans Kleve, Lars hos Møller, Beret på Røjsen, Karen hos Møller, Marit hos Omsen".

 

Dette er interessant av flere grunner. Hverken fødselsdag eller dåpsdag er innført med dato. Presten noyer seg med å nevne selve sondagens navn, nemlig tiende søndag efter trefoldighetsondag (Trin. er forkortelse for Trinitatis= trefoldighet). Barnets navn staves Guru. Navnet ble sikkert uttalt Guri, men på den tiden ble navn ofte skrevet på flere forskjellige mater til tross for at uttalen var lik. Guri kan bli skrevet som Gurri, Goro, Guru og på flere andre måter! Mest interessant ved dåpsinnføringen er navnene på henries faddere. Knut og Beret er betegnet med sitt bosted i (eller dengang like utenfor) Molde, nemlig på Røysan, like utenfor der hvor den nye fine fotballstadion nå ligger. Hans har navnet sitt fra gården han kom fra på Kleive, mens Lars, Karen og Marit blir betegnet ved sin arbeidsgiver. De var tjenere hos Møller og hos Omsen, kjente borgere i byen. Når fadderene var tjenere på ulike steder i Molde kan vi nok regne med at også Guri's foreldre eller iallfall hennes far hadde en tilsvarende tjeneste i byen.

Guri og Niels giftet seg i 1822. Guri var da 27 år gammel og altså et par år eldre enn brudgommen. Slik aldersforskjell var ikke uvanlig på den tiden. Den som gjennomgår kirkebokene vil stadig bli overrasket over tildels store aldersforskjeller mellom mann og kone og det kan slå ut begge veier. Guri og Niels's bryllup er innført slik i kirkeboka:

"Soldat Niels Nielsen Nces 25 aar gl. Huusmand og Pige Guri Olsdatter Ejdscether. Forlovere Niels Næs og Tomas Ejdsæther, 9. Juni 1822. " Her ser vi at Guri og Niels er husmannsfolk under Nes. Når Guri's forlover er Tomas fra Eidseter og ikke hennes far, Ole Erichsen Eidseter, så er forklaringen at hennes far døde allerede i 1807. Kirkeboka sier: "Døde 1807 Begravet 9de April Ole Erichsen Eidsæter gl. 45 aar". Alderen burde etter folketellingen for 1801 ha vært 48 år om den var nøyaktig nok. Også Guri's mor, Anna Olsdatter Lien, var død. Hun falt bort i 1813. Kirkeboka sier: "Døde 1813 Begravet 29. Aug. Anne Olsdatter Eidsæter gl. 60 aar".

Guri og Niels ble boende på Næshagen livet ut, men ingen av dem ble særlig gamle. Den 4. juli 1845 døde Guri. Presten som skrev inn dødsfallet og begravelsen, kaller henne Gaardmandskone Guri Olsdatter Næs, 50 aar gammel. Og da mannen hennes dør seks år senere, den 19. august 1851, kalles han Gaardmand Niels Nielsen Næs. Allerede i matrikkelen for 1838 nevnes Nils Nilsen som en av oppsitterne på Næs (M.nr. 47 Næs, L.nr. 104), så de hadde arbeidet seg opp fra husmannsfolk til selveiere. Da datteren Ane fikk sin datter Andrine i 1856, hadde hun ikke foreldrene sine å støtte seg til.

 

Kilder:

"Andrine L. Stokke og hennes slekt", av Per Øverland.

 

Litt til om Niels Nielsen og Guri Olsdatter:

Marriage: 09 jun 1822, Kleive

    

Barn til Niels Nielsen og Guri Olsdatter er:

     7           i.   Ane Nielsdatter, født 23 jun 1825 på Næss ved Kleive i Romsdal; døde på Næss ved Kleive i Romsdal; met Lasse Knutsen.

 

 

Generasjon nr. 5

 

     16.  Lasse Olsen, født 1751 på Nedre Helset ved Tresfjorden; døde på Nedre Helset ved Tresfjorden.  Han var sønnen til 32. Ola Knutsen og 33. Berit Lassesdatter.  Han gifta seg med 17. Marit Olsdatter.

     17.  Marit Olsdatter, født på Nedre Vike ved Tresfjorden; døde på Nedre Helset ved Tresfjorden.  Hun var datteren til 34. Ola Nilsen og 35. Sigrid Lassesdatter.

    

Children of Lasse Olsen og Marit Olsdatter er:

     8           i.   Sivert Lassesen, født 1794 på Helset i Veøy; døde 1871 på Begr. Veøy kirke; gift med Marit Andersdatter.

                 ii.   Ola Lassesen, født 1780.

 

Litt om Ola Lassesen:

Minne frå ufredsåri 1807-14.

 

Tresfjordingar som var med.

 

Av Agnar Skeidsvoll.

 

 

Det er berre lite me veit um dei tresfjordingar som var

i Holstein, endå det sikkert var mange. Dei fortel um han

Torkjell på Dala (Øvstedal) at han lærde å sjå „dei som bur

under jordi“ medan han var der. Og han tok med seg eit

rosa blækhus, som endå er til. Ein som heitte Nils Sætre var

i Holstein. Dei kalla han Holsteinstamburen.

,,Holstekarann“ var stridhuga. Ingen torde bera upp mot

dei. ,,Me he sett det raude runne!“ bruka dei segja. Det var

dei (han Torkjell hev det vore sagt) som kom med fyrste potetorne

til bygdi. -

Me veit meir um krigen eller krigarne 1807-14. Gamle

folk kann enno minnast sume av dei som var ute då, og hev

sogor etter dei og um dei. Det finst dessutan ei ,,Compagnie

Roulle for Det Wesneske Compagnie“ frå 1810 med namni på

dei som var i tenesta fyre og etter den tid.

Kompaniet var bytt i ,,lægder”. 1ste lægd i kompaniet

var på Hovde. Det fylgde rundt strenderne og enda på Rekdal.

Kvar lægd skulde senda eit visst tal hermenn, men dei vart

elles ofte flutt frå ei lægd til hi. Etter nemde rulle tykkjest

bygderne i Tresfjord sokn (no ogso Tresfjord herad) vera bytt

annleis umlag :

21-22. Helset, Skjegstad, Villa

23. Daugstad, Sætre

24-25. Hoem, Fagervik, Kyrkjesylte

26 - 28. Rjupdal, Øvstedal

29-30. Skeidsvoll, Kjersheim, Lindset

31. Nerheim, Sørsylte

32. Eidhamar, Løvik

33-34. Kjøpstad, Bjermeland

36. Kristisæter, Kjelbotn, Fremstedal

37. Skorgenes

Etter herskipnaden som varde til 1810, var eit kompani

uppsett slik :

2 tamburar.

4 skarpskyttarar.

20 grenaderar (av dei 1 timbremann som gjekk i teten

med øks og fangskinn, dei andre hadde byrsa, sabel og handgranatar).

76 musqveteerar (byrsefolk). Dei var utvalde med stor

umhug kvar til sitt. Serleg skulde grenaderarne vera velbygde

karar med kvasst uppsyn. Grenaderar og skarpskyttarar hadde

lov å bera munnskjegg.

Heime i bygderne var det ofte mynstring i dei ufredsame

åri. Dei hadde dertil øving, jamvel for gamlekararne på 40-

50 år. Sylteøyrann var øvingsstad. Og bygdefolket bar mat

kvar til sine.

 

Dei som var ute:

 

Ola Lasseson Helset, f. 1780, 66 tom høg. Musq. Stod

i frå mai 1801 til 4. mars 1808. Han var då ugift, tenestedreng.

Gjekk ut for skuld „tabt næsten Synet på Venstre

Øye”. Han vart gardmann på Nerbøen.

 

Anders Jakobson Helset, musq. Døydde i Lasarettet sunnanfjells

1809. I staden kom Knut Petterson Kjøbstad (sjå sidan).

Jon Jakobson Helset, f. 1785, 62¾ tom. Musq. Tent frå

oktober 1807. Ugift, tenar. Var på Rørås, gjekk ut or rullorne

5, juli 1816.

 

Erik Ørjason Helset, f. 1783, 64¼, tom. Grenadeer. Innrullert

desbr. 1803. Ugift, tenar. Gjorde hertenest ved Kristiansands

garnison. Utsett 31. desbr. 1814 ad interim (fyrebils).

 

o.s.v.

 

Kilder:

Aggnar Skeidsvoll

 

 

     18.  Anders Rolvsen, født 1750 på Søvik i Måndalen; døde 1804 på Bø i Måndalen.  Han var sønnen til 36. Rolv Ivarsen og 37. Anne Andersdatter.  Han gifta seg med 19. Marit Sørensdatter 1776.

     19.  Marit Sørensdatter, født 1753 på Gjerde i Måndalen; døde 1842 på Bø i Måndalen.  Hun var datteren til 38. Søren Olsen og 39. Marte Pedersdatter.

 

Litt om Anders Rolvsen:

I 1779 solgte Hans Larsson  Bårdsgarden bruk nr. 2 "Bårdsgaren", Øvrebø gård nr. 117, til Anders Rolvsen.

Anders gifta seg i 1771 med Guri Ivarsdatter, men hun døde når hun skulle

føde sitt første barn i 1773. Han gifta seg på nytt i 1776 med Marit Sørensdatter Gjerde.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll bind I side 353 og bind II side 575.

 

Gardsnr. 117 og 118.

 

Namnegarden Bø omfatar to matrikkelgardar, Øvrebø og Nedre-bø, kvar på to bruk. Desse gardane har frå gammalt hatt så mykje sams at dei også må få sin omtale under eitt.

 

Innmarka ligg langstrakt mellom elva og skoglia. Der gardstuna ligg, er dalen høveleg breid, men snører seg så saman framover mot Venås.

 

Elva Måna er stort sett naturleg skilje mot Bruaset, men ein stor holme på Bøsida av storelva er gammal Bruaseteige. Det er fastsette byteliner mot Venås og Moen, kvar på sin kant. Skoglia i nord-vest har ei jamn, bratt halling, og fremste delen av innmarka har vore truga av jord- og snøskred.

 

Innmarka har eit lende i to høgder. Den nedre bøen er steinfull, flatlendt morenejord i skiftande breidde mellom elva og bakken. Øvre bøen er mest skredjord i slak stiging mot lia, men noko brattare mot garden Moen.

 

Dei to gamle tuna låg nokså nær opp til kvarandre. Nerbø omlag der vi i dag har Johansgarden; med Hansgarden lengst mot aust, og Øvrebø lenger oppe med Pålgarden øvst. I dag finst det ikkje lenger grunnlag for nemningane øvre og nedre Bø.

 

Innmarka var småbytt, og bruka hadde teigane sine om kvarandre. Det kunne vere over 30 teigar på kvart bruk. I åra 1881 - 83 vart det halde vanleg jordskifte av innmarka. Skogen blei teigbytt truleg kring 1850, og all utmark til full eigedom i åra 1961 - 65.

 

Etter jordskiftet i 1880-åra flytta Bårdsgarden og Hansgarden ut, og berre Bårdsgarden fekk innmarka i 1 teig. Dei andre fekk kvar sin utteig framme på bøen.

 

Det går fråsegn om mange utslåttar eller markaslætte. Dei fleste låg høgt oppe og fremst i lia. Flæna, Seljefonna, Tausa-Britslættet, Karmakarslættet, Tungå og Breisvaa. Høyet førde dei ned i meiser.

 

Seterdrifta var frå først av spreidd på fleire stader og var i gang før 1723.

 

Johansgarden hadde sin støl i Venåsdalen og Hansgarden i Moda-len, medan Øvrebø hadde eigen støl, Bøsetra, i fjellbruna opp for garden. Johansgarden flytta så til Modalen i 1850-åra, og etter eit rettsforlik om hamnegangen i 1880, kom også Øvrebø att her. I 1920-åra blei det slutt på all seterdrift.

 

Etter som gardsnamnet oftast tidfester den første faste busetnaden, må vi rekne med at Bø er ein av dei eldste gardane i bygda, rudd og bygd i førhistorisk tid. Mønsteret er det same som for Bø i Innfjorden, med den eldste garden i midten og yngre gardar rundt omkring. Det er derfor grunn til å tru at v i n -garden Venås, s e t - gardane på andre sida av elva og Moen lenger heime alle er bygde på opphaveleg Bø-eigedom.

 

Vi kjenner ikkje grunnlaget for at denne vesle samlinga av gards-bruk med sams grenseliner og eigedomsrettar er blitt delt opp i to sjølstendige matrikkelgardar, øvre og nedre Bø. Vi veit heller ikkje kor gammal denne kløyvinga er. Kring år 1600 heitte det berre Bø, men etter 1610 kjem namnet Øvrebø. Nerbø finn vi første gongen i skattematrikkelen frå 1647, og frå denne tid står dei to namna jamsides i alle skriftlege kjelder.

 

Det var berre odelsbønder som sat på desse gardane i 1647, men i 1660-åra hadde "sølvfuten" Ivar Andersen slått under seg all bygsel-retten og mesteparten av landskylda. Det kom til å gå fleire manns-aldrar før brukarane atter fekk att odelen sin.

 

I matrikkelen frå 1723 er dei naturlege tilhøva vurdert likt for båe matrikkelgardane:

 

Garden ligg i sollia og har medels god jordart, er nokolunde viss til korn, temmeleg lettvinn og har hjelpelege beite. Seter 1 fjerding frå garden og skog nok til brennefang, men dei to kvernbruka som er nemnt i 1669, er nå til nedfalls.

 

Øvrebø

Gard nr. 117

Etter storleiken var dette ein halvgard med ei skyld på 2 våger 1 pd. 12 mark, endeleg fastsett i 1661. Talet på matrikulerte bruk var skiftande på 1600-talet. Det var 2 i 1647 og 4 i åra 1661 - 1719. Sein-er blei jorda meir samla, men først i 1780-åra blei det atter ei todeling slik som i dag.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll bind II side 565-568.

 

 

Litt til om Anders Rolvsen og Marit Sørensdatter:

Marriage: 1776

    

Children of Anders Rolvsen og Marit Sørensdatter er:

                  i.   Rolv Andersen, født 1778 på Bårdsgården, Voll i Måndalen; gift med Hille Andersdatter 1804; født på Hillegården på Voll i Måndalen; døde 1866.

 

Litt om Rolv Andersen:

Rolf Anderson Bø, f. 1778, står ikkje i kompanirulla, men folkeminnet veit at han no og då vart kalla til Kristiansund for å vere med i kystvernet. Han var også frå Bårdsgarden, og han var bror hans Søren Anderson.

Han gifta seg i 1804 med Hille Andersdotter frå Hillegara på Voll, og ho levde til i 1866 og såg alle sine vel framfødde

Dei hadde desse borna:

  Marit, f. 1804.

  Anders, f. 1806.

  Tøri, f. 1808.

  Anne, f. 1812.

  Anders, f. 1815.

  Anne, f. 1817.

  Rolf, f. 1819.

Den siste vart plassemann i Lykkjen på Bårdsgarden.

Han Rolf og den yngste Anders'en gjekk opp på Kalltinden ein påskedagsmorgon i von om å få sjå sola danse i glede over

Jesus oppstode, og dei vart ikkje vonbrotne. Dei fekk verkeleg sjå, at sola dansa med det same ho rann.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll bind I side 353.

 

Litt til om Rolv Andersen og Hille Andersdatter:

Marriage: 1804

 

                 ii.   Guri Andersdatter, født 1780.

                iii.   Marit Andersdatter, født 1783.

                iv.   Erik Andersen, født 1784.

                 v.   Ane Andersdatter, født 1785.

                vi.   Inger Andersdatter, født 1787.

               vii.   Søren Andersen, født 1790.

 

Litt om Søren Andersen:

Søren Anderson Bø, f. 1791, var frå Bårsgara. Han var 63%4 tomme høg, og han gjorde tenest i 5 år, frå 31. desember 1812 til 31. desember 1817, før landvernstida hans kom.

Denne soldaten var sonen hans Anders Rolfsen som var fødd Søvik i 1750. Han vart først gift med Guri Iversdotter Berild i 1771, men ho døydde i den første barnsenga si i 1773 i lag med barnet. Så gifta han seg med Marit Sørensdotter Gjerde i 1776, og ho fekk 3 gutar og 4 jenter.

Søren A. Bø døydde ugift i 1830.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll bind I side 353.

 

              viii.   Anders Andersen, født 1793.

     9         ix.   Marit Andersdatter, født 1796 på Bø i Måndalen; døde 1858; gift med Sivert Lassesen.

 

 

     20.  Peder Nielsen, født 1738 på Heggja i Nordfjord; døde 1820 på Heggja i Nordfjord.  Han var sønnen til 40. Niels Knutsen og 41. Anne Rasmusdatter.  Han gifta seg med 21. Elli Rasmusdatter 02 jul 1779.

     21.  Elli Rasmusdatter, født 1750 på Ytre Horn I Nordfjod; døde 1829 på Heggja i Nordfjord.  Hun var datteren til 42. Rasmus Knutsen og 43. Anne Nielsdatter.

 

Litt om Peder Nielsen:

Peder fikk skjøte på bruk nr. 3 Øvre Heggja i 1763.

Han gifta seg med Eli  2. juli 1779, som yrke er han nevnt

som "landsvern".

Kilder: Romsdal Sogelag 1974 og

Digitalarkivet: Vigde i Sogn og Fjordane 1669-1922.

 

Litt til om Peder Nielsen og Elli Rasmusdatter:

Marriage: 02 jul 1779

    

Children of Peder Nielsen og Elli Rasmusdatter er:

                  i.   Niels Pedersen, født 1781.

                 ii.   Brithe Pedersdatter, født 1784.

                iii.   Rasmus Pedersen, født 1784.

     10       iv.   Peder Pedersen, født 1793 på Heggja i Nordfjord; døde 14 jul 1849 på Spetalet på Reknes Molde; gift med Lisbeth Hansdatter 27 apr 1821 på Eid i Nordfjord.

 

 

     22.  Hans Steffensen, født 1751 på Aasebøe i Nordfjord; døde 1803 på Aasebøe i Nordfjord.  Han var sønnen til 44. Steffen Ellingsen og 45. Locritie Pedersdatter.  Han gifta seg med 23. Jertrud Olsdatter 01 jan 1782.

     23.  Jertrud Olsdatter, født 1759 på Rygg i Nordfjord; døde 1837 på Aasebøe i Nordfjord.  Hun var datteren til 46. Ola Olsen og 47. Anne Paulsdatter.

Litt om Hans Steffensen:

Hans Steffensen Åsebø arvet i 1778 gården Åsebø bruk nr. 1.

Nevnt som "landsvern" ved bryllupet i 1782.

Kilder: R.S. 1974

Digitalarkivet: Vigde i Sogn og Fjordane 1669-1922.

 

Litt til om Hans Steffensen og Jertrud Olsdatter:

Marriage: 01 jan 1782

    

Children of Hans Steffensen og Jertrud Olsdatter er:

     11         i.   Lisbeth Hansdatter, født 1786 på Aasebøe i Nordfjord; døde 06 mar 1843 på Spetalet på Reknes Molde; gift med Peder Pedersen 27 apr 1821 på Eid i Nordfjord.

                 ii.   Steffen Hansen, født 1788.

                iii.   Elling Hansen, født 1790.

                iv.   Ole Hansen, født 1792.

                 v.   Eva Hansdatter, født 1795.

                vi.   Lucretha Hansdatter, født 1798.

 

 

     24.  Søren Sørensen, født 1745 på Stokke på Kleive i Romsdal; døde 16 apr 1818 på Stokke på Kleive i Romsdal.  Han var sønnen til 48. Søren Pedersen Stokke.  Han gifta seg med 25. Marit Knutsdatter 29 okt 1775 på Kleive.

     25.  Marit Knutsdatter, født 1749 på Flaten på Kleive i Romsdal; døde 1804 på Stokke på Kleive i Romsdal.  Hun var datteren til 50. Knut Flaten.

 

Litt om Søren Sørensen:

Søren Sørensen Stokke. Går vi til folketellingen for 1801 finner vi på Stokke som 2. familie:

 

"Søren Sørensen Huusbonde 56 Bonde og Gaardbruger

Marit Knudsd. Hans kone   52 Begge i 1 ste Ægteskab

Knud Sørensen 19 Ugift

Lasse Sørensen 13 Ugift

Dorthea Sørensd.  22 Ugift

Marit Sørensd. 10 Ugift"

 

Her har vi altså Knuts foreldre og søsken i 1801. Faren er bonde og gårdbruker på Stokke. Han er 56 år gammel og hans kone er 52 år. Så er det fire søsken, to sønner og to døtre fra 22 til 10 år gamle. Blar vi videre bakover tiden i Bolsø kirkebok nr. 1 til året 1775 for åfinne de parene som giftet seg det året så kan vi lese:

 

"Copulerede 1775: Ungkarl Søren Sørensen Stocke med Pigen Marit Knudsd: Flaten. Spon: Test: Thrond Røsberg. Copulerede 29. Octobr."

 

Copulere betyr altså å forene i ekteskap og Spon:Test: betyr ekteskapsvitner eller det vi idag kaller forlovere. Vi ser at de hadde vært gift i fire år før det kom barn, nemlig datteren Dorthea; dersom de ikke har fått barn som enten var døde i mellomtiden eller hadde flyttet hjemmefra i 1801. Om Marits slektsbakgrunn kan det for øyeblikket ikke sies mer enn at hun sannsynligvis kom fra gården Flaten opp ved Kleive kirke og at hennes far het Knut. Gården Flaten finnes ikke med eget gårdsnummer, men var et bruk under Skalde. Noe av jorda der er senere gått til kirkegård. Lasses mor levde ikke så lenge efter at folketellingen ble opptatt. I Bolsø kirkebok nr. 2 under døde leser vi:

 

"Døde 1804 Begravet 1 ste Januar Ditto Marit Knudsdatter Stokke 55 aar."

 

Kirkeboken har også med familiefarens dødsfall. Det finner vi i Bolsø kirkebok nr. 8 (18181843) under året 1818:

 

"Døde Mandskjøn nr. 3: Dødsdagen 16. April Begravelsesdagen 26. April 1818 Søren Sørensen Stokke, Kaarmand, 72 aar." I det såkalte Almindelige Jevnførelsesregister nr. 639 finner vi at han døde "Af Alderdom".

 

Vi har all grunn til å anta at gården Stokke har vært rammen om hele hans liv. Der var han født, der levde og døde han og alt gikk på sett og vis "etter programmet" .

 

Stokke, gård no. 65.

Det bærer nu lenger og lenger inn i ,Fannjinj" uten at det med bestemthet kan påpekes hvor grensen mellom ,inni Faainjaa" og innpå Fainjstra'en" ligger. Stokke følger nu etter Røsberg og grenser mot denne gård i vest. I nord grenser Stokke til Øre grense med sin felles utmark, og i øst til Ness. I syd støter gården til Fannefjorden. Landskapet er felles med Røsberg. Fjorden smalner nu betraktelig av. Tunet ligger ovenfor riksvegen som her går temmelig riær sjøen og lifoten støter langt fram mot fjorden. Lendet er bergfullt.

Stokke finnes ikke nevnt i tilgjengelige kilder før i 1610. Det er av den grunn, og hensett til gårdens lave landskyld, sannsynlig at den er utgått fra eldre gård ved denne tid, antagelig fra Røsberg. Den første kjente oppsitter heter Olluff Stoeke, som er leilending i 1610, men samtidig eier han selv I pund odelsjord, antagelig ikke i Stokke. Denne Olluff gjenfinnes i' 1614, 1617 til 1623, og betegnes som ødegårdsmann. Gårdens leding er 11/, td. korn og 2mrk. smør. Tienden 11/, skjeppe. 1 1633 er det ny mann på gården, Erich Stoche. 1 1645 oppføres han med hustru och tuende thienistepiger. Gården er nu kommet opp i halvgårdklassen og betegnes i 1646 slik. Eier er i 1650 Kiøstell Eckrimb. Se bind I under lensmenn, og foran under Eikrem. Skylden er 2 pund fiskeleie. Erich er bruker. I krøttertallet 1657 er Peder Stoche oppført som bruker med 2 hester, 13 kjyr, 16 geit og 14 sau. 1661: Eier Lauritsz Farstad, skylden er nu øket til I vog. Peder er bruker. I odelskatt manntallet for samme år oppføres Siffuer Farstad som eier. Det har altså vært et kompaniskap om gården. Det stemmer med hvad vi ellers vet om det jordgods som går i Kiøstell Eckrimbs navn i Fannen. Peder Stokke var født i 1612

hadde en sønn, Ole Pedersen, født 1652. Peder var sønn av Olle Stokke ,antagelig den første Olluff, og er bruker også i 1669 med Rasmus Møchelbosta som eier. Denne står iallfall som sådan i rnatrikulen av 1669. Skylden er nu øket til 4 pund. Denne skyldøkning viser at det er en ny gård vi har for oss.

Kilder: Bolsøyboka og fra boka til Per Øverland; Stokke-slekta.

 

 

Litt til om Søren Sørensen:

Begravd på: 26 apr 1818, Kleive

 

Litt til om Søren Sørensen og Marit Knutsdatter:

Marriage: 29 okt 1775, Kleive

    

Children of Søren Sørensen og Marit Knutsdatter er:

                  i.   Dorthea Sørensdatter, født 1779.

     12        ii.   Knut Sørensen, født 1782 på Stokke på Kleive i Romsdal; døde 01 feb 1835 på Stokke på Kleive i Romsdal; gift med Mali Nielsdatter 03 nov 1811 på Kleive Kirke.

                iii.   Lasse Sørensen, født 1788.

                iv.   Marit Sørensdatter, født 1791.

 

 

     26.  Niels Pedersen, født 1764 på Næss ved Kleive i Romsdal; døde 21 jun 1824 på Næss ved Kleive i Romsdal.  Han var sønnen til 52. Peder Nielsen og 53. Anna Bendixdatter.  Han gifta seg med 27. Marit Olsdatter.

     27.  Marit Olsdatter, født 1763; døde på Næss ved Kleive i Romsdal.  Hun var datteren til 54. Ole.

 

Litt om Niels Pedersen:

Niels Pedersens dåp finner vi i Bolsøy kirkebok nr. 1 fol. 40b under "Døbte Drengebarn" 1763 barnets navn Niels, far Peder Næss, moder Anna. Det ble døpt to andre gutter samtidig og det ser ut som om alle tre guttenes faddere er oppført samlet og der finner vi blant andre Ragnhild Næss og flere fra gårdene Eide, Hungnes og Kleve. Dåpen fant sted sjette søndag efter Fest: Epiph: eller Kristi Åpenbaringsdag.

 

Går vi igjen til folketellingen for 1801 så finner vi der som

første familie på Næs:

 

Niels Pedersen  Huusbond  37 Bonde og gaardebruger

Marit Olsdatter       Hans kone 39 Begge i 1.ste ægteskab.

Peder Nielsen   Deres børn 12 Ugivt

Ole Nielsen  Deres børn  6

Andreas Nielsen Deres børn 4

Mali Nielsdtr    Deres børn 11

Ingelev Nieldtr   Deres børn 8

Anna Bendixdtr     Huusbondens Moder 63

Enke i 1.ste ægteskab. Lever of et vilkor of gaarden.

Anders Knudsen     Tjenestefolk 22 Ugivt

Søren Olsen Tjenestefolk 28

Beret Sørensdtr       Tjenestefolk 17

 

Dette er jo en ganske stor familie. Vi er også så heldige at vi finner gamlemor på garden, Anna Benedixdatter, som da var 63 år gammel. I tillegg til familiens medlemmer er der tre tjenestefolk. Det forteller litt om gårdens størrelse og drift åt det matte så vidt mye arbeidskraft til. Barna var jo ikke gamle før de måtte delta i alt arbeid de hadde krefter til.

Niels Pedersen Næss var også politiker og tok mål av seg til å konkurrere med embetsmenn og andre "kondisjonerte" om innflytelse i lokale

og rikspolitiske spørsmål. I 1818 var det valgmandsvalg til Stortinget i Bolsø kirke l0. søndag efter trefoldighet. De skulle altså velge valgmenn som skulle komme sammen til møte for å velge representanter til Stortinget. De som ble valgt til valgmenn var også valgbare til Stortinget. Flest stemmer (67) fikk sognepresten i Bolsøy, pastor Steenbuch, dernest kom en gårdbruker, Andreas A. Lønseth, med 21 stemmer, kaptein (i Hæren Dagenbolt fikk 15. Niels P. Næss kom lengre ned på listen med 5 stemmer. Anderledes ble det ved valgmannsvalget i 1821 da det hadde vært en kampanje for å få flere bønder på Stortinget. Flest stemmer i Bolsøy fikk gårdbruker Ole Iversen Midthaugen (31 st.), derefter fulgte kaptein Dagenbolt med 23 stemmer, amtmand Krogh med 22 stemmer og gårdbruker Niels Næss med samme stemmetall 22. At stemmetallene er så små skyldes at svært få den gang hadde stemmerett. Bare folk med tilstrekkelig stor eiendom eller formue eller offentlige embeter i stat, kirke eller forsvar hadde rett til å stemme.

 

Ved skjøte av 23/6 1794 overtar brødrene Niels og Peder det fra faren

til en pris 400 riksdaler. I skjøtet heter det at Niels Pedersen skal betale

300 rd. for sin part og at Peder Pedersen 200 rd. for sin del. Tilsammen

blir da det 500 rd. For et feilskriv. Samtidig gir de kår til sin mor Anne Bendixdatter.

 

Kilder:

Bolsøyboka, og fra boka Stokke-slekta av Per Øverland.

    

Children of Niels Pedersen og Marit Olsdatter er:

                  i.   Peder Nielsen, født 1789.

     13        ii.   Mali Nielsdatter, født 1790 på Næss ved Kleive i Romsdal; døde på Stokke på Kleive i Romsdal; gift med Knut Sørensen 03 nov 1811 på Kleive Kirke.

                iii.   Ingelev Nielsdatter, født 1793.

                iv.   Ole Nielsen, født 1795.

     14        v.   Niels Nielsen, født 1797 på Næss ved Kleive i Romsdal; døde 19 aug 1851 på Næss ved Kleive i Romsdal; gift med Guri Olsdatter 09 jun 1822 på Kleive.

                vi.   Andreas Nielsen, født 1800.

 

 

     30.  Ole Eriksen, født 1759 på Eidsæter ved Kleive i Romsdal; døde 1807 på Eidsæter ved Kleive i Romsdal.  Han var sønnen til 60. Erik Eidseter.  Han gifta seg med 31. Anna Olsdatter.

     31.  Anna Olsdatter, født 1759 på Roaldsetli, gård nr. 58 i Kleive sogn; døde 1813 på Eidsæter ved Kleive i Romsdal.  Hun var datteren til 62. Ole Bottolfsen og 63. Ingeleiv Sivertsdatter.

 

Litt om Ole Eriksen:

Ole gir 24. oktober kår til den forrige bygselmannen Anders Larsen.

 

Kilder:

Bolsøyboka.

 

Litt til om Ole Eriksen:

Begravd på: 09 apr 1807

 

Litt til om Anna Olsdatter:

Begravd på: 29 aug 1813

    

Children of Ole Eriksen og Anna Olsdatter er:

     15         i.   Guri Olsdatter, født 1795 på Molde; døde 04 jul 1845 på Næss ved Kleive i Romsdal; gift med Niels Nielsen 09 jun 1822 på Kleive.

                 ii.   Erik Olsen, født 1799.

                iii.   Anna Olsdatter, født 1800.

 

 

Generasjon nr. 6

 

     32.  Ola Knutsen, født 1716 på Saltkjelvik på Gjermundnes; døde 1768 på Nedre Helset ved Tresfjorden.  Han var sønnen til 64. Knut Halvorsen og 65. Ingeborg Jonsdatter.  Han gifta seg med 33. Berit Lassesdatter.

     33.  Berit Lassesdatter, født 1710 på Kjersem i Tresfjord; døde 1779 på Nedre Helset ved Tresjorden.  Hun var datteren til 66. Lasse Andersen og 67. Karen Trondsdatter.

 

Litt om Ola Knutsen:

                      Saltkjelvik ca. år 1900

 
Husa i Saltkjelvika på Gjermundsnes blei vekktatt ca 1910.

Har en fotokopi av husene, Omar.

 

Litt om Berit Lassesdatter:

Berit gifta seg første gangen i 1737 med Sjur Rasmussen Nedre Helset.

Kilder: Tresfjord I.

    

Barn til Ola Knutsen og Berit Lassesdatter er:

     16         i.   Lasse Olsen, født 1751 på Nedre Helset ved Tresfjorden; døde på Nedre Helset ved Tresfjorden; gift med Marit Olsdatter.

 

 

     34.  Ola Nilsen, født 1725 på Nedre Vike ved Tresfjorden; døde 1783 på Nedre Vike ved Tresfjorden.  Han var sønnen til 68. Nils Nilsen og 69. Marit Pedersdatter.  Han gifta seg med 35. Sigrid Lassesdatter.

     35.  Sigrid Lassesdatter, født 1724 på Øvre Helset ved Tresfjorden; døde på Nedre Vike ved Tresfjorden.  Hun var datteren til 70. Lasse Andersen og 71. Ragnhild Jacobsdatter.

    

Barn til Ola Nilsen og Sigrid Lassesdatter er:

     17         i.   Marit Olsdatter, født på Nedre Vike ved Tresfjorden; døde på Nedre Helset ved Tresfjorden; gift med Lasse Olsen.

 

 

     36.  Rolv Ivarsen, født på Søvik i Måndalen; døde 1781 på Søvik i Måndalen.  Han var sønnen til 72. Ivar Rolvsen og 73. Kari Jensdatter.  Han gifta seg med 37. Anne Andersdatter 1744.

     37.  Anne Andersdatter, født 1724 på Øvstegarden br. nr. 6 Hovde i Måndalen; døde 1796 på Søvik i Måndalen.  Hun var datteren til 74. Anders Larsen.

 

Litt til om Rolv Ivarsen og Anne Andersdatter:

Marriage: 1744

    

Children of Rolv Ivarsen og Anne Andersdatter er:

                  i.   Jens Rolvsen, født 1747.

     18        ii.   Anders Rolvsen, født 1750 på Søvik i Måndalen; døde 1804 på Bø i Måndalen; gift med Marit Sørensdatter 1776.

 

 

     38.  Søren Olsen, født 1718 på Knutegården Gjærde i Innfjorden; døde 1755 på Knutegården Gjærde i Innfjorden.  Han var sønnen til 76. Ola Sørensen og 77. Inger Ellingsdatter.  Han gifta seg med 39. Marte Pedersdatter 1742.

     39.  Marte Pedersdatter, født 1710; døde 1772 på Knutegården Gjærde i Innfjorden .

 

Litt om Søren Olsen:

Søren gifta seg først med Kari Nilsdtr. Gridset fra Larsgården de fikk ei

jente sammen,Eli. Kari døde i 1741. Hun må ha vært et godt gifte og

førte mye verdigfulle ting til gårds. Nils Gridset som var verge for

datter-datter si, gikk med på at Kari skulle arve alt etter sin mor.

Søren gifta seg opp igjen i 1742 med Marte. I 1744 fikk Søren skjøte av

Knut Olsen Bø/Lyngheim på de andre to bruka på Gjerde. Det var nok den

pengesterke svigerfaren Nils Gridset som stod bak dette gårdkjøpet.

Det var skifte etter Søren i 1755. Selve gårdsbruket var satt til 120 rd.

Av storfe var det 10 kyr, 1 okse og 4 ungdyr, lite av småfe. En svart hest

var satt til 12 rd. og en rødskimla til 4 rd. Brennevinspanna var verdsett

til 10 rd. Brutto eigendom blei 265 rd.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll.

 

Litt om Marte Pedersdatter:

Marte og Søren var tremenninger, men det er umulig og finne hennes opphav.

Som enke gifta Marte seg i 1756 med Anders Justsen Tomberg ( 1720-1774 ).

Kilder:Bygdeboka for Voll.

 

Litt til om Søren Olsen og Marte Pedersdatter:

Marriage: 1742

    

Children of Søren Olsen og Marte Pedersdatter er:

                  i.   Ola Sørensen, født 1744.

                 ii.   Inger Sørensdatter, født 1746.

                iii.   Gunnhild Sørensdatter, født 1748.

                iv.   Kari Sørensdatter, født 1751.

     19        v.   Marit Sørensdatter, født 1753 på Gjerde i Måndalen; døde 1842 på Bø i Måndalen; gift med Anders Rolvsen 1776.

 

 

     40.  Niels Knutsen, født 1705 på Heggja i Nordfjord; døde 1775 på Heggja i Nordfjord.  Han var sønnen til 80. Knut Nielsen og 81. Kristi Mortensdatter.  Han gifta seg med 41. Anne Rasmusdatter.

     41.  Anne Rasmusdatter, født 1708 på Hjelle; døde 1803 på Heggja i Nordfjord.  Hun var datteren til 82. Rasmus Jonsen og 83. Anne Pavelsdatter.

 

Litt om Niels Knutsen:

Heggen heter en rekke gårder som ligger på en høy sydvendt hylle

med utsyn over Horningdalsvatnet.

Det blei holdt skifte etter Niels

Kilder: R.S. 1974 og Skifteregister, Nordfjord, 1690-1853.

Digitalarkivet: Vigde i Sogn og Fjordane 1669-1922.

    

Barn til Niels Knutsen og Anne Rasmusdatter er:

     20         i.   Peder Nielsen, født 1738 på Heggja i Nordfjord; døde 1820 på Heggja i Nordfjord; gift med Elli Rasmusdatter 02 jul 1779.

 

     42.  Rasmus Knutsen, født 1719 på Ytre Horn I Nordfjod; døde 1793 på Ytre Horn I Nordfjod.  Han var sønnen til 84. Knut Rasmussen og 85. N. Olsdatter.  Han gifta seg med 43. Anne Nielsdatter.

     43.  Anne Nielsdatter, født på Tonning; døde på Ytre Horn I Nordfjod.  Hun var datteren til 86. Niels Olsen og 87. Eli Jensdatter.

    

Children of Rasmus Knutsen og Anne Nielsdatter er:

     21         i.   Elli Rasmusdatter, født 1750 på Ytre Horn I Nordfjod; døde 1829 på Heggja i Nordfjord; gift med Peder Nielsen 02 jul 1779.

                 ii.   Rasmus Rasmussen, født 1753.

 

Litt om Rasmus Rasmussen:

Rasmus utvandra til Oterøya i Romsdal og slo seg ned på gården Sølvik nedre bruk nr.1.

 

Rasmus Rasmussen f. 1753, d. 1805, son til Rasmus Knutsen og Anne Nilsdt. Ytrehorn i Hornindal, Nordfjord. Rasmus hadde ein bror Jakob som var far til Sid Jakobsdt. f. 1800, og som blei gift til Bergsgjerdet under Matberg i Julsundet (sjå bygdebok for Aukra, bind IV, side 99). Mora var tj.p. Mali Pedersdt. Jenset. Denne Jakob Rasmussen f. 1768 tente hjå broren i 1805 og blei verande der. Rasmus gifta seg 1791 med Ane Rasmusdt. f. 1757, d. 1801, dt. til Rasmus Abelsen og Brite Andersdt Kirkhorn i Hornindal, Nordfjord.

Bygselseddel fra magister Wessel datert 12/6 1793, og kår til Nils og Jertru. Nils og Jertru fekk løyve til å bygge seg ei lita loftstove av tømmer fra skogen på plassen. Rasmus lova skriftleg å hjelpe til med bygginga. Elles måtte Rasmus svare følgjande kår: 4 tønner havre, for til 2 kyr, 1 ungdyr og 8 sauer, fritt hus, fri veg. Kårytingane var store, så ein blei ikkje rik av a vere brukar i Sølvika, og i 1803 måtte Rasmus og familien få hjelp av fattigvesenet i Aukra. Da var Ane alt død, og skiftet etter henne blei halde 2/4 1802. Brutto formue var taksert til 72 riksdalar 3 art 14 skilling. Då utgiftene var trekte fra, sat boet igjen med verdi på 29 riksdalar 3 ort 16 skilling. I skiftet var m.a. desse tinga: 1 hest, 3 kyr, 1 kvige, 2 årskalvar, 2 oksar, 5 sauer, 3 lam, 5 geiter, 2 kje, 1/2 part i gamal færing, 1/2 part i kastenot, 1/8 part i søkkenot. Tre år seinar døyr Rasmus, og den 10/9 same år er det halde skifte. Netto arven kom på 19 riksdalar 8 skilling som skulle delast på dei 3 borna. Formyndarane deira var Ole og Paul Jenset og Elling Sølvik.

Født:

a) Anne f. 1792 i Hornindal.

b) Nils f. 1794, gift med Kari Antonsdt. f. ca. 1795. 1 1823 budde dei i Sølvika og fekk der dotra Elisa Pernille f. 18/11 1823. Flytta 1825 til Molde,

   så til N-Heggdal 1830 der dei busette seg på plassen Heggdalsstølen. Eingong mellom 1835-45 har dei truleg flytta til Hornindalen. Elisa blei gift med    skipskaptein Hans Pedersen f. ca. 1820 i Molde. Dei busette seg på Nordlandet, Kristiansund N.

c) Ragnhild Jertine f. 1797, d. 1837 på Grodås i Nordfjordeid.

d) Berit f. 1800, d. 1800, 3 mnd. gamal.

 

Kilder:

Midsund Gard og slekt bind I side 180.

 

 

 

 

                iii.   Jakob Rasmussen

 

 

     44.  Steffen Ellingsen, født 1716 på Aasebøe i Nordfjord; døde 1798 på Aasebøe i Nordfjord.  Han var sønnen til 88. Elling Steffensen og 89. Dorte Mortensdatter.  Han gifta seg med 45. Locritie Pedersdatter 01 jan 1746/47.

     45.  Locritie Pedersdatter, født 1722 på Indre Svor ved Horningdalsvatnet; døde 1765 på Aasebøe i Nordfjord.  Hun var datteren til 90. Peder Olsen og 91. Synnøve Olsdatter.

 

Litt om Steffen Ellingsen:

Steffen fikk skjøte på gården i 1745. Han var gift hele 3ganger.

Steffen Ellingsen var skoleholder.

Kilder: r:s: 1974

 

Litt om Locritie Pedersdatter:

Har også sett noen skrevet navnet hennes Laurense.

 

Litt til om Steffen Ellingsen og Locritie Pedersdatter:

Marriage: 01 jan 1746/47

    

Barn til Steffen Ellingsen og Locritie Pedersdatter er:

     22         i.   Hans Steffensen, født 1751 på Aasebøe i Nordfjord; døde 1803 på Aasebøe i Nordfjord; gift med Jertrud Olsdatter 01 jan 1782.

 

 

     46.  Ola Olsen, født 1711 på Rygg i Hornindal; døde 1775 på Rygg i Hornindal.  Han gifta seg med 47. Anne Paulsdatter.

     47.  Anne Paulsdatter, døde på Rygg i Hornindal.

    

Barn til Ola Olsen og Anne Paulsdatter er:

     23         i.   Jertrud Olsdatter, født 1759 på Rygg i Nordfjord; døde 1837 på Aasebøe i Nordfjord; gift med Hans Steffensen 01 jan 1782.

 

 

     48.  Søren Pedersen Stokke, født 1715 på Stokke på Kleive i Romsdal; døde på Stokke på Kleive i Romsdal.  Han var sønnen til 96. Morten Pedersen Stokke og 97. Ingelef Sivertsdatter.

 

Litt om Søren Pedersen Stokke:

Søren Stokke var gårdbruker på Stokke, men siden kirkebøkene for Kleive først begynner med 1759 er det lite å finne om ham. Han skal være født ca. 1715. Hans kones navn kjenner vi dessverre ikke.

Det kunne være fristende å antyde noe en kunne lete videre på. Ser vi på folketellingen for 1801 så er det da to bønder på Stokke og begge er sønner av

Søren. De to er Morten (eller Martin) Sørensen, 35 år gammel og Søren Sørensen, 56 år gammel. Er disse brødre eller halvbødre? Og er det samme Søren som er far til begge? Går vi tilbake til 1762 er det to brukere på Stokke, Sæmund og Siur. Siur (Mortensen) skal ha innehatt hovedbruket. Den 21. oktober 1799 overtas gården av Morten Sørensen (Siursen?) Stokke og gir da kår til sine foreldre, stedfaren Erik Olsøn og moren Berit Iversen. Går vi så hundre år lenger tilbake så finner vi i 1701 den ene av to oppsittere på Stokke med navnet Morten Pedersen Stokke med en sønn Siur Mortensen. Det ble holdt sterkt på oppkallingsreglene så det er grunn til å lete efter noe som kan bekrefte eller avkrefte den teori at det er slektskap mellom brukerne på Stokke fra 1600 til 1800-tallet.

 

Kilder:

Stokke-slekta skrevet av Per Øverland.

    

Barn til Søren Pedersen Stokke er:

     24         i.   Søren Sørensen, født 1745 på Stokke på Kleive i Romsdal; døde 16 apr 1818 på Stokke på Kleive i Romsdal; gift med Marit Knutsdatter 29 okt 1775 på Kleive.

 

 

     50.  Knut Flaten

 

Litt om Knut Flaten:

Gården Flaten finnes ikke med eget gårdnummer, men var et underbruk

til gården Skalde nr. 71. Noe av jorda er blitt til Kleive kirkegård.

Et annet navn på Flaten var Clemenaas.

Kilder: Per Øverland og Bolsøyboka.

    

Barn til Knut Flaten er:

     25         i.   Marit Knutsdatter, født 1749 på Flaten på Kleive i Romsdal; døde 1804 på Stokke på Kleive i Romsdal; gift med Søren Sørensen 29 okt 1775 på Kleive.

 

 

     52.  Peder Nielsen, døde 1793 på Næss ved Kleive i Romsdal.  Han var sønnen til 104. Niels.  Han gifta seg med 53. Anna Bendixdatter 04 feb 1759 på Veøy.

     53.  Anna Bendixdatter, født 1738; døde 30 nov 1823 på Næss ved Kleive i Romsdal.  Hun var datteren til 106. Bendix.

 

Litt om Peder Nielsen:

 Peder Nielsen Næs kom til Ness i 1762 da han køpte en tredel av gården av Jens Lemvig. Hvor han kom fra er foreløpig ikke klarlagt. Dessuten er det lite å finne om gården i tiden mellom 1723 og 1762. 1 1723 var det bare en gårdbruker på Ness. Av Bolsøy-boka går det klart frem at gården er av de eldste i bygda og at den uvanlig lenge har vært odelsgods. Det vil si at gårdbrukeren ogsa har eid gården i motsetning til at de aller fleste gårder i Norge har vært eid av institusjoner eller store private jordeiere som driverne måtte betale årlig leie til. Landet hadde jo ikke banker og den sikreste pengeplassering var å kjøpe jord og leien ble de rentene en fikk. Peder begynte altså med å eie en tredel av Nes, men han må ha vært en dyktig og velstående mann. Da han overgir gården til sine to sonner, Niels og Peder, ser det ut til at de tilsammen disponerer hele Ness og eier hver sin jevnstore halvdel.

Peder N. Næs døde ca. 1793. Da Peder var død kom sorenskriveren til gården for å registrere all eiendom og all gjeld for å holde skifte. Dette skiftet er innført i Skrifteprotokoll nr. 12 for Romsdal fol. 133ff. Det er et omfattende og rikholdig skifte som går over fire tettskrevne sider i ni spalter og har sin store interesse for slektshistorien. Her vil det føre for langt å gå inn på det. VI skal bare nevne at det ble gjort opp med en samlet sum på 758 daler. I skiftet nevnes barn og arvinger. Sønnen Niels er eldst og myndig 24 år og broren er 18 1/2 år. Det nevnes to døtre, Ingelev og Thue. Som enke setter Anna Bendixdatter og sonnene opp et skjøte der det heter: " at min avdøde mand og vores far bemeldte Peder Nilson i levende live har besluttet at overdra hans eiende gård Næs til hans tvende sønner Niels og Peder Pedersønner for den summa 400 riksdaler". Og samtidig gir sønnene kår til sin mor slik vi så at hun hadde i 1801. Anna levde til 1823. Da forteller kirkeboka at kårkone Ane Næss døde den 30. november 80 år gammel. Dersom folketellingen i 1801 er mer nøyaktig skulle hun i 1823 være 86 år!

 

Ness, gård no. 6b.

Gården grenser i vest til Stokke, i nord til Øre grense, i Øst til gården Grovan, og i syd til Fannefjorden. Landskapet forandrer seg her; lifoten viker tilbake nordover, og det store dalføret som fortsetter fjordsenkningen n. Østover, åpner seg. Høydene er meget moderate, og utmarken med fjellområdet nordover til herredsgrensen består av en rekke lange åsdrag og hauger med mellomliggende myrstrekninger. Skogen er i stor utstrekning av furu med løvskog på innbøene. I syd står fjellet Skåla temmelig dominerende på sydsiden av fjorden som her smalner sterkt av og neppe er over 1 a 1,5 km. bred. Gården ligger forøvrig vestover fra fjordens indre nordre poll. Riksvegen fra Molde passerer gårdens innmark med veiskille, for hovedveien til fergestedet Sølsnes i Veøy ?Åndalsnes tar av her langs fjorden senere rundt Osen. Riksvegen til Angvik tar en noe mer n. Ø. retning og følger nordre liside oppover Osmarkeidet over Heggem.

Gårdens innbø stiger ganske seigt fra sjøen opp under lifoten. Sett samlet har gårdens område sin største utstrekkning i retning syd nord. Dette gjelder forøvrig de fleste gårder, ikke bare i Bolsøy men overalt i Romsdal ved fjordene og i dalene. Når utmark og fjellmark sees under ett danner gårdsområdene lange smale remser med smalsiden mot fjorden og fjellet.

Ness er opptatt som gård i forhistorisk tid, og det er ikke utelukket at den hører under blandt de først opptatte faste bustader i Bolsøy. Gården sees ikke nevnt blandt de store godssamlinger tilhørende erkestolen, kirken eller kongen hverken i middelalderen eller senere. Det ser ut at den har vært bondeodel fra oldtiden..

 Det er mulig at nabogården i øst Groven er utgått fra Ness.

 

Kilder:

Bolsøyboka II side 595, 596, 598 og 599 og fra

bøkene "Stokke-slekter og Andrine L. Stokke" av Per Øverland.

 

 

Litt til om Peder Nielsen og Anna Bendixdatter:

Marriage: 04 feb 1759, Veøy

    

Children of Peder Nielsen og Anna Bendixdatter er:

     26         i.   Niels Pedersen, født 1764 på Næss ved Kleive i Romsdal; døde 21 jun 1824 på Næss ved Kleive i Romsdal; gift med Marit Olsdatter.

                 ii.   Peder Pedersen

                iii.   Ingelev Pedersdatter

                iv.   Thue Pedersdatter

 

 

     54.  Ole

    

Barn til Ole er:

     27         i.   Marit Olsdatter, født 1763; døde på Næss ved Kleive i Romsdal; gift med Niels Pedersen.

 

 

     60.  Erik Eidseter

 

Litt om Erik Eidseter:

 Matrikusen 1723, 2 opsiddere mag: Anders Iversens arvinger ejer

og bøxler. Ingen husmand, skov til husbehov. Ingen qvern eller fiskeri

uden af Haved. Temmelig fægang, gården ligger i Sollien 7 mil fra

Havet, mådelig slet jordart, er en markejord, uvis til korn, temmelig

god til eng, tungvunden, ingen leilighet til rødning. Sed: 5 td. hafre.

Avling : 32 læs hø, Creaturer : 2 hester, 6 kjør, 8 ungnød, 20 småfæ.

Gl. taxt 1 v. 2 pd. Avtaget 12 mark. Efter fogderiregnskapet for 1763

er mag. Anders Iversens arvinger fremdeles eier og bøksler, med Er, ik

og Anders som leilendinger med 2 pd. og 12 mark hver, men samme

år skjøter Jens Lemvig gården til negociant P. N. Møller på 1 vog og

2 pund, tingl. 30/5 1763. Sannsynligvis er denne Lemvig en av 3

arvivinger til Anders Iversen. P. N. Møller var kjøpmann i Molde og

stamfar til Møllerfamilien på Moldegård. 24/10 1796 gir Ole Eriksen

Eidseter kår til den forrige bygselmann Anders Larsen, han vår le en

ding fra 1763, var gift med Guri Pedersdtr., hadde ingen barn, og

han døde i 1798, 63 år gammel.

Auksjonsskjøte fra Peter Møller og hustrus arvinger til opsidderen

Ole Eriksen på 2 pund og 12 mark fiskeleie med bygsel og landsskyld ,

i Eidseter for 113 rdlr., tingl. 26/7 1797. 

 

Eidseter, gård no. 59.

Gården ligger på en høg ås med den eldste bebyggelse på et platå. Den var odelsgård til omkring 1723, da den gikk over i magister Anders Iversens eie. Før den blir opptatt som gårdsbruk har stedet sikkert vært benyttet som seter av gården Eide, og således vært endel av denne gårds utmark og havning. Gårdens grenser er i syd til Ejde, i vest til Hungnes og Roaldsetli, i Øst til Røstberg og Furset utmark, i nord til Furset utmark. Når gården ble opptatt som jordbruk kan av foreliggende materiale ikke tidfestes. Det er først i 1617 gården er nevnt i skattmantallet og da under Ødegårdsmend och husmender med Haldsteen Eidseter snm skattyter med 1/2 daler. 1 1621 betaler Knud Eidtzsætter fosseleie af en liiden quernn Pendinge 1 ort. Kopskatt 1645 Olle Eidseter, hans hustru, och 1 thienestpige 1 ort. `Gården betegnes som halvgård med 4 pund i 1650 og senern 5 pund fiskeleje. I skattemanntallet for leiletidingskatt 1646 og 5 dalerskatten 1650 er Olluff Eidsetter eier og bruker, men i kvegskattmanntallet 1657 er Olle Eidsetter opført med 3 hester 25 krør, 15 geder 20 får, skatt 11 ort 10 s. og ged 4 får, 14 s. i skatt. Da der i de senere skattelister er Olle Eidsetter som er opførr som eier og bruker, må Olluff være en feilskrivning for Olle. I jordebok 1661 er Olle Eidseter Eiger selff med 5 phd.

 

Kilder:

Bolsøy Boka, annen del side 551-552.

 

 

    

Barn til Erik Eidseter er:

     30         i.   Ole Eriksen, født 1759 på Eidsæter ved Kleive i Romsdal; døde 1807 på Eidsæter ved Kleive i Romsdal; gift med Anna Olsdatter.

 

 

     62.  Ole Bottolfsen, født 1733; døde 1799 på Roaldsetli, gård nr. 58 i Kleive sogn.  Han var sønnen til 124. Bottolf.  Han gifta seg med 63. Ingeleiv Sivertsdatter 30 jun 1763 på Bolsøy i Møre og Romsdal.

     63.  Ingeleiv Sivertsdatter, født 1736; døde 1804 på Roaldsetli, gård nr. 58 i Kleive sogn.  Hun var datteren til 126. Sivert.

 

Litt om Ole Bottolfsen:

Sorenskriver Johan Bull skjøter til Sivert Olsen 2 pund og 12 mark fiskeleie med byksel og landskyld i Roaldsetli, som hans far Ole Bottolfsen før har bykslet, tgl. 26/6 1794. Samme dag gir Sivert Olsen kår til sine foreldre Ole Bottolfsen og Ingeleiv Sivertsdatter. Ole Bottolfsen døde 1799, 66 år gl. og enken Ingeleiv ble gift igjen med Knut Eriksen Gujord.

Sivert Roaldsetli og Erik Arnesen Berg som myndige arvinger etter Ole Roaldsetli skjøter til sin stedfar, Knut Eriksen, de på Sivert Olsøns gård Roaldsetli stående kårhus for 26 rdl., dat. 5/ 11 1799, tgl. 3/6 1800. Sivert Olsen Roaldsetli gir sin stedfar Knut Eriksen Gujord og sin mor Ingeleiv Sivertsdatter kår av gården, tgl. 23/6 1800. Inge-leiv døde 1804, 68 år gl.

Folketelling 1801. 1. Familie: Sivert Olsen, 29, Givt 2. Gang, Bonde, Gårdebruger, Marit Pedersdtr., 29, hans Kone, Givt 1. Gang, Giertrud Maria Sivertsdtr., 2, deres Datter. Knud Erichsen, Huusbondens stiffader, 40, givt 1. Gang, lever af et Vilkår af Gården, Jngelev Sivertsdtr., Huusbondens Moder, 63, givt 2. Gang. Tjenestefolk: Johan-nes Olsen, 19, Marit Pedersdtr., 20, Marit Erichsdtr., 12.

2. Familie: Søren Olsen, 46, Bonde. Gårdebruger, Guri Michelsdatter, 46, begge i 1. ægteskab, deres Bern: Michel, 20, Magnhild, 15, Ingeborg, 10, Gjertrud, 8. Beret, 6, Chresti, 2.

Kilder:

Bolsøyboka annen del side 547.

 

Litt til om Ole Bottolfsen og Ingeleiv Sivertsdatter:

Marriage: 30 jun 1763, Bolsøy i Møre og Romsdal

    

Children of Ole Bottolfsen og Ingeleiv Sivertsdatter er:

     31         i.   Anna Olsdatter, født 1759 på Roaldsetli, gård nr. 58 i Kleive sogn; døde 1813 på Eidsæter ved Kleive i Romsdal; gift med Ole Eriksen.

                 ii.   Sivert Olsen, født på Roaldsetli, gård nr. 58 i Kleive sogn; døde på Roaldsetli, gård nr. 58 i Kleive sogn.

 

 

Generasjon nr. 7

 

     64.  Knut Halvorsen, født 1695 på Storvik på Sekken i Romsdal; døde 1764 på Saltkjelvik på Gjermundnes.  Han var sønnen til 128. Halvor Olsen og 129. Sigrid Olsdatter.  Han gifta seg med 65. Ingeborg Jonsdatter.

     65.  Ingeborg Jonsdatter, døde 1748 på Saltkjelvik på Gjermundnes.

 

Litt om Knut Halvorsen:

Knut solgte sin odelsrett til Erik Kristensen Storvik i 1759.

Han blei trolova 14. juli med pige Kristi Saltkjelvik vitner:

Anders Misfjord og Ole Gjerde. Kristi døde i 1727. Knut

ble gift med Ingeborg Jonsdatter, sammen fikk de sønnen

Ola Knutssen som er nevnt i skifte etter henne da hun

døde i 1748. så gifta Knut seg for tredje gang med Berit

Pedersdatter Grønset som muligens var født i Gjimnes.

 

Kilder:

Steinar Eik.

 

Litt om Ingeborg Jonsdatter:

Skifte etter Ingeborg i 1748. Hun har ifølge skifte en sønn,

Peder Larsen. Så trolig har Knut gifta seg med ei enke.

Kilder: Skifte 1748.

    

Barn til Knut Halvorsen og Ingeborg Jonsdatter er:

     32         i.   Ola Knutsen, født 1716 på Saltkjelvik på Gjermundnes; døde 1768 på Nedre Helset ved Tresfjorden; gift med Berit Lassesdatter.

 

 

     66.  Lasse Andersen, født 1665 på Lassegården Kjersem i Tresfjord; døde 1748 på Lassegården Kjersem i Tresfjord.  Han var sønnen til 132. Anders Olafsen.  Han gifta seg med 67. Karen Trondsdatter 1700.

     67.  Karen Trondsdatter, født 1675 på Rypdal i Tresfjord; døde 1720 på Lassegården Kjersem i Tresfjord.  Hun var datteren til 134. Trond Andersen og 135. Birgitte Lassesdatter.

 

Litt om Lasse Andersen:

 LASSE ANDERSON KJERSEM (c. 1665—1748)

c. 1700 g. m. Karen Tronds. (Rypdal) (c. 1675—1720)

Barn: Anders c. 1701, Mads 07-, Berit c. 10-, Trond c. 14-. 1721 g. m. Anne Iversd.

 

Lasse synest ha tatt over etter faren ved hundreårsskiftet, samtidig med at han gifta seg. Vi har skifte etter kona, Karen Trondsd. i 1720. Ho var sikkert dotter til Trond Anderson Øvstedal Rypdal (Umunngaren). I skiftet er opplyst at Karen og Lasse hadde dei 4 ovannemnde barna, og at boformua var 41 rdl. brutto. Av barna til Karen og Lasse vart 1. Anders i 1734 g. m. Gunborg Knutsd. Skjegstad. Same år får Anders skøyte på 1 vog 12 mrk. i Kjøpstad, frå Jon Jons., Børge Jons. (Løvik), Ole Peders. (Løvik) og Bendix Sørens. (Løvik). Anders er oppgitt å vere 77 år ved sin død 1777. 2. Mads kom på Ellingsgarden, 1 barn. 3. Berit vert 1737 g. m. Sjur  Rasmuson Nedre Helset, til Helset, der ho har alde r 69 år ved sin død i 1779 — 4. Trond får garden.

Lasse gifta seg opp att med «pg. Anna Iversd.» Ho er 73 år ved sin død i 1754 — so her vart det ikkje barn.

Tron Larsen får 1739 tingl. bøxelseddel på 1/2 vog i Kj. Lasse (som delvis er skriven Lars) gir altso ikkje frå seg heile bruket no. Men 9 år seinare døyr han.

Kilder:

Gard og Slekt, Tresfjord I side 506.

 

Litt om Karen Trondsdatter:

Det var skifte etter Karen i 1720.

 

Kilder:

Tresfjord I.

 

Litt til om Lasse Andersen og Karen Trondsdatter:

Marriage: 1700

    

Children of Lasse Andersen og Karen Trondsdatter er:

                  i.   Anders Lassesen, født 1701.

                 ii.   Mads Lassesen, født 1707.

     33       iii.   Berit Lassesdatter, født 1710 på Kjersem i Tresfjord; døde 1779 på Nedre Helset ved Tresjorden; gift med Ola Knutsen.

                iv.   Trond Lassesen, født 1714.

 

 

     68.  Nils Nilsen, født 1690 på Vike ved Tresfjorden; døde 1767 på Vike ved Tresfjorden.  Han var sønnen til 136. Nils Nilsen og 137. Kristi Olsdatter.  Han gifta seg med 69. Marit Pedersdatter.

     69.  Marit Pedersdatter, født 1700 på Indre Vike.

 

Litt om Nils Nilsen:

Det er en mulighet at Nils er sønn til Nils Larsen Kjersem.

Kilder: Tresfjord I side 367 og 563.

    

Children of Nils Nilsen og Marit Pedersdatter er:

     34         i.   Ola Nilsen, født 1725 på Nedre Vike ved Tresfjorden; døde 1783 på Nedre Vike ved Tresfjorden; gift med Sigrid Lassesdatter.

                 ii.   Kari Nilsdatter, født 1732.

 

 

     70.  Lasse Andersen, født 1689 på Øvre Helset ved Tresfjorden; døde på Øvre Helset ved Tresfjorden.  Han var sønnen til 140. Anders Andersen.  Han gifta seg med 71. Ragnhild Jacobsdatter.

     71.  Ragnhild Jacobsdatter, født 1685 på Vik i Tomrefjorden; døde på Øvre Helset ved Tresfjorden.  Hun var datteren til 142. Jacob Knutsen.

    

Barn til Lasse Andersen og Ragnhild Jacobsdatter er:

     35         i.   Sigrid Lassesdatter, født 1724 på Øvre Helset ved Tresfjorden; døde på Nedre Vike ved Tresfjorden; gift med Ola Nilsen.

 

 

     72.  Ivar Rolvsen, født 1683 på Sørengården Sæbø i Måndalen; døde 1755 på Søvik (nedre) bruk nr. 1 i Voll..  Han var sønnen til 144. Rolv Rolvsen.  Han gifta seg med 73. Kari Jensdatter ca 1716.

     73.  Kari Jensdatter, født 1666 på Jylland Danmark ?; døde 1744 på Søvik (nedre) bruk nr. 1 i Voll..

 

Litt om Ivar Rolvsen:

Ivar fikk tak i gården da han gifta seg med enka Kari Jensdatter.

 

Søvik

Gard nr. 108.

 

Garden ligg i nord-austhallet ned mot fjorden og dei to små vika-ne som skjer seg inn mot vest. I sør stig fjellet bratt opp. Der er byteliner mot Hovde inn- og utmark i nord og vest. Utmarka har og-så strandline heilt inn 'til bytet mot Sæth.

 

Jordsmonnet er skiftande, men mest lett moldjord på grus og leir-botn og med innslag av myr og tørre leirrabbar.

 

Utmarka var sameige med andre gardar heilt fram til det store skogskiftet i 1840-åra som omfata alt frå Stokkeelva til Klaurøra.

 

Skogen blei då teigbytt, men beiterettane fastsette seinare, då bytelina mot Hovde blei lagt etter Middagsgrovrabben.

Hovdemennene fekk likevel hamnerett for hestane sine i Søvikhamna i fire veker den tida dei andre krøtera var på setra.

 

Det finst ingen ting om beiterettar i fjellhamna. Frå først av hadde Søvik seterstøl i Volladalen, og det er uvisst kva tid dei flytte til Søvikfjellet, men det var i alle høve etter 1723. Dette blei meir eit høgfjellsbeite med lang og tung seterveg, mest for krøtera som fekk vanskar med å kome velberga heim att seinhaustes. Årsaka til att dei flytta frå dei fine beita i Volladalen, var vel at dei med dette fekk sams seterbeite for storfe og småfe som skulle gjetast heile sommar-en. Seterhamna blei avgrensa av bratte fjellrører og høge fjellryggar og var tung og vidsveimd med råser heilt ute på Klaua.

Det har aldri vore utslåttar på Søvikfjellet, og når bruka i 1865 var tillagt 2 skippund fjellslått kvar, er det mest truleg at dei leigde slått i Sæthdalen. Eit vitneutsagn i rettsaka mellom Hovde og Sæth kan også tyde på dette: "Vidnet Jens Andersen Søvig vidnet at Søvigs oppsiddere i afvigte sommer havde indhøstet sit sæterfoder og hoe fø-rend Erik Sæth kom op på sæteren at slaae sit seterlod, og at han der-ved hindrede Hovdes mænd at faa jage til sæters".

Seterdrifta på Søvikfjellet tok slutt i 1930-åra.

 

Kvernfall leigde bruka på åremål av Sæth i Stokkeelva. Dei hadde kvern saman i 1723, men hadde fått kvar si hundre år seinare.

Det er tydeleg merke etter naust med båtstø i vika borte ved Kleiva, men her er det langgrunt, og det var truleg opplagsplass berre for stor båt som meir sjeldan var i bruk.

 

Innmarka var småbytt med 15 - 20 teigar på kvart bruk heilt fram til jordskiftet i 1909 - 12 då nedre bruket blei samla i 1 teig og det øvre i 2 teigar. Arealoppgåvene viser at br. nr. 1 hadde 147,00 da. før skiftet og fekk 177,70 da. etterpå. For br. nr. 2 var tala tilsvarande 134,00 da. og 103,20 da.

 

Dei gamle tuna låg meir samla, og husa stod nærare fjellryggen Kleiva.

 

Til lands gjekk den eldste farvegen mellom bygdene langs Søvik-bukta og over Kleiva til Hovdefjøra. Men etter at den nye køyrevegen kom, blei bøndene i grenda samde om å leggje veg over Hovde-dalen. Dette blei pliktarbeid med dagsverk fordelt etter storleiken på skylda.

 

Gardsnamnet Søvik finst fleire stader langs kysten, og Oluf Rygh er inne på ulike tolkingar, alt etter sermerkte naturtilhøve. Den old-norske forma Sudrvik skal tyde den søre vika, eller vika på sørsida av fjorden. Denne tydinga skulle då høve godt for denne garden som ligg ned mot den søre av to vikar.

Skrivemåten var i 1603 Søuigenn, 1647 Søevig, 1723 Søwiig. For-ma Sevik som er nytta på bygdekartet, er det ikkje grunnlag for ver-ken i gammal eller nyare skrivemåte.

 

Namnet fortel lite om den første faste busetnaden. Det er eit samansett manm, og garden er såleis ikkje av dei eldste. Men oppe ved bergryggen på Kleivneset er det funne restar etter gamle tufter for primitive bustader, og frå ei tid då gardsdrift ikkje var viktigaste levevegen.

Garden finn vi første gongen nemnt i 1580 då den rike og barn-lause adelsenkja Gyrvild Fadersdatter Gyldensparre skøytte frå seg mykje jordgods til kongen av det ho åtte i Romsdal. Mellom desse gardane var også Siøvigøde. Namneforma kan tyde på at garden et-ter storleiken var rekna som "øydegard", eller at den på denne tid låg øyde og utan fast busetnad.

 

I 1597 var det likevel brukar på på garden då Peder betalte Penningskatt til kongen og i 1603 leiglendingskatt på 1 dalar. I 1610 var det to brukarar, Peder og Rauell (Rolf?), og det er grunn til å tru at det var på denne tid garden blei delt i to like store bruk.

Den første faste skyldsettinga frå 1647 var på 2 våger 1 pd. 12 mark, og gav skatteteknisk status som "halvgard".

Vi har før nemnt at garden i 1580 blei krongods, men i 1647 var det eigaren av Giskegodset som var jorddrott, og noko seinare Vestnes-godset med oberst von Hoven og oberst Schults. Rådmann Holst var eigar i 1723 og i 1751 den vel kjende futen og bondeplagaren Ole Al-sing. I 1764 fekk brukarane auksjonskøyte av Cammerråd Helmer Meinche.

 

Garden fekk god omtale i 1723:

Det er to brukarar, men ingen husmann. Seter ei halv mil frå gar-den. Skog nok til brenne. 1 kvern. Garden ligg ved sjøen, i sollia, har god jordart og er viss til korn. Lettdreven. Har hjelpeleg engslått og fegang, men det er ikkje høve til rydding. Kan så 6 skjepper blandkorn og 8 tynner havre. Haustar 36 sommarlass høy. Kan fø 8 kyr, 8 ungfe, 20 småfe og 2 hestar. Garden bør gå opp 12 mark i skyld.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll bind II side 296-298.

 

 

Litt om Kari Jensdatter:

Det går rykter om at det en gang i tiden kom folk fra Jylland til Måndalen.

Kari Jensdatter skulle visst nok ha tilknytning til dette folket.

Hun gifta seg først med Ola Olser ( 1675-1709 ). Boet etter var

noe utenom det vanlige. Det er nevnt mellom annet: 1 skinnoverseng,

1 skosk åkle,2 puter fyllt med gåsedun, 1 sølvbeger verd 3 rd. 1 ort.

Dertill mye annet stas, slik som fat, smørkanner, lysestaker, bordringer,

og alt i tinn og kopper. Ellers hadde de en stor båt og kvern ilag med grannen.

Av husdyrvar det 8 storfe, 15 småfe og 1 hest.

Så det ble en hel del på Ivar som gifta seg med enka.

 

Litt til om Ivar Rolvsen og Kari Jensdatter:

Marriage: ca 1716

    

Children of Ivar Rolvsen og Kari Jensdatter er:

     36         i.   Rolv Ivarsen, født på Søvik i Måndalen; døde 1781 på Søvik i Måndalen; gift med Anne Andersdatter 1744.

                 ii.   Knut Ivarsen

 

Litt om Knut Ivarsen:

Knut Ivarson, 1719 - 1789. Ner-Søvik 6 b.

Han gifte seg med ei enkje i Storstauen på Berild og dreiv dette bruket til eldste sonen tok over. Då kjøpte han Bårdsgarden etter halvbror sin, Ola Olson. Men Knut og kona var på denne tid til års komne folk, og berre etter kort tid selde han ein part på 1 pd. 20 mark til brorson sin, Anders Rolvson Søvik. Sjøl tok dei unna ein part på 16 mark der dei fødde 2 kyr og 4 - 5 småfe. I 1789 betalte Knut 48 skilling i formueskatt, som medels her i bygda, og skiftet etter Kari Pettersd. viser eit høveleg stort bu med pengar tilgode på bygda.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll bind II side 575.

 

 

 

     74.  Anders Larsen, født 1699 på Hovde i Måndalen; døde 1767 på Øvstegarden  bruk nr.6 ,Hovde i Måndalen.  Han var sønnen til 148. Lars Andersen og 149. Beret Andersdatter.

 

Litt om Anders Larsen:

Anders fikk skjøte på hele bruket i 1723 av Must og Viom og var

således tidlig ute som selveiger. Han hadde fått seg kvern i 1730.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll.

 

Hovdekollen - ei bygdeborg i Måndalen

Av Asbjørn Sæbø.

 

I utmarka åt gardane Hovde og Oterholm i Rauma toppar

eit lite fjell seg opp i 3 kollar med kvar sine namn, men heile

fjellet heiter Hovdekollen etter den høgste av dei. Fjellet er ein

skeiv trekant som er omflødd av Romsdalsfjorden mot vest og

mot nordaust, men i sør støyter den mot Hovdemyra, sjå kartskissa.

Vestsida på fjellet er så hengjebratt og flogfull at ingen kan

gå opp eller ned der, men den sermerkte profilen hennar har

sikkert vore til glede for mange måndølingar gjennom tusenåra.

Sjå bilete 1. - Den mest like bratte og vanskelege nordaustsida

har synt folk omkring strendene lengre inne omtrent den

same profilen, men då rangsnudd. - For 60-70 år sia sa folk

at turistane på dei utanlandske stordampane som gjekk her, la

namnet Norges løve på Hovdekollen, noko som provar at dei la

godt merke til det fjellet. - Men på sørsida kan folk fare opp

og ned på ein gammal stig i den rundbotna Hovdedalen som er

uthola mellom det berglendte Reset i vest og ein ca. 20 m høg

bergvegg i aust, ein vegg som somstad heng ut over dalen. Det

er elles ein kronglestig opp etter Reset, men begge stigane er

sers bratte og tunge. - Omtrent 4/5 av sørsida ligg austafor

Hovdedalen, sjå bilete 2, men der er det så mange hamarlag

som ligg på tvers i lia, stup og svadberg, at ein helst lyt vere

grunnkjend for å kunne kome opp der.

Sjølve Hovdekollen rekk 351 m.o.h., og det meste av den trekanta

og omtrent 80 mål store toppflata ligg på 240 m, men ho

stig mot nordvest og kjem på Inste kollen opp i 300 m.

 

Jonsokkvelden 1911 var mange ungar, ungdomar og eldre på

Hovdekollen for å brenne bål, og for å sjå solrenninga mellom

kl. 2 og 3 om natta.

Det er ca. 110 vertikale m frå toppflata til toppen på den

høgste kollen, og mykje lengre etter ein omveg, men der sprang

me, ungane, opp og ned mange gonger den natta. Kol og oske

vitna om mange brente bål der oppe, men me bygde brisingen

vår nede på den nørdste myra. - Einkvan hadde bore med kaffe

og ein skastor kaffekjel, det var godt vatn i eit myrhol tett attmed,

og Knut Kr. Venås som hadde permisjon frå kokketenesta

si på Setnesmoen i jonsokkhelga, var sjølskriven kaffekokar.

Den klåre men milde somarnatta kvarv snøgt medan ungdomane

gjorde folkeviseleikar omkring det blafrande bålet, eller roa seg

med nista og kaffekoppen mellom dei eldre. Me, ungane, hadde

teke djupt i pungen og betalt 11 øre for kvar vår brusflaske. Ein

laut sjå bort frå kostnaden når det var «jonsokafta».

Eg, som til då hadde sett berre profilen av fjellet, vart forund-

ra over at det var så vidt der oppe, og plass både til myrar, grasmark

og mykje skog. - Seinar tok eg både søndagsturar og

bærturar dit, og i september 1940 var det meir og mykje større

blåbær der enn eg har sett nokon stad.

Med tida forstod eg at Hovdekollen hunne ha vore ei god

bygdeborg, og så bar det til å sjå etter forsvarsmurar frå dei

farlege folkevandringstidene i det 4.-6. hundreåret. Germanske

ættegreiner eller folkeflokkar strøymde då gjennom det

gamle romarriket, la under seg land og skipa nye statar, og

somme av dei heldt fram til Norge og sette redsle i folk, og otte

for framtida i ymse strok av dette landet.

Dei som veit mest om dette, trur t. d. at Rogaland og Hordaland

har opphavet sitt i namna på germanske stammer som

trengde seg inn der, og like eins Rauma.

Tett utafor Veblungsnes og berre 7-8 km innafor Hovde vart

i dei tidene to ord i eldre runer, Eirilar, Wiwila, meisla inn i

Hundsløysa, den hamaren som datt i sjøen for nokre år sia, og

professor Sophus Bugge tydde orda slik:

«Disse runer indeholde sandsynlig navnet på den mand som

har indridset dem. De synes at betegne: Jarlen (d. e. den høiættede

krigerhøvding) Wiwila. Mindre sandsynlig er det at

Eirilar (Jarl) er mandens navn og Wiwila hans tilnavn. Indskriften

er sandsynlig indridset i mellemjernalderen, år 600 og

700 (e. K.) ».

Germanane nådde vel ikkje avkroken vår før eit godt stykke

ut i det 6. hundreåret, og når professor Bugge tidfesta innskrifta

med ein slingringsmon på opptil 200 år - av di, sjølvsagt, at

han var uviss - må det også gå an å tru at ho kom på plass

ei 50-60 år føre 600, og at Wiwila var ein av inntrengjarane,

eller ein av dei næraste ætlingane deira.

Folk i dei indre romsdalsbygdene sa ikkje Veblungsnes før i

tida, men dei brukte v i staden for b og sa Vevlungsnes. Far min

f. 1842, skreiv au postadressa slik av di han trudde at namnet

var knytt til Wiwila. - I den eldste kyrkjeboka for Grytten,

ho som tek til i 1725, har eg sett at presten au kunne skrive det

namnet like eins som folk sa det, men han hadde helst ikkje

høyrt noko om Wiwila.

Folket laut sjølvsagt forsvare grendene sine, og det gjorde dei

ofte frå høge kollar med ei romsleg flate på toppen, og med så

bratte sider at fiendane ikkje kunne kome opp kvar som helst.

Der det var framkjømt, bygde dei sterke forsvarsmurar, somstad

mur ovafor mur, og mange kollar vart mest ringa inne på

den måten. Andre stader var lendet så lugomt at dei trong berre

ein stutt mur til forsvaret, men i flatvore låglende, t. d. på flatbygdene,

laut dei ha mur omkring heile borgplassen. - Så snart

stengslene var i stand, kunne dei møte fiendane med pileskot frå

murane, og med å kaste kampesteinar på dei.

Kampesteinane var høvelege handfyllingar som sjø, elv eller

er hadde rulla og slipa så lenge at dei hadde vorte runde eller

ovale, og dei steinane vingla lite i kastet. Der det ikkje fanst

slike steinar, laut dei kaste vanlege steinar, men dei kunne au

råke og rive stygt.

Dei som stod på murane hadde ein stor føremon i at dei fekk

skyte og kaste nedetter. - Det kunne likevel verte nærkamp,

men då hadde vel også heimfødingane anten spyd, sverd eller

øks til å verje seg med.

Det såg aldri ut til at det var råd å finne forsvarsmurane for

Hovdekollen, men ein dag sist i september 1971, då Odd Sæbø

var komen på den Inste kollen for å fotografere, og eg var med

for å sjå fjellet enno ein gong, tok det til å yre før han fekk

bruke apparatet, og så til å regne slik at me berre laut skunde oss

ned etter Hovdedalen att. Odd fór føre, men ca. 50 m nede i dalen

stogga han og undra seg over at det var sett gjerde tvert

over dalen der. - Gjerde her? tok eg opp att. - Jau, så sanneleg

må det vere eit slag gjerde under mosen her, la eg til med

det same eg vart var at mange store mosehattar og sikkert sat

på stein, fall inn i ei bein line. Det slo meg straks at der ligg

borgmuren, men sonen nemnde det først: Du skal sjå at Hovdekollen

har vore ei bygdeborg. - Men uveret hekk over oss,

me laut kome oss heim og i hus, og gjerdet eller muren laut

enno ei tid få liggje under den tjukke mosefelden som liksom

gjekk i eitt med lendet.

Sist i september i år, var me atter på Hovdekollen. Han for

å ta dei bileta som han vart snytt for ifjor, og eg med spade og

moseskrape. Mosen var lang, men han sat laust, og då Odd var

ferdig med fotorunden sin, hadde eg fått ut av tornerosesvevnen

så mykje av «gjerdet», at me slapp å tvile på at det var ein forsvarsskanse

for Hovde-grenda og for det meste av Mandalen.

Muren eller steinfyllinga - helst ein mellomting - rekk frå

ein bratt bergskalle i Reset til den vertikale bergveggen aust

for Hovdedalen, og han stengjer med det begge stigane til fjellet.

Det hardaste åtaket var sjølvsagt venta midt i dalen, og dei

gjorde derfor muren mykje større og sterkare der enn dei fann

grunn til å gjere mot endane. Sjå ABCD, den grunnplanen av

muren som er teikna i målestokken 1 : 1000 innafor ramma på

kartskissa og på sjølve skissa korleis muren ligg i Hovdedalen.

På bilete 3 sit Oddvar Hovde på murkrona litt austafor B.

Der ligg krona 3,5 vertikale m høgre enn den søre (nedre) murfoten

under biletkanten, og breidda tvert gjennom muren der,

er ca. 4 m. Det har dotte - eller kanskje vorte velta i kampiveren

- mykje stein ned frå murkrona, stein som har lagt seg

til i grisne, trekanta dungar tett neafor murfoten, og alle med

ein spiss ned etter bratta, og muren har såleis vore høgre enn

han er no. - Me kan vel rekne med at den nøre mursida hallar

omtrent like eins som den søre, og at det var ei svokk bak muren

der forsvararane heldt til, men den svokka har fanga inn

lauv og kvist som har vorte til så mykje mold, at marka på den

nøre sida no rekk omtrent jamhøgt med murtoppen. Ein må

såleis kaste jorda opp frå murfoten på den nøre sida før den

rette botnbreidda kan målast.

Guten i bakgrunnen på bilete 3, Asgeir Sæbø, sit attmed den

stigen som går gjennom muren no. Det er truleg at det var ein

port der også i gammal tid, ein port som kunne stengjast med

at dei kasta ned i han eit litt større furetre med greinspissane

peikande ned mot bratta. Austafor stigen ser me litt av muren

bak dei to furene, men mykje av muren er borte på den sida av

di det har vorte løypt ned stort tømmer der gjennom nokre

hundreår. - Murane AB og CD ser ut til å ha vore ca. 2 m både

i breidd og i høgd, men dei har brukt tyngre stein der, og somstad

lange blekker på nokre hundre kg. Forsvararane venta nok

ikkje tungt åtak mellom AB, og heller ikkje mellom CD, for der

kunne storsteina ur hefte fiendane. Det var så mykje skog på

kollen at dei kunne dekkje murane med store, ukvista tre, og

forstod dei seg au på å kutte av greinspissane og å kvesse det

som stod att til spissar - det som i seinare tider vart kalla

spanske ryttarar - laut dei som storma på vere modige menn.

Slike murleivder finst det au i andre land i Europa. Det er

rekna med at dei er frå det 4.-6. hundreåret, men kven veit

om dei ikkje er mykje eldre? Då ein del av dei germanane som

hadde herja i det romerske riket, nådde hit, var det alt ei mengd

bygdesamfunn her, og dei hadde nok alt slegest seg imellom

i hundreår under hovdingane sine, for å nå i meir mat og makt.

Bygdeborgene var helst gamle her då germanane kom.

Dei som ville ta borga i Hovdedalen, laut helst kome sjøvegen

til Hovde, Oterholm eller Voll. Men i utrygge tider var det nok

vakter på Hovdekollen, og dei såg alt som røyvde seg på fjorden

mellom Sekken og Isfjorden. Trudde dei at det kom fiendar,

tende dei kanskje røykbål på kollen, eller sette opp eit merke

som var synleg frå kvar bustad i bygda, og så laut kar og kvinne,

unge og gamle, skunde seg åt borga. Dei frå Hovde-grenda og

frå Oterholm lhadde stuttaste veg, men dei andre kom hakk i

hæl, og så vart murane manna av dei mest våpenføre og beste

steinkastarane. Enno spreke gamlekarar vart helst sette til vakter

austetter skråninga frå den høgste kollen, og der kunne då

ingen fiende kome opp frå lia. - Dei som flytta åt borga laut

ha med mat, klede og ymse anna. Slike åtak kom helst om sommaren,

og såleis kunne dei ha med buskap au, t. d. nokre geiter.

Gras var det nøgda av på kollen, og vatn åt folk og fe fann dei

i Sauhølet, og alltid i myrholet V på den nørdste myra på Bartskissa.

Det var godt vatn i V også tørrsommaren 1972, men då låg

det ca. 2 m under myrflata. Myra har helst vakse opp etter borga

si tid, men ho fell av ned mot det ca. 40 cm breie vassholet. Det

finst kanskje ein hellelagt brunn under myra der.

Når veret var stygt, trong folket tak over hovudet i borga,

men dei kunne sette opp jordhytter, lafte opp hytter som likna

på utløer, og tekkje dei med never, og dei kunne au liggje tørt

under mange store steinar i ura under kollen.

Ein skulle tru at måndølingane var for fåmente til å kunne

forsvare seg i dei tidene, men dei hadde venteleg mange trælar,

og elles alle føremonar på muren sin.

Det kunne au liggje nær å tru at åtaksmennene i staden for

bryet med å ta borga, kunne ha slege seg til og levd godt i heimane

åt dei som var farne til fjells, men då ville mennene i borga

ha gjort utfall og tynt fiendane i tun etter tun. Derfor laut dei

prøve å ta borga. Ingen veit om det har vore kamp i Hovdedalen,

men var det kamp, førde han sikkert med seg slike dunsar og

daskar av rullande stein, og slike skrik, styggelæte og brøl, at

måndølingar flest ikkje høyrde maken til krigssjau før granatane

tok til å slå ned i bygda våren 1940. - Men var det me som

vann, eller var det dei? Ja, kven er me, og kven er dei?

 

Litteratur: Sverre Marstrander: Bygdeborgene - våre eldste militære

anlegg. - Art. på 30 s. i Det Kongelige Norske Videnskabers

Selskab, museet si årbok for 1958.

    

Children of Anders Larsen er:

                  i.   Lars Andersen, født 1722.

     37        ii.   Anne Andersdatter, født 1724 på Øvstegarden br. nr. 6 Hovde i Måndalen; døde 1796 på Søvik i Måndalen; gift med Rolv Ivarsen 1744.

                iii.   Anders Andersen, født 1726.

                iv.   Lars Andersen, født 1733.

 

 

     76.  Ola Sørensen, født 1693 på Gjerde g.nr 96, Knutsgarden b.nr. 3, Innfjorden i Voll.; døde 1751 på Gjerde g.nr 96, Knutsgarden b.nr. 3, Innfjorden i Voll..  Han var sønnen til 152. Søren Olsen.  Han gifta seg med 77. Inger Ellingsdatter.

     77.  Inger Ellingsdatter, født 1690; døde 1761 på Gjerde g.nr 96, Knutsgarden b.nr. 3, Innfjorden i Voll..

 

Litt om Ola Sørensen:

Ola hadde en bror med samme navn. I 1704 fikk "Eldste-Ola" skjøt på

Sørengården og "Yngste-Ola" på bruket på Gjerde. Det blir fortalt at på

en juledag blei de uening om hvem  som satt opp med den beste gården.

Det endte med at de bytta gårder, makeskiftet blei tinglyst i 1713.

 

Gjerde

Gard nr. 98.

Garden ligg omlag 2 km. frå fjorden der dalen snører seg saman mellom bratte og ruvande fjellsider.

 

På vestsida stikk Nøsa fram, stupbratt og trugande, og det er ikkje å undrast over at dei som budde nede i dalbotnen i tida etter at Grå-fonna raste ut, gjekk med stendig otte for liknande katastrofer.

 

Gerhard Schøning skreiv i 1770-åra om Gråfonna og garden Holte og heldt så fram: "Skraas nedenfor omtalte Field, ligger et andet Field, Skielbostadfield kaldet som truer med samme Ødelæggelse, thi paa dets øverste Høide sees en sprækk i Fieldet som man under en Tid på 20 - 30 Aar har merket saaledes at tiltage at den er bleven 1 Alen bredere end før, saa at istedet for man tilforn har kundet stige over med et godt Skridt, tør nu ingen, end med hjelp af en Stang at springe over den. Sprækken er saa dyb at naar man kaster en Sten i den, høres af dens fald ingen Lyd".

 

Og spåkvinna Sybilla hadde sagt at ein gong skal Nøsa falle ut og då skal Gjerde gå under av stein og Engen av vatn.

Garden har grenseliner mot Bø i nord. I sør og vest er elva naturleg skilje mot gammal Bø-eige, Valved og Engen, og mot sør-aust låg den gamle garden Holte.

Jordsmonnet er mest fastmark, ofte med mykje stor stein i under-grunnen og merke etter gammalt elvefar langs Smøråna. Gardsnam-net fortel at her var det ein gong berre inngjerda slåttemark, og dette var utan tvil Bø-eigedom, men kva tid garden blei bygd og busett, er det ingen som veit.

 

Innmarka var frå først av småbytt, men alt i 1831 blei dei tre bru-karane samde om ei minneleg utskifting av åker og eng som blei samla i større teigar. Året etter tok dei også for seg skogen og fjellet. Dette utmarksskiftet i heimelia står framleis ved lag, Knut Knutson Gjerde skreiv utførleg om desse jordskifta i dagboka si.

 

Den offentlege utskiftinga av innmarka kom først i åra 1899 - 1902, og arealoppgåvene føre og etter overutskiftinga ser slik ut:

                                        Før:       Etter:

Br. nr. 1, Rolv Pedersen 57,16 da.       46,89 da.

Br. nr. 2, Petter Pedersen    18,38 da.    17,60 da.

Br. nr. 3, Knut Andersen 82,84 da.        91,87 da.

Br. nr. 4, Ole Olsen                   20,66 da.     21,73 da.

Br. nr. 5, Anders Andersen  39,63 da.        40,58 da.

 

Frå først av stod alle husa i tett klynge med Knutstunet i midten. Noko ombrøyte var det nok på 1800-talet, men først etter det offentlege jordskiftet flytta Rolvgarden og Oppegarden til nye tufter. Frå stortunet gjekk det buråk opp mot utmarka.

 

Brukarane på Gjerde har i lange tider setra på Bøstølen, men det er noko uvisst kva tid dei fekk seterrett. Etter det matrikkelen frå 1723 syner, hadde ikkje garden seter på denne tid. I tvistemåla mellom eigaren og bøndene i åra 1747 - 61 er heller ikkje Gjerde nemnt, men derimot i 1791. Frå denne tid hadde brukarane full eigedomsrett på fjellet og var mellom dei siste som gjorde seg nytte av fjellslåtten.

 

Oppe i Gjerdslia på veg mot Smørbotnen er det ein stad dei kallar Gamlesetra, og her var det truleg ei kve der krøtera låg natta over når dei søkte lengst opp i liene.

Elva med fiskerett og kvernfall var eit godt lunnende. Tvistemål om laksefisket var ikkje uvanleg og etter det forliksprotokollane kan fortelje, heldt bøndene på Gjerde seg godt frampå i hopehavet. Fiskereidskapen var garn, lyster og teine.

 

I 1661 hadde garden 1 kvern og i 1723 hadde dei 3 bruka kvar si, men dette blei lite rasjonelt der kverna kunne gå heile året. Kring 1830 blei dei små gardskvernane revne og brukarane gjekk saman om ei større årgangskvern som i 1850-åra blei kalla Haugseterkverna, og dette var det mest stødige kvernbruket på lang lei. Eigarane stod for drifta kvar sitt år, og i regnfattige haustar og vintrar kom bønder frå heile soknet, og av og til også frå andre bygder, hit med melderen sin. Den tørre vinteren 1832 - 33 var det Knut Larsson som hadde til-synet, og han tok inn 18 sp.d. 3 ort 14 skilling. Det var nok magre åt inn imellom, men likevel blei det ein attåtskilling som kom vel med, og ved nye matrikuleringar blei dette rekna som aktiva.

 

Frå gammalt var Gjerde halden for ein god gard. Både i 1669 og 1723 var det rekna med høgare skyldsetting, som vi veit aldri blei sett i verk. I 1723 fekk garden denne omtalen:

Det er 3 brukarar. Ola og Lars eig og bygslar kvar sitt bruk tils. 2 våger 1 pd. 12 mark. Knut Ols. Bø eig og bygslar 2 pd. 12 mark. Ingen husmann. Skog nok til brennefang. 3 bekkekverner skattar 18 skilling. Ikkje fiske. God fegang. Garden ligg i baklia, har god jordart og er viss til korn. God til eng. Lettdreven. Ikkje høve til rydding. Utsæd: 4 skjepper blandkorn og 12 tynner havre. Høyavling: 66 sommarlass. Kan fø 13 kyr, 14 ungnaut, 26 småfe og 3½ hest.

 

Vi veit lite om kva tid Gjerde blei skilt ut som eigen gard og fekk fast busetnad, men det var truleg ein gong i sein-mellomalderen. Garden er ikkje nemnt i skriftlege kjelder føre 1597, men då finn vi 3 brukarar, Knut, Jon og Anders, og vi må tru at garden hadde vore dreven i mange år før den blei oppstykka i 3 bruk.

Denne tredelinga kom stort sett til å stå ved lag. I 1612 var det berre 2 bruk som måtte betale leidang i korn og smør, og i 1660-åra var det 4 brukarar.

 

Gjerde var halvgard med endeleg skyldsetting på 3 våger 1 pd. frå ca. 1665. Og garden var stort sett odelsgods.

 

Aschild Houge på Sunnmør rådde over 1% våg i åra 1647 - 69, og 1 våg 2 pd. som var sjøleige i 1661, hadde futen Iver Andersen slått under seg i 1669. Dette gjekk seinare over til ervingane hans og frå ca. 1720 til lensmann Knut Ols. Bø.

 

Knutsgarden.

Bruk nr. 3.

Dette bruket var frå gammalt halvparten av garden Gjerde med skyld 1 våg 2 pd. Husa stod midt i stortunet, og det er lett å tenkje seg at dette også var det opphavelege hovedbølet.

 

Brukarrekkja kan vi følgje bakover forbi år 1600, men ættelina blei broten fleire gonger dei første 200 åra.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll bind II side 151-155 og 159

 

 

 

 

    

Children of Ola Sørensen og Inger Ellingsdatter er:

     38         i.   Søren Olsen, født 1718 på Knutegården Gjærde i Måndalen; døde 1755 på Knutegården Gjærde i Måndalen; gift med Marte Pedersdatter 1742.

                 ii.   Eli Olsdatter, født 1726.

                iii.   Just Olsen, født 1727.

                iv.   Just Olsen, født 1729.

 

 

     80.  Knut Nielsen, født 1667 på Heggja i Nordfjord; døde 1744 på Heggja i Nordfjord.  Han var sønnen til 160. Nils Andersen og 161. Alheid Olsdatter.  Han gifta seg med 81. Kristi Mortensdatter.

     81.  Kristi Mortensdatter, født på Aasebøe i Nordfjord; døde 1720 på Heggja i Nordfjord.  Hun var datteren til 162. Morten.

    

Barn til Knut Nielsen og Kristi Mortensdatter er:

     40         i.   Niels Knutsen, født 1705 på Heggja i Nordfjord; døde 1775 på Heggja i Nordfjord; gift med Anne Rasmusdatter.

 

 

     82.  Rasmus Jonsen, født 1673 på Hildnes; døde 1721 på Hildnes.  Han var sønnen til 164. Jon Povelsen og 165. Ingeborg Ivarsdatter.  Han gifta seg med 83. Anne Pavelsdatter.

     83.  Anne Pavelsdatter, født på Hjelle; døde på Hildnes.  Hun var datteren til 166. Pavel.

    

Barn til Rasmus Jonsen og Anne Pavelsdatter er:

     41         i.   Anne Rasmusdatter, født 1708 på Hjelle; døde 1803 på Heggja i Nordfjord; gift med Niels Knutsen.

 

 

     84.  Knut Rasmussen, født 1687 på Lødemel, Kringlen; døde på Lødemel, Kringlen.  Han var sønnen til 168. Rasmus Jonsen.  Han gifta seg med 85. N. Olsdatter.

     85.  N. Olsdatter  Hun var datteren til 170. Ole Olsen og 171. Anne Pedersdatter.

    

Barn til Knut Rasmussen og N. Olsdatter er:

     42         i.   Rasmus Knutsen, født 1719 på Ytre Horn I Nordfjod; døde 1793 på Ytre Horn I Nordfjod; gift med Anne Nielsdatter.

 

 

     86.  Niels Olsen, født på Tonning.  Han var sønnen til 172. Ola.  Han gifta seg med 87. Eli Jensdatter.

     87.  Eli Jensdatter, født på Vik; døde på Tonning.  Hun var datteren til 174. Jens.

 

Litt om Niels Olsen:

Etter hans død blei det holdt skifte etter ham i Stryn Skipreide.

Kilder: Skifteregister, Nordfjord, 1690-1853.

    

Barn til Niels Olsen og Eli Jensdatter er:

     43         i.   Anne Nielsdatter, født på Tonning; døde på Ytre Horn I Nordfjod; gift med Rasmus Knutsen.

 

 

     88.  Elling Steffensen, født 1664 på Roti iNordfjord; døde 1747 på Aasebøe i Nordfjord.  Han var sønnen til 176. Steffen Pedersen.  Han gifta seg med 89. Dorte Mortensdatter.

     89.  Dorte Mortensdatter, født 1680 på Aasebøe i Nordfjord; døde 1768 på Aasebøe i Nordfjord.  Hun var datteren til 178. Morten og 179. Anne Olsdatter.

 

Litt om Dorte Mortensdatter:

Gården Åsebø ligger sydvent og lunt på ei hylle over

Horningdalsvatnet, skjermet mot vatnet av en lav ås.

På bruk n. 1 står et svært gammelt våningshus.

Kilder: R.S. 1974

    

Barn til Elling Steffensen og Dorte Mortensdatter er:

     44         i.   Steffen Ellingsen, født 1716 på Aasebøe i Nordfjord; døde 1798 på Aasebøe i Nordfjord; gift med Locritie Pedersdatter 01 jan 1746/47.

 

 

     90.  Peder Olsen, født 1683 på Svor-Indre ved Horningdalsvatnet; døde 1753 på Svor-Indre ved Horningdalsvatnet.  Han var sønnen til 180. Ole.  Han gifta seg med 91. Synnøve Olsdatter ca 1706.

     91.  Synnøve Olsdatter, født 1687 på Sætre iHornindal; døde 1773 på Svor-Indre ved Horningdalsvatnet.  Hun var datteren til 182. Oluf Pedersen og 183. Brita Olsdatter.

 

Litt om Peder Olsen:

Ifølge Digitalarkivet: Skifteregister, Nordfjord, 1690 - 1853,

blei det på Svor-Indre i Hornindal Skipreie hold skifte etter Peder.

 

Litt til om Peder Olsen og Synnøve Olsdatter:

Marriage: ca 1706

    

Children of Peder Olsen og Synnøve Olsdatter er:

     45         i.   Locritie Pedersdatter, født 1722 på Indre Svor ved Horningdalsvatnet; døde 1765 på Aasebøe i Nordfjord; gift med Steffen Ellingsen 01 jan 1746/47.

                 ii.   Ola Pedersen

                iii.   Didrik Pedersen

 

 

     96.  Morten Pedersen Stokke, født ca 1665 på Stokke på Kleive i Romsdal; døde på Stokke på Kleive i Romsdal..  Han var sønnen til 192. Peder Trondsen Stokke og 193. Anne Eriksdatter.  Han gifta seg med 97. Ingelef Sivertsdatter.

     97.  Ingelef Sivertsdatter, døde på Stokke på Kleive i Romsdal.  Hun var datteren til 194. Sivert.

 

Litt om Morten Pedersen Stokke:

6) Morten Pedersen f. ca. 1665. Gift med Ingelef Sivertsdtr. (Sjursdtr.) De overtok den andre halvparten av Stokke. Skifte 7/12 1702 etter Morten. Barn: Peder, Sivert (Sjur), Søren.

Kilder:

Svein Arnolf Bjørndal, Oslo.

 

Stokke, gård no. 65.

Det bærer nu lenger og lenger inn i "Fannjinj" uten at det med bestemthet kan påpekes hvor grensen mellom "inni Faainjaa" og innpå Fainjstra'en" ligger. Stokke følger nu etter Røsberg og grenser mot denne gård i vest. I nord grenser Stokke til Øre grense med sin felles utmark, og i øst til Ness. I syd støter gården til Fannefjorden. Landskapet er felles med Røsberg. Fjorden smalner nu betraktelig av. Tunet ligger ovenfor riksvegen som her går temmelig nær sjøen og lifoten støter langt fram mot fjorden. Lendet er bergfullt.

Stokke finnes ikke nevnt i tilgjengelige kilder før i 1610. Det er av den grunn, og hensett til gårdens lave landskyld, sannsynlig at den er utgått fra eldre gård ved denne tid, antagelig fra Røsberg. Den første kjente oppsitter heter Olluff Stoeke, som er leilending i 1610, men samtidig eier han selv 1 pund odelsjord, antagelig ikke i Stokke. Denne Olluff gjenfinnes f 1614, 1617 til 1623, og betegnes som ødegårdsmann. Gårdens leding er 11/2 td. korn og 2 mrk. smør. Tienden 11/2 skjeppe. I 1633 er det ny mann på gården, Erich Stoche. I 1645 oppføres han med hustru och tuende thienistepiger. Gården er nu kommet opp i halvgårdklassen og betegnes i 1646 slik. Eier er i 1650 Kiøstell Eckrimb. Se bind I under lensmenn, og foran under Eikrem. Skylden er 2 pund fiskeleie. Erich er bruker. I krøttertallet 1657 er Peder Stoche oppført som ?bruker med 2 hester, 13 kjyr, 16 geit og 14 sau. 1661: Eier Lauritsz Farstad, skylden er nu øket til 1 vog. Peder er bruker. I odelskatt manntallet for samme år oppføres Siffuer Farstad som eier. Det har altså vært et kompaniskap om gården. Det stemmer med hvad vi ellers vet om det jordgods som går i Kiøstell Eckrimbs navn i Fannen. Peder Stokke, var født i 1612 og hadde en sønn, Ole Pedersen, født 1652. Peder var sønn av Olle Stokke ? antakelig den første Olluff, og er bruker også i 1669 med Rasmus Møchelbosta som eier. Denne står iallfall som sådan i matrikulen av 1669. Skylden er nu øket til 4 pund. Denne skyldøkning viser at det er en ny gård vi har for oss. Skylden er før 1650 til 1661 2 pund, blir ved matrikuleringen i 1661 3 pund eller 1 vog, og ved revisjonen i 1669 altså 4 pund eller 1 vog 1 pund. I folketellingen 1701 er oppført: Opsitter Troen Stokke, 48 år, søn Peder Troensen, 9 år og Olle Troensen, 6 år. Oppsitter Morten Stokke,

36 år, sønner Peder Mortensen, 6 år, Siur (Søren) Mortensen, 4 år.

Kilder: Bolsøyboka II side 591-594.

 

    

Children of Morten Stokke og Ingelef Sivertsdatter er:

     48         i.   Søren Pedersen Stokke, født 1715 på Stokke på Kleive i Romsdal; døde på Stokke på Kleive i Romsdal.

                 ii.   Peder Mortensen, født 1695 på Stokke på Kleive i Romsdal.

                iii.   Sivert Pedersen Stokke, født på Stokke på Kleive i Romsdal.

 

 

     104.  Niels

    

Barn til Niels er:

     52         i.   Peder Nielsen, døde 1793 på Næss ved Kleive i Romsdal; gift med Anna Bendixdatter 04 feb 1759 på Veøy.

 

 

     106.  Bendix

    

Barn til Bendix er:

     53         i.   Anna Bendixdatter, født 1738; døde 30 nov 1823 på Næss ved Kleive i Romsdal; gift med Peder Nielsen 04 feb 1759 på Veøy.

 

 

     124.  Bottolf

    

Barn til Bottolf er:

     62         i.   Ole Bottolfsen, født 1733; døde 1799 på Roaldsetli, gård nr. 58 i Kleive sogn; gift med Ingeleiv Sivertsdatter 30 jun 1763 på Bolsøy i Møre og Romsdal.

 

 

     126.  Sivert

    

Barn til Sivert er:

     63         i.   Ingeleiv Sivertsdatter, født 1736; døde 1804 på Roaldsetli, gård nr. 58 i Kleive sogn; gift med Ole Bottolfsen 30 jun 1763 på Bolsøy i Møre og Romsdal.

 

 

Generasjon nr. 8

 

     128.  Halvor Olsen, født 1649 på Storvik på Sekken i Romsdal; døde 1710 på Storvik på Sekken i Romsdal.  Han var sønnen til 256. Ola Monsen Storvik.  Han gifta seg med 129. Sigrid Olsdatter.

     129.  Sigrid Olsdatter, døde på Storvik på Sekken i Romsdal.

 

Litt om Halvor Olsen:

 

Gno. 7 Storvik. På øya Sekken, midt i Romsdalsfjorden. (Molde kommune).

 

Gaarden har faat sit navn av bukten, eller viken ved hvilken den ligger.  Hvad der ovenfor er sagt om Vedalshaug og dens alder, gjelder ogsaa om Storvik. Den opføres første gang i kvegtiendetallet av 1657. Ola Storvik havde 2 kj., 6 gjeiter, 2 smaler. Knut Snedker havde 1 ko og 1 gjeit. Disse opgaver vitner om, at gaarden nylig maa være opfat . som nyrydningsplads eller som ødegaard. I skattemandtal fra denne tid nevnes den ikke.

I prestens mandtal fra 1664 opføres i Storvik Ola Monsen 49 aar som  bruker. Gaarden betegnes som halv ødegaard. Dette kan muligens blot være betegnelse for skatteskylden, meen kan ogsaa sikte til, at den har været virkelig ødegaard. Korntiende utgjorde 5 1/2 tveit, hvilket svarer til ell avling av 3 2/3 td. korn.

 

 Gaarden nevnes ikke i jordeboken av 1661 og heller ikke i fortegnelsen over oberst von Hovens jordegods av

samme aar. I  matrikulen av 1667 opføres obersten som eier av gaarden og Ola Monsen som bruker. Alt dette

tyder paa, at gaarden er en nyrydning, som er optat paadenne tid i Sekkeseters eller Sollibøs utmark. Disse gaarde saavelsom Vedalshaug eiedes av oberst von Hoven, og nyrydninger kom saaledes ; ogsaa til at tilhøre han.

I 1695 . opføres i matrikulen oberst v. Schultz, von Hovens svigersøn, som eier av Storvik, medens Halvard var bruker. Hans fulde navn ar formentlig Halvard Olsen  Storvik. Av folketeIlingen i 1701 sees da at han var 54 aar og havde 3 sønner : Ola 8, Knut 6 og Anders 3 aar.

I 1711 opføres e n k e n, hvis navn vi ikke finder her. Men vi har skiftet efter Halvard Olsen av 7. juli 1710, og her får vi vite, at hun het Sigrid Olsdr. og foruten de 3 nevnte sønner ogsaa havde en fjerde ved navn Halvard.

 I 1711 faar Lasse Ingebrigtsen festebrev av obersten ; han  maa saaledes antas at ha ektet enken.

I matrikulen av 1724 var Ola Halvardsen bruker av Storvik og samtidig eier. Han kjøpte gaarden (len 1.ste mars 1723 av amtmand Must og Vium; som var blevet deres av en del av oberst von Scultzs .jordegods.

 Ola Halvardsen Storvik eiede gaarden til 1751. Av beskrivelsen over gaarden i 1724 anføre ;  Der var ingen husmand. Skog til brendsel og husbehov, behov,hjelpelig fegang, temmelig jordart, god til korn, temmelig

til eng, letvunden, ingen anledning til rydning. Utsæd 1 td. havre. .Avler 8 læs høi, føder 1/2 hest, 2 kjør, 1 ung

fe, 4 smaler. Skatteskyld 1 pd. Efter Ola Halvardsen følger Erik Kristensen Storvik, som fik skjøte i 1757. En bror av Ola Halvardsen var husmand i Saltkjelvik, Knut Halvardsen ; han solgte sin odelsret til Erik i 1759. Erik Kristensen var gift i 1764 med Beret Andersdr. Gjelvik De havde 3 døtre, som  opføres i kb.

Jakob Olsen Storvik fik skjøte paa gaarden av Erik Kristensen i 1781. Knut Larsen Storvik fik skj. i 1784, og han solgte gaarden i 1790 til Anders Olsen Storvik.

Ved folketellingen i 1801 var Anders eier og bruker. Han benevnes her Anders Iversen og var 40 aar. Hans hustru bet Eli Johannesdr. 53 aar, og de havde børnene Eli 10, Kari 8 og Malene 6 aar. Malene blev gift i 1827 med Lars Jespersen (Jesbrigtsen) Skovik, som ? overtok bruket i 1827.

 

Skifte den 6te april 1689 efter Ola Magnussen (Monsen) Storvik

mellens hans enke Birgitte Pedersdr. og mandens søskende Knut, Anne og  Alet.

 

Den 30te aug.  1774 holdtes skifte i Storvik efter Knutsen Storvik mellem 1 hans enke Brit Andersdr. og deres barn Marit, Ingeborg og Brit.

 

 

 

    

Children of Halvor Olsen og Sigrid Olsdatter er:

     64         i.   Knut Halvorsen, født 1695 på Storvik på Sekken i Romsdal; døde 1764 på Saltkjelvik på Gjermundnes; gift med Ingeborg Jonsdatter.

                 ii.   Ola Halvorsen, født 1693 på Storvik på Sekken i Romsdal.

 

Litt om Ola Halvorsen:

Ola tok over Storvika ca. 1720 og da kallt selveiger i 1727.

Ola er nevnt i alle matriklene fra 1727 til 1757. Den 22. februar

1722 ble det gravlagt ei Anne Johannesdatter Storvik

33 år gammel. Dette kan ha vært Ola Halvorsens kone.

I så fall har han etter få år gifta seg på nytt med Gjertrud

Eriksdatter av ukjent opphav. Ola døde ca. 1758.

Kilder: Steinar Eik.

 

                iii.   Anders Halvorsen, født 1698 på Storvik på Sekken i Romsdal.

 

Litt om Anders Halvorsen:

Soldat Anders Halvorsen Storvik ble trolovet

25. februar 1727 og senere gift med Anne Oldatter Vestad.

Fattige husmannsfolk på Vestad på Sekken.

Kilder: Steinar Eik  secon@c2i.net.

 

                iv.   Halvor Halvorsen, født 1701 på Storvik på Sekken i Romsdal.

 

Litt om Halvor Halvorsen:

Han levde ved farens skifte i 1710.

Kilder: Steinar Eik.

 

 

     132.  Anders Olafsen, født 1614; døde 1699 på Lassegården Kjersem i Tresfjord.  Han var sønnen til 264. Olaf Kjersem.

 

Litt om Anders Olafsen:

ANDERS OLAFSON KJERSEM

 

Vår nye mann hel er ved Ft. 1664 skriven Anders Olsen, 50 år, og han har då dei ovannemnde 3 sønene. Men Anders sitt bruk er då berre på 2 p 11 m., mot dei 3 andre Kjersembruka på 3½ p. Alt i 1647 er Anders sitt bruk på 2 p. 8 m, medan Endre ved hans side har 1 p. — Dei hine Kjersembruka er på

1 vog 8 mrk. Anders er likevel i fleire år utetter skriven for heile bruket, 1 vog 8 m. I 55 og 56 er skrive Endre og Anders, men i 56 er Anders åleine skriven for tienda, som då er på 10 tv på kvar av dei 4 Kj.-bruka.

Men so kjem Kvegtellingen av 1657 og fortel at Anders då har 11 kuer,

2 geit og 3 får, medan Andersis Moder har 11 kuer, 1 geit og 1 får. Og so kjem Endre med 1 hest, 8 kuer, 4 geit og 4 får — medan Joen Kj. har 2 hest, 18kuer, 9 geit og 10 får.

I 1647 er heile Kjersem krongods: «Ko. Mai. følger bøgselen». Frå 1652 er «Statholder» (Hanibal Sehested) bøxler av alle Kj.-bruka. Men ved Jorde-boka 1661 er Hr. Statholders gods her overtatt av P. Wibe, for det meste. Noko er likevel utlagt til kyrkjegods. «Anders, Endre och Børge skattar no til P. W. for 4 p 20 m, til Ackerø Prestebord for 16 m og til Sylte Kirke for 1/2 vog — medan Niels og Lauridtz Kj. skattar til P. W. for 4 p 20 m, til Wedø Prb. for 2 p og til Hustad K. for 16 m. Og so er det dette år 3 kvernsteder på Kj., som det vert kravt 12 skilling skatt for.

Ved Ft. 1664 er regstr. hos Anders Olsen: «Lars Olsen en gl. Skolemester og Lærer for Børn» — altso nærmast 200 år før det tok til bli nokonlunde vanleg med skulemeistrar og lærarar for barn.

Den fuldkomne Jordebog av 1669 har: Anders Olsen, Olle Andresen som leiglendingar under: Obersten med 2 p 10 m, und. Sylte K. med 18 m. og Aukra Prb. 8 m — Børre Jonsen, Niels Larsen, under Oberst v. Hoven 4 p 20 m, und. Sylte K. 18 m, und. Aukra Prb. 8 m, Veø Prb. 18 m, Hustad K. 8 m — Lauritz Hansen, under Oberst v. Hoven 2 p 10 m, Veø Prb. 18 m, Hustad K. 8 m. Og so står slik anmerkn.: «Disse forschr. Kiersems Jorder formedelst Skadelig Elvebrud og bedre erachted». Her ser det ut som om elvebrotskade, og forbetra bruk skal oppheve einannan, for den samla skylda på Kj. vert nærmast uendra, 4 vog 2½ p i 1661 og 4 vog 2 p i 1669. Men heilt frå 1655 var «Endre og Anders» skatta for 1 vog 1/2 p, som dei 3 andre bruka på Kjersem. Og slik vert det ogso vidare, frå 1671 og heilt til 1838 — 4 jamnstore Kjersemgardar, kvar på (1—"—12), og tils. 4 vog 1½ pund (4—1—12) på heile Kjersem.

Men Lassegaren vert verande kløyvt i 2. bruk, eit større og eit mindre, både under Anders og under hans ettermann — mestå 100 år (1653—1745). Frå 1661 av har Anders 2 p 11 m, medan Endre og sidan Endres son Ole har 1 p 1 m.

Anders O. må vere død ca. 1699. Han er ikkje på at Ft. 1701. Og i 1699 er «Publ. Schultz's bøxelseddel til Lasse Andersen på 2 p 11 m i K., som Lars Pedersen for hannem har opgivet 17.6.1696.» Dette med Lars Pedersen må vel vere feilskriving — eit ukjent namn frå brukarlistene for Kjersem. Og det er Anders som i matriklane er skriven for garden (2—11) både i 96 og 99, ja heilt fram til 1710, då han er avløyst av sonen Lasse.

Av Anders sine søner er det aItso den yngste, Lasse, som får garden. Regimentsrulla 1661 har som soldat 011e Andersen Kjersem. Og det må vel bety at 11 år som aldersoppgåve på eldstesonen i 1664 er mykje for lite, eller so at dette er ein annan Ole Ands. Mads og Knut finst nemnt berre ved manntala 1664—66. Lase er blant dei gutar som i 1665 er oppgitt fødde det året.

Kilder:

Gard og Slekt, Tresfjord I side 505-506.

 

 

    

Children of Anders Olafsen er:

                  i.   Olaf Andersen, født 1653.

                 ii.   Mads Andersen, født 1655.

                iii.   Knut Andersen, født 1658.

     66       iv.   Lasse Andersen, født 1665 på Lassegården Kjersem i Tresfjord; døde 1748 på Lassegården Kjersem i Tresfjord; gift med Karen Trondsdatter 1700.

 

 

     134.  Trond Andersen, født 1623 på Øvstedal i Tresfjord; døde 1700 på Umundgården Rypdal i Tresfjord.  Han var sønnen til 268. Anders Trondsen.  Han gifta seg med 135. Birgitte Lassesdatter.

     135.  Birgitte Lassesdatter, født på Umundgården Rypdal i Tresfjord; døde på Umundgården Rypdal i Tresfjord.  Hun var datteren til 270. Lasse Knutsen og 271. Guri Larsdatter.

 

Litt om Trond Andersen:

Trond er  er nok sønn til Anders Trondsen Øvstedal - som igjen syntes

og være sønn til Trond Dall ( nevnt 1614 ), som trolig er sønn til gammle-Knut

og bror til unge-Knut på Øvstedal.

 

Øvstedalgarden er tydelegvis utgått frå den truleg minst 1000 år eldre garden på Rypdal eller "Dale", og då høgst sannsynleg i landnåmstida etter Vikingtida, eller kring i 100. Sjå meir om dette i bokas 1. Del. Gardsnamnet er, i motsetnad til Rypdalsnamnet bøygd. Bygdafolket seier vanleg berre "på Dala", og "opp på Dal'n".

          Etter Brovolds og Matrikkelarbeidet av 1865?67 si grundige beskriving grensar Øvstedalsgarden etter ei mykjegodt reit linje til Rypdal mot nord, til Sandfjellet mot aust, mot syd til grensen for Stordal Sogn i Lauparfjellkjeda, og mot vest til Nonsfjellkjeda.

      I Brovolds beskriving heiter det vidare: "Indmarken er adskillig kuperet og ujævn og dannende høie Afsatser med bratte Bakker, dybe Dale og mangfoldige Dalstruber. Thunteigene er dog nogenlunde fladlændt og har frugtbar jord, medens den øvrige Indmiark er tungvindt og delvis udyrkbar. Udmarken er væsentlig bratlændt, men græsgod og afgiver en ypperlig Sommerhavn, men Sæterhavnen er trang og afgræsses i Regelen på 6 Uger. Fosåen frembringer nogle eiendommelige Naturt oner, snart stærkere og snart svagere efter Vindens forskjellige Retning og Styrke, men altid vemodigt og i Mol. I Elven er en Vadmelsstampe og flere Kværnbrug. Frå Gården fører en Sti over den bratte Dalekleiv til Stordalen."

      Berre nedgjenom bygda og ut fjorden mot nordvest er utsynet her oppefrå ope. Elles er garden omkransa av stengande storfjell ? Sandfjellet i aust, Kleiva i syd og mot vest Skorkjinn, Nonsfjellet og Rongja.

Kilder: Tresfjord I.

 

 

Litt om Birgitte Lassesdatter:

Birgitte er nevnt i et skifte etter faren i 1677.

Kilder: Tresfjord I side 389.

    

Children of Trond Andersen og Birgitte Lassesdatter er:

                  i.   Ole Trondsen, født 1673.

     67        ii.   Karen Trondsdatter, født 1675 på Rypdal i Tresfjord; døde 1720 på Lassegården Kjersem i Tresfjord; gift med Lasse Andersen 1700.

 

 

     136.  Nils Nilsen, født på Vike ved Tresfjorden; døde på Vike ved Tresfjorden.  Han gifta seg med 137. Kristi Olsdatter.

     137.  Kristi Olsdatter, døde på Vike ved Tresfjorden.

    

Barn til Nils Nilsen og Kristi Olsdatter er:

     68         i.   Nils Nilsen, født 1690 på Vike ved Tresfjorden; døde 1767 på Vike ved Tresfjorden; gift med Marit Pedersdatter.

 

 

     140.  Anders Andersen, født 1641 på Øvre Helset ved Tresfjorden; døde på Øvre Helset ved Tresfjorden.  Han var sønnen til 280. Anders Olsen.

    

Barn til Anders Andersen er:

     70         i.   Lasse Andersen, født 1689 på Øvre Helset ved Tresfjorden; døde på Øvre Helset ved Tresfjorden; gift med Ragnhild Jacobsdatter.

 

 

     142.  Jacob Knutsen, født 1645 på Vik i Tomrefjorden; døde 1742 på Vik i Tomrefjorden.  Han var sønnen til 284. Knut Arnesen.

 

Litt om Jacob Knutsen:

Jacob tok over etter sin far i 1675. Han var gift to ganger,

men første kona er ukjent, men vi har kjennskap til 4 barn

i det ekteskapet. Jacob gifta seg opp igjen med  ei

Sissel Eriksdatter. De fikk 3 barn sammen, Jacob, Ingeborg og Siri.

Kilder: Gard og Slekt, Tomrefjord, Øverås og Nerås.

    

Children of Jacob Knutsen er:

                  i.   Sjur Jacobsen, født 1681.

                 ii.   Erik Jacobsen, født 1683.

     71       iii.   Ragnhild Jacobsdatter, født 1685 på Vik i Tomrefjorden; døde på Øvre Helset ved Tresfjorden; gift med Lasse Andersen.

                iv.   Mali Jacobsdatter, født 1690.

 

 

     144.  Rolv Rolvsen, født 1640 på Sørengården Sæbø i Måndalen; døde på Sørengården Sæbø i Måndalen.  Han var sønnen til 288. Rolv Joennsen.

 

Litt om Rolv Rolvsen:

Rolv var bruker i åra 1687 - 1711 og mulig enda lenger,

kona er ukjent, men barna vet vi om.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll.

    

Children of Rolv Rolvsen er:

                  i.   Siri Rolvsdatter

                 ii.   Ola Rolvsen, født 1680.

     72       iii.   Ivar Rolvsen, født 1683 på Sørengården Sæbø i Måndalen; døde 1755 på Søvik (nedre) bruk nr. 1 i Voll; gift med Kari Jensdatter ca 1716.

                iv.   Knut Rolvsen, født 1687.

                 v.   Rolv Rolvsen, født 1692.

                vi.   Søren Rolvsen, født 1693.

 

 

     148.  Lars Andersen, født 1655 på Sogge i Romsdalen; døde 1735 på Øvstegarden br.nr 6, Hovde i Måndalen.  Han var sønnen til 296. Anders og 297. Anne Amundsdatter.  Han gifta seg med 149. Beret Andersdatter.

     149.  Beret Andersdatter, døde 1709.  Hun var datteren til 298. Anders.

 

Litt om Lars Andersen:

Det er uvisst hvor Lars kom ifra.Han gifta seg først med enka Beret Andersdatter Hovde,

uten at de fikk barn sammen. I 1711 gifta Lars seg opp igjen med ukjent dame.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll bind II side 336.

 

Hovde:

Namnegarden Hovde omfatar to matrikkelgardar: nedre og øvre Hovde. Både topografi og eigedomstilhøve er så einsarta at det høver best med ein sams generell omtale. Det har likevel vore to offisielle einingar så langt attende vi finn namnet Hovde i skriftlege kjelder. Dette er berre eit par gonger, og første gongen i Norske Regnskaps og Jordebøker frå 1520: "Jonn på Hoffde 1 Mark Sat". Seinare i Inntektrekneskap for Steinvikholm Len 1548 - 49: "Hoffde gift iij (3) Øre. Peer b: iij Faar."

 

Grenda ligg for det meste i sørhallet frå det vesle fjellet Hovdekollen og bergryggen Hauanj som skjer seg austetter ned mot fjorden. I sør er det byteliner mot garden Søvik frå Hovdebukta og på vestsida av Søvik innmark mot fjellet. I vest er det utmarkbyte mot Oter-holm. Den nord-austre delen av innmarka er brattlendt, men mot vest flatar det seg ut i stigande høgd mot Hovdemyra. Jordbotnen er for det meste leirhaldig, og grunnfjellet stikk fram fleire stader.

 

Utmarka omfatar den 350 m. høge Kollen, Hovdemyra og baklia av Søvikfjellet. Utanom dette har garden skog og litt hamne-rett på Søvikstranda. Det har vore skog nok til brennved, men den ligg ulagleg til, særleg for Øver-Hovde som i mange år skar brenn-torv på dei øvre myrane. Dette var nok mest etter at Kollen brann i 1832.

 

Heile grenda var med i det store skogbytet frå Stokkeelva til Klaurøra i 1840-åra, og det er grunn til å tru at det var då skogen blei teigbytt. Dette teigbytet stend endå ved lag på Søvikstranda. Den andre utmarka blei skift til full eigedomsrett i 1964, og dette opna ve-gen for nyrydding og busetnad.

 

Hamnegangen fekk fastsette grenseliner mot Oterholm ved eit forlik i 1887, og desse blei justertved utmarksskiftet i 1964. Med den skrale heimehamna måtte bruka på Hovde sjå seg om etter seterrettar. Matrikuleringa frå 1723 som elles var bra omstendeleg, nemner ikkje seter for Hovdegarden, og det har vore reist tvilsmål om kva som ligg bak dette. I gamle munnlege fråsegner skal det ha vore nemnt at hovdemenner prøvde seg både på Skare og Søvikfjellet, men dei blei drevne bort. Det ligg ikkje føre prov på kva tid brukara-ne på Hovde fekk feste på Sæthsetra, men samdrifta gjekk bra til slutten av 1700-talet då den nye eigaren på Sæth fann ut at han ville ta betre vare på rettane sine i utslåttar og seterhamn. Dette førde til langdrygde tvistemål og rettssaker som har fått sin omtale i gardssoga om Sæth.

 

Hovde fekk sin eigen seterstøl vest på Lægene, og tilhøva fall stort sett til ro. I 1965 blei det aktuelt med godtgjersle for grunn til kraft-line gjennom setermarka på sørsida av Stokkeelva og dermed også spørsmål om den reelle eigedomsretten til dette området. Her blei det straks usemje mellom Hovde på den eine sida og Stokke/Skjelbostad på den andre.

 

Tvistemålet kom opp i jordskifteretten der gardane Sæth og Lien også blei dregne inn, ettersom Hovde gjorde krav på sameige til all seterhamn mellom gardane Engen og Søvik. Stokke og Skjelbostad hevda at Stokkeelva i retning vestover til Dravlesteinen måtte reknast som naturleg grenseline og at dei hadde full eigedomsrett til områ-det på sørsida. Her fekk dei medhald av Sæth og Lien. Hovde rakk ikkje fram med sine krav i jordskifteretten og fekk i 1971 tildømt berre bruksrett til seterhamn saman med Sæth og Lien på nordsida av dalen.

 

Etter dette ville Hovde mist ein stor part av det seterbeitet dei hadde nytta heilt frå den tid stølen blei bygd på Lægene. Saka blei derfor anka til lagmannsretten og kom opp i 1972. Mange gamle akt-stykke heilt frå 1723 blei atter dregne fram, og lagmannsretten kom fram til eit anna resultat enn jordskifteretten. Nå blei Tverrelva som går frå Mollavatnet til Stokkeelva også rekna som aktuell grenseline.

 

Domen i Frostatings lagmannsrett 14. oktober 1972 var samrøystes og omfatta dei sju brukarane på Hovde som hadde anka domen i jordskifteretten:

 

a.  har i det seterområde som ligger mellom Engen, Voll og Søvik samt Skjelbostads, Stokkes, Liens og Sæths hjemmeutmarker i Rauma, medeiendomsrett i      hele området nerd for den grenselinje som Romsdal jordskifterett den 17. desember 1971 trakk langs Stokkebekken vestover til Dravlesteinen mot Voll,

b.  har medeiendomsrett i området syd for den under punkt a nevnte grenselinje, beregnet i syd av Tverrelven og en rett linje fra den-nes utløp av Mollavatnet      til Dravlesteinen,

c.  har ikke eiendomsrett eller bruksrett i området syd for det under punkt b nevnte område.

 

Nå er det slutt på all seterdrift også på Hovdesetra, og dei seterrettane som garden har fått etter hundreårgamle tvistemål, ser ut til å bli til liten nytte.

 

Markaslått var det lite av på Hovde, men det hende nok at dei slo på Kollmyra og oppe i Grønfløtå.

 

I 1669 hadde øvre og nedre Hovde kvar si kvern. Dei var nedlagde i 1723, men 100 år seinare hadde garden ialt 3. Berre ei er det merke etter i Hovdegrova.

 

Stadnamnet Hovde finst fleire stader i landet. Den oldnorske for-ma (dativ) Hofdi er etter O. Ryghs tyding "en fremspringende noe svær fjeldpynt". Først på 1600-talet var skrivemåten Hoffde eller Hofde. Nederhoffde og Offuerhoffde.

Tydinga er rein topografisk og fortel lite om den første faste busetnaden, men garden er nok gammal der den ligg midt i farleia og lunt til i solbakken ved den vesle vika. Det er gravfunn frå vikingetida.

 

Sjøen var frå gammalt den beste farvegen. Til lands gjekk farleia mellom bygdene over Søvik-kleiva til Hovdenausta, deretter opp gjennom tunet på ner-Hovde og nord-vestover mot utmarka under Kollen, vidare vestover myrane, over Skaret og ned til det gamle tunet i Oterholm. Grenda blei liggjande meir tilsides då det kom køyreveg mellom bygdene. Den gamle vegen over Kleiva blei avleggs, og det kom ny veg over Hovdedalen i 1876-77.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll bind II side 313-315.

 

 

 

    

Barn til Lars Andersen og Beret Andersdatter er:

     74         i.   Anders Larsen, født 1699 på Hovde i Måndalen; døde 1767 på Øvstegarden  bruk nr.6 ,Hovde i Måndalen.

 

 

     152.  Søren Olsen, født ca 1630 på Gjerde g.nr 96, Knutsgarden b.nr. 3, Innfjorden i Voll.; døde på Skjelbostad g.nr.104, Sørengården b.nr.1, Voll i Romsdal..  Han var sønnen til 304. Ola.

 

Litt om Søren Olsen:

Søren O. Skjelbostad hadde to søner som båe heitte Ola. I 1704 fekk den eldste skøyte på Sørengarden og den yngste på bruket på Gjerde, men endå var dei berre smågutar. Det er fortalt at dei nokre år seinare i eit julelag blei usamde om kven som hadde fått beste garden, og det enda med at dei bytte gardar. Dette makeskiftet blei tinglyst i 1713.

Ola Andersson måtte då vike rommet, og det er nok han vi finn att i Oppegarden.

 

Søren var nok inngift på gårdenpå Skjelbostad. Han var gift 2 ganger,

med første kona fikk han 2 døtre, Gjertrud og Anne.

Han var blitt selveiger i 1687. MuIig er det han som i 1680

er nevnt som lensmann Søren Skieldbostad.

I  en justisprotokoll fra 1706

står det at han "stevnet sine Brødre Olle og Morten Bøe", det var et

Tvistemål om leige av slåtteland på Holte.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll bind II side 160 og 239-240.

 

Skjelbostad

Gard nr. 104.

Garden ligg fritt og vakkert til inne i fjordbotnen og strekkjer seg omlag to km. fram gjennom på vestsida av dalen.

I aust er elva naturleg grense mot garden Bø, og i sør har desse gardane sams byteline opp til Nøsa. Garden har strandline frå elveosen til bytet mot Stokke i nord. Innmarka har for det meste slak halling mot aust, berre langs elva er det stykkevis flatlendt myrdrag.

Jordsmonnet er for det meste høveleg steinfri fastmark, noko skrinn-lendt opp mot lia og med innslag av myrjord.

 

Frå gammalt var inmarka småbytt her som på andre gardar. Bru-karane heldt eit minneleg jordskifte i 1840 då jorda blei samla i 4 teigar på kvart bruk. Det offentlege jordskiftet kom i åra 1869-71. Sørengarden og Grandegarden fekk då 2 teigar kvar, Oppegarden 3, og bruket Geilen har vakse fram som 1 teig seinare. Det ligg ikkje føre arealoppgåver frå dette skiftet, eksakte tal for samla jordvidd finst det heller ikkje. Matrikuleringa i 1865 sette samla innmark til ca. 380 mål, men etter sumariske oppgåver frå brukarar i seinare tid, var nok dette i høgste laget.

 

Garden har ei stor samanhangande skogli som strekkjer seg opp mot fjellheia. Det gamle teigbytet her var truleg også frå 1840. Skiftet til full eigedom låg føre i 1936. Fjellhamna har vore sameige med garden Stokke. Eit tvistemål med desse to gardane på den eine sida og Hovde som motpart, fekk rettsleg avgjerd i 1972 og har fått sin omtale i tilknyting til garden Hovde.

 

Seterdrift har det vore frå gammal tid. Den eldste stølen låg på ei legd midtlies rett opp for tunet, men seinare flytta dei opp i skog-grensa for betre å nytte ut fjellhamna. Namnet Mildristølen viser tilbake til ca. 1610 då Mildri sat på eit av bruka. I 1661 måtte dei reide ut ½ pund smør i seterleige til eigaren oberst von Schults på Vestnes.

 

Markaslått var det knapt høve til i ei ulendt heimeli eller på stølen, men bruka hadde slåtteteigar på Holte, og husmennene søkte nok opp i skreene under Nøsa.

 

Ned frå fjellet kjem det to småelvar, Nøsåna og Rabbeelva, og her var det lageleg å byggje kvernbruk. Det først finn vi nemnt i 1661, nokre år seinare var det 2, men i 1724 var dei til nedfalls. I 1823 hadde kvart bruk si kvern. I Nøsåna var det også andre gardar som leigde kvennafall.

 

Det eldste tunet veit vi lite om. Jordskiftekartet frå 1869 viser at tunet då var romsleg og at mange av dei små husa var borte. Etter kvart var fjøs og stall blitt samla under same tak som låven. Våningshus i to høgder blei bygde i 1860-åra.

Etter jordskiftet i 1869 - 71 flytta Grandegarden og Oppegarden husa litt ut til sides.

 

Namnet Skjelbostad har ei noko uviss tyding. O. Rygh trur helst det er elvenamnet Skjalga som ligg til grunn, men ser heller ikkje bort frå mannsnamnet Skjalgr. For den som kjenner tilhøva betre er det vanskeleg å tru at ei av dei to småelvane som berre er storvorne bekker, skulle ha heitt Skjalga og gjeve garden namn. Då ligg det nærare å halda på mannsnamnet Skjalgr. Den oldnorske forma Skjalgubolstadr kunne tyde: Bustaden til Skjalgr.

 

Namnet har hatt ulike skrivemåtar: 1440 Skialgobolstadt, 1550 Skiellebostadt, 1647 Skielldboustad, 1701 Schieldbostad.

Namnetypen fortel elles at garden truleg fekk fast busetnad ein gong i vikingetia.

 

Det er ei vanleg tyding at gardar med samansette namn, ofte er blitt skilt ut frå primærgardar som t.d. Bø når dei grensa mot kvarandre. Det er derfor grunn til å tru at den gamle storgarden Bø frå først av rådde grunnen på båe sider av elva.

 

Første gongen vi finn garden Skjelbostad nemnt, er i Aslak Bolts jordebok frå ca. 1440. "Af Skialgobolstadt Øyris Bol bygsla for iij Thveite." Av Diplomatariet går det fram at garden i 1550 låg under Reins Kloster med fru Inger til Austråt som jorddrott. "Skiellebostadt giffit iiij mark smør."

 

I 1647 var garden krongods, og i 1661 hadde eigaren av Vestnes-godset, oberst von Hoven, fått hand om 4 våger landskyld og all bygselretten. Aschild Hauge hadde landskyld av 2 v. 1 pd. som var Sørengarden. I 1687 hadde Søren Ols. løyst inn bruket sitt, og dei to andre blei sjøleige i 1723.

Skjelbostad var fullgard med samla skyld 6 våger 1 pund. Matrikuleringa i 1724 gav garden denne omtalen:

Det er tre brukarar som eig og bygslar kvar sitt bruk. Ingen hus-mann. Seter ein halv fjerding frå garden. Skog berre til brennefang. Garden har mager og tørr jordart. Er viss til korn i tørre år,hjelpeleg til eng, måteleg lettvinn. Nokolunde gode beite. Ikkje høve til ryd-ding. Kan så 1 tynne blandkorn og 17 t. havre. Haustar 86 sommar-lass høy. Kan fø 20 kyr, 16 ungnaut, 30 småfe og 3 hestar.

I lista over pengeskatt til kongen i 1597 er det berre brukaren Iver som er nemnt, men i 1603 finn vi både Erik, Jacob og Ola, og vi trur at garden då var oppstykka i tre bruk.

 

Sørengarden.

Bruk nr. 1.

Dette bruket har fått namnet sitt etter Søren Olson som var sjøleigar kring år 1700. Same slekta, og utan avbrot på mannssida veit vi har budd i dette tunet i meir enn 300 år.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll bind II side 237-239.

 

 

    

Children of Søren Olsen er:

     76         i.   Ola Sørensen, født 1693 på Gjerde g.nr 96, Knutsgarden b.nr. 3, Innfjorden i Voll.; døde 1751 på Gjerde g.nr 96, Knutsgarden b.nr. 3, Innfjorden i Voll; gift med Inger Ellingsdatter.

                 ii.   Ola Sørensen, født 1694.

 

 

     160.  Nils Andersen, født 1624; døde 1705 på Heggja i Hornindal.  Han var sønnen til 320. Anders.  Han gifta seg med 161. Alheid Olsdatter.

     161.  Alheid Olsdatter, døde 1700 på Heggja i Hornindal.

 

Litt om Nils Andersen:

ETTERSLEKT:

 

Nils Anderson Øvre Heggja, f. 1624.  Han giftet seg med (1) Karen Larsdtr. Øvre Heggja, gift ca  1665 i Eid.  Han giftet seg med (2) Alheid Olsdtr. Øvre Heggja, gift i Eid, d. ca  1665 i Eid, Nordfjord.  Nils døde 1705.

I.   Knut Nilson Øvre Heggja, f. 1669 i Hornindal, Eid.  Han giftet seg med Kristi Mortensdtr. Åsebø, gift ca  1698 i Eid.  Knut døde 1756 i Hornindal, Eid.

     A.  Morten Knutson Øvre Heggja, f. ca  1700 i Hornindal, Eid.

     B. Nils Knutson Øvre Heggja, f. 1705 i Øvre Heggja, Hornindal, Eid.  Han giftet seg med Anne Rasmusdtr. (1) Hjelle, gift ca  1735 i Eid, f. 1708 i Eid, d. 1803 i Eid.  Nils døde 1775 i Øvre Heggja, Hornindal, Eid.

          1.  Peder Nilsson Øvre Heggja, f. 1737 i Hornindal, Eid, Nordfjord.  Han giftet seg med (1) Brite Olsdtr.Klåregard Sør-Kalvatn, gift 1774 i Volda, f. 1753 i Klåregard, Søre Kalvatn, Volda, (datter av Ola Olson nr. 2 Klåregard Sør-Kalvatn og Berte Eriksdtr. Leite) d. 1776 i Øvre Heggja, Hornindal, Eid.  Han giftet seg med (2) Eli Rasmusdtr. Ytrehorn, gift 1776 i Eid, Sogn og Fjordane, f. 1750 i Nr. 9 Ytrehorn,  Hornindal,, (datter av Rasmus Knutson Ytrehorn og Anne Nilsdtr. Tonning) d. 1829 i Øvre Heggja, Hornindal, Sogn og Fjordane.  Peder døde 1820 i Hornindal, Eid, Nordfjord.

              a.  Nils Pederson Øvre Heggja, f. 1781 i Ø. Heggja nr. 3, Hornindal, Eid.  Han giftet seg med (1) Anne Knutsdtr. Heggja, gift ca  1825, f. 1783, d. 1830.  Han giftet seg med (2) Ragnhild Andersdtr. Ytre-Haugen, gift 1830 i Eid.  Nils døde 1856 i Hornindal, Eid.

              b.  Anders Pederson Heggja Lillerovde, f. 1787 i Nr. 3 Øvre Heggja, Hornindal, Nordfjord.  Han giftet seg med (1) Oline Olsdtr. Sunndal Lillerovde, gift 1831 i Volda, Møre og Romsdal, f. 1799 i Sunndal, Volda, Møre og Romsdal, (datter av Ola Olson (2) Hansgard Sunndal og Marie Torbjørnsdtr. Hjellbakke) d. 1876 i Nr. 1 Lillerovde, Rovde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (2) Dyrdei Ivarsdtr. Melheim Holsvik, f. i Melheim, Eid, d. 1829 i Holsvika, Volda.  Anders døde 1845 i Nr. 1 Lillerovde, Rovde, Møre og Romsdal.

                   (1)     Eline Petrine Andersdtr. Lillerovde, f. 1832 i Lillerovde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Ivar Martinus Paulson Vedeld, gift 1858 i Rovde, Møre og Romsdal, f. 5 apr 1830 i Vedeld nr. 3, Rovde, Møre og Romsdal, (sønn av Paul Paulson nr. 3 Vedeld og Sidsel Simonsdtr. Igesund Vedeld) d. 28 mar 1904.  Eline døde 1 jan 1909 i Korsfura nr. 1, Møre og Romsdal.

                        (a)     Andreas Peter Ivarson Korsfur, f. 1859 i Korsfur nr. 1, Rovde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Anne Marie Monsdtr. Indre Dale, gift 1885 i Volda, Møre og Romsdal, f. 25 mar 1858 i Indre Dale, Jensgard, Møre og Romsdal, (datter av Mons Petter Jensson Dale og Ottine Serine Ottarsdtr. Brenne) d. 1937 i Volda, Møre og Romsdal.  Andreas døde 1946 i Møre og Romsdasl.

                             [1]     Peder Andreasson Korsfur, f. 1891 i Korsfur, Rovde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Emilie Knutsdtr. Rese nr. 1-Lillerovde, gift 1912, f. 26 jun 1890 i Rese nr. 1, Rovde, , Møre og Romsdal, (datter av Knut Pederson Rese og Anna Paulsdtr. Rovde) d. i Lillerovde nr. 3, Møre og Romsdal.  Peder døde 1976.

                   (2)     Dorte Andersdtr. Lillerovde, f. 1832 i Nr. 1 Lillerovde, Rovde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Elias Danielson Midtlid, gift 1866, f. 1831 i Nr. 2 Midtlid, Rovde, Møre og Romsdal, d. 1922.  Dorte døde 1909.

                        (a)     Oline Andrine Eliasdtr. Midtlid, f. 1870, d. 1950.

                        (b)     Peter Matias Eliasson Midtlid, f. 1873 i Nr. 2 Midtlid, Rovde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Karen Torbjørnsdtr. Krokå, gift i Rovde, Møre og Romsdal, f. i Krokå, Vanylven, Møre og Romsdal.

                   (3)     Ola Andersson Lillerovde, f. 1833 i Nr. 1 Lillerovde, Rovde, Møre og Romsdal, d. 1845.

                   (4)     Elias Andersson Lillerovde, f. 1836 i Nr. 1 Lillerovde, Rovde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Berte Kanutte Ananiasdtr. Torset, gift 1860 i Rovde, Møre og Romsdal, f. 13 jun 1830 i Nr. 2 Torset, Rovde, Møre og Romsdal, (datter av Ananias Knutson Leikongsæter og Barbro Margrete Jakobsdtr. Tjervåg) d. 1918.  Elias døde 1869 i Torset, Rovde, Møre og Romsdal.

                        (a)     Ananias Karolus Eliasson Lillerovde Torset, f. 1860.  Han giftet seg med Anne Berte Larsdtr. Kvamme, gift 1895.  Ananias døde 1945.

                        (b)     Anne Petrine Eliasdtr. Lillerovde Torset, f. 1861.  Hun giftet seg med Hans Larson Osnes, f. i Olsnes, Ulstein.  Anne døde 1941.

                        (c) Bern Kornelius Eliasdtr. L. 1-Torset, f. 1865, d. i Årvik nr. 4, Rovde.

                   (5)     Anders Olai Anderson Lillerovde, f. 1836 i Nr. 1 Lillerovde, Rovde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Marta Johansdtr. Nerøy, gift i Rovde, Møre og Romsdal, f. 1828, d. 1904.  Anders døde 1920.

                        (a)     Peter Andreas Andersson Lillerovde, f. 1859 i Nr. 1 Lillerovde, Rovde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Nikoline Kristofersdtr. Bjørhovde, gift 1885 i Rovde, Møre og Romsdal, f. i Møre og Romsdasl.  Peter døde 1934.

                             [1]     Anna Karoline Petersdtr. Lillerovde, f. 1886 i Nr. 1 Lillerovde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Hermann Karlsson Klungsøyr, gift 1906 i Rovde, Møre og Romsdal, f. i Møre og Romsdasl.

                             [2]     Marta Kristine Petersdtr. Lillerovde, f. 1888 i Nr. 1 Lillerovde, Rovde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Ole Gulikson Kolgrov, gift i Rovde, Møre og Romsdal.

                             [3]     Johanne Elisa Petersdtr. Lillerovde, f. 1890 i Nr. 1 Lillerovde, Rovde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Anders Heltne, f. i Helte, Volda, Møre og Romsdal, d. i Vigra, Møre og Romsdal.  Johanne døde 1967.

                             [4]     Ragna Jørgine Petersdtr. Lillerovde, f. 1895 i Nr. 1 Lillerovde, Rovde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Lars Slyngstad, gift i Volda, Møre og Romsdal, f. i Volda, Møre og Romsdasl.

                             [5]     Berta Pauline Petersdtr. Lillerovde, f. 1901 i Nr. 1 Lillerovde, Rovde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Ivar Johanson Fredheim, gift 1939 i Rovde, Møre og Romsdal, f. 1906 i Stryn, Sogn og Fjordane.

                                  [A]     Randi Norunn Ivarsdtr. Lillerovde, f. 1940.  Hun giftet seg med Annvard Haraldson Flusund, gift 1967, f. 1940 i Her±y.

                        (b)     Anna Oluffa Andersdtr. Lillerovde, f. 1867 i Nr. 1 Lillerovde, Rovde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Johan Rasmusson Osnes, gift i Ulstein, Møre og Romsdal, f. i Osnes, Ulstein, Møre og Romsdal.

                   (6)     Hans Martinus Anderson Lillerovde, f. 1838 i Nr. 1 Lillerovde, Rovde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Kristina Knutsdtr. Torset, gift 1864.  Han giftet seg med (2) Anne Gurine Rasmusdtr. Indresøvde, gift 1866 i Rovde, Møre og Romsdal, f. ca  1840 i Nr.1 Indre Saude, Rovde, Møre og Romsdal, d. i Rovde.  Han giftet seg med (3) Jørgine Pedersdtr. Leite Indresaude, gift i Rovde, f. 1862, d. 1935.  Hans døde 1918 i Rovde.

                        (a)     Bernt Peder Hanson Nupen, f. 1864.

                        (b)     Peder Kornelius Hansson Nupen, f. 1867 i Nr. 1 Nupen, Rovde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Helene Andersdtr. Lillebø, gift i Volda, f. ca  1870 i Lillebø, Volda, Møre og Romsdal.  Peder døde 1947.

                        (c) Elias Olai Hansdtr. Nupen, f. 1869 i Nr. 1 Nupen, Rovde, Møre og Romsdal, d. 1943.

                        (d)     Rasmina Oluffa Hansdtr. Nupen-Knotten, f. 1871 i Nr. 1 Nupen, Rovde, Møre og Romsdal, d. i Nr. 3 Knotten, Sande, Møre og Romsdal.

                        (e) Anna Maria Hansdtr. Nupen, f. i Nr. 1 Nupen, Rovde, Møre og Romsdal, d. i Nr. 2 Nupen, Rovde, Møre og Romsdal.

                        (f) Oluffa Maria Hansdtr. Nupen, f. 1877 i Nr. 1 Nupen, Rovde, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Sevrin Pederson Koperstad, gift 1905 i Vanylven, Møre og Romsdal, f. i Koperstad, Vanylven, Møre og Romsdal.

                        (g)     Rasmus Herman Hansson Nupen, f. 1880 i Nr. 1 Nupen, Rovde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Anna Brobakke, gift i Vanyulven, Møre og Romsdal.  Rasmus døde 1960.

              c.  Peder Pedersen Heggja Sølvik, f. 1792 i Øvre Heggja, Hornindal, Eid, Sogn og Fjordane.  Han giftet seg med Elisabet Hansdtr. Åsbø, gift 27 apr 1821 i Eid, Sogn og Fjordane, f. 1785 i Åsbø, Eid, Sogn og Fjordane, (datter av Hans Steffensen Åsbø og Gjertrud Olsdtr. Rygg) d. 6 mar 1843 i Reknes Hospital, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Peder døde 14 jul 1849 i Sølvik, Sør-Aukra, Møre og Romsdal.

                   (1)     Pernille  Pedersdtr. Sølvik Øverås, f. 17 mai 1821 i Øvre Heggja, Hornindal, Sogn og Fjordane.  Fikk barn med Peder Jonsen Landre, f. 1821 i Landre, Veøy, Møre og Romsdal, (sønn av Jon Eriksen (2) Landre og Marit Jonsdtr. Øvre Hunnes). Fikk barn med Gulbrand Hen, f. ca 1820 i Hen, Rauma, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (3) Anders Sivertsen Helset Øverås, gift 1852 i Dersø, Øverås, Vestnes, Møre og Romsdal, f. 1821 i Helset, Vestnes, Møre og Romsdal, d. 1900 i Vestnes.  Pernille døde 1864 i Reknes Hospital, Bolsøy,  Møre og Romsdal.

                        (a)     Elisabeth Pedersdtr. Landre, f. 12 apr 1844 i Otrøy, Misund, Møre og Romsdal, d. 7 mai 1846 i Misund, Møre og Romsdal.

                        (b)     Peder Gulbrandsen Hen Øverås, f. 19 nov 1850 i Øverås, Vestnes, Møre og Romsdal, d. i USA.

                        (c) Martha Andersdtr. Øverås Nerås, f. 1852 i Ser sø, Øverås, Vestnes, Møre og Romsdal, d. i Nerås, Vestnes.

                        (d)     Sivert Andersen Øverås, f. 1855 i Der sø, Øverås, Vestnes, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Ingelev Christensdtr. Eidhammer, gift 1888 i Vestnes, Møre og Romsdal, f. 16 jul 1852 i Eidhammer, Vestnes, Møre og Romsdal, (datter av Christen Nilsen (1) Stokkeland og Anne Olsdtr. Lindset) d. 1916 i Der sø, Øverås, Vestnes.  Sivert døde 1944 i Vestnes.

                             [1]     Pernille Sivertsdtr. Øverås, f. 13 jun 1880 i Vestnes.

                             [2]     Anne Sivertsdtr. Øverås, f. 6 jul 1882 i Vestnes.

                             [3]     Kristi Anna Siversdtr. Øverås, f. 24 jun 1886 i Vestnes, d. 30 sep 1899 i Vestnes.

                             [4]     Nils Sivertsen Øverås, f. 15 apr 1889 i Vestnes.  Han giftet seg med Inger Anna Andersdtr. Gjelsten, f. 1879 i Vestnes, (datter av Anders Rasmusen Vike Gjelsten og Lassina Birgitta Andersdtr. Rekdal).

                             [5]     Anna Sivertsdtr. Øverås, f. 15 des 1890 i Vestnes.

                             [6]     Einar Sivertsen Øverås, f. 23 apr 1893 i Vestnes.

                        (e) Elisabet Andersdtr. Øverås, f. 1857 i Der sø, Øverås, Vestnes, Møre og Romsdal.

                        (f) Pernille Andersdtr. Øverås.

                        (g)     Anders Andersen Øverås.

                        (h)     Lasse Andersen Der sø Øverås, f. 1861 i Vestnes, Møre og Romsdal, d. 1861.

                   (2)     Hans Elias Pedersen Sølvik Øverland, f. 13 des 1823 i Sølvik, Sør-Aukra, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Marie Arnesdtr. Aarøe Øverland, gift 18 nov 1858 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1819 i Årø, Bolsøy, Møre og Romsdal, (datter av Arne Rasmusen Aarøe) d. 2898 i Øverland, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hans døde 1885 i Øverland, Bolsøy, Møre og Romsdal.

                        (a)     Ivrikka Hansdtr. Øverland, f. 18 sep 1859 i Øverland, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Ole Øysteinsen  Øystinsplass Steinløyseli Øverland, f. 1859 i Lien, Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal, (sønn av Øystein Olsen Lien Øysteinsplass Steinløyse og Karen Eriksdtr. Hatlen Steinløyseli) d. i Molde, Møre og romsrdal.  Ivrikka døde bef 1889 i Øverland, Bolsøy, Møre og Romsdal.

                             [1]     Karen Olsdtr. Øverland, f. 1887 i Øverland, Bolsøy, Møre og Romsdal.

                             [2]     Hanna Olsdtr. Øverland, f. 1888 i Øverland, Bolsøy, Møre og Romsdal.

                             [3]     Ole Olsen Øverland, f. 1891 i Øverland, Bolsøy, Møre og Romsdal.

                             [4]     Andrea Olsdtr. Øverland, f. 1899 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

                   (3)     Elias Jens Pedersen Sølvik, f. 10 feb 1826 i Sølvik, Misund, Møre og Romsdal, d. aft 1906 i USA.

                   (4)     Gjertrud Pedersdtr. Istad Fuglset, f. 1 mai 1827 i Sølvik, Otrøy, Misund, Møre og Romsdal.  Fikk barn med Anders Sivertsen Helset Øverås, f. 1821 i Helset, Vestnes, Møre og Romsdal, d. 1900 i Vestnes.  Fikk barn med Ole Olsen (2) t.o. Istad Fuglset, f. 1822 i Furu, Sunndal, Møre og Romsdla, (sønn av Ole Olsen (1) Furu Istad og Karen Pedersdtr. Istad) d. ett 1900 i Nedre Istad, Kleive, Møre og Romsdal.  Gjertrud døde 3 jun 1892 i Øverland, Møre og Romsdal.

                        (a)     Peder Gjert Andersen Øverland, f. 1859 i Øverland, Møre og Romsdal.  Fikk barn med NN Dyrli.  Han giftet seg med (2) Andrine Lassesdtr. Stokke, gift ca 1889 i Molde, Møre og Romsdal, f. 23 nov 1856 i Kleive, Møre og Romsdal, (datter av Lasse Knutsen Stokkehaug Stokke og Alet Madsdtr. Næss). Han giftet seg med (3) Gunnhild Pedersdtr. Visnes, f. 1870 i Visnes, Eide, Møre og Romsdal, (datter av Peder Isaksen Visnes) d. 1952 i Visnes, Eide.  Peder døde 5 mar 1930 i Skarsbøen, Fræna, Møre og Romsdal.

                             [1]     Anton Pedersen Dyrli, f. 1886 i Dyrlia, Osmarka, Gjemnes, Møre og Romsdasl.

                             [2]     Knut Pedersen Øverland, f. 25 nov 1901 i Kristiansund, Mør eog Romsdal.  Han giftet seg med Jenny Stranden, gift 1930 i Fræna, Møre og Romsdal.

                             [3]     Gudrun Pedersdtr. Øverland.

                             [4]     Lovise Pedersdtr. Øverland.

                             [5]     Alfred Pedersen Øverland.

                        (b)     Peder Elias Olsen Fuglset Birkeland, f. 3 sep 1864 i Istad, Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal, d. i Bolsøy?.

                   (5)     Peder Pedersen Sølvik Indre Øverland, f. 25 sep 1828 i Sølvik, Sør-Aukra, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Kjerstine Olsdtr. Berget Bolsø, gift 1856 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1833 i Grytten, Møre og Romsdal, (datter av Ole Tellevsen Berget Bolsø og Beret Pedersdtr.) d. 1909 i Indre Øverland, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Peder døde 1924 i Indre Øverland, Bolsøy, Mør eog Romsdal.

                        (a)     Peder Pedersen (3) Øverland, f. 1856 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Fikk barn med Serianna Johnsdtr. Varhol Pedersen, f. 5 aug 1856 i Fræna, Møre og Romsdal, (datter av John Pedersen Kongslibakken Varhol og Serina Arnesdtr. Sotåen Syltesæter) d. 1 jun 1933 i Molde, Møre og Romsdal, gravlagt 6 jun 1933 i Molde, Møre og Romsdal.  Peder døde i Molde.

                             [1]     Samuel Pedersen Øverland, f. 16 jul 1883 i Øverland, Bolsøy, Møre og Romsdal.

                        (b)     Lars Pedersen Øverland, f. des 1959 i Bolsøy, Møre og Romsdal, d. i USA.

                        (c) Beret Pedersdtr. Øverland, f. 1861 i Øverland, Bolsøy, Møre og Romsdal, d. 1901 i Trondheim, Sør-Trøndelag.

                        (d)     Petra Pedersdtr. Øverland, f. 1863 i Øverland, Bolsøy, Møre og Romsdal.

                        (e) Andreas Pedersen I. Øverland, f. 1866 i I. Øverland, Bolsøy, Møre og Romsdal, d. 1899 i Molde, Møre og Romsdal.

                        (f) Paul Pedersen I. Øverland, f. 1870 i Indre Øverland, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Josefine Knutsdtr. Vestadura  Daugstad, f. 1864 i Vestadura, Vestad, Veøy, Møre og Romsdal, (datter av Knut Daugstad og Beret Johnsdtr. Ura Vestad).

                        (g)     Randine Pedersdtr. I. Øverland, f. 1873 i Øverland, BolsøyMøre og Romsdal, d. 1953 i Molde, Møre og Romsdal.

                        (h)     Beate Pedersdtr. I. Øverland, f. 1875 i Bolsøy, Møre og Romsdal, d. 1939 i Oslo.

                        (i) Elise Pedersdtr. I. Øverland, f. 1877 i Bolsøy, Møre og Romsdal, d. 1956 i Oslo.

                        (j) Kristine  Pedersdtr. Øverland, f. 1879 i I. Øverland, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Olav Sivertsen Bolsønæs, gift i Molde, Møre og Romsdal, f. 1 jul 1879 i Bolsøy, Møre og Romsdal, (sønn av Sivert Olsen Bolsønæs og Marta Olsdtr. Ekren). Kristine døde i Bolsøy, Møre og Romsdal.

                   (6)     Ragnhild Pedersdtr. Sølvik, f. 26 apr 1830 i Sør-Aukra, Møre og Romsdal.

          2.  Kari Nilsdtr. Øvre Heggja, f. ca  1745 i Heggja Øvre  nr. 3, Hornindal, Eid.  Hun giftet seg med Erik Olson Klåregard Sør-Kalvatn, gift 1776 i Volda, Møre og Romsdal, f. 1745 i Nr. 8 Klåregard, Søre Kalvatn, Volda, (sønn av Ola Olson nr. 2 Klåregard Sør-Kalvatn og Berte Eriksdtr. Leite) d. 1793.  Kari døde 1780 i Søre Kalvatn, Klåregarden, Volda.

 

Kilder:

Per Jendem

 

 

 

    

Barn til Nils Andersen og Alheid Olsdatter er:

     80         i.   Knut Nielsen, født 1667 på Heggja i Nordfjord; døde 1744 på Heggja i Nordfjord; gift med Kristi Mortensdatter.

 

 

     162.  Morten

    

Barn til Morten er:

     81         i.   Kristi Mortensdatter, født på Aasebøe i Nordfjord; døde 1720 på Heggja i Nordfjord; gift med Knut Nielsen.

 

 

     164.  Jon Povelsen, døde på Hildnes.  Han var sønnen til 328. Povel.  Han gifta seg med 165. Ingeborg Ivarsdatter.

     165.  Ingeborg Ivarsdatter, døde på Hildnes.  Hun var datteren til 330. Ivar.

    

Barn til Jon Povelsen og Ingeborg Ivarsdatter er:

     82         i.   Rasmus Jonsen, født 1673 på Hildnes; døde 1721 på Hildnes; gift med Anne Pavelsdatter.

 

 

     166.  Pavel

    

Barn til Pavel er:

     83         i.   Anne Pavelsdatter, født på Hjelle; døde på Hildnes; gift med Rasmus Jonsen.

 

 

     168.  Rasmus Jonsen, født 1634 på Lødemel, Kringlen; døde 1701 på Lødemel, Kringlen.

    

Barn til Rasmus Jonsen er:

     84         i.   Knut Rasmussen, født 1687 på Lødemel, Kringlen; døde på Lødemel, Kringlen; gift med N. Olsdatter.

 

 

     170.  Ole Olsen, født 1672 på Ytrehorn; døde 1702 på Ytrehorn.  Han var sønnen til 340. Ole.  Han gifta seg med 171. Anne Pedersdatter.

     171.  Anne Pedersdatter, født 1675 på Svor; døde 1733 på Ytrehorn.  Hun var datteren til 342. Peder Olsen.

    

Barn til Ole Olsen og Anne Pedersdatter er:

     85         i.   N. Olsdatter, gift med Knut Rasmussen.

 

 

     172.  Ola

    

Barn til Ola er:

     86         i.   Niels Olsen, født på Tonning; gift med Eli Jensdatter.

 

 

     174.  Jens

    

Barn til Jens er:

     87         i.   Eli Jensdatter, født på Vik; døde på Tonning; gift med Niels Olsen.

 

 

     176.  Steffen Pedersen, døde på Roti i Stryn Skipreie.  Han var sønnen til 352. Peder.

 

Litt om Steffen Pedersen:

En gang mellom 1701 og 1703 blei det holdt skifte etter ham.

Kilder: Skifteregister,Nordfjord, 1690-1853.

    

Barn til Steffen Pedersen er:

     88         i.   Elling Steffensen, født 1664 på Roti iNordfjord; døde 1747 på Aasebøe i Nordfjord; gift med Dorte Mortensdatter.

 

 

     178.  Morten, døde på Aasebøe i Nordfjord.  Han gifta seg med 179. Anne Olsdatter.

     179.  Anne Olsdatter, født på Aasebøe i Nordfjord; døde 1730 på Aasebøe i Nordfjord.  Hun var datteren til 358. Oluf Nilsen.

    

Barn til Morten og Anne Olsdatter er:

     89         i.   Dorte Mortensdatter, født 1680 på Aasebøe i Nordfjord; døde 1768 på Aasebøe i Nordfjord; gift med Elling Steffensen.

 

 

     180.  Ole

    

Barn til Ole er:

     90         i.   Peder Olsen, født 1683 på Svor-Indre ved Horningdalsvatnet; døde 1753 på Svor-Indre ved Horningdalsvatnet; gift med Synnøve Olsdatter ca 1706.

 

 

     182.  Oluf Pedersen, født på Svor i Hornindal; døde på Hornindal.  Han var sønnen til 364. Peder Olsen og 365. Kari Olsdatter.  Han gifta seg med 183. Brita Olsdatter.

     183.  Brita Olsdatter, født på Sætre i Hornindal; døde på Hornindal.

 

Litt til om Oluf Pedersen:

Christened: Lensmann

    

Barn til Oluf Pedersen og Brita Olsdatter er:

     91         i.   Synnøve Olsdatter, født 1687 på Sætre iHornindal; døde 1773 på Svor-Indre ved Horningdalsvatnet; gift med Peder Olsen ca 1706.

 

 

     192.  Peder Trondsen Stokke, født ca 1612 på Stokke på Kleive i Romsdal; døde ca 1683 på Stokke på Kleive i Romsdal.  Han var sønnen til 384. Trond.  Han gifta seg med 193. Anne Eriksdatter.

     193.  Anne Eriksdatter, døde Aft. 1683 på Stokke på Kleive i Romsdal.  Hun var datteren til 386. Erik.

 

Litt om Peder Trondsen Stokke:

 

Peder Trondsen Stokke f. ca. 1613, d. ca. 1683, gift med Anne Eriksdtr., sannsynligvis fra Stokke, d. etter 1683.

Peder var på Stokke fra senest 1647.

I 1657 skattet han av denne besetningen: 2 hester, 13 kyr, 16 geiter og 14 sauer.

Peder og Anne hadde disse barna:

 

1) Erik Pedersen f. ca. 1656

2) Trond Pedersen f. ca. 1658, trolig g.m. Maren Knudsdtr. (ca. 1656-1734). De overtok halvparten av Stokke. Trond døde i 1726.

3) Knut Pedersen f. ca. 1661.

4) Askild Pedersen f. ca. 1662.

5) Peder Pedersen

6) Morten Pedersen f. ca. 1665. Gift med Ingelef Sivertsdtr. (Sjursdtr.) De overtok den andre halvparten av Stokke. Skifte 7/12 1702 etter Morten. Barn: Peder, Sivert (Sjur), Søren.

7) Sessel Pedersdtr.

8) Else Pedersdtr.

9) Anne Pedersdtr.

10) Anne Pedersdtr. d.y.

Det var skifte 18/3 1683 fol. 3b på Stokke etter Peder Trondsen. Enken Anne Eriksdtr. levde. Alle barna var fullmyndige, bortsett fra Morten og Anne d.y. Enken arvet bl.a. i Røsberg Nordre 3 rdl. (Det er det eneste som nevnes av jordegods, men det er pussig formulert, så muligens er det feillest).

Kilder:

Svein Arnolf Bjørndal, Oslo.

    

Children of Peder Stokke og Anne Eriksdatter er:

     96         i.   Morten Pedersen Stokke, født ca 1665 på Stokke på Kleive i Romsdal; døde på Stokke på Kleive i Romsdal; gift med Ingelef Sivertsdatter.

                 ii.   Erik Pedersen Stokke, født ca 1656 på Stokke på Kleive i Romsdal.

 

Litt om Erik Pedersen Stokke:

Erik var på Stokke fra senest 1623.

I 1645 skattet Erik Stokke for seg, sin kone og to tjenestepiker. Innen 1647 hadde Peder Trondsen (f. ca. 1613) overtatt, og han var gift med Anne Eriksdtr., mest sannsynlig datter til Erik Stokke.

Kilder:

Svein Arnolf Bjørndal, Oslo.

 

                iii.   Trond Pedersen Stokke, født ca 1658 på Stokke på Kleive i Romsdal; døde 1726 på Stokke på Kleive i Romsdal.

 

Litt om Trond Pedersen Stokke:

Sannsynligvis vil du kunne få en nærmere avklaring ved å se på ekstraskatten mellom 1762 og 65 (husker ikke i farten hvilke av årene som hovedmanntall er bevart for Bolsøy). Hvem bodde på Stokke da? Det er ikke nevnt i Bolsøyboka? (Jeg vet at den ikke er spesielt god).

Men her er det jeg har:

Trond Pedersen Stokke f. ca. 1658 på Stokke, begr. 13/1 1726 i Kleve, Bolsøy, trolig gift med Maren Knudsdtr. f. ca. 1656, begr. 21/2 1734 i Kleve, Bolsøy. Det vites ikke sikkert at Maren var kona til Trond, men det er sannsynlig, for det var bare to brukere på Stokke, og hun var ikke kona til Morten. Det taler også for at Trond og kona hadde sønnen Knut Trondsen hjemme i 1711.

-Tb. Fanne (Bolsøy) 29/1 1721: Publisert Trond Pedersens bygselseddel på 1/2 våg i Stokke, utstedt av Rasmus Rasmussen, datert 4/10 1677.

-Han var de første årene medbruker sammen med faren Peder. I 1683 var det skifte etter faren, og i 1685 nevnes Trond og enken Stokke i ledingsmanntallet. Trond brukte da altså gården sammen med moren.

-Stokke hadde i 1701 to oppsittere, den ene var Trond (Pedersen) og den andre var broren Morten (Pedersen). De var også brukere i 1723.

-Matrikkelforarbeidet av 1723 sier dette om gården: 2 oppsittere, 1 husmann uten plass. Skog til husbehov, 1 bekkekvern for 8 skilling, intet fiskeri uten av havet. Temmelig god fegang, gården ligger i sollien 7 1/4 mil fra havet, temmelig god jordart, temmelig uviss til korn, måtelig til eng, ingen leilighet til rydning. Utsæd: 1 skjeppe blandkorn, 5 tdr. havre, avler 32 lass høy. Buskap: 2 hester, 8 kyr, 6 ungfe, 18 småfe. Matrikkelskyld 1 våg.

 

Trond og Maren hadde trolig i hvert fall disse barna:

1) Peder Trondsen f. ca. 1692

2) Iver Trondsen f. ca. 1696, g.m. Bergitte Pedersdtr. Røsberg. En gang mellom 1727 og 1748 har de slått seg til som husmannsfolk under Eide.

3) Knut Trondsen, nevnes i skoskatten 1711.

4) Ole Trondsen Stokke, gift 27/12 1725 i Bolsøy med Anna Sæmundsdtr. Overtok på Stokke.

Kilder:

Svein Arnolf Bjørndal, Oslo.

 

 

 

 

 

 

                iv.   Knut Pedersen Stokke, født ca 1661 på Stokke på Kleive i Romsdal.

                 v.   Askild Pedersen Stokke, født ca 1662 på Stokke på Kleive i Romsdal.

                vi.   Peder Pedersen Stokke

               vii.   Anne Pedersdatter Stokke

              viii.   Else Pedersdatter Stokke

                ix.   Anne Pedersdatter d.y. Stokke

 

 

     194.  Sivert

    

Barn til Sivert er:

     97         i.   Ingelef Sivertsdatter, døde på Stokke på Kleive i Romsdal; gift med Morten Pedersen Stokke.

 

 

Generasjon nr. 9

 

     256.  Ola Monsen Storvik, født ca 1615; døde på Storvik på Sekken i Romsdal.  Han var sønnen til 512. Mons.

    

Barn til Ola Monsen Storvik er:

     128       i.   Halvor Olsen, født 1649 på Storvik på Sekken i Romsdal; døde 1710 på Storvik på Sekken i Romsdal; gift med Sigrid Olsdatter.

 

 

     264.  Olaf Kjersem, født ca 1575; døde ca 1643 på Br.nr.1 Lassegarden på Kjersemi Tresfjorden.

 

Litt om Olaf Kjersem:

GNR. 18 KJERSEM

Kjersem er ein av dei 3 opphavsgardane i og for Tresfjordbygda — «Heimen i kjerrlendet». Det gamle Kjersemtunet ligg ekstra lett og fint på sin høge terrase midt i Øvrebygda. I gardanes opphavsalder var Kjersem tydelegvis einaste garden her oppe — ved sida av «Dale»-garden på austsida. At Skeidsvoll og Lindset er utgått frå Kjersem fortel bl. a. sameigeforholda i utmarksområda klart nok. Men ogso Nerem synest vere utdelt frå og bygd på opphavleg Kjersemgrunn.

Sjølve Kjersemnamnet har halde seg so å sei uendra nedgjenom tidene, bort-sett frå at «heim» har vorte forenkla til «em» — som det vanlege for våre saman-sette heim-gardsnamn (Hoem, Remmem, Horjem, Trondhjem). Og første leden i namnet kjem utvilsamt av det den gir seg ut for — av kjerr (kjær). Etter namnet skulle då, opphavstunet her ha ligge i eller ved kjerr-lendet nede på fløta der elvane hadde grave og øyrt, slik at storskogen, som i Bronsealderen dominerte stort over alt elles, der hadde måtta vike plass for kjerrkrat og grasland — slik som på «Suitane» (Sylte) kring elvaosen nedmed sjøen — og dermed gitt meir ope og tillokkande gardsgrunn for landnåmsfolka som sette seg ned her, høgst truleg fram imot vår tidsreknings første år.

Etter Brovold og Matrikkelkommisjonen av 1865—67 si gode og grundige beskriving frå tida og forholda for hundre år sidan grensar Kjersem «mod Nord til Kjersemdalen og Nerem, mod Ø. til Sylteelven og Skjedsvold, mod S. til Skjedsvold og Lindset samt til Stordal Sogn efter Kvitnøklinjen og mod V. til Lindsetsletterne og Ørskogsognets Grænselinje på Kjersemfjeldet. Arealets Vidde er næsten ubestemmeligt, men taget skjønnsmessigt får vi sætte det til ca. 2000 Mål, hvoraf Hjembø 690 Mål, Udsletter 232 Mål og 1078 Mål Havne-gang, Vand og Fjeld.. Udengjærds har Furuen begyndt at voxe i senere Tid, men den meste Skog består dog af Ore og Birk, der er tilstrækkeligt til Gårdens Brændfang og afgiver også noget tilsalgs. Indmarken er terrasseformig, så at medens Fladerne nede mod Skjedsvold ligger kun 30 Fod over Havet, ligger Kjersemreiten 145 Fod o. H., og når Kjersembakkerne og Slugten fremover fra disse undtages, må Indbøen siges at være flad eller har kun delvis svag Heldning mod Øst. Jordbunden går fra dy Myr, og fra dy og god Sundlandet Moldjord over til grund og skrallende Grusjord, men er for det meste dyrkbar og lønnende. Også Frugttræer trives der. Fra Kjersem har man en henrivende Udsigt over en større Del af Bygden og af Tresfjorden, på samme Tid som Sylteelven med sine mange smukke Slyngninger viser sig som et Sølverbånd for Øiet.

I Aslak Bolts Jordebok av 1432–49 er Kjersem nemnt: «af kerseime xx (20) aura b.b. 1½ kørlagh oc 2 skeppor k» (korn). «Skattemandtal for Trondhjems Erkebispedømme» for 1520–21 har på Kjersems plass i lista: Biørn på Skorsim 1/2 lod sølff sat.» Det mest vanlege for skattytarane på denne lista er 2–3 lod sølv – medan Knut på Rypdal med mor har 11 lod og Peder på Nerem med mor har 7 lod. Berre ein mindre part av Kjersem kan soleis vere skattskuldig i denne «Sølvskatten». Men i Erkebiskop Olav Engelbrektsøns Jordebok ca. 10 år seinare står Kerszem med 2 kørlagh. Kjersem må soleis på denne tid vere i høg grad Kyrkjegods. 10–20 år seinare igjen vert dette bekrefta av «Norske Lensregnskapsbøker» for tida 1548–67. Der er under Stiigtens Landskyld aff Romsdalin ført: «Kiierdzem giffuer 5 orrer – Biørnn betaler 1 slacht nodtt». Dette er truleg den same Biørn som står på lista av 1520–21.

Frå ca. 1550 har Diplomatarium Norwegicum denne opplysning, under register over «alle kronens rente og rettigheder som fru Inger Ottesdtr. haver udi forlening af Kongl. Mai. udi Romsdalen»: «Kiersziem g. 10 mark smør» (mot Rippdall 17 mrk. og Nærdim 9 mrk.) Dette jordgodset låg endå under Reinsklostret.

I lista for Penningsskatten 1597 har Kjersemnamnet falle ut. Men Bårdt og Elling som står millom Jon Skeidtzuoldt og Lars Nerem høyrer opplagt under Kjersem. Ingen av dei eig odelsgods. Det er soleis likt til at Kjersem vart opp-delt i 2 bruk først langt ute i 1500-talet – i oppblomstringstida då. Men alt i 1603 har vi fått den 4-kløyving av garden som skulle bli so langvarig – med brukarane i 1603: Joenn, Knud, Hans og Olluf. – Tiendregistret 1607–08 har derimot berre 2 mann her: Biørn og Olluf. Det er både muleg og truleg at Bård i 1597 er feilskriving for vår Biørn av 1607-08, som truleg har Bjørn Kj. av 1520 til bestefar.

I Jordebog av 1611 står Kjersem i 3 vog landskyld, som seinare vert auka til det varige 4 vog 2 pund (4–2–").

 

Brnr. 1 Kjersem — Lassegaren

1603—1853 fjerdeparten av Kjersem (1—"—12) 1838—1853 Lnr.61 (2—3—10). Frå 1853 Lnr. 61a. Frå 1886 Brnr. 1 Kjersem (4,12).

'1600–1643: 1. OLAF KJERSEM (c. 1575–1643)

Olluft er ein av dei 4 brukarane på Kjersem i 1603. 1606–07 betalar «Olluf og Joen Kiersem» 1 dl i landbohold for 1 spand, medan Hans på Kiersem samtidig bet. landbohold for 1 øre, med 1/2 dl. Knud Kj. er derimot ført som be-talar -av 1/2 dl landbohold i 1604—05. I 1609 betalar Jonn Kj. og Oluff Kj. landbohold kvar for seg med 1/2 dl. Men 1619–20 «gav Jon og Oluf Kiersem tredieårstage av den halve gård de bebor, 1 rdl.» Olaf og Jon synest soleis ha overtatt det eine av dei to tidlegare halve Kjersembruka. Men om dei tar over etter Bård (Bjørn) eller etter Ellinger uklart. Hans Ellingson, som då må bebo den andre halve gård på Kj., saman med Knut, overtok truleg etter faren. Men det at berre Bjørn og Olaf er ført som tiendbetalarar på Kj. i 1607–08 viser mot at Olaf ikkje sit på Bjørns gard. Dette kan kanskje likevel tolkast slik at Bjørn og Olaf nettopp sit på same bruket og at den andre halvdelen av Kj. ikkje er med i dette tiendregistret. For Bjørns tiend på 9 tv. og Olafs på 6 tv. synest tils. vere berre halve tienda for heile Kj. I 1613 bet. soleis Olluf Kj. ogso 6 tv. i tiend, medan Jon har 7 tv. Hans 4 tv. og Knut 5 tv. I 1615–16 er tienda derimot langt større: Joen Kj. 15½ tv, Hans 11½ tv, Oluff 15, Knud 17½. 1613 er ført som betalt tredjeårstage (= landbohold) : «Av Jon og Oluf Ki. for 1½ v fl., 1 rdl.» På leilenningsskattelistene står dei 4 Kjersembrukarane derimot likt. I 1614 er ogso skattlagt som Drenge med fuld løn: Bård og Peder Kiersem. – I 1613, 17 og 20 er ein Olluf Kiersem nr. 2 skatt-lagd som ødegårdsmann.

I 1620 «gav Lasse Iversen Linset for ½ vog fl. i Kiersem 3 rdl. i førstebøxel». Lasse bodde på Lindset og vart verande der au. Det ser nærmast ut til at han har fått bøksla til seg 1/2 vog frå Kjersem, truleg då Olaf nr. 2 sitt øde-gårdsbruk, men utan at landskylda på Kjersem har vorte nedskriva. I 1620 står den i 3 vog, som i 1611. Men i 1647 er Kjersems skyld koma opp i heile 5½ vog.

Olaf er skriven for garden siste gong i 1643,, i Garnisonsskattelista. I lista for Def sjonsskatten same år er Anders komen i hans stad. Og dette_ er sonen. I Koppskattlista 1645 står «Anders og hans moder», utan tenarar, ungekone og barn.

I 1641 og 44 er skattlagd «Dreng 1/2 løn Oluf Kj.»

Kilder:

Gard og Slekt, Tresfjord I side 501-503.

 

 

 

 

    

Barn til Olaf Kjersem er:

     132       i.   Anders Olafsen, født 1614; døde 1699 på Lassegården Kjersem i Tresfjord.

 

 

     268.  Anders Trondsen, født 1600 på Øvstedal i Tresfjord; døde 1672 på Øvstedal i Tresfjord.

    

Children of Anders Trondsen er:

     134       i.   Trond Andersen, født 1623 på Øvstedal i Tresfjord; døde 1700 på Umundgården Rypdal i Tresfjord; gift med Birgitte Lassesdatter.

                 ii.   Paul Andersen, født 1625.

 

 

     270.  Lasse Knutsen, født 1601 på Kjersem i Tresfjord; døde 1677 på Umundgården Rypdal i Tresfjord.  Han gifta seg med 271. Guri Larsdatter 1640.

     271.  Guri Larsdatter, døde på Umundgården Rypdal i Tresfjord.

 

Litt om Lasse Knutsen:

Ved Kvegtellinga i 1657 har Lasse: 2 hester, 12 kyr,

5 geiter. 4 får og 1 svin.

Kilder: Tresfjord I.

 

Litt om Guri Larsdatter:

Guri var først gift med Erik Sigurdssen Rypdal ( ca. 1600-1636 )

Kilder: Tresfjord I.

 

Litt til om Lasse Knutsen og Guri Larsdatter:

Marriage: 1640

    

Children of Lasse Knutsen og Guri Larsdatter er:

     135       i.   Birgitte Lassesdatter, født på Umundgården Rypdal i Tresfjord; døde på Umundgården Rypdal i Tresfjord; gift med Trond Andersen.

                 ii.   Mali Lassesdatter

 

 

     280.  Anders Olsen, døde på Øvre Helset ved Tresfjorden.

    

Barn til Anders Olsen er:

     140       i.   Anders Andersen, født 1641 på Øvre Helset ved Tresfjorden; døde på Øvre Helset ved Tresfjorden.

 

 

     284.  Knut Arnesen, født 1605; døde på Vik i Tomrefjorden.

 

Litt om Knut Arnesen:

Vik rekk fra fjord til fjell. Her ebbar det vide flatlendet på Nerås og i Kjellnesa ut, og landskapet går over i bakkar og brattare terreng.

Gardsnamnet har vore skreve på ymse vis opp gjennom årtidene. Vigen 16 10, Wiigh 1669, Wiig 1723. Tidlegare heitte det i Vik, eller utpå Vik for dei som bodde lenger inni fjorden, men i dag høyrer ein oftast folk seie på Vik. Vik er eit usammensett naturnamn i ubunda form, og det vitnar om svert gammal busetting. Garden kan vere rydda alt i yngre jernalder (ca. 600 ? l 000 e. Kr.). I 1930 åra var det endå restar etter gammal gravplass her. Det låg ein gravhaug på flata der Ole S. Vik bygde båthuset sitt: Noko utafor huset låg det to uskadde steinringar. Segna fortel at det ligg ein skatt nedgrave eit pilskot frå Vik?garda, og det skal vere rundt denne haugen. Den dagen nokon finn skatten, skal heile Fiksdal'n stå i brann!

I dei skriftlege kjeldene kan me følgje Vik attende til 1597. Da sat Torkjell i Vik åleine med garden, men utover 1600?talet var det to brukarar. Dei synest ha vore av same folket og dreiv helst garden i lag. I desse åra var det au fleire karar som skatta som øydegardsmenn eller husmenn. Det er uvisst kva tilknytting dei hadde til garden, men dei kan ha brukaj ord. Sia veit me ikkje av meir enn ein heim på Vik, før den første plassingen rydda seg rom kring 1812. Den verkelege oppdelinga av garden tok til i 1873 då Forinin blei skylddelt frå. 1 1979 var det 70 bruksnummer på Vik.

11620 hadde Vik ei skyld på 2 pund, og garden var krongods. Ein gong før 1647 må garden ha vorte sokalla forbetra med I pund, for dette året var skylda korne opp i I våg. No var eigarane Veøykyrkja og Veøy prestebord, men to år seinare kom Vik innunder Vestnesgodset og følgde eigarane der fram til 1795. Dette aret kjøpte oppsittaren garden sin. 11886 blei den samla skylda for Vik sett til 4,22 skyldmark.

Frå 1723 har ine desse opplysningane om gardsdrifta: Det blei sådd 2 skjepper blandkorn og 4 tynner havre. Høyavlinga var,20 sommarlass. Dei kunne fø l hest, 6 kyr og 8 småfe. Kvenn var det ikkje her, og seter har Vik aldri hatt. Jordvegen var som i Kjellnesa, og her var skog nok til ved.

Kjenner ikke hvor Knut kom fra. Han satt med gården til 1674

Kilder: Gard og Slekt,Tomrefjord,Øverås og Nerås.

 

    

Children of Knut Arnesen er:

     142       i.   Jacob Knutsen, født 1645 på Vik i Tomrefjorden; døde 1742 på Vik i Tomrefjorden.

                 ii.   Arne Knutsen, født 1650.

                iii.   Knut Knutsen, født 1655.

 

 

     288.  Rolv Joennsen, født på Sørengården Sæbø i Måndalen; døde på Sørengården Sæbø i Måndalen.  Han var sønnen til 576. Joenn Rolfsen.

 

Litt om Rolv Joennsen:

Rolv Joensen la til vanlig 6 skjepper korn i tiend og 6 tveiter korn og

8 merker smør i leidang.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll.

    

Barn til Rolv Joennsen er:

     144       i.   Rolv Rolvsen, født 1640 på Sørengården Sæbø i Måndalen; døde på Sørengården Sæbø i Måndalen.

 

 

     296.  Anders  Han gifta seg med 297. Anne Amundsdatter.

     297.  Anne Amundsdatter, døde på Sogge i Romsdalen.  Hun var datteren til 594. Amund.

    

Children of Anders og Anne Amundsdatter er:

     148       i.   Lars Andersen, født 1655 på Sogge i Romsdalen; døde 1735 på Øvstegarden br.nr 6, Hovde i Måndalen; gift med Beret Andersdatter.

                 ii.   Jørn Andersen

                iii.   Beret Andersdatter

 

     298.  Anders

    

Barn til Anders er:

     149       i.   Beret Andersdatter, døde 1709; gift med Lars Andersen.

 

 

     304.  Ola

    

Barn til Ola er:

     152       i.   Søren Olsen, født ca 1630 på Gjerde g.nr 96, Knutsgarden b.nr. 3, Innfjorden i Voll.; døde på Skjelbostad g.nr.104, Sørengården b.nr.1, Voll i Romsdal..

 

 

     320.  Anders

    

Barn til Anders er:

     160       i.   Nils Andersen, født 1624; døde 1705 på Heggja i Hornindal; gift med Alheid Olsdatter.

 

 

     328.  Povel

    

Barn til Povel er:

     164       i.   Jon Povelsen, døde på Hildnes; gift med Ingeborg Ivarsdatter.

 

 

     330.  Ivar

    

Barn til Ivar er:

     165       i.   Ingeborg Ivarsdatter, døde på Hildnes; gift med Jon Povelsen.

 

 

     340.  Ole

 

Litt om Ole:

                                                              Sokn                   År    Gardslag           Gard                

 Nordfjord prosti Eids Præste Gield Horningdals Sogn 1664 Halfvre gaarder Ytterhorn 2 løber Smør 1 hud 1 faar (Heelgaard tilhører Eids Prestebøell)

          Status        Førenamn   Etternamn

1252 Besidderne Johannes Rasmusøn

1253 Besidderne Clemmet Olsen

1254 Besidderne Oluff Pedersen

1255 Besidderne Pouell Clemmetzøn

 

    

Barn til Ole er:

     170       i.   Ole Olsen, født 1672 på Ytrehorn; døde 1702 på Ytrehorn; gift med Anne Pedersdatter.

 

 

     342.  Peder Olsen, døde på Indre Svor.  Han var sønnen til 684. Ola.

    

Barn til Peder Olsen er:

     171       i.   Anne Pedersdatter, født 1675 på Svor; døde 1733 på Ytrehorn; gift med Ole Olsen.

 

 

     352.  Peder

    

Barn til Peder er:

     176       i.   Steffen Pedersen, døde på Roti i Stryn Skipreie.

 

 

     358.  Oluf Nilsen, født 1629; døde på Aasebøe i Nordfjord.

    

Barn til Oluf Nilsen er:

     179       i.   Anne Olsdatter, født på Aasebøe i Nordfjord; døde 1730 på Aasebøe i Nordfjord; gift med Morten.

 

 

     364.  Peder Olsen, født på Svor i Hornindal; døde på Svor i Hornindal.  Han var sønnen til 728. Oluf Pedersen og 729. Maritte.  Han gifta seg med 365. Kari Olsdatter.

     365.  Kari Olsdatter, døde på Svor i Hornindal.

 

Litt om Peder Olsen:

  Sidenr         Amt                               Prestegjd                            År    Gardslag            Gard        Gardskyld

300 73 Nordfjord prosti Eids Præste Gield Horningdals Sogn 1664 Halfvre gaarder Indre Suorren 2,5 marker Smør (Halff Ødegaard tilhører Prestbøelet

  Status Førenamn Etternamn Alder

1340 Besidderne Peder Olsen  

1341 Bønder Sønner Peder Olsen (Barnactig) 15

 

    

Barn til Peder Olsen og Kari Olsdatter er:

     182       i.   Oluf Pedersen, født på Svor i Hornindal; døde på Hornindal; gift med Brita Olsdatter.

 

 

     384.  Trond

    

Barn til Trond er:

     192       i.   Peder Trondsen Stokke, født ca 1612 på Stokke på Kleive i Romsdal; døde ca 1683 på Stokke på Kleive i Romsdal; gift med Anne Eriksdatter.

 

 

     386.  Erik

    

Barn til Erik er:

     193       i.   Anne Eriksdatter, døde Aft. 1683 på Stokke på Kleive i Romsdal; gift med Peder Trondsen Stokke.

 

 

Generasjon nr. 10

 

     512.  Mons

    

Barn til Mons er:

     256       i.   Ola Monsen Storvik, født ca 1615; døde på Storvik på Sekken i Romsdal.

 

 

     576.  Joenn Rolfsen, døde på Sørengården Sæbø i Måndalen.

 

Litt om Joenn Rolfsen:

Sørengarden.

Bruk nr. 4.

 

På 1600-talet var det namnet Rolv som gjekk att i mange ætt-ledd her. Dette gjer at vi kan finne brukarane attende til 1500-talet og folk av denne gamle ætta veit vi budde der i tunet i minst 300 år.

Bruket hadde fått endeleg skyldsetting på 1 våg 1 pd. 12 mark i 1647 og var då odelsgods, seinare med unntak av at kyrkjene i Voll, Grytten og Rødven fekk landskyld av tilsaman 21 mark.

 

Joenn Rollffsenn paa Sebøen betalte Penningskatt til kongen i 1597.

I åra 1606-10 la han 10 tveiter korn i tiende. Han er nevnt mellom

jordeigende bønder og rådde over hele 2våger 1pd.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll bind 2 side 664.

 

Sæbø

Gard nr. 122.

 

Garden Sæbø ligg fritt og vakkert til i sør-austhallet, stykkevis ned mot fjorden og med Måna elv som naturleg skilje mot garden Voll. I nord er det utmarkbyte mot Sauset og i sør fastlagte byteliner mot Skeide frå dalbotnen og gjennom innmark og utmark like til fjells.

 

Storparten av innmarka ligg ovafor den bratte elvebakken og dei nørdste bruka er brattlendte, i motsetnad til dei fremste som har ei slakare halling. Innmarka har for det meste moldrik mat-jord på leirbotn, berre lengst opp mot utmarka er det skrinnare skredjord, og med bratte skoglia ovafor.

 

Strandlina og elveosen var frå gammalt gode lunnende. Her var det lagelege nausttufter, tangfjøre og sommars tid fiske av laks og aure. Men dette kunne også vere grunnlag for tvistemål med bru-karar framme i dalen, som meinte at sæbømennene dreiv rovfiske rundt elveosen.

 

Under jordskiftet blei det påvist og oppmålt nausttufter til alle bruka på denne sida av dalen, og ei tid var det ei rekke på 14 - 15 naust.

 

Det går fråsegn om at i gammal tid rann elva ut bortmed Kjerringneset, og at naustrekka stod bortover der det nå heiter Stor-øyra. Her hadde Sæbø stort notnaust og tørkevoll. Men i eit ofseleg regnver gjekk det eit jordskred i Tverrberget framanfor Ve-nes. Dette demde opp elva som til slutt braut seg i gjennom, herja stygt ned etter dalen og tok seg nytt far bort under Sæbøbakken. Mest heile naustrekka med båtar og sjøvegn blei ført til fjords. Etterpå blei nausta bygd oppatt lenger ute.

 

Den eldste seterstølen låg på Sæbøhauen, men tre av bruka sa-man med Raknem slo seg seinare til på Høgsetra. Neregarden leigde ei tid seter i Venåsdalen, og bruket Naustbakken setra i ny-er tid på Månvassheia.

 

Sæbø har aldri hatt seterslått, berre litt markaslått i Grættegjøla, på Slættehamrå, i Juvika og Sæbønesa. Men alt dette var avleggs så seint som i 1865.

 

Kvernbruka sine hadde dei framme i Tørlen, og delvis i sameige med Skeide og Moen. Men ei tid skulle det også ha stått ei flaum-kvern i Storgroven. Innmarka var frå gammalt småbytt, og det ser ikkje ut som jorda blei samla i større teigar føre jordskiftet i 1862 - 63. Alle bruka fekk då innmarka samla i 1 teig, og på same tid blei også skogen bytt.

 

Det ligg ikkje føre arealoppgåver for kvart bruk, men samla hadde garden 84 mål åker, 383 mål eng og dyrkbar jord og 1689 mål utmark. Matrikuleringa frå 1865 gjev nok bra pålitande tal for kvart einskilt bruk.

 

Det blir fortalt at alle bruka frå først av hadde samla stortun tett framanfor Storgrova, den staden som framleis blir kalla Tøftinj. Men ein vinter kom eit snøskred og gjorde stor skade på hu-sa. Etterpå flytta to av bruka utom grova. Det lengst ute fekk då namnet Ytstegarden, og det andre var Sørengarden. Dei to andre bruka flytta framover. Etter jordskiftet blei det atter nye tunplas

sar.

 

Dei 4 bruka i Sæbø var opphaveleg skyldsette likt og var på 1 våg, 1 pd. 12 mark. Samla skyld 6 våger og rekna som fullgard. Jordtaksten frå 1803 var også eins for alle bruka med 220 rd. og same fønad og utsæd. Men matrikkelførebuinga i 1819 - 24 sette bruka nr. 1 og nr. 2 til 120/60 av normalgard og dei to andre til 104/60. Det blei også tilsvarande skilnad på skyldsettinga frå 1838. Matrikuleringa frå 1865 viser også skilnad både på dyrka jord og samla innmark. I nyare tid har ei oppstykking skapt heilt andre brukseiningar.

 

Sæbø er ein gammal gard. Den oldnorske namneforma Sævarbær, eller Sæbær tyder enkelt: garden ved sjøen. Det er ei saman-sett namneform som av innhald fortel om fast busetnad. Dei sak-kunnige meiner namnet høyrer til ei gruppe gardsnamn som viser til ein fast busetnad frå først i vikingetida. (800 - 1000 e. Kr.)

 

Garden finn vi første gongen nemnt i eit skattemanntal for Trondheim erkebispedøme frå 1520-åra. NRJ.

Gudsleik i Sebøe: 1½  lodd sølv.

Skuff i Sebøe: 1½  lodd sølv og 8 lodd sølv for jordegods.

Elling i Sebøe: ½ lodd sølv.

 

I 1550 låg garden, eller berre ein part, under Reins Kloster med fru Inger til Austråt som jorddrott. "Sebye gift 1 pund smør".

 

Landskyld frå 1548 - 49: "Sebye g: XXIII Penning.

                                         Tore b: 1 pund smør"

 

Heilt frå 1657 kan vi finne 4 brukarar i Sæbø. Dei var odelsbønder som rådde over bygselen og mest all landskylda, berre ein liten part låg under kyrkja eller var anna strøgods. Dei klarte også stort sett å halde på odelen sin i den kritiske tidebolken kring 1660.

 

Utdrag frå matrikuleringa i 1723.

Det er 4 brukarar men ingen husmann. Ivar Sæbøs født eig med bygsel 1 våg 18 mark. Voll kyrkje eig landskyld av 2 pd. Grytten prestebol 1 pd.

Brukaren Iver Larsson 1 våg 13 mark. Salig Schults arvinger 5 mark. Rolv Sæbø 1 våg 15 mark, Rødven Kyrkje 6 mark.

Brukaren Hans 1 våg 15 mark. Sum 6 våger. Sæ-ter 1 ½ fjerding frå garden. Knapt om skog til brennefang. Gard-en har 1 kvernbruk. Garden ligg i sollia tett ved sjøen og har medels jordart, er viss til korn, men er måteleg god til eng og har skrale beite. Kan så 1 tynne blandkorn og 20 t. havre. Kan hauste 96 sommarlass høy. Husdyr: 19 kyr, 19 ungfe, 36 småfe. 4 hestar. Skylda bør gå opp med 1 pd.

 

Kilder:

Bygdeboka for Voll bind 2 side 645-648.

 

    

Barn til Joenn Rolfsen er:

     288       i.   Rolv Joennsen, født på Sørengården Sæbø i Måndalen; døde på Sørengården Sæbø i Måndalen.

 

 

     594.  Amund

    

Barn til Amund er:

     297       i.   Anne Amundsdatter, døde på Sogge i Romsdalen; gift med Anders.

 

 

     684.  Ola

    

Barn til Ola er:

     342       i.   Peder Olsen, døde på Indre Svor.

 

 

     728.  Oluf Pedersen, døde på Svor i Hornindal.  Han gifta seg med 729. Maritte.

     729.  Maritte, døde på Svor i Hornindal.

    

Children of Oluf Pedersen og Maritte er:

     364       i.   Peder Olsen, født på Svor i Hornindal; døde på Svor i Hornindal; gift med Kari Olsdatter.

                 ii.   Bergitte Olsdatter