Forfedrene til

Petter Pederson Meringdal

 

GENERASJON NR. 1

 

     1.  Petter Pederson Meringdal, født 12 jan 1870 på Meringdal i Eresfjorden; døde 14 mai 1934 på Meringdal i Eresfjorden.  Han var sønnen til 2. Peder Pedersen og 3. Marit Jonsdatter.  Han ble gift med (1) Maren Olianna Jonsdatter 1893.  She was født 12 des 1871 på Hoem ved Eikesdalsvatnet, og døde 01 nov 1969 på Meringdal i Eresfjorden.  Hun var datteren til Jon Aslaksen og Guri Pedersdatter.

Litt om Petter Pederson Meringdal:

Petter fikk skjøte på heimegarden 18. juni 1901

for 1600 kroner + kår til et 5 årig verdi av

600 kroner.

 

Kilder:

G. og Æ. for Nesset bind VIII side 21.

 

Litt om Maren Olianna Jonsdatter:

Maren hadde et brunt og et blått øye. Maren meinte

det var syndig av jentene å plystre. Hun var svært huslig

av seg, flink å lage mat og en kløpper med håndarbeid.

Eller hadde hun ei god helse.

 

Kilder:

Henny Øverland.

          Meringdal, Derinn

 
 


Vadmålsstampa i Meringdalen

Av Bjørn Austigard

I årsskrift 1978 gjorde eg greie for korleis ei vadmålsstampe verka,

og kvar det har vore slike stamper her i Romsdal.

Artikkelen bygde stort sett på innkomne svar på ei spørjeliste,

og 26 stamper vart omtala der. Ingen av desse er intakte, og det merkelege

er at det finst svært lite delar att av dei og. På Reistadbakken

står eit hus, på Nord-Heggdal er ei stampebrye og på Hånde

ei vadmålspresse. På dei fleste stadene er likevel murane bevarte

slik at ein veit kvar dei har stått.

Etter at årsskriftet for i fjor var sendt ut, fekk eg opplyst at det

har vore stampe i Meringdalen «der inn» i Eresfjorden. I sommar besøkte

eg garden, og Joakim Meringdal viste meg kvar ho hadde

stått. Oppmuringa for vassrenna var enno synleg på nordsida av

elva, og det vart opplyst at stampehuset stod like ovanfor der vegen

no kryssar elva. Meringdal mintest at ein av novsteinane stod

der.

Kven som bygde stampa, finst det ingen opplysninger om. Men ho

var i bruk til siste hundreårsskiftet, og den siste som stampa der var

Maren Jonsdtr (f. på Hoem 1871) som vart gift med Petter Pedersen

Meringdal i 1893. Ho stampa både til seg sjølv og andre,

opplyste Joakim Meringdal, som er son hennar.

Matrikkelforarbeidet frå 1860-åra («Herredsbeskrivelsen») er ei

mogleg kjelde for å tidfeste ei stampe, men der står berre at det var

«Vandfald til Sag og Kvern» i Meringdalen. Dette utelet likevel

ikkje at det var stampe der, for den slags innretningar var ikkje

skattepliktige.

Detaljane om Meringdalsstampa er få, men vi veit at ho hadde

eit lite overvasshjul - berre 2½ alen i diameter - og at det høgst

rimeleg var berre to bryer. Som kjent var det to kolvar i kvar brye,

og tre av dei fire kolvane vart nytta til andre ting etter at stampa

vart riven. Meringdal minnest at to av dei tenestegjorde som slipesteinskrekkje

(-stativ), og den tredje som støtte under ein ås på løa.

Denne siste er framleis bevart, og blir omtala i samband med bildetekstene.

 

Kilder:

Bjørn Austigard

 

Litt til om Petter Meringdal og Maren Jonsdatter:

Marriage: 1893

 

Barn til Petter Meringdal og Maren Jonsdatter er:

                  i.   Marit Meringdal, født 25 feb 1894 på Merringdal ved Eikesdalsvatnet, Romsdal; married Ole Larsen Frisvold; født 08 feb 1891 på Frisvoll Eresfjord i Romsdal; døde 19 nov 1970 på Frisvoll Eresfjord i Romsdal.

 

Litt om Marit Meringdal:

Ole Larsson Frisvoll, f. 8/2 1891 d. 19/11 1970, tok over gardsdrifta etter broren. Han var i Amerika samstundes med broren Anders, men kom heim etter krigsutbrotet i 1914. I 1920 kjøpte han Våtteigen, br.nr. 12, under Øverås og busette seg der. Då broren døydde i 1933, vart det til at Ola tok over heimegarden. Han dreiv båe bruka i mange år, men det vart etter kvart for mykje for ein brukar, og i 1948 selde han bruket på Øverås. Ole vart 1933 gift med Marit Pettersdotter Meringdal, f. 25/2 1894.

 

Ved skylddeling 1951 vart ein parsell, Lundheim, br.nr. 20, med skyld 2 øre, fråskild denne eigedomen. Ved skylddeling 24/11 1952, vart parsellen Lyngstad, br.nr. 19, med skyld 1 øre frådelt br.nr. 7. Hovudbruket hadde då att ei skyld på 4,51 mark.

Ole skulle vere kjapp i replikken når det galdt å svare på tiltale. Ein gong kom han ned på posthuset og skulle setje inn pengar i Postsparebanken. Naboen Peder Klokkar var også på posthuset. Då han fekk sjå alle pengane Ole hadde med seg, spurde han: "Nei, men kjære Ole, kar he du fått ti aille skjellingan?" "Jau, det ska I sæ de', sa Ole. "Dæ he vore so sver å værpe hønen".

 

Ole og Marit dreiv garden til i slutten av 1960-åra. Då Ole døydde, flytta Marit til dottera på Sunndalsøra. Jorda vart då burtleigd til to andre brukarar.

 

Deres datter:

     Ildri Olsdotter Sira, f. 19/6 1933, fekk skøyte på Dernedgarden av mora 9/12 1974. Gift 1955 med Harald Hjalmarson Sira, f. 2/8 1931. Født:

     1. Else Margrete, f. 7/4 1956. Husmor på garden.

     2. Odd Harry, f. 31/7 1962. Gift 1981 med Turid Hallvardsdotter Sæterli, f. 19/1 1962. Dei har borna: a) Inger Helene, f. 11/4 1982. b) Kenneth, f. 16/9 1985. Familien bur på Meisingset. Odd Harry arbeider ved Tingvoll kommunale kraftlag.

Ildri og Harald bur på Sunndalsøra der han arbeider ved Å.S.V Else Margrete Haraldsdotter Alme, f. 7/4 1956, fekk skøyte på garden av mora 2/4 1985 for

180 000 kroner.

    Ho vart i 1977 gift med Kjell Magne Alme, f. 21/1 1957. Han er frå Solheim, br.nr. 2, under Fagerslett. Født:

    1. Ann Iren, f. 30/8 1978.

    2. Kurt Henry, f. 17/6 1981.

Else og Kjell har busett seg på Dernedgarden og begynt med kornproduksjon som attåtnæring. Kjell arbeider ved Eira Industier A/S og Else ved Nesset aldersheim. I 1987 reiv dei ned den gamle løa og bygde eit stort reiskapshus på tomta.

 

KIlder:

Gards og ættesoge for Nesset bind VI side 86-87

 

 

 

                 ii.   Aslak Meringdal, født 31 aug 1895; døde 11 sep 1918 på Fêre en Tardenois i Frankrike.

 

Litt om Aslak Meringdal:

En av de mange nordmenn som falt under første verdenskrig var Alex Petterson fra Driscoll, Nord Dakota. Hans døpenavn var Aslak P. Meringdal fra Eresfjord, født den 31. august 1895 og dro over til Amerika i 1912 hvor hans onkel John P. Meringdal hadde en farm ved Driscoll Nord Dakota. John P. Meringdal ble født den 7.5. 1872 og dro over til Amerika omkring århundreskiftet, eller noe før. Han døde der borte omkring 1929/30.

Aslak P. Meringdal var bare 17 år gammel da han dro over havet, han var interessert i fly og bygde også sitt eget fly, men det var ingen suksess.

I 1917 ble han kommandert ut for å gjøre tjeneste i Europa og kom til Frankrike i november samme år. I et brev til sin "girlfriend" Hazel Nelson i Driscoll sier han den 18. januar 1918 at han nå er i Co K av 18. U.S. Infanteriregiment og han sier at han alt da hadde vært framme i skyttergravene. Han håpte å kunne se Hazel og sine venner i Driscoll nokså snart.

Slik gikk det imidlertid ikke. Han skriver til sin onkel John i Driscoll den 31. juli 1918 og forteller at han var blitt såret under en trefning den 19. juli - trolig ved St. Michel. Han ble truffet i ryggen, høgre arm og legg. Under operasjonen fikk de plukket ut en granatsplint fra ryggen og en fra høgre ankel. Han ble liggende på sjukehuset i Tours og sier at han kommer seg fint, får den beste pleie, intet å klage over. "Om en måned skal jeg være akkurat den samme som før - kanske bedre, ha, ha" skriver han.

 

Det støtte snart komplikasjoner til og det ble visstnok lungebetennelsen som knekte ham. Han døde den 11.9.1918.

(Her har jeg vært noe i tvil om det var 11. sept. eller 9. nov. da mani USA ofte setter måneden først og datoen sist).

St.Michel i Frankrike

 
 


Kilder:

Odd Meringdal, fra boka "Romsdalinger i Amerika" side 52.

 

                iii.   Gyda Meringdal, født 05 okt 1897; døde 23 jan 1953; married Magnus Olsen Meringdal; født 07 sep 1891; døde 1979.

 

Litt om Gyda Meringdal:

Magnus Olson Meringdal, f. 7/9 1891 d. 29/4 1979, forpakta bruket , Hoem br.nr. 1 av onkel sin i 1925. Han var gift 1917 med

Gyda Pettersdotter Meringdal, f. 5/10 1897 d. 23/1 1953. Dei hadde mange født:

 

   l. John, f. 7/10 1917. Gift 1946 med Kirsten Sigurdsdotter Hoberg, f. 13/7 1926 i Stange.

     Født:

     a) Gyda, f. 18/4 1947.

     b) Aud Sissel, f. 29/9 1965. Bur på Hjelset.

  2. Aslak Olai, f. 29/11 1919. Gift 1956 med Esther Lauritzdotter Pedersen, f. 21/6 1925 i Oslo. Dei har dottera

      a)Liv Karin, f. 9/6 1966. Bur på Vestnes.

  3. Georg, f. 24/6 1921. Gift 1947 med Solveig Irene Iversdotter Høknes, f. 17/4 1925 i Tysfjord.

      Født:

     a) Liv, f. 5/4 1948.

     b) Thorbjørn, f. 5/4 1950.

     c) Sissel Irene, f. 26/9 1951.

     d) Jørn

  Georg, f. 6/10 1959. Under krigen drog Georg over til Sverige og derifrå til Skottland. Han var med i Bergkompani 2 som gjekk inn i Finnmark hausten 1944.   Bur i Ytteren i Rana.

  4. Petra Marie, f. 29/9 1922. Gift 1949 med Arnold Løveson Hjelset, f. 9/9 1923 i BolsØy. Dei har borna:

     a) Evy Audhild, f. 22/9 1950

     b) Laila Pauline, f. 30/4 1955. Gardfolk på Hjelset.

  5. Odd, f. 10/1 1924. Gift 1. gong med Bjørg Kobberrød, f. 5/6 1925. Gift 2. gong med Liv Jacobsen, f: 8/10 1934. Født i 1. ekteskap: 

     a)Tone Odette, f. 24/1 1957. Om henne, sjå band VI s. 280. Odd har ` vore journalist i "Romsdals Budstikke" og "Åndalsnes Avis". Utenom artiklar om ymse    emne har han skrive bøkene "Dei gamle . fortel om folket ved Eikesdalsvatnet" og "Nesset Sparebank 18781978. Bur på Åndalsnes.

  6. Magnar Gudleik, f. 27/9 1925. Gift 1959 med Else Johnsdotter Smistad, f. 1/2 1937 i Øksendal.

      Født:

     a) Anne Grete, f. 3/8 1960.

     b) Jan Magne, f. 30/3 1963.

     c) Rune, f. 21/9 1970. Bur i Øksendalen.

   7. Peder, f. 3/5 1927 d. 21/5 1927 av kikhoste.

   8. Peder, f. 23/7 1928. Gift 1964 med Brynhild Bernhardsdotter Rånå, f. 28/11 1942 i Lesja. Om slekta hennar, sjå Lesjaboka bd. 1 s. 137.

       Født:

     a) Gunhild Synøve, f. 24/12 1964.

     b) Bente, f. 31/7 1966.

     c) Marita, f. 4/12 1971. Bur i Skjevika.

   9. Kåre, f. 30/8 1930. Gift 1957 med Mary Arntsdotter Kvalnes, f. 19/9 1927 på Værøy. Dei har dattera:

     a) Guri Merete, f. 3/10 1963 og Sille, f. 10/4 1970. Bur i Mo RRana.

   l0.Erling, f. 21/10 1933. Gift 1960 med Solveig Olavsdotter Angvik, f. 31/10 1938. Dei har borna:

     a) Svein Egil, f. 24/9 1960,

     b) Jorunn, f. 26/2 1962. Bur på Hjelset.

   11.Jostein Gunnar, f. 19/1 1935. Gift 1960 med Bjørg Ingjerd Magnarsdotter Henden, f. 4/12 1939 i Bremsnes. Dei har borna:

     a) Johnny BjØrnulf, f. 16/4 1961.

     b) Mona Irene, f. 4/4 1962.

     c) Robert, f. 31/8 1964.

     d) Brit, f. 3/4 1970. Bur på Roaldset.

 

Magnus og Gyda heldt fram med geitehaldet, men ikring 1930 var det nesten ikkje råd å få avsetnad på geitosten. Hausten 1933 stod det til saman 90 gilde geitostar (ca. 270 kg) på lager på Hoem, vert det fortalt. Dei fann då på den utvegen å vokse ostane, så dei skulle halde seg lenger. Likevel måtte dei gje bort mange ostar. Magnus og Gyda dreiv garden til i 1946, då dei kjøpte seg eit gardsbruk i Roaldsetlia på Hjelset. Sidan dei flytta, har det ikkje vore fast busetnad her.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset bind VII side 335-336.

 

 

 

 

                iv.   Peder Meringdal, født 31 aug 1899 på Merringdal ved Eikesdalsvatnet, Romsdal; døde på Brandstad i Øksendal på Nord Møre; married Esther A. Frisvold; født 26 aug 1905 på Frisvoll Eresfjord i Romsdal.

Litt om Peder Meringdal:

 Ester Aslaksdatter Frisvoll, f.26/8 1905. Gift 1925 med Peder Petterson Meringdal, f. 1899. Bur i Oppistua, br.nr. 2, under Brandstad i Øksendal.

    Født:

    a) Mary, f. 31/8 1927. Gift 1951 med Peder Pederson Nausthaug. Bur i Bud i Romsdal.

    b) Astrid, f. 15/6 1932. Gift 1953 med Gunnerius E. Langset. Bur på Øygarden, br.nr. 3, under Sjølset.

    c) Else, f. 16/2 1955. Gift 1961 med Rolf Olavson Maridal. Bur på Vågland i Halsa.

    d) Gunda, f. 13/6 1938. Gift 1966 med Erling Pederson Hanem. Bur på Åsprang, Meisingset.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset bind VI side 97.

 

                 v.   Oleanna Meringdal, født 06 apr 1902; døde 20 nov 1918.

 

Litt om Oleanna Meringdal:

Oleanna døde 20 november 1918 av spanskesjuka.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset bind VIII siode 22.

 

                vi.   Joakim Meringdal, født 09 feb 1909 på Merringdal ved Eikesdalsvatnet, Romsdal; døde 12 sep 1983 på Merringdal ved Eikesdalsvatnet, Romsdal; married Ingeborg Nerås; født 18 feb 1914 på Nerås.

 

Litt om Joakim Meringdal:

Joakim Petterson, f. 9/2 1909 d. 12/9 1983, fekk skifteskøyte på broren sin halvpart 29n1942 for 3 500 kroner. Han gifta seg i 1939 med Ingeborg Jonsdotter Nerås, f. 18/2 1914.

   Barn:

 1. Ida, f. 10/4 1940. Gift 1966 med Hans Georg Bang, f. 1942 i Hammerfest.

   Barn:

 a) Arne Georg, f. 14/4 1967. Sambuar med Merete Nilsen, f. 

     Dei har tvillingane Charlotte Amalie og Håkon Aleksander, f. 26/7 1992. b) Ingeborg Johanne, f. 12/4 1975.

Ida og Hans Georg vart seinare skilde. Ho arbeider i Finansdepartementet. Bur i Oslo.

 2. Petter Arnold og Reidun Meringdal fekk skøyte på bruket 20/11 1992. Dei har desse borna:

 a) Hilde Iren, f. 23/2 1968. Sambuar med Bjørn Inge Steinsvoll, f. 29/6 1960 frå Eresfjord. Ho har sonen Kristoffer, f. 24/11 1987. Hilde Iren og Bjørn Inge har      kjøpt seg hus og bur i Eidsvåg, gnr. 26, br.nr. 39. Hilde Iren er lærar/student og Bjørn Inge er murmeister.

 b) Ingunn, f. 13/9 1975. Ho er student.

 c) Joakim, f. 2/10 1978. Han er elektrolærling.

Petter Arnold og Reidun har heimen Solstad, br.nr. 133 under Eidsvåg. Han er tilsett som bilselgar i firmaet Alstad Auto A/S. Reidun som førstesekretær ved Nesset Kommunekasse.

 3. Jan, f. 9/4 1950. Gift 1971 med Kari Rolfsdotter Kjørsvik, f. 2/5 1952 i Bolsøy.

  Barn:

 a) Hege, f. 10/5 1972.

 b) Jan Aage, f. 29/8 1976. c) Karianne, f. 11/8 1984. Jan er ingeniør ved vegkontoret i Molde.

 

Før krigen hadde dei revegard, men han vart nedlagt då Ørger fall frå. Medan Joakim og Ingeborg dreiv, hadde bruket ca. 35 mål innmark, og buskapen utgjorde 1 hest, 1 okse, 5 kyr, 1-2 kalvar og ca. 14 vinterfora sauer.

Etter tradisjonen stod - som nemnt - husa til båe bruka fyrst i Ådalen, men husa til dette bruket vart seinare flytta derifrå og dit dei står i dag. Husa er svært gamle, men har vore vølte med åra. 11923 lengde Petter og Maren stova ein del. Dei skar henne av på midten, drog ut eine helvta og skøytte saman endane. Bruket har stove, ei gamal løe, stabbur, eldhus og smie. Ellers eier bruket ei nausttomt i Osen.

Ved sida av gardsdrifta dreiv Joakim med lastebilkøyring som tilleggsnæring. Ellers var han ein aktiv idrettsmann. Dei siste åra laga han fleire feler, nøkkelharpe og ymse andre instrument. Gardsdrifta vart etter kvart trappa ned og heilt avvikla 1985. I 1970-åra begynte dei å ta imot camparar, og det har gradvis auka på med åra. Mange leiger seg fast plass for heile sommaren (nokre på årsbasis) og kjem att år etter år. Garden ligg vakkert til ved vatnet med fritt utsyn mot Osen, Øverås og den 1318 m høge Goksøyra.

Frå 1979 budde Joakim og Ingeborg vekselvis i Meringdal og på Syltebø der dei bygde seg hus. Bd. V s. 259. Sidan Joakim døydde i 1983, har Ingeborg drive campingplassen åleine. No har ho gjeve frå seg taumane til eldste sonen og svigerdottera, men Ingeborg er framleis sprek og vital og vert nok å finne som "avløysar" på sin gamle arbeidsplass.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset bind VIII side 23 til 25.

 

                      vii.  Ørger Meringdal, født 26 mar 1911; døde 1941.

 

                      viii.  Otto Petterson Meringdal, født 10 jul 1913 på Meringdal i Eresfjorden; døde 19 okt 1987 på Molde; married Argit Trandal.

 

Otto Petterson Meringdal, født 10 jul 1913 på Meringdal i Eresfjorden; døde 19 okt 1987 på Molde.  Han var sønnen til 12. Petter Pederson Meringdal og 13. Maren Olianna Jonsdatter.  Han ble gift med 7. Argit Trandal.

Argit Trandal, født 16 okt 1911 på Christiangard, Indre-Trandal i Hjørundfjord; døde 1980 på Molde.  Hun var datteren til 14. Edvard Bretanus Christiansen og 15. Henninge Karoline Andreasdatter.

 

Litt om Otto Petterson Meringdal:

Otto fikk skjøte på bruket av mormora 10. oktober

1934 for 2000 kroner + kår til Guri. Her fora dem

4 melkekyr og 10-12 vinterfora sauer. Av melka

laga dem ost og smør. Som tillegsfor i vårknipa

kom høyverdig for av alm godt med. Idag kan man

se at alle almene i lia på Hoemsetra blei pila i si tid.

Otto var en dyktig fisker og jeger. Han var dyktig

med lystra etter sjøørret og laks. Som binæring

laga Otto tønneband av hassel som han solgte til

Kortgard Tynnefabrikk. Av hasselen blei det i gode år

også mye nøtter som han solgte til forretninger i

Molde. Han høgde også mye ved til dampbåten på

Eikesdalsvatnet. I 1952 flytta han med familien til

Ålesund grunnet med skolegangen for Henny og Gerd.

Karijord forpakta jorda. I Ålesund hadde han forskjellig

arbeid. Kom til  Molde i 1971 og fikk seg arbeid som

forskalingssnekker hos Christie.

Kilder:  G. og Æ. for Nesset bd.VII s. 346 og Henny Øverland.

 

Otto lager tønneband av hassel

 
Litt om Argit Trandal:

Argit Trandal, født 16 oktober 1911 i Trandal i Hjøringfjorden; døde 1980 i Molde. 

Hun var datteren til 6. Edvard Bretanus Christiansen og 7. Henninge Andreasdatter.

Gfita seg med:

Otto Petterson Meringdal, født 10 juli 1913 i Meringdal i Eresfjorden; døde 19 oktober 1987 i Molde.  Han var sønnen til 4. Petter Pederson Meringdal og 5. Maren Olianna Jonsdatter.

Otto fikk skjøte på bruket av mormora 10. oktober

1934 for 2000 kroner + kår til Guri. Her fora dem

4 melkekyr og 10-12 vinterfora sauer. Av melka

laga dem ost og smør. Som tillegsfor i vårknipa

kom høyverdig for av alm godt med. Idag kan man

se at alle almene i lia på Hoemsetra blei pila i si tid.

Otto var en dyktig fisker og jeger. Han var dyktig

med lystra etter sjøørret og laks. Som binæring

laga Otto tønneband av hassel som han solgte til

Kortgard Tynnefabrikk. Av hasselen blei det i gode år

også mye nøtter som han solgte til forretninger i

Molde. Han høgde også mye ved til dampbåten på

Eikesdalsvatnet. I 1952 flytta han med familien til

Ålesund grunnet med skolegangen for Henny og Gerd.

Karijord forpakta jorda. I Ålesund hadde han forskjellig

arbeid. Kom til  Molde i 1971 og fikk seg arbeid som

forskalingssnekker hos Christie.

Kilder:  Gards og Ættesoge. for Nesset bd.VII s. 346 og Henny Øverland.

 

Argit , kallt Gitta, tjenesgjorde ei stund på Knivsflå i

Argit henter vatn

i bøtter på Eikes-

dalsvatnet.

Henny og Gerd

er med

 
Geirangerfjorden. Tjente hos Beier i Ålesund som også

hadde sommersted i Eresfjorden hvor Gitta fulgte med, sånn

møtte hun Otto og de gifta seg i april 1940. Det var et

dobbeltbryllup hvor broren Ørger gifta seg med

Margit Eriksdatter Alme.

Gitta produserte atskillige mange meter meter med

fillematter. Hun fikk tidlig tak i symaskine. Hun både

karret ,spann og farga garn. Som råstoff til farging

brukte hun mye lav av hassel som ga ei gulbrun farge.

Hun var flink med hendene som også blei brukt til hekling.

strikking, brodering og ikke minst til å lage gode lefser.

Kilder: Henny Øverland.

    

Barna til Otto Meringdal og Argit Trandal er:

             

GERD JORUNN MERINGDAL, født 06 januar 1941.

Rolf og

Gerd

 
Gerd gikk de 4 første skoleårene ute i Eresfjorden og bodde på den tida

i Meringdalen. De siste årene gikk hun på skole i Spjelkavika ved Ålesund.

Arbeidet først hos frisør, måtte slutte grunnet at arbeidet ga henne eksem.

Reiste til Sverige, Saltsjøbaden, hvor hun arbeidet på et pensjonisthjem.

Fikk seg etterpå arbeid i Oslo, på Kafeen "Bondeheimen" hvor hun traff

sin første mann Rolf Dahl. Med Rolf fikk hun 3 barn.

Gerd Jorun ble skilt og gifta seg på nytt med Tom Husvik. De har bygd

seg hus i Hønefoss og begge arbeider på Statens Kartverk.

Kjøpt se hus Gran på Hadeland.

Kilder:

 Henny Øverland og Marit Dahl Mathisen.

 

Barn:

                            RANDIf. 12/8 1958, hun blei gift med      Ulf Jørgensen, deres barn:    

1) Olav født 10/1 1981 på Filtvet på Hurumlandet

2) Ida født 30/1 1987 og 3) Thorstein

  

                              MARIT f. 27/8 1961, hun gifta seg med Svein Mathisen og de har dattera:

Marit, Ingrid

og Svein

 
1) Ingrid født 31/1 1990 Havøysund i Troms.

 

                             ANNE f. 7/9 1969, og hun har en  sønn og en  datter:

1) Kristoffer født 1/9 1988 Frogner

2) Jeanette født 1995

 

 

HENNY MARIE MERINGDAL, født 22 april 1944 i Hoemsetra Nesset (Eresfjord og Vistdal).  Hun var datteren til  Otto Petterson Meringdal og. Argit Trandal.  Hun gifta seg med ) Omar Øverland 13 april 1963 i Borgund kirke ved Ålesund.  Han var født 21 juni 1942 i Hans Thiis Møllersgt. 10 i Molde.  Han var sønnen til Olav Øverland og Tordis Simonsen.

Notat om Henny Marie Meringdal:

Henny er født på Hoemsetra ved Eikesdalsvatnet av foreldrene

Argit Trandal og Otto Merringdal. Hun flytta ut i Olsvika ved Ålesund når hun

skulle begynne på skolen. Etter skolen jobba hun først på en kafe i

Ålesund (Veslestua) (Hun er flink til og lage sildekaker). Arbeidde ei stund

på Vatne ved en konfeksjonsfabr. Reiste etterpå til Molde og begynte på

Høvding Konfeksjonsfabr. som syerske. Etter mange år der slutta hun  og

fikk seg arbeid på kjøkkenet på Bolsøy Alderheim. For tida arbeider hun ved

Henny

 
Bergmo Eldresenter. Henny er rasende flink med sine hender, hun kan ta

2 pinner, et nøste og strikke en "Arran-genser" kun etter hodet uten mønster

frem for seg.

Kilder: Omar Øverland

 

Notat om Omar Øverland:

Etter en middelmådig realskole eksamen drog Omar ut til sjøs som

byssegutt og senere som 2. kokk. Havna senere på sildefisket på

Harøysundet. I ei frihelg i Molde var han så heldig at han traff Henny

Merringdal hans nuværende kone. Arbeidet ca. 1 år i et pølsemakeri.

Henny skaffa han arbeid ved Høvding Konfeksjonsfabrikk, hvor han

 jobba som tilskjærer, presser og de siste årene der som arbeidsleder.

Omar

 
Etter konkurs tok han  AMO-kurs i bygning og maskinteknisk tegning.

Under den skolegangen fikk han hjerneblødning, sendt til Trondheim

for operasjon med heldig utfall. Fikk seg jobb på Bergmoprodukter i

Molde. Jobber der med data for å digitalisere logoer o.l. for gravering,

utforming av brosjyrer og lignende. Etter 10 år på denne arb.plassen

trivest han godt der. Stadig nye utfordringer og oppgaver.

Interesser: Lokalhistorie, slekt og tegning ved hjelp av data og

botanikk.

Kilder: Omar Øverland

 

Barn til Henny og Omar Øverland:

 

  ANDRÉ født 30. Oktober 1963 i Molde.

Etter skolen arbeidet André ei stund på Høvding Konfeksjonsfabrikk i Molde. Reiste til

Stavanger og hyra seg på skoleskipet Gann i 3 måneder.

Fikk hyre på Cocordia Star som lettmatros og en del i maskina i 13 måneder.

fikk hyre   Nyhammer hvor arbedet i maskina i ca. 6 måneder.

Havna i flyvåpenet i 15 måneder. Arbeidet etterpå i halvt et halvt år på Felleskjøpet i

Molde som sjåfør. Så blei det Glamox i 12 år .Jobba etterpå ei stund som sjauer på kaie ei tid . I det siste har han vært sjåfør for

André

 
Kvalheim Vaskeri i Molde.Jobber nå som portør ved sjukehuset i Molde.

Kilder:

André og Omar Øverland.

 

  JO født 26. November 1965 i Molde.

 Jo er gift med Kjerst Nordbø, 2. april 1967.

Jo Er utdannet seg til elktroingeniør igjennom NKI.Under skolegangen om kveldene jobba ha som vikar hos Hewlet Packard. Etter endt utdannelse var han stasjonert i flyvåpenet i Bodø. Etterpå blei det et tre måneders arbeid på Glamox i Molde før han fikk seg fast arbeid ved Hewlet Packard i Oslo.

Arbeidet der ca. 12 år. Nå har han fått seg arbeid hos datafirmaet Adcom i Molde i 1999. Har bygd seg hus i Nordbyen, Molde.

Kilder:

Jo og Omar Øverland.

         Jo

 
    Sammen har de barna:

          i)   William Sander født 11. Februar 1995.

        ii)    Kristine Margrethe født 27 juni 1997

       iii)    Pernille født 11. desember 2001

 

KAI født 14/4 1968, er interessert i , friluftsliv, tegning og maling, foto, data,

film. filosofi og samfunn.

I 1985-87 gikk han på Molde videregående skole, fra 1988-89

arbeidet han som produksjonsmedarbeider på Glamox i Molde.

Fra 1989 til 93 tok han ingeniørhøskole med fagene, miljø og planlegging.

Årene 1993 til tok han faget , Institut for by- og regionsplanlegging ved

Norges Tekniske Høgskole, Samtidig tok han grunnfag i sosiologi og

eksamen philisoficum, og fikk graden Candidatus Magistrii.

Etterpå var han vikarlærer i Naturfag/matematikk ved Bergmo

ungdomskole i Molde i et år.

Etter det tok han grunnfag i geografi på NTNU, underviste ei stund

etterpå som lærerassistent ved Berg grunnskole i Trondheim.

       Kai

 
For tiden arbeider han som miljø og arealplanlegger i Bjerkreim

kommune som ligger i Rogaland.Nå 2006 arbeider han ved Nesodden

kommune som arealplanleggingsarkitekt.

Kilder: Kai Øverland.

 

EVA født 14, februar 1972 i Molde.

      Etter gymnaset i Molde som blåruss gikk hun på Møre og Romsdal distrikthøgskole som

høgskolekanditat i sammfunsøkonomi  i et år,. Etterpå reiste hun til Stavanger og ved Rogaland

Høgskolesenter studerte hun samfunfagi. Året etterpå blei det økonomisk/administrative

fag i en 2 års periode ved Høgskolen i Stavanger. I 1995 reiste Eva til Høgskolen i Volda hvor

hun ble etter en toårsperiode  høgskolekandidat i informasjon. Neste mål i 1998 var Universitetet

i Bergen hvor hun for tiden (1999) er i ferd med å ta en hovedfagstudium i mediavitenskap.

Hun ble ferdig med sin hovedfagoppgave: "Politisk reklame i TV og radio.

Hun gjorde det bra og fikk Laud.

Hun var i flere år, i feriene, kjøkkenassistent ved Bolsøy Aldersheim. Et år var hun husvert på

en studentbolig i Stavanger. I to måneder var Eva praksisstudent ved informasjonsavdelinga

Ved Norges forskningsråd. Ved  Odda kommune var hun i et ca. halvt års tid, prosjektleder for

Kommunikasjon og informasjon for omstillingsprosessen i Odda.

Ei stund i 1998 var hun sesong-/sommerhjelp ved kundeservice hos Foto Knutsen AS i Bergen.

I Bergen kommune var hun fra mai-99 og ut året funksjonsassistent for sosionom.

Eva er glad i å synge å har vært tilslutta et studentkor. Som ung deltok hun i leikaringen på

Romsdalsmuseet. Ellers var hun lenge medlem av turnforeninga: "Molde Fjære".

Engasjert i natur og ungdom og er nå aktiv i amnesty internationale.

Skal gifte seg med Espen Brekkan fra Ålesund i juni-06.

Eva og Espen

 
Kilder:

Eva og Omar Øverland.

 

 

GENERASJON NR. 2

 

     2.  Peder Pedersen, født 19 aug 1834 på Meringdal i Eresfjorden; døde 09 feb 1917 på Meringdal i Eresfjorden.  Han var sønnen til 4. Peder Jonsen og 5. Marit Ørgersdatter.  Han ble gift med 3. Marit Jonsdatter 1865 på Sira kirke i Eresfjord.

     3.  Marit Jonsdatter, født 10 jul 1842 på Torhus i Eresfjorden.  Hun var datteren til 6. Jon Jonsen og 7. Marit Olsdatter.

 

Litt om Peder Pedersen:

Peder fikk tinglyst skjøte på bruket av Marit Sjursdatter

19. oktober 1859 for 18 spd. og tok i tilegg over all gjelda

som var på bruket.

 

Kilder:

G. og Æ. for Nesset bind VIII side 20.

 

Bjørn- og ulvejakt i Eikesdal og Eresfjord

i tida 1735-1814

Av Bersvein Leirvoll

Frå kring 1730 årstalet vart det innført ein premie til dei som avliva

bjørn eller ulv. Premien var 3 Rdr for kvart skinn dei kom på tinget og

viste fram. Desse premielistene finn me i justitsprotokollen for denne

tida. Då det viser seg at det har vore særs mange bjørnar avliva for 700 år

sidan kan det kanskje ha interesse å taka fram dette.

Me må og hugse på at skytevåpna den tida ikkje var så overlag.

Samanlikna med dei riflene som no er i bruk var det nok godt gjort at så

mange vart avliva.

Me tek med for kvar gardgruppe dei som har fått premiar og dato når

tinget vart halde.

 

Utigard.

1749 18/6 Tron Olsen viste fram 7 vaksne bjørneskinn fra året før.

Austigard.

1757 20/11 John Ellingsen skote 2 bjørnar i haust.

1760 19/6 John Ellingsen skote 1 bjørn i Eikesdalsmarka.

1761 6/7 John Ellingsen skote 1 bjørn for 8 dagar sidan.

1768 24/10 John Ellingsen skote 1 vaksen bjørn nyleg.

1777 23/10 John Ellingsen skote 1 vaksen bjørn siste sommar.

1791 28/10 John Ellingsen skote 1 vaksen bjørn siste sommar.

1797 25/10 John Ellingsen skote 1 vaksen bjørn i Eikesdal.

1793 20/6 John Ellingsen skote 1 vaksen bjørn i Eikesdal.

John Ellingsen har ialt 9 bjømar på 36 år.

1788 3/7 Torsten Hansen Egesdal skaut ein vaksen bjørn etter pinse.

 

Oppigard

1735 7/7 Bjørn Knutsen Oppigard skote 1 bjørn i vår.

1737 12/7 Peder Aslaksen Oppigard skote 1 bjørn.

1777 19/6 Peder Aslaksen Oppigard skote 1 bjørn for 8 dagar sidan.

1800 27/10 Aslak Pedersen Oppigard skote 1 bjørn.

1801 25/6 Aslak Pedersen Oppigard skote 1 bjørn.

1812 18/2 Ole Christensen Oppigard skote 1 bjørn.

 

Seter

1738 9/7 Ole Nielsen Sæther viste skinna av 3 ulvar som han hadde

skote.

1738 18/10 viste Knut Sæther skinnet av 1 vaksen bjørn.

1753 18/10 viste Knut Sæther 1 bjørneskinn.

1781 25/10 viste Siur Egesdalssæther 1 vakse bjørneskinn.

1796 27/9 viste Sivert (Siur) Sæther 1 vakse bjørneskinn.

 

Finnset.

1738 18/10 Erik Olsen Finnset vist fram 1 fullvakse bjørneskinn.

1753 29/6 Erik Olsen Finnset vist fram 1 fullvakse bjørneskinn.

1758 26/10 Erik Olsen Finnset vist fram 1 fullvakse bjøgrneskinn

1776 20/6 Erik Olsen Finnset vist fram 1 fullvakse ulveskinn.

 

H o e m

1740 19/10 viste Ole Hoem fram eit fullvakse bjørneskinn som var skoten

fredag etter Mikelidag.

Me går no over til å nemne dei som har skote bjørn og ulv i Eresfjord.

1780 26/10 Ole Siursen Frisvoll skote ein fullvaksen ulv i sommar.

1786 23/10 Ole Erichsen Frisvoll skote ein fullvaksen bjørn for 3 vikor

sidan.

1793 29/6 Knud Madsen Leervold skote ein bjørn på Breivikstranda.

1809 22/6 Knud Madsen Leervold skote ein bjørn i Breivik utmark.

1740 11/7 Endre Thoresen Stensvold viste fram 1 fullvakse bjørneskinn

skote føre pinsedag.

1736 13/7 Guttorm Endresen Nerås framviste 2 bjørneskinn skotne i

sommar.

1741 19/10 Lars Øverås viste fram 1 fullvakse bjørneskinn.

1757 20/10 Tron Øverås viste fram 1 fullvakse bjørneskinn.

1758 26/10 Tron Øverås viste fram eit fullvakse bjørneskinn og eit halvvakse

bjømeskinn.

1774 27/10 Sæmund Åse har skote ein liten bjørn i haust.

1804 5/4 Arne Steffensen Åse framviste skinnet av 1 bjørn som son

hans Steffen Arnesen hadde skote i vår i «Aases mark».

1811 16/8 Peder Ellingsen Øverås har skote 1 bjørn i sommar.

1758 26/10 Knut Hånde har skote 1 bjørn før marknaden.

1765 14/11 Endre Hånde har skote 1 bjørn i sommar.

1766 30/10 Knut Endresen Hånde har skote ein bjørn i haust i

Håndemarka.

1774 27/10 Knut Hånde har skote ein vaksen bjørn i haust.

1776 24/10 Knut Hånde har skote 1 bjørn i sommar.

1777 23/10 Knut Hånde har skote ein vaksen bjørn i haust.

1780 26/10 Endre Hånde skote ein fullvaksen bjørn i sommar.

1793 25/10 Endre Hånde skote 1 bjørn i Håndemarka.

1808 29/6 Endre Tolløfsen skote 1 bjørn hausten 1807 i Hånde utmark.

1777 2/7 Knud Bentsen Solhjell skote 1 vaksen bjørn.

1773 25/10 Knud Bentsen Solhjell skote 3 vaksne bjørnar.

1782 24/10 Knud Bentsen Solhjell viste labbane av 1 vaksen bjørn.

1784 24/6 Knut Aslaksen Solhjell viste i retten 1 fullvakse bjørneskinn

skote ved kyndelsmesse tid.

1787 5/7 Knut Aslaksen Solhjell hadde skote 1 bjørn for 3 veker sidan.

1787 18/10 Knut Aslaksen Solhjell for 3 veker sidan skote ein bjørn i

Teisetmarka på Eidsvåg-eidet.

1787 18/10 Knut Madsen Leervold har skote ein bjørn i sommar.

1738 8/7 Erik Bjørnes har skote ein vaksen bjørn i sommar.

1758 26/10 Knut Bjørnes skote ein vaksen bjørn føre marknaden.

 

Meringdal.

1741 19/10 Peder Meringdal viste eit fullvakse bjørneskinn.

1748 6/7 Jon Meringdal viste eit vakse bjørneskinn.

1754 24/10 Peder Meringdal skote ein vaksen bjørn i september.

1781 25/10 Peder Meringdal drepe 1 vaksen bjørn i sommar.

1813 30/6 Peder Meringdal skote 3 bjørnar siste år.

1814 27/7 Peder Meringdal skote ein fullvaksen bjørn i sommar.

Samla for Eresfjord 40 bjørnar og 1 ulv.

Samla for Eikesdal 26 bjørnar og 3 ulv.

Samla for heile området 66 bjørnar og 4 ulvar.

 

Det vart drive bjønnajakt eit godt stykke inn i vårt århundre. Då denne bjønnen vart

skoten, stod det å Iese i Romsdals Budstikke torsdag 6. mai 1915: «Bjørn Skudt. Fra

Eresfjorden telefoneres til «Romsdals Budstikke», at Tirsdag Aften skjøt Peder Hoem og

Anæus Vike en stor Hanbjørn paa den side av Eikesdalsvandet hvor Gaardene Vike

ligger». Bildet er frå Hoem, og det er Kristian Vike (1872-1959) som står bak bjønnen.

 

Kilder:

Bersvein Lervoll

 

Litt om Marit Jonsdatter:

Marit gifta seg til Meringdal.

 

Litt til om Peder Pedersen og Marit Jonsdatter:

Marriage: 1865, Sira kirke i Eresfjord

    

Barn til Peder Pedersen og Marit Jonsdatter er:

                  i.   Marit Pedersdatter, født 17 okt 1867; døde på Vike ved Tresfjorden.

 

Litt om Marit Pedersdatter:

Marit gift 1. gang  1892 med Iver Aslakson Trollhaug født 1861. Gift 2.gang 1903 med

Knut Larsson Midthaug frå Kleive født 1859. De var gardfolk på Trollhaugen.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset bind VIII side 20.

 

     1          ii.   Petter Pederson Meringdal, født 12 jan 1870 på Meringdal i Eresfjorden; døde 14 mai 1934 på Meringdal i Eresfjorden; married Maren Olianna Jonsdatter 1893.

                iii.   Jon Pederson, født 06 mai 1872.

 

Litt om Jon Pederson:

Jon reiste til Amerika i 1903/04 og slo seg ned som farmer

i Nord-Dakota, og har stor etterslekt der.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset bind VIII side 20.

 

                iv.   Maria Pedersdatter, født 07 mai 1875.

 

Litt om Maria Pedersdatter:

År 1900 er Trondstua på Øverås nemnd husmannsplass og Randi Torsteinsdotter husmannsenkje med jord. Det budde no seks personar her. Ola Larsson hadde gift seg 16. april med Maria Pedersdotter Meringdal, f. 7/5 1875. Med ungkar og gardsdreng Ola O. Flatmark hadde ho sonen Julius, f. 24/12 1897.

Ola og Maria fekk desse borna medan dei budde på Øverås:

  1. Marselius, f. 23/5 1900 d. 23/5 1990. Gardbrukar på Vågstranda. 2. Magna, f. 5/9 1903.

  3. Ragny, f. 17/3 1906. 4. Petra, f. 21/111908. 5. Otmar, f. 19/2 1911. 6. Peder, f. 3/2 1914.

 

Huslyden flytta til Vågstranda. Dei var dei siste som budde i Trondstua.

 

 

 

 

                 v.   Johanne Pedersdatter, født 07 jun 1878.

 

Litt om Johanne Pedersdatter:

Hun forblei ugift.

Johanne Pedersdotter Meringdal, f. 7/6 1878 d. 2/1 1957, kjøpte no eigedomen, Lilleteigen br.nr.14 Nauste, av Karen S. Steinsvoll. Her var ca. 9 mål fulldyrka jord og 2 skogteigar. Johanne og kusina hennar, Johanna A. Frisvoll (18791961) var nokre år eigarar av br.nr. 2 på Torhus. Då dei selde det til Josef Torhus, heldt Johanne Meringdal att ei attlege + seterretten. Denne attlega hausta ho saman med småbruket på Nauste. I det vesle fjøset hadde ho 2 kyr, 1 kalv og 2-3 sauer.

 

Magnar Magnusson Meringdal, f. 27/9 1925, fekk grunnboksheimel på br.nr. 14 7/4 1957. Han bur i Øksendalen.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset Bind VIII side 459.

 

                vi.   Ole Pederson, født 23 okt 1884.

 

Litt om Ole Pederson:

Ole døde 18 dager gammel.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset Bind VIII side 20.

 

 

               vii.   Guri Pedersdattar, født 10 jun 1886.

 

Litt om Guri Pedersdattar:

Guri døde 19 dager gammel.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset Bind VIII side 20.

 

 

GENERASJON NR. 3

 

     4.  Peder Jonsen, født 1793 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet; døde 13 sep 1883 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet.  Han var sønnen til 8. Jon Aslaksen og 9. Søgni Pedersdatter.  Han ble gift med 5. Marit Ørgersdatter 1830.

     5.  Marit Ørgersdatter, født 1808 på Utbugge ved Eresfjorden; døde 09 jun 1871 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet.  She was the daughter of 10. Ørger Sjursen og 11. Kari Olsdatter.

 

Litt om Peder Jonsen:

18 oktober 1825 fik Peder for 150 spesidaler skjøte

av far sin + kår til Jon og Søgni. Før han gifta seg

hadde han 2 døtre: Ildri f. 9/3 1820 med Ingeborg

Hansdtr. Reitan, og Brit f. 18/8 1824 med Sollaug

Iversdtr. Sira. Brit ble g.m. Jesper Mortensen Sæter.

Med Ildrid Torsteinsdatter, Finnset f. 1797 fikk han

sønnen Jon f. 30/12 1825

Peder eller "Bjønna-Pe" var flink til å fortelle

historier; En gang gikk han i 2 døgn innover mot

Mardalen før han nådde igjen bamsen og fikk

lagt han ned. "Bjønna-Pe" hadde en stor svart

bjørnehund som måtte være med like sikkert som

børsa.Han skulle ha lagt  ned 24 bjørner, seksten av

dem skaut han med munnladningsgevær.

 Mange historier om Peder er å finne i boka

av Odd Meringdal "Dei gamle fortel".

 

Jakthytte oppe i Fagerbotten

 
Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset bd. VIII s. 30. og bd. IX s. 638

 

Litt til om Peder Jonsen og Marit Ørgersdatter:

Marriage: 1830

    

Barn til Peder Jonsen og Marit Ørgersdatter er:

                  i.   Jon Pedersen, født 20 mar 1831 på Meringdal i Nesset; døde 04 des 1921 på Meringdal i Nesset; married Guro Olsdatter 1865; født 1824 på Brandstad i Øksendalen; døde 06 mai 1904 på Meringdal i Nesset.

 

Litt om Jon Pedersen:

Jon tok over gården etter faren i 1853 og gifta seg

med Guro Olsdatter Brandstad i Øksendalen.

Han var kjent som en flink smed. Han ble ofte

benytta som en lokal dyrelege. Jon hadde også

en sneppert og kunne årelate folk som led av

visse sjukdommer. Han blei også ofte nytta som

Kjøkemester i bryllup og andre lag. Jon hadde et

ordtak som folk minnest han ofte brukte: "Når´n te

det der´n ser det, så har´n det når´n trøng det."

Barn:

         1) Petter f. 19/12 1856 tok over bruket etter faren

              og gifta seg med Elen Larsdtr. Øverås f. 8/4 1858.

          2) Ole f. 9/2 1859. reiste til Amerika i 1882 og gifta

              seg der med Anne Hansdtr. Øverås f. 1857.

          3) Marit f. 3/5 1863 tjente på gårdene ei tid. På

              Slenes hadde hun ei stue som blei kalt "Marit-stua".

              De siste åra bodde hun sammen med søstra Guri

              i "Gammel-Jostua" i Meringdalen. Hun var ikke gift

              men hadde 2 barn, Anne og Gudrun.

          4) Guri f. 28/10 1867, ugift og fikk også 2 barn,

              Magnus f. 7/9 1891 og Olaf f. 9/3 1903.

          5) Jon f. 6/10 1861 og døde 3/1 1867.

          6) John f. 16/4 1870, utvandra til Amerika i 1892 og

              omkom ved Duluth i 1893. Det blei sagt at han blei

              spent til døde av en hest.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VIII s. 31-32.

 

Litt til om Jon Pedersen og Guro Olsdatter:

Marriage: 1865

 

     2          ii.   Peder Pedersen, født 19 aug 1834 på Meringdal i Eresfjorden; døde 09 feb 1917 på Meringdal i Eresfjorden; married Marit Jonsdatter 1865 på Sira kirke i Eresfjord.

                iii.   Ørger Pederson, født 26 okt 1848.

 

Litt om Ørger Pederson:

Ørger hadde 2 barn:

   1) Marit f. 16/5 1871 med Marit Pedersdtr. Solhjell.

   2) Peder f. 20/2 1873 med Kari Pedersdtr. Nauste.

Ørger reiste til Amerika i 1872, og ingen hørte noe

fra ham. Det er blitt fortalt at han arbeidde som

snekker i St. Paul.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VIII s. 30.

 

 

     6.  Jon Jonsen, født 1816 på Br. 1 Torhus i Eresfjord; døde 08 aug 1899 på Br. 1 Torhus i Eresfjord.  Han var sønnen til 12. Jon Jonsen og 13. Marit Kristensdatter.  Han ble gift med 7. Marit Olsdatter.

     7.  Marit Olsdatter, født 1814 på Bjørnes i Eresfjord; døde 15 mai 1882 på Br. 1 Torhus i Eresfjord.  Hun var datteren til 14. Ole Eriksen og 15. Guri Jonsdatter.

 

Litt om Jon Jonsen:

Jon og Marit dyrka opp jord og la nytt land under plogen,

rydda og sådde. Som ei påskjønning fikk de et vakkert

sølvstaup fra Romsdals Practiske Landhuusholdnings-

selskab. Staupet finnes på gården den dag i dag.

Kilder: G. og æ. for Nesset.

 

Litt om Marit Olsdatter:

Marit ble gift med Jon Jonsen Torhus.

    

Barn til Jon Jonsen og Marit Olsdatter er:

     3           i.   Marit Jonsdatter, født 10 jul 1842 på Torhus i Eresfjorden; married Peder Pedersen 1865 på Sira kirke i Eresfjord.

                 ii.   Ola Jonsen, født 1844.

 

Litt om Ola Jonsen:

Ola født 25/10 1844 døde 22/5 1876 av lungebetennelse.

 

                iii.   Guri Jonsdatter, født 1848.

 

Litt om Guri Jonsdatter:

Guri gifta seg på Frisvoll med Andreas Jonsen.

Sammen fik de barna:

    1) Johanna f. 20/6 1879 og døde ugift 25/4 1961.

    2) Berit f. 18/1 1882 og døde 17/8 1882.

    3) Jon f, 3/7 1883. Reiste til Amerika i 1902,

        gift 1912 med Lilli Malland. Jon var kasserer

        i Rushford State Bank, Minnesota, i 43 år.

       Barn:

                a) Rachel Elizabeth.

                b) Lucille.

                c) James.

Guri gifta seg 2 gang med Anders Pedersen Utbugge.

Anders var snekker og på gården finnes et fint skap

som han laga.Barn:

     1) Andrine Marie f. 12/7 1890 og d. 11/11 1892.

     2) Peder f. 19/9 1893 ble bruker på gården.

Kilder: G. og æ. for Nesset.

 

 

                iv.   Gjertrud Jonsdatter, født 17 jun 1851.

 

Litt om Gjertrud Jonsdatter:

Gjertrud ble ikke gift, i 1889 kjøpte hun bruk nr.2

av Marit og Oluf Torhus for 3500 kroner. Hun

hadde bruket bare noen år før hun testamenterte

det til søsterdatterne Johanna P. Meringdal og

Johanna A. Frisvoll.

Kilder. G. og æ. for Nesset VIII s. 260 og 273.

 

                 v.   Johanne Jonsdatter, født 1854.

 

Litt om Johanne Jonsdatter:

Johanne født 4/3 1854 og døde 15/2 1863.

 

                vi.   Kristian Jonsen, født 13 jun 1857.

 

Litt om Kristian Jonsen:

Kristan blei den neste brukeren på gården.

Han blei gift med Gunni Olsdtr. Torhus f. 28/4 1854.

    Barn:

     1) Marit f. 29/5 1885 d. 16/10 1925 ugift.

     2) Olgine (Gina) f. 17/3 1888 d. 6/1 1929 ugift

          Hun var telefondame og bodde hjemme.

     3) Johanna f. 5/3 1891 d. 3/9 1893.

     4) Josef f. 3/4 1893 d. 5/9 1980. Han tok over

          bruket og blei gift med Sigrid Antonsdtr.

          Steinsvoll. Barn:

           a) Jon Oddvar f. 20/12 1933.

           b) Gunhild Marit f. 26/9 1935.

           c) Kristen f. 22/8 1937, neste bruker

           d) Signe Johanne f. 13/12 1940 d. 26/10 1943.

           e) Ole Anton f. 9/4 1945.

            f) Signe Johanne d.y. f. 6/6 1948.

Kilder: G. og æ. for Nesset VIII s. 260-262.

 

 

GENERASJON NR. 4

 

     8.  Jon Aslaksen, født 1759 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet; døde 05 jan 1837 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet.  Han var sønnen til 16. Aslak Pedersen og 17. Ingeborg Jonsdatter.  Han ble gift med 9. Søgni Pedersdatter 1789.

     9.  Søgni Pedersdatter, født 1756 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; døde 16 aug 1856 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet.  Hun var datteren til 18. Peder Larsson og 19. Synnøve Endresdatter.

Litt om Jon Aslaksen:

5. januar 1837 kjøpte Jon bruket og fikk skjøte på

2 pd. og 4. sept. 1792 for 145 rd. I 1799 fikk han skjøte

på leidangen for 12 rd.

Kilder: Gards og ættesoge for Næsset VIII s. 28-29.

 

Litt til om Jon Aslaksen og Søgni Pedersdatter:

Marriage: 1789

    

Barn til Jon Aslaksen og Søgni Pedersdatter er:

                  i.   Ingeborg Jonsdatter, født 1789.

 

Litt om Ingeborg Jonsdatter:

Ingeborg fikk uekte datter Brit f. 19. jan. 1826 med

ungkar Erik Hågenstad fra Lesja. Med Lars Hanssen

fra Vike fikk Brit ei datter Ellen f. 8. april 1858.

Ingeborg reiste omkring som tjenestetaus det

meste av sitt liv. Hun satte seg opp et lite hus ute på

Haugen i Meringdal der hun bodde de siste åra.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VIII s. 29.

 

                 ii.   Synnøve Jonsdatter, født 1790.

 

Litt om Synnøve Jonsdatter:

Synnøve gifta seg 1824 med Tore Endresen

Hånde 1792.  26. juni 1821 fikk han festesetel på

livstid på "et Stykke Jord som ved navn kaldes

Osen inden for Bækken og ned i Vandet og opp

til Gjerdesgarden".

  Barn:

  1) Helga f. 22/2 1825, g.m. Trond Olsen Øverås f. 10/2 1820.

  2) Søgni f. 14/12 1827,g.m. Hans Hanssen Øverås f 26/5 1821.

  3) Synnøve f. 15/3 1830, g.m. Hans Torsteinsen Øverås f. 1822.

  4) Endre f. 9/10 1832, g.m. Anne Torsteinsdatter Frisvoll f. 1847.

Kilder: Gards og ættesoge for Næsset VIII s. 29 og 69-70.

 

                iii.   Ildri Jonsdatter, født 1791; døde 07 des 1863 på Bruk nr. 3 Vike ved Eikesdalsvatnet i Nesset, Romsdal; married Jon Toresen; født ca 1792 på Solhjell i Eresfjorden.

 

Litt om Ildri Jonsdatter:

Ildri gifta seg på Vike med enkemannen Paul Larssen

Bugge fra Olagården. Ildri hadde tidligere fått ei datter,

Guri, f. 8/11 1822 med Jon Toresen Solhjell.

  Barn:

  1) Lars f. 8/3 1829, g.m. Marit Olsdtr. Myklebostad f. 1831.

  2) Jon f. 10/3 1831. Tok over etter foreldrene.

Kilder. Gards og ættesoge for Nesset VIII s. 29 og VII s. 31.

 

     4         iv.   Peder Jonsen, født 1793 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet; døde 13 sep 1883 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet; married Marit Ørgersdatter 1830.

                 v.   Aslak Jonsen, født 1796 på Merringdal ved Eikesdalsvatnet Romsdal; døde 07 jun 1893 på Hoem ved Eikesdalsvatnet Romsdal; married Marit Torsteinsdatter 1835; født 1802 på Finnset i Eikesdal Romsdal; døde 10 jun 1856 på Hoem ved Eikesdalsvatnet Romsdal.

 

Litt om Aslak Jonsen:

Aslak var brorsønn til Gjetrud Aslaksdatter som var gift

med forrige bruker på Hoem, Knut Aslaksen. Han bøksla 1 pd. og

Aslak var en svært flink rosemaler. Han var spesielt flink

til å skrive navn og årstall. Det finnes enda mange ting som

Aslak har malt og laga blandt annet: ei kiste laga til Søgni

Trondsdatter 1834, ei til Ildrie Joensdatter 1820.

Malerskrinet hans finnes på Hoemsetra ilag med andre

ting han har laget. Selv har jeg i besittelse et gjengebor for

tre merket: AJSM 1837. Boret har vært ibruk av Otto Merringdal

helt til like før Otto døde.

 

Kilder:

Aslak er nevnt i Nils Ellingsgårds bok: "Norsk Rosemaling"

Oslo 1981. Albumblad Frå Eikesdale av Bjørn Austigard. Omar Øverland.

 

På andre sida av Eikesdalsvatnet, eit lite stykke ut (nord) for Blikskora er det ein  mineralforekomst, og denne har hatt ein viss praktisk nytte. Her er det nemleg raude klumpar (krystallar) i fjellet. I førre hundreåret vart desse tekne ut og bruka som fargestoff i måling. Ein av dei som vi veit gjorde det, var rosemålaren Aslak Jonsen Hoem. Han var fødd i Meringdalen i 1796 og kom til Hoem som gardbrukar i 1834. Rosemålinga var noko han dreiv med "på si'", men han må ha vore temmeleg produktiv, så mange kister som det enno finst att etter han. Raudfargen frå Blik-skora bruka han m.a. til å måle rankar inni kistelokka. Otto Meringdal (f. 1913), som er barnebarnsbarn til målaren, fortalde meg at ein gong han og bestefaren, John Aslaksen Hoem (1836-1931), rodde mellom Hoemsetra og Meringdalen, stoppa dei ved Blik-skora og John viste barnebarnet sitt kvar far hans tok ut raudfar-gen. Staden var like over "vassmålet" eit stykke ut for Blikskora. Dei raude klumpane som vart bruka, var store som "hovudet på ein firtomspikar", fortel Otto Meringdal. Klumpane var lette å knuse og male sund. Saman med eit høveleg løysemiddel (linolje, terpentin, sikkativolje?) vart dette til ein litt bleik, rustraud farge. I ei kiste som Aslak J. Hoem måla til kona si, Marit, i 1833, er den-ne fargen bruka.

 

Kilder:

Romsdal Sogelag Årsskrift 1984 side 172.

       Aslaks initialer skåret ut på et gjengebor fra 1834

 
 


Oppfinnarane frå Meringdal i Eresfjorden

 

 Han Torfinn, eller Tølløv Pederson som han vart kalla (1723-1772), var frå Derinngarden br. nr. 1. i Meringdalen. Han vart utkommandert, og var ei stund på Røros. Der fekk han sjå at dei laga streng av jern og anna metall. Då han kom heim, gjorde han seg ambod til å

strekkje streng med. Han gjorde så fin streng av stål at den kunne nyttast til karder.

I dei nærmaste bygdene her kjøpte dei av den strengen og laga karder av. Han laga og streng av messing. Det var berre jern frå Lesja-verket som kunne nyttast til stålstreng, då det var mjukt og tjukt, og derfor velegna til dette formålet. Han Tølløv var og ein framifrå børsesmed, og laga alt i hop som høyrte det arbeidet til.

Sonen til Tølløv heitte Peder Torfinnson (1751-1832), og han fekk skjøte på bruket. Han var og ein framifrå smed og gjorde mange slags arbeid som ingen i Nessetgjeldet hadde gjort maken til før.

Mellom anna gjorde han glasrammer av bly åt kyrkjer og andre hus. Han gjorde og ei maskine til å presse dei med. Elles laga han sager til skogbruk, og dei var mykje etterspurt den tida, fordi dei var gode. Alle ville ha Pe-sag, som folk kalla dei. Vidare gjorde han onglar og endåtil nåler. Alt arbeidet hans skulle vere framifrå gjort.

Aslak Meringdal var bestefar til gamle Jo Hoem som seinare vart gardmann på Hoem. Aslak (1796-1893) hadde ei maskine til å lage blyrammer og laga i sine yngre dagar blyrammer og nåler åt heile prestgjeldet.

Meringdalkarane hadde frå gammal tid ord for å vere gode opp-finnarar og arbeidskarar som kunne gjere slikt som ingen annan i Nessetgjeldet kunne den tida.

 

Kilder:

Fortalt til Ola Hola 17. nov. 1933 av etterkomarane hans Peder og Tølløv. Det var Petter frå Derutgarden, (1856-1934), og Petter frå Derinngarden, (1870-1934).

 

Hoem

G.nr 82

Gardsskylda på Hoem var 1 våg fiskeleige i 1647. 1 1661 hadde ho kome opp til 1 våg 8 merker fiskeleige, og såleis heldt ho seg til 1838. Då vart gardsskylda for heile Hoem omgjord til 1 dalar 4 ort 16 sk. Den nye matrikkelen frå 1890 sette ho til 5 mark og 12 øre.

Garden er nemnd i Aslak Bolts jordebok frå ca. 1430, og her går det klårt fram at vi har med eit heim?namn å gjere. Fyrste lekken kjem av gno. hór (høg) og siste lekken av gno. heimr (opphaldsstad). Namnet skulle då tyde den høgtliggiande garden. Gamle skriveformer av namnet er Hoeime A.B. 1430. Hoiem 1633. Hoyem 1665. Hoem 1723.

Garden ligg på vestsida av Eikesdalsvatnet mellom gardane Eikesdal i sør og Meringdal i nord. I sør går garden opp til høgfjellet med Hoemtinden (1734), Juratinden (1712) og Sjøvdøla (1719) i bakgrunnen.

      Hoem

 
Gardsdrifta på Hoem har sitt grunnlag i dei stein- og sandavsetjingane som Hoemelva har lagt att før ho rann ut i Eikesdalsvatnet. I tillegg har det her som på Hoemsetra vorte danna skredjord. Denne skredjorda kjem frå utrasingar frå fjellet ovanfor Hoem og Hoemsetra. Skredjorda er varm og god og gjev grunnlag for gode avlingar.

Skattelistene frå fyrste helvta av 1600-talet fortel at der var 2 brukarar på Hoem, og slik heldt det seg til i 1870-åra. I 1657 fora dei 1 hest, 19 kyr/ungdyr, 14 geiter og 14 sauer.

Jordeboka 1669 nemner at dei to brukarane då betalte 24 sk. i leidang, 1 1/2 t. havre i korntiend og 1 ort 12 sk. i småtiend. Dei avla 15 t. havre. Jorda var kyrkjegods. Det var 1 kvern på garden. I 1680 avla dei på heile garden 8 t. havre og skatta for 1 kvern.

Matrikkelkommisjonen 1723 samla desse opplysningane om garden: "To oppsiddere. Sira kierke ejer og bøxler. Ingen husmand. Skoug til brendefang. 1 qværn for 8 sk., intet fiskeri (på sjøen). God fegang, gaarden ligger i baglien, 9 miil fra haved, ringe jordart, uviss til korn, temmelig til eng, tungvunden, ingen lejlighed til rødning, staar i fahre for sneefaand." Dei sådde 3 t. havre, og høyavlinga var 18 lass.Buskapen var 5 kyr, 4 ungdyr, 16 småfe og ingen hest.

I 1803 sådde dei på Hoem 2 1/2 t. blandkorn og avla 18 t. årleg. Dei fora 2 hestar, 12 å 14 naut og 28 småfe. "God Boemark. Har Skov til fornødent Brændefang og en Qværn til eget Brug; men ei videre Herlighed. Ringe Jordbund."

I 1845 var sånaden 1 t. rug, 3 t. blandkorn og dei sette 2 t. poteter. Buskapen var 2 hestar, 26 kyr/ungdyr, 40 sauer, 20 geiter og 2 grisar.

I 1860-åra vart det samla inn opplysningar til ein ny matrikkel. Der finn vi desse opplysningane om Hoem: Dyrka jordvidde på heile garden var 13 1/2 må1, og ikkje noko av dette var av beste sort. På grunnlag av krøterhaldet vart nettoverdet sett til 40 spd. Det var ikkje jord til oppdyrking. Dei kunne så I t. bygg, 3 t. havre og setje 2 t. poteter. Årleg avling på båe bruka var 5 t. bygg, 20 t. havre og 24 t.

poteter. Krøterhaldet var 2 hestar, 14 kyr, 10 ungnaut og 40 sauer. Hamnegangen var god og låg lagleg til. Hjelpefor som lauv, skav og beit var det rikleg av. Det var skog både til eige bruk og til sal. Garden hadde eit vassfall (kvern), som ikkje hadde årgangsvatn, og tilgjenge til laksefiske i Eikesdalsvatnet. Eigedomen var utsett for skredfare.

Nettoinnkoma på heile garden vart sett til 108 spd. Det var då fratrekt 4 spd. "for Tungbrugthed og ubekvem Beliggenhed". Då garden leid av tørke, vart nettoinntekta seinare nedsett til vel 101 spd.

Kverna som er nemnd i kjeldene, stod visstnok på nordsida av Hoemelva. Ho vart truleg nedlagt då brukarane flytta inn på Hoemsetra. Dei nytta då kverna på Ytre Vike. I matrikkelførearbeidet er det nemnt at garden hadde "betydelige Udslaatter". Mesteparten av utmarkshøyet fekk dei frå Bufonna. Det var årbyte her mellom bruka på Hoem og Hoemsetra. Dei slo heilt opp under fjellet og drog graset på sloe ned til vatnet. Så førte dei det med båt til Hoem og bar det opp og hengde det i hesjer. Heimeslåtten var fort unnagjord, men utmarkslåtten pågjekk ofte til langt ut på hausten. Dei kraup og krafsa med ljåen alle stader frå vatnet og opp til brattlendet, der dei kunne finne eit grasstrå, har det vorte sagt.

Langt framme i Hoemdalen finn ein enno gamle dyregraver som teikn på at folk har ferdast her i uminnelege tider. Her var det rein og anna vilt å jakte på. Jakt og fiske har frå gamal tid vore ein viktig del av næringsgrunnlaget for folket kring Eikesdalsvatnet. Talrike er dei sogene som er fortalde frå fjell og fjøre her inne.

Utskifting av utmark og skog på Hoem vart halden i 1876, tinglyst 21/8 1877. Bruk nr. 1 og 2 har 2 skogteigar, bruk nr. 3 har 4, br.nr. 6 har 1 og br.nr. 10 har 5 skogteigar.

Dei heiter om Hoem at garden var utsett for skredfare. I byrjinga av 1870-åra (1875?) raste ei stor steinfonn ut oppe i Hoemhaugen. Husa rista så at koppar og kar fall i golvet og knustest. Ein stor stein kom med slik fart at han slo av eit stort almetre som stod like ved stallen. Fonnsua var så kraftig at ho tok nausta og båtane.

Mest ottast dei snøen frå Bufonna, og ei hending har ikkje vorte gløymt. Det var i januar 1929. Det hadde kome ein god del nysnø i jula og nyåret. Magnus Meringdal hadde lagt seg ute i kammerset og sett vindauga på gløtt. Brått svartna det til ute, og inn gjennom den vesle glasopninga kom snøgovet. Lufttrykket frå snøraset sprengde opp stovedøra og gangdøra og bles ut dei to gangvindaugo, som hamna langt bort på vatnet, er det fortalt.

Eigarane av Hoem i leiglendingstida.

Før brukarane kjøpte bruka sine til sjølveige i førre hundreåret, var Hoem kyrkjegods. Romsdals Jordebok frå 1661 fortel at Sira kyrkje åtte 2 pd. 8 mrk. og Rød kyrkje 1 pd. fiskelandskyld.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset VII,

 

På Hoemsida av Eikesdalsvatnet, eit lite stykke ut (nord) for Blikskora er det ein annen mineralforekomst, og denne har hatt ein viss praktisk nytte. Her er det nemleg raude klumpar (krystallar) i fjellet. I førre hundreåret vart desse tekne ut og bruka som fargestoff i måling. Ein av dei som vi veit gjorde det, var rosemålaren Aslak Jonsen Hoem. Han var fødd i Meringdalen i 1796 og kom til Hoem som gardbrukar i 1834. Rosemålinga var noko han dreiv med " på si'", men han må ha vore temmeleg produktiv, så mange kister som det enno finst att etter han. Raudfargen frå Blikskora bruka han m.a. til å male rankar inni kistelokka. Otto Meringdal (f. 1913), som er barnebarnsbarn til målaren, fortalde meg at ein gong han og bestefaren, John Aslaksen Hoem (1836-1931), rodde mellom Hoemsetra og Meringdalen, stoppa dei ved Blikskora og John viste barnebarnet sitt kvar far hans tok ut raudfargen. Staden var like over "vassmålet" eit stykke ut for Blikskora. Dei raude klumpane som vart bruka, var store som " hovudet på ein firtomspikar", fortel Otto Meringdal. Klumpane var lette å knuse og male sund. Saman med eit høveleg løysemiddel (linolje, terpentin, sikkativolje?) vart dette til ein litt bleik, rustraud farge. I ei kiste som Aslak J. Hoem måla til kona si, Marit, i 1833, er denne fargen bruka.

For eit par år sidan viste Joakim Meringdal meg nye prover på denne målinga. Han hadde sjølv teke ut klumpane i Blikskora, knust dei og sett til eit moderne løysemiddel (lynol, aceton?). Resultatet vart ei tunn væske som likna rustvatn. Opphavleg vart det nok bruka eit meir finmale produkt som hadde ein pastaliknande konsistens.

Sjølv om det var litt " hemmelighet" omkring dette fargestoffet, var det fleire som visste av forekomsten. Såleis var John H. Øverås (f. 1891) og sonen Olav oppover til Blikskora i 1970-åra for å finne raudfargen i fjellet. John H. Øverås hadde berre høyrt om dette frå far sin, Henning Hansen Øverås (1865-1950). Han visste såleis ikkje nøyaktig kvar det var, og dei fann heller ikkje staden. Det Olav Øverås fekk vite om denne fargen, var at ham m. a. vart bruka på gravkrossane på kyrkjegarden. Det vart ikkje nærare presisert om målinga vart bruka på heile krossen eller berre til namn og årstal, men det er rimeleg å tru at det var berre til det siste. A skrive på gravkrossane var ei oppgåve som rosemålarane som oftast hadde, og når vi så veit at Aslak Jonsen Hoem var spesielt flink til dette, er det naturlig å tru at det Aslak som var storforbrukeren av raudfargeklumpene ved Blikskora.

 

Kilder:

Bjørn Austigard,"Skjerping og mineralfunn i Eikesdalen", Romsdal Sogelag Årskrift 1984.

 

Litt om Marit Torsteinsdatter:

Marit blei gift med Aslak Jonsen Meringdal f. 1796,

og de blei gårdsfolk på Hoem.

 

Litt til om Aslak Jonsen og Marit Torsteinsdatter:

Marriage: 1835

 

                vi.   Jon Jonsen, født 1801.

 

Litt om Jon Jonsen:

Jon reiste til Trondheim for å gå i smedlære,

men han blei sjuk og døde i ung alder.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VIII s, 29.

 

               vii.   Peder Jonsen, født 1805.

 

Litt om Peder Jonsen:

Peder gifta seg med Gjertrud Olsdatter Hagen.

Hn bøksla Penesaplassen under Øverås, visst nok

den eldste plassen under Øverås.

  Barn:

  1) Ola f. 24/9 1832

  2) Søgni f. 29/11 1834, g.m. Ole Pedersen Ågvik.

  3) Marit f. 27/8 1838, g.m. Jon Erikssen Sira.

  4) Peder f. 25/11 1841 og døde 4/12 1841.

  5) Synnøve F. 25/11 1841 og døde 4/12 1841.

  6) Jon f. 12/12 1842, g.m. Elen Marie Eriksdtr. Moen.

  7) Elen f. 6/1 1846, g.m. Sivert Olssen Orseth påmGjemnes.

  8) Synnøve f. 17/11 1848, døde en dag gammel.

  9) Synnøve f. 30/9 1853, døde 7/8 1853.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VIII s. 29 ogVI s.406-407.

 

 

     10.  Ørger Sjursen, født 1768 på Utbugge ved Eresfjorden; døde 1844 på Utbugge ved Eresfjorden.  Han var sønnen til 20. Sjur Jonsen og 21. Sisilia Ørgersdatter.  Han ble gift med 11. Kari Olsdatter 04 jan 1808.

     11.  Kari Olsdatter, født 1768 på Steinsvoll i Eresfjorden; døde 15 jun 1824 på Utbugge ved Eresfjorden.  Hun var datteren til 22. Ola Nilsen og 23. Olaug Aslaksdatter.

Litt om Ørger Sjursen:

Ørger Utbugge Nedre kvittere i 1795 for arv på

40 daler etter foreldrene, og året etter får han

skjøte på bruket av stemora og de andre arvingene.

Stemora fikk kår som hun nytta i hele 30 år.

I 1806 pansetter han gården, og låner 100 r.daler

av lensmann Peder Sira.

Ørger var 1.gang gift med Marit Eriksdatter Hagbø

f. 1778 og døde i 1806, de hadde 3 barn sammen:

  1) Sjur f 1800 som senere tok over bruket og gifta

       seg med Anne Johnsdatter Eide f. 1810.

   2) Eirik f. 1802, g.m. Anne Justdtr. Ødegård.

   3) Jon f. 1804 og g.m. Ragnhild Jonsdtr. Hammervold.

Kona Marit døde i 1806 og 21/7 s.å. var det skifte.

4. januar 1808 gifta Ørger seg opp igjen med

Kari Olsdatter Steinsvoll f. 1766 og de fikk kun en

datter sammen: Marit, som senere kom til Meringdal.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset V s. 19,20 og 21.

 

Litt om Kari Olsdatter:

Skiftesamling etter Kari blei holdt 21 juli 1824,

med ei nettoformue på noe over 240 daler.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset V s. 20

og VI s. 241.

 

Litt til om Ørger Sjursen og Kari Olsdatter:

Marriage: 04 jan 1808

    

Barn til Ørger Sjursen og Kari Olsdatter er:

     5           i.   Marit Ørgersdatter, født 1808 på Utbugge ved Eresfjorden; døde 09 jun 1871 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet; married Peder Jonsen 1830.

 

 

     12.  Jon Jonsen, født 1787 på Slenes i Eresfjord; døde 1849 på Br. 1 Torhus i Eresfjord.  Han var sønnen til 24. Jon Gundersen og 25. Gjertrud Toresdatter.  Han ble gift med 13. Marit Kristensdatter.

     13.  Marit Kristensdatter, født 1778 på Br. 1 Torhus i Eresfjord; døde 1849 på Br. 1 Torhus i Eresfjord.  Hun var datteren til 27. Kari Henriksdatter.

 

Litt om Jon Jonsen:

Jon og svigerfaren låg stadig i krangel med hverandre.

Det var mange saker og tvister dem imellom.

På en rotur til Molde drukna Jon ute ved Bolsøya på

høsten 1849. De hadde rodd seg på et skjær i mørket,

og Jon gredde ikke å redde seg til lands.

Kilder: G. og æ. for Nesset VIII s. 257-260.

 

Torhus

Gardsnr 90

Namnet vert uttala túrús. Gamle namneformer er Thorishus O E ca. 1530, Torhus 1610, Thorhus 1633, Tuurhuus 1723.

Professor O. Rygh seier at Thorishus i Olav Engelbrektsons jordebok frå 1530?åra ikkje kan vere rett " da den nuværende Form ikke kunde være opstaaet deraf." Namnetydinga er usikker.

Grannegardar er Solhjell i sør og Sira i nord. I aust grensar Torhus mot Eira og i vest reiser høgfjellet seg. Garden har om lag same lende og jordsmonn som Solhjell, morenejord, ei blanding av grus, stein og jord.

Fjellovergangen mot Vistdalen og Isfjorden var mykje brukt i gamle dagar. Øksendalingane fór òg over her når dei reiste på Romsdalsmarknaden.

Torhus har ikkje hatt noko stor skyld. Det kan kome av at garden har vore utsett for elvebrot og flomskadar. Kring 1600 var skylda 2 våger 2 pund fiskeleige. I 1625 hadde ho auka med 1 pund. Skylda på garden var i 1647 3 våger fiskeleige. I 1661 3 våger 20 merker. I 1758 var ho 1 våg 1 pund 44 merker, og slik heldt skylda seg til den nye matrikkelen av 1838 kom. Då vart skylda for heile Torhus sett til 4 dalar 2 ort 14 skilling. Samla skyld for garden er no 9 mark 14 øre.

Frå 1603 til 1877 var det heile tida 2 brukarar på Torhus med unntak av 1740?50?åra då ein gardpart låg øyde. Bruka var like store, men i 1877 vart bn.nr. 2 delt i to partar. I tida 1877?1918 var der 3 brukarar. Sidan har det vore 2.

Dei fyrste opplysningane om gardsdrift kjenner vi frå 1630. Det året betalte Knut Torhus feskatt for 5 kyr. I 1657 la brukarane Ola og Knut til saman 2 dalar 1 ort 8 sk. i kvegskatt for 5 hestar og 23 storfe. Ved matrikuleringa i 1723 fekk garden denne omtalen: General Schultz sine arvingar åtte 2 våger 2 pund 4 merker og bygslar garden. Bud kyrkje åtte 1 pund og Sira kyrkje 16 merker. Det var 2 gardsbruk, men ingen husmann. Ei seter 1 mil frå garden og skog nok til husbehov og brennefang. I bekkekvern. Fiske berre på havet. Kvernskatten var 16 sk. Garden hadde god fegang, temmeleg god jordart, viss til korn utan i tørre år. Dårleg (ring) til eng, men lettvint. Kunne så 4 skjepper blandkorn og 11 tynner havre. Dei hausta 40 sommarlass høy. Kunne fø 2 hestar, 8 kyr, 1 ungnaut og 11 småfe. Avteken 20 merker, men matrikkelen vart ikkje sett ut i livet.

Torhusbruka har setrane sine ved Torhusvatnet oppe på fjellet. Dei setra i juli og august. Seterbuene står enno og er godt vedlikehaldne. Seterdrifta vart avvikla kring 1960. Båe bruka hadde utslåttar på stølane. I 1860?åra er det oppgjeve at dei fekk ca. 9 lass høy på utslåttane.

Torhus har vore plaga av elvebrot og flaumskadar frå elva Ugla. I løpet av 1750?åra var det halde fleire avfellingsforretningar på garden. Kristen Lien skriv i sine memoarar at "avfellingene skjedde formedelst at en stor vannflom brøt demningen i sætervannet og tok bort 7 - 8 kverner og brøt inn på bøen og borttok aker og eng så der ligger bare sten og sand tilbake og kan aldri komme i den stand det var før, så der vokser aldri

gress mere." Kristen fortel at 7-8 kverner vart tekne av flaumen.

Kilder: Gards- og ættsoge for Nesset bind VII side 248, 249 og 250.

 

 

 

Litt om Marit Kristensdatter:

Marits foreldre er ukjente, men fosterforeldre var,

Kristen Ellingsen Lien og Henriksdtr. Myklebostad:

I 1798 lyste Kristen, Marit, i kull og Kjønn.

Før Marit gifta seg med Jon hadde hun et barn,

Erik f. 1806, med Erik Larsen Langset f. 1782.

Kilder: G. og æ. for Nesset.

 

    

Barn til Jon Jonsen og Marit Kristensdatter er:

                  i.   Kristen Jonsen, født 1811.

                 ii.   Kari Jonsdatter, født 1814.

     6         iii.   Jon Jonsen, født 1816 på Br. 1 Torhus i Eresfjord; døde 08 aug 1899 på Br. 1 Torhus i Eresfjord; married Marit Olsdatter.

                iv.   Gunder Jonsen, født 1818.

 

 

     14.  Ole Eriksen, født 1768 på Hagbø på Buggestranda; døde 19 apr 1837 på Bjørnes i Eresfjord.  Han var sønnen til 28. Erik Iversen og 29. Guri Olsdatter.  Han ble gift med 15. Guri Jonsdatter 1799.

     15.  Guri Jonsdatter, født 1777 på Slenes i Eresfjord; døde 16 nov 1844 på Bjørnes i Eresfjord.  Hun var datteren til 24. Jon Gundersen og 31. Guri Knutsdatter.

 

Litt om Ole Eriksen:

Ole Eriksen Hagbø fikk bøkselseddel på 4 pd. i

Bjørnes av Bolsøypresten Hans Rødseth 26/6 1797.

Samtidig ga Ole kårbrev til gårdenka.

Kilder: G. og æ. for Nesset VIII s. 179- 180.

 

Litt om Guri Jonsdatter:

Guri blei gift 1799 med Ola Eriksen Hagbø.

Kilder: G. og æ. for Nesset VIII s. 130,180 og V s. 177.

 

Litt til om Ole Eriksen og Guri Jonsdatter:

Marriage: 1799

    

Barn til Ole Eriksen og Guri Jonsdatter er:

                  i.   Erik Olsen, født 1802.

 

Litt om Erik Olsen:

Erik blei neste bruker, gifta seg med Anne Pedersdtr.

Øverås f. 1814 d. 5/8 1876. Barn:

      1) Sigrid f. 16/7 1834 d. 29/9 1834.

 

                 ii.   Endre Olsen, født 1807.

 

Litt om Endre Olsen:

Endre fikk tilnavnet "Sløkkjaren" .Han bodde på

plassen, Sløkkjarhaugen under på Øvre Slenes.

Han blei ikke gift men fikk en sønn ilag med

 Marit Pedersdtr. Frisvoll.

    1) Ola f. 21/9 1845. Gift 1870 med Rønnaug

         Torgeirsdtr. fra Vågå. De har stor etterslekt

         både i Norge og Amerika. Se bd. VI s. 126.

Kilder: G. og æ. for Nesset VIII s. 150 og 180.

 

                iii.   Gurå Olsdatter, født 1810.

 

Litt om Gurå Olsdatter:

Gurå ble gift med  Ola Bersveindsen Torhus f. 1817

 

     7         iv.   Marit Olsdatter, født 1814 på Bjørnes i Eresfjord; døde 15 mai 1882 på Br. 1 Torhus i Eresfjord; married Jon Jonsen.

                 v.   Knut Olsdatter, født 1817.

 

Litt om Knut Olsdatter:

Knut døde 17/4 1873 i Kristiansund . Han var gift med

Johanna Knudsdtr. Eidsør f 3/8 1828 og d. 2/8 1904.

       Barn:

                1) Anna f. 1847, hadde kolonial og manufakturforr.

                2) Gurine f. 1848.

                3)  Gustav f. 8/3 1850 g.m. Karen Myrset.

                4) Oluf Julius f. 1853 g.m. Karen Hansdtr. Eidsvåg.

Kilder: G. og æ. for Nesset VIII s. 180-181.

 

 

GENERASJON NR. 5

 

     16.  Aslak Pedersen, født 1712 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet; døde 1790 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet.  Han var sønnen til 32. Peder Torfinnsen og 33. Gjertrud Eriksdatter.  Han ble gift med 17. Ingeborg Jonsdatter.

     17.  Ingeborg Jonsdatter, født 1726 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet; døde 1786 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet.  Hun var datteren til 34. Jon Larsen og 35. Eldri Olsdatter.

Litt om Aslak Pedersen:

Aslak bøksla 2pd. fiskelandsskyld i Meringdal 1746.

Han var bror til Torfinn "Derinn". På høsttinget 7. nov.

1771 hadde Peder Jonsen Øverås innstevna Aslak

"for innestående arv hos ham etter faren på 40 rd."

Ved skifte etter Aslak Pedersen Meringdal 1790

var det ikke mer enn 9 rd. og 16 sk. til deling mellom barna.

I 1773 ble det delt ut korn til "fattige og nødlidende."

Av det fikk "Aslach Meringdal 2 Tønder Havre."

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VIII s. 28 og

Romsdals fattige og nødlidende Almue s. 39.

 

Litt om Ingeborg Jonsdatter:

På skiftesamlinga i august 1787 etter Ingeborg Jonsdatter

møtte enkemannen og de attlevende barna Gjertrud og Jon.

Boet etter henne blei satt til 130 rd. 2 ort 16 sk.

Gjelda var på 25 riksdaler.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VIII s. 28.

    

Barn til Aslak Pedersen og Ingeborg Jonsdatter er:

                  i.   Ildri Aslaksdatter, født 1746.

 

Litt om Ildri Aslaksdatter:

Ildri døde ugift i 1786.

 

                 ii.   Gjertrud Aslaksdatter, født 1751.

 

Litt om Gjertrud Aslaksdatter:

Gjertrud blei gift med Knut Aslaksen på Hoem,

og bosatte seg der. Det blei et barnløst ekteskap.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VIII s. 28 og VII s. 340.

 

                iii.   Peder Aslaksen, født 1753.

 

Litt om Peder Aslaksen:

Peder døde ugift i 1783.

 

     8         iv.   Jon Aslaksen, født 1759 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet; døde 05 jan 1837 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet; married Søgni Pedersdatter 1789.

                 v.   Brit Aslaksdatter, født 1763.

 

Litt om Brit Aslaksdatter:

Brit døde 2 år gammel i 1765.

 

 

     18.  Peder Larsson, født 1733 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; døde 14 jul 1819 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal.  Han var sønnen til 36. Lars Pederson og 37. Inger Aslaksdotter.  Han ble gift med 19. Synnøve Endresdatter.

     19.  Synnøve Endresdatter, født 1726 på Solhjell, br. nr. 1, Eresfjord i Romsdal; døde 1788 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal.  Hun var datteren til 38. Endre Jonsen og 39. Guri Knutsdatter.

 

Litt om Peder Larsson:

Peder Larsson f. ca.1733 d. 1819 fekk skøyte den 5/7 1762 på 1 våg 15 mrk. for 45 rd. frå Knut Anderson Lange sine arvingar Jon Olson Torhus (mora sin nye ektefelle), Aslak Larsson Myklebostad (broren), Erling Aslakson Nerland og Inger Knutsdtr. med Tore Erikson Myklebostad som verje.

I 1770 viste Peder Larsson fram på tinget om sommaren ein attest frå major Richelieu på at han hadde skote ein bjørn og seld skinnet til majoren. Den 22/10 1778 møtte han på tinget med skinnet av ein fullvaksen bjørn som han hadde skote same vår. På denne tida vart dei premierte om dei kunne syne fram skinn av bjørn eller ulv som dei hadde skote.

Kilder: Gard og Ættesoge for Nesset bind IX side 248.

 

 

Litt om Synnøve Endresdatter:

Peder Larsson gifta seg i 1764 med Synnøve Endresdtr Solhjell f. 1726 på Solhjell d. 1788 (sjå b. 8 s. 214 g.nr. 89 br.nr. 1). Ho var søster til Brit Endresdtr. Finnset som vi også høyrer om på Myklebostad. I 1764 var Marit Endresdtr. tenestejente hos Synnøve og Peder. Etter det vi kan sjå i b. 8, var ho ikkje syster til Synnøve. Peder brukte garden til i 1784, då overlet han bruket til sonen, Lars.

Kilder: G. og Æ. for Nesset bind IX side 248.

    

Barn til Peder Larsson og Synnøve Endresdatter er:

     9           i.   Søgni Pedersdatter, født 1756 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; døde 16 aug 1856 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet; married Jon Aslaksen 1789.

                 ii.   Lars Pedersson, født 1757.

 

Litt om Lars Pedersson:

Lars Pederson f. 1757 d. 1847 fekk skøyte frå foreldra den 24/ 1 1784 på 1 våg 1 pd. 6 mrk. med overbygsel på 12 mrk. i tillegg. Han betalte 55 rd. for dette. Den 20/10 1789 gav han kårbrev til faren som var blitt enkjemann. Peder Larsson skulle som kårmann ha rett til å ta for frå to engstykke, kalla Skjolden og Hjellen.

Lars Pederson gifta seg 3. søndag i treeining i 1790 med Anne Eriksdtr Rød f. 1768 d. 1801. Han var då skriven som ungkar og soldat. 1 1800 kom han til tinget og viste skinnet av ein bjørn han hadde skote. Lars miste kona si tidleg, Anne Eriksdtr. døydde berre 31 år gammal og vart jordfesta langfredag i 1801. Det var skifte etter henne den 1/10 1801 med ein brutto i buet på 326 rd. 1 ort 5 sk. Utgiftene var på 15 rd. 3 ort 16 sk. Lars Pederson ordna det slik at sonen Erik Larsson fekk kvittere for arv den 23/11 181 1. Han mottok 74 rd. 2 ort  11  1/2 sk. Sonen Peder d.y. kvitterte for arv den 23/6 1824. Faren var verge for han og fekk utbetalt 56 rd. 66  1/2 sk. med renter. Denne dagen fekk Erik Larsson skøyte på Larsgarden.

Lars Pederson gifta seg for andre gong den 4/5 1806 med enkja Alet Justdtr. Nerland f. 1775 i Brynhjellgarden g.nr. 105/1, enkje etter Jon Larsson Merland. Lars nådde til liks med faren ein høg alder. Han døydde den 30/10 1847 90 år gammal. Alet døydde den 2/1 1855, knapt 80 år.

Lars Pederson hadde i ekteskapet med Anne Eriksdtr. Rød barna:

1. Peder d.e. f. 1792, d. 7 veker gammal.

2. Erik f. 1793, tok over bruket.

3. Synnøve 1796 d. 1867, g. 1. g. m. Ole Olson Høvik. g. 2. g. m.  Børre Olson Hatlen (sjå b 2 s. 163)

4. Peder d.y. f. 1799 d. 1849, brukar av Heraust br.nr. 5 her.

                     Lars Pederson sine barn i ekteskapet med Alet Justdtr.

1 . Just f. 1807

2. Anne f. 1810, g. m. syskenbarnet sitt Arne Hansson Ødegård (sjå Ånnateigen, under Herned, Ødegård g.nr. 106/1 og g.nr. 105/1). Dotter deira Marit vart gift i Knutgarden, og sonen Lars og kona Anna losjerte der.

3. Brit f. 18/3 1819 d. 1870, g. i 1868 m. Børre Olson Hatlen, enkjemann etter systera Synnøve (sjå b. 2 s. 163). Med Andreas Erikson Dahle hadde ho dottera: a) Brit f. 30/12 1850, første vistdaling .

som emigrerte til Amerika i 1871.

Kilder: G. Æ. for Nesset bindIX side 249 og 250.

 

                iii.   Synnøve Pedersdatter, født 1760.

                iv.   Peder d.e. Pedersson, født 1766.

                 v.   Peder d.y. Pedersson, født 1768.

 

Litt om Peder d.y. Pedersson:

Peder døde bar 5 uker gammel. I kirkeboka står det at det var mora som låg hamm i hjel.

Hun fikk tilgjivning av kirka mot å gi 2 ort til de fattige.

Kilder: G. og Æ. for Nesset bind IX side 248.

 

                vi.   Endre Pedersson, født 1770.

 

Litt om Endre Pedersson:

 Endre f. 1770. 1 1797 var han stemna av futen fordi han som ikkje stod i krigsteneste, hadde drive ulovleg oppkjøp og sal av varer. Amund Remmem og Anders Halse i Romsdalen hadde gjeve han 100 rd. for at han skulle kjøpe 100 geiter. Han hadde kjøpt geitene for det meste på Melkild på Nordmøre og nokre få i Nesset. Dessutan hadde han på vegner av buntmakarar i Trondheim kjøpt skinnvarer av geit. kalv, bjørn, mår og oter. Han vart også skulda for å ha kjøpt heile båtladningar med korn, noko han nekta på. Han hadde berre kjøpt det kornet som ein og annan allmugesmann hadde bede han om. Han hevda at han ikkje hadde kjøpt større krøtter for sal, men berre ved kommisjon (prosentvederlag) hadde han tatt med seg 4 krøtter til Kristiansund. Dommen vart at lova mot ulovleg oppkjøp og sal ikkje kunne nyttast mot han. Men at han hadde overdrive som kommisjonær. Derfor skulle han betale 4 danske merker i prosessomkostnader. Han hadde nok tent på verksemda si for i 1803 kjøpte han Moen g.nr. 85 i Eresfjord. Men skulda vart for stor så i 1807 vart garden seld på auksjon (sjå b. 8 s. 109). I 1810 var det sak mot han igjen. Då stemna Johannes Bjerkeli han fordi han ikkje hadde levert 40 tønner sild som han skulle levere og selje på Veblungnes, og dessutan for ei reise med daglønn etter akkord på 4 rd. 2 ort. Vi får ikkje vite dommen i denne saka. Endre Pederson døydde  den 4/2 1827.

Kilder: G. Og Æ. For Nesset bind IX side 248 og 249.

 

 

 

     20.  Sjur Jonsen, født 1726; døde 1789 på Utbugge ved Eresfjorden.  Han var sønnen til 40. Jon.  Han ble gift med 21. Sisilia Ørgersdatter.

     21.  Sisilia Ørgersdatter, født 1739 på Sandvik på Buggestranda; døde 1774 på Utbugge ved Eresfjorden.  Hun var datteren til 42. Ørger Andersen og 43. Kari Olsdatter.

 

Litt om Sjur Jonsen:

Sjur fikk gårdparten i henhold til skiftet etter den

forige brukere Bersvein Toresen fra Austigard.

3 juli fikk Sjur skjøte og "til fuldkommen Odel og

Eiendom" for 35 riksdaler av arvingene etter

Bersvein som ga skjøte.

Sjur gifta seg 1. gang 20 år gammel med Kari

Andersdatter som var omlag 70 år gammel.

At det blei et barnløst ekteskap er vel ikke så rart.

Kari døde i 1767 og 30 mai s.å. vat det holdt skifte.

Han gifta seg på nytt samme år med Sisilia Ørgersdtr.

Sandvik . Etter at hun døde gifta Sjur seg for 3. gang

med Ingeborg Bårdsdtr. Haugen f. 1742 og de fikk

følgende barn:

   1) Bård f.1777, døde etter bare et par dager.

   2) Jørgen f. 1779, g.m. Kari Eriksdtr. Bugge.

   3) Gjertrud f. 1782, g.m. matros Iver Gabrielsen Nesset.

   4) Sjur f. 1785, g.m. Anne Eiriksdtr. Bugge.

10. september var det holdt skifte etter Sjur og

nettoformua var på 155 daler.  Enka Ingeborg blei

sittende med bruket til hun døde i 1825.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset V s. 18-19.

 

Litt om Sisilia Ørgersdatter:

Det var skifte etter Sisilia 8. juni 1774, og hun

etterlot seg ei nettoformue på 125 daler.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset V s. 19 og195.

    

Barn til Sjur Jonsen og Sisilia Ørgersdatter er:

     10         i.   Ørger Sjursen, født 1768 på Utbugge ved Eresfjorden; døde 1844 på Utbugge ved Eresfjorden; married Kari Olsdatter 04 jan 1808.

                 ii.   Jon Sjursen, født 1771.

 

 

     22.  Ola Nilsen, født 1725 på Steinsvoll i Eresfjorden; døde 1812 på Steinsvoll i Eresfjorden.  Han var sønnen til 44. Nils Olson og 45. Kari Bjørnsdatter.  Han ble gift med 23. Olaug Aslaksdatter.

     23.  Olaug Aslaksdatter, født 1733 på Hånde i Eresfjord; døde 1811 på Steinsvoll i Eresfjorden.  Hun var datteren til 46. Aslak og 47. Siri Toresdatter.

 

Litt om Ola Nilsen:

Ola holdt frem som bruker etter faren og fikk

bøksel av kanselliråd Høyer i 1761.

I 1803 sådde Ola 5 tønner havre, 1 skjeppe bygg

og avla 6 foll. Han fora 2 hester, 9 kyr og 20 småfe.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VI s. 241og 242.

    

Barn til Ola Nilsen og Olaug Aslaksdatter er:

                  i.   Bjørn Olsen, født 1762.

 

Litt om Bjørn Olsen:

Bjørn døde ugifti 1816.

 

                 ii.   Jon Olsen, født 1764.

 

Litt om Jon Olsen:

Jon ble neste bruker på gården, han gifta seg

først  Kari Jonsdtr. Nerås f. 1778 og d. 1814.

Barn:

         1) Brit f. 1810 og døde 26/6 1841 ugift.

         2) Olaug f. 1813 g.m. Sivert Jørgensen Bugge.

Jon gifta seg andre gang med Ingeborg Eriksdtr.

Gussiås f. 1788 og døde 26/12 1862.

Barn:

         1) Ola f. 1818, g.m. Kari Larsdtr. Nauste f . 1808.

         2) Erik f. 10/6 1820 og d. 1/6 1830.

I 1816 betalte Jon olsen 8 spd. i sølvskatt til Norges Bank.

Det ble holdt skifte etter Jon i 1830.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VI s. 243.

 

     11       iii.   Kari Olsdatter, født 1768 på Steinsvoll i Eresfjorden; døde 15 jun 1824 på Utbugge ved Eresfjorden; married Ørger Sjursen 04 jan 1808.

                iv.   Siri Olsdatter, født 1772.

 

Litt om Siri Olsdatter:

Siri gifta seg med enkemannen Knut Olsen Hoem.

Fikk med ham en sønn Ole som ble bruker på Hoem.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VI s. 241 og VII s. 327.

 

                 v.   Nils Olsen, født 1774.

                vi.   Tollef Olsdatter, født 1781.

 

Litt om Tollef Olsdatter:

Tollef fikk husmannsfeste på Rognhaugen av

bror sin for en motytelse av 14 dager på gården,

Deraustgården på Steinsvoll. I 1823 gifta Tollef

seg med sitt søskenbarn Marit Henriksdtr. f. 1754

og hun døde 26/2 1829. Han gifta seg på nytt med

Kari Torsteinsdtr. Finnset f. 1833 de fikk Sønnen:

      Tollef f.  4/1 1835, han gifta seg med  Marit

      Torsteinsdtr. Finnset f. 1833. De blei boende

       på Finnset, gardsnr. 81, br. nr.1.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VI s. 241 og 259.

 

 

     24.  Jon Gundersen, født 1754 på Slenes i Eresfjord; døde 12 nov 1826 på Slenes i Eresfjord.  Han var sønnen til 48. Gunder Jonsen og 49. Anne Olsdatter.  Han ble gift med 25. Gjertrud Toresdatter på 1780.

     25.  Gjertrud Toresdatter, født 1760 på Sæter i Eikesdalen; døde 31 okt 1824 på Øvre Slenes i Eresfjord.  Hun var datteren til 50. Tore Toresen og 51. Brit Knudsdatter.

 

Litt om Jon Gundersen:

Jon tok over etter mora og stefaren og fikk tinglyst

skjøte i 1772 for 90 riksdaler. han var gift 1. gang

med Guri og fikk med henne dattera Guri f 1777.

Jon gifta seg opp igjen med Gjertrud Toresdtr. Sæter

født 1760, de fikk barna:

      1) Tore f. 1781, g.m. Marit Knudsdtr. nedre Slenes.

           Han tok over bruket etter faren.

      2) Gunder f. 1783, bodde hjemme i 1801.

      3) Ola f. 1784, g.m. Berit Pedersdtr. Bugge f. 1761.

      4) Jon f. 1787, g.m. Marit Kristendtr. Torhus f. 1778.

      5) Anne f. 1790, g.m. Steffen Steffensen Lien f. 1785.

      6) Knut f. 1793, g.m. Anne Iversdtr. Lange f. 1800.

      7) Brit f. 1795, g.m. Anders Ingebiktsen Jordfall f. 1793.

      8) Tore d.y. f. 1798 g.m. Marit Torsteinsdtr. Finnset.

      9) Ola f. 1801, g.m. Mildri Toresdtr. Vike f. 1802.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset V s. 130-131.

 

Litt til om Jon Gundersen og Gjertrud Toresdatter:

Marriage: 1780

    

Barn til Jon Gundersen og Guri Knutsdatter er:

     15         i.   Guri Jonsdatter, født 1777 på Slenes i Eresfjord; døde 16 nov 1844 på Bjørnes i Eresfjord; married Ole Eriksen 1799.

 

    

Barn til Jon Gundersen og Gjertrud Toresdatter er:

     12         i.   Jon Jonsen, født 1787 på Slenes i Eresfjord; døde 1849 på Br. 1 Torhus i Eresfjord; married Marit Kristensdatter.

                 ii.   Tore Jonsen, født 1781.

                iii.   Gunder Jonsen, født 1783.

                iv.   Ola Jonsen, født 1784.

                 v.   Anne Jonsdatter, født 1790.

                vi.   Knut Jonsen, født 1793.

               vii.   Brit Jonsdatter, født 1795.

              viii.   Tore d. y. Jonsen, født 1798.

                ix.   Ola d.y. Jonsen, født 1801.

 

 

     27.  Kari Henriksdatter, født 1763 på Myklebostad i Vistdal; døde 26 okt 1806 på Eikesdalsvatnet, drukna.  Hun var datteren til 54. Henrik Knutson og 55. Brit Nilsdatter.

    

Barn til Kari Henriksdatter er:

     13         i.   Marit Kristensdatter, født 1778 på Br. 1 Torhus i Eresfjord; døde 1849 på Br. 1 Torhus i Eresfjord; married Jon Jonsen.

 

 

     28.  Erik Iversen, født 1736 på Indre Hagbø Eresfjord; døde 1810 på Indre Hagbø Eresfjord.  Han var sønnen til 56. Iver.  Han ble gift med 29. Guri Olsdatter.

     29.  Guri Olsdatter, født 1741 på Melkil; døde 1803 på Indre Hagbø Eresfjord.  Hun var datteren til 58. Ole.

 

Litt om Erik Iversen:

3. mars 1780 fikk Erik kjøpe bruket for 99 rdl 2ort av

Knut Berresen Solhjell. Samme året lånte Erik 30 rdlr

av "Næsset Præstegields Skoele og Fattig Casse".

Kilder: G. og æ. for Nesset V s. 177.

    

Barn til Erik Iversen og Guri Olsdatter er:

     14         i.   Ole Eriksen, født 1768 på Hagbø på Buggestranda; døde 19 apr 1837 på Bjørnes i Eresfjord; married Guri Jonsdatter 1799.

                 ii.   Bersvin Eriksen, født 1775.

 

Litt om Bersvin Eriksen:

På høstinget 1802 blei Bersvein innstevna for

"Løsgjengeri". Han blei gift i 1816 med Marit Knudsdtr.

Lange og de flytta til Torhus. Men bare 3 år etter dør han.

Kilder: G. og æ. for Nesset V s. 177.

 

 

                iii.   Erik Eriksen, født 1781.

 

Litt om Erik Eriksen:

Erik gifta seg i 1820 med Gjertrud Knudsdtr.

Sandvik og de blei brukere der.

Kilder: G. og æ. for Nesset V s. 177.

 

                iv.   Iver Eriksen, født 1767.

 

Litt om Iver Eriksen:

Iver tok over etter faren og gifta seg med Brit Larsdtr.

Langset. Barn:

           1) Lars f. 1800 tok over etter faren og gifta seg med

               Gjertrud Eriksdtr. Eikesdalseter (Moen) f. 1807.

           2) Guri f. 1802. Hun døde 3 år og 7 uker gammel.

           3) Eldri f. 1804, g.m. Tomas Eriksen Husby f. 1803.

           4) Erij f. 1807, g.m. Ragnhild Jonsdtr. Bugge f. 1805.

           5) Iver f. 1810, fikk dattera Marit med Ragnhild Jonsdtr.

                Bugge. Gift. m. enka Brit Aslaksdtr. Nauste f. 1800.

           6) Gurå f. 1812, hun hadde døtrene Ildri og Anne med

                Erik Jonsen Bugge. Gurå ble gift 17/1 1842 med

                Ole Olssen Sandnes og de fikk en gutt: Ole f. 6/3 1842.

            7) Iver f. 1817, g.m. Marit Knudsdtr. Risan øvre på

                 Indre Bugge.

Kilder: G. og æ. for Nesset V s. 178.

 

                 v.   Marit Eriksdatter, født 1772.

 

Litt om Marit Eriksdatter:

Marit blei gift med Jon Iversen Bugge f. 1768,

og de blei brukere på Skorgestua og hun

døde i 1827.

Kilder: G. og æ. for Nesset.

 

                vi.   Marit Eriksdatter, født 1778.

 

Litt om Marit Eriksdatter:

Marit d.y.  blei 1800 gift med Ørger Siversen Utbugge.

De blei gårdsfolk på Utbugge. Marit døde alt i 1806.

Kilder: G. og æ. for Nesset.

 

 

     24.  Jon Gundersen, født 1754 på Slenes i Eresfjord; døde 12 nov 1826 på Slenes i Eresfjord.  Han var sønnen til 48. Gunder Jonsen og 49. Anne Olsdatter.  Han ble gift med 31. Guri Knutsdatter.

     31.  Guri Knutsdatter, født 1752 på Bjørnes i Eresfjord; døde 1777 på Slenes i Eresfjord.  Hun var datteren til 62. Knut Endresen og 63. Marit Jonsdatter.

 

Litt om Jon Gundersen:

Jon tok over etter mora og stefaren og fikk tinglyst

skjøte i 1772 for 90 riksdaler. han var gift 1. gang

med Guri og fikk med henne dattera Guri f 1777.

Jon gifta seg opp igjen med Gjertrud Toresdtr. Sæter

født 1760, de fikk barna:

      1) Tore f. 1781, g.m. Marit Knudsdtr. nedre Slenes.

           Han tok over bruket etter faren.

      2) Gunder f. 1783, bodde hjemme i 1801.

      3) Ola f. 1784, g.m. Berit Pedersdtr. Bugge f. 1761.

      4) Jon f. 1787, g.m. Marit Kristendtr. Torhus f. 1778.

      5) Anne f. 1790, g.m. Steffen Steffensen Lien f. 1785.

      6) Knut f. 1793, g.m. Anne Iversdtr. Lange f. 1800.

      7) Brit f. 1795, g.m. Anders Ingebiktsen Jordfall f. 1793.

      8) Tore d.y. f. 1798 g.m. Marit Torsteinsdtr. Finnset.

      9) Ola f. 1801, g.m. Mildri Toresdtr. Vike f. 1802.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset V s. 130-131.

 

Litt om Guri Knutsdatter:

Guri døde i barselseng og det var skifte

etter henne 1. august 1778, nettoformue: 130-1-10.

Kilder: G. og æ. for Nesset V s. 130.

    

Barn til Jon Gundersen og Guri Knutsdatter er:

     15         i.   Guri Jonsdatter, født 1777 på Slenes i Eresfjord; døde 16 nov 1844 på Bjørnes i Eresfjord; married Ole Eriksen 1799.

 

    

Barn til Jon Gundersen og Gjertrud Toresdatter er:

     12         i.   Jon Jonsen, født 1787 på Slenes i Eresfjord; døde 1849 på Br. 1 Torhus i Eresfjord; married Marit Kristensdatter.

                 ii.   Tore Jonsen, født 1781.

                iii.   Gunder Jonsen, født 1783.

                iv.   Ola Jonsen, født 1784.

                 v.   Anne Jonsdatter, født 1790.

                vi.   Knut Jonsen, født 1793.

               vii.   Brit Jonsdatter, født 1795.

              viii.   Tore d. y. Jonsen, født 1798.

                ix.   Ola d.y. Jonsen, født 1801.

 

 

GENERASJON NR. 6

 

     32.  Peder Torfinnsen, født 1695 på Ødegård i Vistdalen; døde 1750 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet.  Han var sønnen til 64. Torfinn Pedersen og 65. Anne Olsdatter.  Han ble gift med 33. Gjertrud Eriksdatter.

     33.  Gjertrud Eriksdatter, født på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet; døde 1734 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet.  Hun var datteren til 66. Erik Olsen og 67. Eli Gundersdatter.

 

Litt om Peder Torfinnsen:

Peder kom fra Vistdalen og i 1717 bøksla han

2 pund fiskeleie i Meringdal. Vi vet ikke om Peder

gifta seg opp igjen etter Gjertruds død. Men han

hadde ei datter etter 1, ekteskap: Gjertrud f. 1735,

gift  1760 med Knut Eriksen Utigard f. 1721.

I følge tradisjonen skulle Peder "Derinn" ha vært

en fremragende smed og kunne gjøre mange ting

som ingen andre i prestegjeldet hadde gjort maken

til før. Han laga bl.a. glassrammer av bly til kirker

og andrte bygg. Ellers var han kjent for å lage sager

for skogsdrift. "Pe-sagene" var svært etterspurte.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset VIII s. 17-18.

 

Litt om Gjertrud Eriksdatter:

Boet etter Gjertrud i 1734 var verdsatt til 106 rd.

1 ort 10 skilling, og det var ingen gjeld.

Farbroren Knut Torfinnsen Ødegård var

formynder for de 4 barna.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VIII s. 17.

    

Barn til Peder Torfinnsen og Gjertrud Eriksdatter er:

     16         i.   Aslak Pedersen, født 1712 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet; døde 1790 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet; married Ingeborg Jonsdatter.

                 ii.   Torfinn Pedersen, født 1723.

 

Litt om Torfinn Pedersen:

Torfinn blei neste bruker på gården. Han gifta seg med

Gyda Eriksdatter Husby f. 1726 d. 1796.

Torfinn eller "Tølløv" som han blei kallt var ei tid

utkommandert til Røros, og der fikk han se hvorledes

det blei laga streng av metall. Hjemme igjen laga han

seg utstyr til å strekke streng. Han laga den fineste

stålstreng som det snart gikk gjeteord om. Stålet måtte

han få fra Lesja, for det var mjukt og tøyelig. Torfinn var

også kjent som en dyktig børsemaker. Det var skifte

etter ham 1. juli 1773. Boet hadde brutto 103 riksdaler

3 ort 10 skilling. Netto 84 rd. 2 ort 18 sk.

   Barn:

    1) Peder f. 1751, tok over bruket og gifta seg med

         Brønnhild Tollefsdtr. Hånde f. 1757 d. 9/4 1834.

    2) Ingeborg f. 1755 d. ugift i 1774.

    3) Gjertrud f. 1759, g.m. Hans Gundersen Reitan f. 1759.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesst VIII s. 18.

 

                iii.   Anne Pedersdatter

                iv.   Eldri Pedersdatter

 

 

     34.  Jon Larsen, født 1680 på Sandvik på Buggestranda; døde 1762 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet.  Han var sønnen til 68. Lars Knutsen Sandvik.  Han ble gift med 35. Eldri Olsdatter.

     35.  Eldri Olsdatter, født på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet; døde 1733 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet.  Hun var datteren til 70. Ola Eriksen og 71. Anne Olsdatter.

 

Litt om Jon Larsen:

Jon Larsen bøksla halve gården (2pd.) i tiden 1718-40 årene.

Det er mulig han er sønnen til Lars Knutsen Sandvik f. 1642.

Lars blei utskriven som soldat i 1662, og han var i tjeneste

frem til 1665. Lars var sønn av Knut Larsen Sandvik f. 1611,

og han var sønnen til Lars Toresen nevnt i 1601 da han la

frem et brev på sommertinget da han la frem et gammelt brev

som gjaldt en merkegang og forlik om bømark på Bugge.

På sommertinget 6. juli 1748 viste Jon Larsen frem skinnet

av en voksen bjørn.

Eldri og Jon fikk disse barn ilag:

   1) Ola

   2) Erik

   3) Lars

   4) Ingeborg, husmor på garden.

   5) Peder f. 1730, g.m. Dordi Olsdtr. Øverås f. 1716

   6) Ola d.y. f. 1731, g.m. Siri Ingebriktsdtr. Lervoll f. 1715.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VIII s. 28 og V s. 193.

 

Litt om Eldri Olsdatter:

I skiftet etter Eldri 20. mai 1733 er Peder Meringdal,

Gunder Knutsen Sandvik og Tore Olsen ført opp

som verger for barna. Gunder var gift med ei tante til

Jon Larsen. Nettoen på boet var 20 riksdaler.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VIII s. 28.

    

Barn til Jon Larsen og Eldri Olsdatter er:

     17         i.   Ingeborg Jonsdatter, født 1726 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet; døde 1786 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet; married Aslak Pedersen.

                 ii.   Ola Jonsen

                iii.   Erik Jonsen

                iv.   Lars Jonsen

 

 

     36.  Lars Pederson, født på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; døde 1749 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal.  Han var sønnen til 72. Peder Larsson.  Han ble gift med 37. Inger Aslaksdotter.

     37.  Inger Aslaksdotter, født 1705 på Nerland i Vistdal, Romsdal.; døde på Sira i Eresfjorden, Romsdal..  Hun var datteren til 74. Aslak Jonson og 75. Ingeborg Ellingsdatter.

 

Litt om Lars Pederson:

Lars Pederson f. ca. 1698 finn vi som eigar av 1 pd. 10 '/2 mrk. med råderett over bygsla i lag med systera, medan mora sat med like mykje. 1 1734 var Lisabet ført opp med like mykje, og mora var borte. Lars Pederson gifta seg med lnger Aslaksdtr. Nerland.

Erik Knutson Eikesdal gav 4/7 1744 skøyte på 1 pd. 19 '/_ mrk. med bygsel til sin kommande svigerson Knut Anderson Lange, dessutan 1 pd. 19 '/= mrk. som dottera skulle ha i arv, til saman 1 våg 15 mrk. Som vi ser her var det varierande grenser for kva som høyrde til dei einskilde bruka i Nedre Myklebostad på denne tida. Det er ingen ting som tyder på at Knut Anderson budde på bruket. Han var brukar av nabogarden Heraust. Det kan vere på grunn av dette skøytet Bård Erikson var der nokre år. (Sjå meir om denne delen under enkja til Lars).

I Lars og Inger si tid var det ikkje godt naboskap med grannane på

det bruket som vart Ryttergarden. I 1734 var det mykje krangel. Nokre

av geitene til Lars var korne inn og beitte på jorda til Mildri og Ole

Aslakson. Ole jaga geitene tilbake og Mildri skreik: "Forbanna vere du

og kona di, din tater Lars, tjuv Lars!" Lars svara: " Du har gjort verre

ting, du har mjølka Amund si ku" . Amund Endreson i Knutgarden stod

og høyrde på skjellsorda. Dommen var at Mildri måtte betale bot fordi

det var på ein søndag, og det var "helligdagsbrøde" å uroe med slikt.

Eit halvt år seinare vart Lars stemna av Ole Aslakson fordi han hadde skulda Mildri for å vere sauetjuv og å stele mjølk frå kua til Amund Endreson. Det går fram at Lars hadde handla framfust og tankelaust. Han måtte bøte med 3 rd. til Reknes Hospital.

Lars Pederson var den første med dette namnet som vi kjenner til på bruket, så det er nok han som er opphavet til namnet på Larsgarden. Han vart ikkje nokon gammal mann. Det var skifte etter han 22/5 1749. Buet hadde ein brutto på 138 rd. 3 ort 2 sk. og gjelda var ikkje så stor, så Inger Aslaksdtr. og dei 5 barna sat at med ein nettoformue på 123 rd. 1 ort 2 sk. Barna var mindreårige og Aslak Nerland var verje for dei. Inger Aslaksdtr. gifta seg opp att med Knut Knutson Sira d. 1757, og dei fekk ei dotter. Då Inger igjen vart enkje gifta hos seg for tredje gong i 1757 med Jon Olson Husby f. 1694 d. 1773.

 Inger Aslaksdtr. og Lars Pederson hadde barna: fil. Peder f. ca. 1733 , brukar frå 1762  2. Aslak, g. 1760 m. Ragnhild Pedersdtr. (sjå opphavet til Ekren og Ryttergarden), flytta til Mittet. 3. Tollef f. ca. 1741 d. 1813 (sjå Gauprør g.nr. 97 br.nr. 1 og 2). 4. Lasse d. 1755 5. Ragnhild, døydde ung.

Inger Aslaksdtr. hadde i sitt 2. ekteskap med Knut Knutson Sira dottera:

1. Ingeborg f. 1750 d. 1801, brukar av tidlegare br.nr. 2 Torhus (sjå b.8 s. 266).

Enkja, lngerAslaksdtr. vart brukar etter at Lars Pederson døydde, men frå 1750 finn vi Bård Erikson f. 1719 som brukar av 1 våg I pd.

Kilder: G. og Æ. for Nesset bind IX side 246 og 247.

    

Barn til Lars Pederson og Inger Aslaksdotter er:

     18         i.   Peder Larsson, født 1733 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; døde 14 jul 1819 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; married Synnøve Endresdatter.

                 ii.   Aslak Larsson, født på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; døde på Mittet i Romsdal; married Ragnhild Pedersdatter; døde på Mittet i Romsdal..

                iii.   Tollef Larsson, født 1741 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; døde 1813 på Gauprør ved Vistdal, Romsdal; married Gunhild Jonsdatter 03 jul 1776 på Vistdal kirke; født 1738 på Husby i Eresfjord, Romsdal; døde 1804 på Gauprør ved Vistdal, Romsdal.

 

Litt til om Tollef Larsson:

Burial: 22 aug 1813, Vistdal kirke

 

Litt til om Tollef Larsson og Gunhild Jonsdatter:

Marriage: 03 jul 1776, Vistdal kirke

 

                iv.   Lasse Larsson

                 v.   Ragnhild Larsson

 

 

     38.  Endre Jonsen, født 1689 på Finnnset i Eikesdal; døde 1744 på Solhjell i Eresfjord.  Han var sønnen til 76. Jon Jonsen og 77. Søgni Eriksdatter.  Han ble gift med 39. Guri Knutsdatter.

     39.  Guri Knutsdatter, født 1693 på Solhjell i Eresfjord; døde 1750 på Solhjell i Eresfjord.  Hun var datteren til 78. Knut Bårdsen.

 

Litt om Guri Knutsdatter:

Solhjell

Gardsnr 89

Samla skyld føre 1838: 3 våger 1 pund. 1838: 4 dalar 3 ort. 1890: 9,48 mark.

Gardsnamnet vert uttala só`ljællan Professor O. Rygh meiner dette namnet kjem av gno. Solhjallar, av sól, f. og flt. av hjalls, m. som tyder høgtliggjande flate, terrasse. Namnet skulle då tyde stader med mykje sol. Dersom Eresfjorden er handlingsstaden i  "Synnøve Solbakken" (1857), høver innleiingsorda godt på Solhjellgarden:  "1 en dal kan der være et til alle sider frittliggende høyt sted, som solen

bærer stråler på, fra det den går opp til den faller. Og de som bor tettere under fjellene og sjeldnere får sol, kaller da hint sted en solbakke. Den hvorom her skal fortelles, bodde på en sådan, hvorav gården hadde sitt navn. Der la sneen seg sist om høsten, der brånet det også først om våren." I 1669 vart namnet skrive Soliel, og i 1723 Solgield.

Garden ligg mellom gardane Bjørnes i sør og Torhus i nord. I nordaust grensar Solhjell til fylkesvegen og i sørvest til høgfjellet. Garden har ikkje fiskerett i Eira.

Oldfunn er det lite av på Solhjell. Det er funne ei gravrøys på Syngjarneset. Ho er 10?11 m i tverrmål og 0,7?1,2 m høg. Det gjekk tidlegare veg forbi røysa. Det vert fortalt at gravfølgjet på veg til kyrkja stoppc ved røysa for åsyngje ein salme. Difor namnet Syngjarneset.

I skriftlege kjelder er Solhjell fyrste gongen nemnd i Aslak Bolts jordebok frå 1430?åra, men han er ikkje nemnd i tiendpengeskatten frå 1520?21. I Olav Engelbrektsons jordebok frå 1533 heiter det at Solhjell er bortbygsla for 1 1/2 øre verd. (1 øre = 1 bismarpund).

Med skattemanntalet 1597 stig Solhjell klårare inn i soga. Då var der 2 brukarar, i 1620?90 j amt over 3. I tida ca. 1690 til i 1921 var der 2 bruk. Sidan har det vore 3 bruk, men i seinare tid berre 2 brukarar.

I 1647 var Solhjell rekna for halvgard og betalte landskyld av 3 våger 1 pund fiskeleige. Garden var krongods. I 1661 hadde oberst von Hoven vorte eigar av 1 1/2 v. 1 pd. 4 mrk. og Sira kyrkje av 4 pd. 8 mrk. Von Hoven hadde rådvelde over bygsla på heile Solhjell. I 1669 ser eigedomslista slik ut: Von Hoven 2 v. og Sira kyrkje 4 pd. Obersten sin part gjekk over til versonen Georg von Schultz i 1680?åra. Frå 1760?åra åtte biskop Marius F. Bang (2 v.) og Sira kyrkje (4 pd.) Barden. Sonen Carsten G. Bang fekk skøyte på 2 våger i Solhjell av faren i 1781. I 1792 skøytte han garden til Johan L. Bull, som straks etter selde heile garden til brukarane.

Kilder: Gards- og ættesoge for Nesset bind VIII side 207 og 208.

 

    

Barn til Endre Jonsen og Guri Knutsdatter er:

                  i.   Knut Endresen, født 1720 på Solhjell i Eresfjord; døde 1793 på Bjørnes i Eresfjord; married Marit Jonsdatter; født 1721 på Finnnset i Eikesdal; døde på Solhjell i Eresfjord.

                 ii.   Tørri Endresdatter, født 1722.

                iii.   Søgni Endresdatter, født 1724.

                iv.   Brit Endresdatter, født 1730.

     19        v.   Synnøve Endresdatter, født 1726 på Solhjell, br. nr. 1, Eresfjord i Romsdal; døde 1788 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; married Peder Larsson.

 

 

     40.  Jon

    

Barn til Jon er:

     20         i.   Sjur Jonsen, født 1726; døde 1789 på Utbugge ved Eresfjorden; married Sisilia Ørgersdatter.

 

 

     42.  Ørger Andersen, født 1681; døde 1759 på Utbugge ved Eresfjorden.  Han var sønnen til 84. Anders.  Han ble gift med 43. Kari Olsdatter.

     43.  Kari Olsdatter, døde 1753 på Utbugge ved Eresfjorden.  Hun var datteren til 86. Ola.

 

Litt om Ørger Andersen:

Ørger fikk sansynligvis bruket ved et rent kjøp.

Etter at Kari var død gifta Ørger seg med ei

Gjertrud Larsdatter og hun døde etter et par år,

sammen hadde de 1 sønn Jon Ørgersen f. 1751.

Skiftet etter Gjertrud blei holdt  29. juni 1755.

Ørger trivdest ikke uten kone og han gifta seg

for 3. gang med Ingeborg Toresdtr. men han fikk

ikke barn med henne. Men så var han 70 år, og

det er ikke lett for alle og holde kruttet tørt så lenge.

I et diplom 13. mai 1362 er Sandvik nevnt, sammendrag:

"Kolbein Nikulassøn afstaar til sin Frænde Nikulas

Aslakssøn Dele af Gaardene Bogge, Haga og Sandvik

paa Boggestranden imod Nygaarden Sirin i

Øyrisfjord (Romsdal).

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset og D.N. VIII p.259.

 

Litt om Kari Olsdatter:

Kari døde trolig kort tid etter at siste dattera

blei født. Men skifte etter blei det ikke holdt før

Ørger kom i giftetanker igjen. Skifte blei holdt

7 april 1753 med ei nettoformue på 35-1-18.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset V s. 194.

    

Barn til Ørger Andersen og Kari Olsdatter er:

                  i.   Marit Ørgersdatter, født 1737.

 

Litt om Marit Ørgersdatter:

Marit er nevnt i skattemanntallet 1762 og

bodde da på gården. Hun døde trolig ugift

i 1797.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset V s. 194

 

     21        ii.   Sisilia Ørgersdatter, født 1739 på Sandvik på Buggestranda; døde 1774 på Utbugge ved Eresfjorden; married Sjur Jonsen.

                iii.   Knut Ørgersen, født 1741.

 

Litt om Knut Ørgersen:

Knut er nevnt i skiftet etter mora i 1753.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset V s. 194

 

                iv.   Guri Ørgersdatter, født 1746.

 

Litt om Guri Ørgersdatter:

Guri gifta seg 6. januar 1768 med enkemann

Lars Iversen Indre Bugge. De blei brukere på

Jonsgården Indre Bugge. Lars f. 1728 var først

gift med Sigrid Åsmundsdtr. og fikk disse barna:

  1) Lars f.1728, g.m. Guro Ørgersdtr. Sandvik f. 1746.

  2) Gjertrud f. 1730, g.m. Ole Rasmussen på Risen Øvre.

  3) Margrete f. 1736, g.m. Ole Olsen Myklebostad.

  4) Berit f. 1738, g.m. Jon Jonsen Dyvik.

Guri og Lars fikk disse barna ilag:

  1) Siri f. 17771, g.m. klokker Børre Pettersen Otterbog.

  2) Kari f. 1782, g.m. neste bruker, Johannes Olsen

       Sandnes f. 1769.

Guri Ørgersdatter døde i 1807.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset V s. 76 og 194.

 

                 v.   Kari Ørgersdatter, født 1748.

 

 

     44.  Nils Olson, født 1697 på Steinsvoll i Eresfjorden; døde 1769 på Steinsvoll i Eresfjorden.  Han var sønnen til 88. Ola Nilson og 89. Berit Olsdatter.  Han ble gift med 45. Kari Bjørnsdatter.

     45.  Kari Bjørnsdatter, født 1700; døde 1760 på Steinsvoll i Eresfjorden.  Hun var datteren til 90. Bjørn.

 

Litt om Nils Olson:

Nils bøksla endel av Steinsvoll 1728 av

kanselliråd P.Høyer. På vintertinget

i 1744 blei han innstevna av futen for ei

gjeld på 6 riksdaler. Han vedtok gjelda +

omkostninger 1 ort 6 skilling.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VI s. 241.

    

Barn til Nils Olson og Kari Bjørnsdatter er:

     22         i.   Ola Nilsen, født 1725 på Steinsvoll i Eresfjorden; døde 1812 på Steinsvoll i Eresfjorden; married Olaug Aslaksdatter.

                 ii.   Brit Nilsdatter, født 1729 på Deraustgarden, Steinsvoll i Eresfjord, Romsdal; døde 1789 på Henrikgarden, Øvre Myklebostad i Vistdal, Romsdal; married Henrik Knutson 1757 på Vistdal; født 1721 på Henrikgarden, Øvre Myklebostad i Vistdal, Romsdal; døde 1785 på Henrikgarden, Øvre Myklebostad i Vistdal, Romsdal.

 

Litt om Brit Nilsdatter:

Brit giftta seg med Henrik Knutssen Myklebostad.

 

Litt om Henrik Knutson:

Henrik Knutson f. ca. 1721 d. 1785 var gift med Ildri Arnesdtr.. men ho døydde i 1756, truleg i barsel. Vi veit ikkje kvar Ildri kom frå. men kanskje ho var syster til Anders Arneson Langelien. Henrik gifta seg omatt første søndag i Treeining med Brit Nilsdtr. Steinsvoll f. 1729 d. 1789. frå Deraust på Steinsvoll (sjå b. 6 s. 241 j.   3 VI Brukartilhøva virka noko uryddige omkring 1750?åra. Frå 1752 bygsla Henrik 2 våg 2 pund i fiskeleige, altså heile Henrikgarden. Henrik Knutson hadde bygsla halve garden i 1747. Av dette kan det sjå ut til at Henrik starta opp i det små for så å ta over heile garden i 1752.

I jula 1747 var Henrik hardt ute. Den 5/7 1748 vart han stemna av sr. Johannes Nidarøe fordi han ein dag i jula i Anders Andersson Lange sitt hus hadde gått på Knut Erikson Myklebostad med høgg og slag. Dette vart vitna av Anders Arneson Langeli, Beret Sandnes som teikna, Erik Nerlien, Anders Lange og kona.

Likeins stemna sr. Johannes også Knut Eriksen Myklebostad for å ha overfalle Henrik med mange høgg, slag og skjellsord med hårdraging og meir. Vitne til dette var: Paul Aslaksen Helle, Knut Anderson Lange, Erik Øren, Peder Lien og Erik Elgenes. Knut Anderson Lange (Heraust) vitna at han såg i bryllaupet på Langeli at Knut Erikson slo Henrik i hovudet med ein ølbolle. Knut tok Henrik i håret med det same. Henrik gjorde det same not Knut og gav han nokre øyrefikar. Då dei held opp såg han at Henrik var oppklora i andletet, samt at Knut held sist i håret til Henrik.

Det er nok Henrik Knutson som har gjeve namn til Henrikgarden. For utan dei stridane han var med i ungdomsåra, får vi vite at han var ein flink bjørnejeger.I 1750 viste han fram eit bjørneskinn på tinget og vart premiert for det, og i dei næraste åra fekk ha premie for fem til. 1 oktober 1764 skaut han ein fullvaksen bjørn på Lange. Siste gong vi finn at han synte fram bjørneskinn, var då han skaut ein sommaren 1779.

Henrik og Knut Myklebostad stemna Lasse Ødegård på hausttinget i 1753 fordi barna hans hadde plukka omlag ei tønne hasselnøtter i skogen deira. Det var Sæmund Berset som hadde sett at han gjorde det.

På tinget den 20/10 1757 vart Kristi Eriksdtr. stemna av Henrik fordi ho hadde utlagt han som barnefar. Henrik roa seg nok ned med åra. I 1780 var han blitt lagrettemann.

Det var skifte etter Henrik den 18/4 1786. Buet hadde ein netto på 127 rd. Enkja Brit og 4 barn skulle dele, eldste dottera Kari hadde allereie fått så mykje i heimefylgje då ho gifta seg at ho gav avkall på vidare arv.

Brit Nilsdtr. døydde i 1789, og det ser ut til at ho hadde bygsla første tida etter Henrik døydde. Skiftet etter henne i 1790 hadde ein nettoformue på 83 rd. som no skulle delast på 2 barn. Henrik hadde ein son mellom dei to ekteskapa.

Henrik Knutson og Ildri Amesdtr. hadde barna:

1. Kari f. ca. 1751 d. 1817. g.m. Ole Larsen Fagerslett f. 1754 d. 1806.

Gifta seg oppatt i 1807 med Ole Olsen Mittet f. 1767 d. 1853. Gardbrukarar på Fagerslett g.nr. 69 (sjå b. 5 s. 266?67).

 2. Marit d.e f. ca. 1752 d. 26/2 1829 g. i 1800 m. enkjemann Peder

 Ellingson Austigard på Småskogan på Øverås f. 1749 d. 1819. Ho  gifta seg opp att i 1823 med ungguten Tollef Olson Steinsvoll f.  1781. Sjølv om ho som enkje etter Peder hadde kår, flytta ho med sin  nye ektemann og vart husmannskone på Rognhaugen på Steinsvoll.  Det var ikkje barn etter henne, og ved skiftet gjekk arven til 8 barn av  hennar 2 avdøde systrer (sjå elles b. 6 s. 360? 62).

 3. Dordi f. 1756 d. 1762

Henrik Knutson hadde med Kristi Eriksdtr. frå Eresfjord sonen:

 1. Erik f. 1757, g. 1784 m. enkja Kari Toresdtr. Øverås.

 

Kilder:

G. og Æ. for Nesset bind IX side 71 og 72 og bind VI side 241.

 

Litt til om Henrik Knutson og Brit Nilsdatter:

Marriage: 1757, Vistdal

 

                iii.   Marit Nilsdatter, født 1738.

 

Litt om Marit Nilsdatter:

Marit gifta seg i 1762 med enkemann Ole

Pedersen Myklebostad.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset Vi s. 241.

 

 

     46.  Aslak  Han ble gift med 47. Siri Toresdatter.

     47.  Siri Toresdatter, født 1707 på Bjørbakk i Eresfjord; døde 1789 på Hånde i Eresfjord.  Hun var datteren til 94. Tore Aslaksen og 95. Guri Gundersdatter.

 

Litt om Siri Toresdatter:

Siri gifte seg bort til Hånde med Tollef Jonsen Finnset.

Før hun blei gift hadde hun ei datter, Olaug, med en Aslak.

Barn med Tollef:

         1) Endre f. 1740, neste bruker på gården. Han gifta

              seg med Mildrid Pedersdatter Oppigard f. 1764.

         2) Gjertrud f. 1741, g. 1 gang m. Ola Johansen Sandnes,

              2 gang med Ola Aslaksen Sotnakk. Bodde på Sandnes.

         3) Randi f. 1748, g. 1 gang m. Knut Jonsen Sandnes,

              2 gang med Ola Larsen Storset fra Veøy f. 1756.

         4) Guri f. 1752, g.m. Didrik Olsen Nauste f. 1751.

         5) Brønhild f. 1757, g.m. Peder Torfinnsen Meringdal.

         6) Tore f. 1758. g.m. Mildrid Madsdtr. Solhjell f. 1760.

Skifte etter Siri og Tollef i 1792, boet var på 357 riksdaler.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VIII s. 54-55.

  

    

Barn til Aslak og Siri Toresdatter er:

     23         i.   Olaug Aslaksdatter, født 1733 på Hånde i Eresfjord; døde 1811 på Steinsvoll i Eresfjorden; married Ola Nilsen.

 

 

     48.  Gunder Jonsen, født 1700 på Slenes i Eresfjord; døde 1755 på Slenes i Eresfjord.  Han var sønnen til 96. Jon Gundersen.  Han ble gift med 49. Anne Olsdatter 1747.

     49.  Anne Olsdatter, født 1720 på Hen i Isfjorden; døde 1764 på Slenes i Eresfjord.

 

Litt til om Gunder Jonsen og Anne Olsdatter:

Marriage: 1747

    

Barn til Gunder Jonsen og Anne Olsdatter er:

                  i.   Kristi Gundersdatter, født 1748.

                 ii.   Guri Gundersdatter, født 1751.

     24       iii.   Jon Gundersen, født 1754 på Slenes i Eresfjord; døde 12 nov 1826 på Slenes i Eresfjord; married (1) Guri Knutsdatter; married (2) Gjertrud Toresdatter på 1780.

 

 

     50.  Tore Toresen, født på Sæter i Eikesdalen; døde 1763 på Sæter i Eikesdalen.  Han var sønnen til 100. Tore Toresen og 101. Gjertrud Bjørnsdatter.  Han ble gift med 51. Brit Knudsdatter.

     51.  Brit Knudsdatter, døde 1801 på Sæter i Eikesdalen.

 

Litt om Brit Knudsdatter:

Brit gifta seg på nytt i 1765 med Ole Amundsen

Bjølverud på Lesja. og her blei det selfølgelig

ingen barn.

Kilder: G. og Æ. for Nesset bind VII side 240.

    

Barn til Tore Toresen og Brit Knudsdatter er:

     25         i.   Gjertrud Toresdatter, født 1760 på Sæter i Eikesdalen; døde 31 okt 1824 på Øvre Slenes i Eresfjord; married Jon Gundersen på 1780.

                 ii.   Kari Toresdatter, født 1752.

                iii.   Tore Toresen, født 1757.

                iv.   Knut Toresen, født 1763.

 

 

     54.  Henrik Knutson, født 1721 på Henrikgarden, Øvre Myklebostad i Vistdal, Romsdal; døde 1785 på Henrikgarden, Øvre Myklebostad i Vistdal, Romsdal.  Han var sønnen til 108. Knut Lasseson.  Han ble gift med 55. Brit Nilsdatter 1757 på Vistdal.

     55.  Brit Nilsdatter, født 1729 på Deraustgarden, Steinsvoll i Eresfjord, Romsdal; døde 1789 på Henrikgarden, Øvre Myklebostad i Vistdal, Romsdal.  Hun var datteren til 44. Nils Olson og 45. Kari Bjørnsdatter.

 

Litt om Henrik Knutson:

Henrik Knutson f. ca. 1721 d. 1785 var gift med Ildri Arnesdtr.. men ho døydde i 1756, truleg i barsel. Vi veit ikkje kvar Ildri kom frå. men kanskje ho var syster til Anders Arneson Langelien. Henrik gifta seg omatt første søndag i Treeining med Brit Nilsdtr. Steinsvoll f. 1729 d. 1789. frå Deraust på Steinsvoll (sjå b. 6 s. 241 j.   3 VI Brukartilhøva virka noko uryddige omkring 1750?åra. Frå 1752 bygsla Henrik 2 våg 2 pund i fiskeleige, altså heile Henrikgarden. Henrik Knutson hadde bygsla halve garden i 1747. Av dette kan det sjå ut til at Henrik starta opp i det små for så å ta over heile garden i 1752.

I jula 1747 var Henrik hardt ute. Den 5/7 1748 vart han stemna av sr. Johannes Nidarøe fordi han ein dag i jula i Anders Andersson Lange sitt hus hadde gått på Knut Erikson Myklebostad med høgg og slag. Dette vart vitna av Anders Arneson Langeli, Beret Sandnes som teikna, Erik Nerlien, Anders Lange og kona.

Likeins stemna sr. Johannes også Knut Eriksen Myklebostad for å ha overfalle Henrik med mange høgg, slag og skjellsord med hårdraging og meir. Vitne til dette var: Paul Aslaksen Helle, Knut Anderson Lange, Erik Øren, Peder Lien og Erik Elgenes. Knut Anderson Lange (Heraust) vitna at han såg i bryllaupet på Langeli at Knut Erikson slo Henrik i hovudet med ein ølbolle. Knut tok Henrik i håret med det same. Henrik gjorde det same not Knut og gav han nokre øyrefikar. Då dei held opp såg han at Henrik var oppklora i andletet, samt at Knut held sist i håret til Henrik.

Det er nok Henrik Knutson som har gjeve namn til Henrikgarden. For utan dei stridane han var med i ungdomsåra, får vi vite at han var ein flink bjørnejeger.I 1750 viste han fram eit bjørneskinn på tinget og vart premiert for det, og i dei næraste åra fekk ha premie for fem til. 1 oktober 1764 skaut han ein fullvaksen bjørn på Lange. Siste gong vi finn at han synte fram bjørneskinn, var då han skaut ein sommaren 1779.

Henrik og Knut Myklebostad stemna Lasse Ødegård på hausttinget i 1753 fordi barna hans hadde plukka omlag ei tønne hasselnøtter i skogen deira. Det var Sæmund Berset som hadde sett at han gjorde det.

På tinget den 20/10 1757 vart Kristi Eriksdtr. stemna av Henrik fordi ho hadde utlagt han som barnefar. Henrik roa seg nok ned med åra. I 1780 var han blitt lagrettemann.

Det var skifte etter Henrik den 18/4 1786. Buet hadde ein netto på 127 rd. Enkja Brit og 4 barn skulle dele, eldste dottera Kari hadde allereie fått så mykje i heimefylgje då ho gifta seg at ho gav avkall på vidare arv.

Brit Nilsdtr. døydde i 1789, og det ser ut til at ho hadde bygsla første tida etter Henrik døydde. Skiftet etter henne i 1790 hadde ein nettoformue på 83 rd. som no skulle delast på 2 barn. Henrik hadde ein son mellom dei to ekteskapa.

Henrik Knutson og Ildri Amesdtr. hadde barna:

1. Kari f. ca. 1751 d. 1817. g.m. Ole Larsen Fagerslett f. 1754 d. 1806.

Gifta seg oppatt i 1807 med Ole Olsen Mittet f. 1767 d. 1853. Gardbrukarar på Fagerslett g.nr. 69 (sjå b. 5 s. 266?67).

 2. Marit d.e f. ca. 1752 d. 26/2 1829 g. i 1800 m. enkjemann Peder

 Ellingson Austigard på Småskogan på Øverås f. 1749 d. 1819. Ho  gifta seg opp att i 1823 med ungguten Tollef Olson Steinsvoll f.  1781. Sjølv om ho som enkje etter Peder hadde kår, flytta ho med sin  nye ektemann og vart husmannskone på Rognhaugen på Steinsvoll.  Det var ikkje barn etter henne, og ved skiftet gjekk arven til 8 barn av  hennar 2 avdøde systrer (sjå elles b. 6 s. 360? 62).

 3. Dordi f. 1756 d. 1762

Henrik Knutson hadde med Kristi Eriksdtr. frå Eresfjord sonen:

 1. Erik f. 1757, g. 1784 m. enkja Kari Toresdtr. Øverås.

 

Kilder:

G. og Æ. for Nesset bind IX side 71 og 72 og bind VI side 241.

 

Litt om Brit Nilsdatter:

Brit giftta seg med Henrik Knutssen Myklebostad.

 

Litt til om Henrik Knutson og Brit Nilsdatter:

Marriage: 1757, Vistdal

    

Barn til Henrik Knutson og Brit Nilsdatter er:

     27         i.   Kari Henriksdatter, født 1763 på Myklebostad i Vistdal; døde 26 okt 1806 på Eikesdalsvatnet, drukna.

                 ii.   Ildri Henriksdatter, født 1759.

                iii.   Marit Henriksdatter, født 1766.

                iv.   Brit Henriksdatter, født 1771.

 

 

     56.  Iver

    

Barn til Iver er:

     28         i.   Erik Iversen, født 1736 på Indre Hagbø Eresfjord; døde 1810 på Indre Hagbø Eresfjord; married Guri Olsdatter.

 

 

     58.  Ole

    

Barn til Ole er:

     29         i.   Guri Olsdatter, født 1741 på Melkil; døde 1803 på Indre Hagbø Eresfjord; married Erik Iversen.

 

 

     62.  Knut Endresen, født 1720 på Solhjell i Eresfjord; døde 1793 på Bjørnes i Eresfjord.  Han var sønnen til 38. Endre Jonsen og 39. Guri Knutsdatter.  Han ble gift med 63. Marit Jonsdatter.

     63.  Marit Jonsdatter, født 1721 på Finnnset i Eikesdal; døde på Solhjell i Eresfjord.  Hun var datteren til 76. Jon Jonsen.

    

Barn til Knut Endresen og Marit Jonsdatter er:

     31         i.   Guri Knutsdatter, født 1752 på Bjørnes i Eresfjord; døde 1777 på Slenes i Eresfjord; married Jon Gundersen.

                 ii.   Endre Knutsen, født 1754.

                iii.   Erik Knutsen, født 1758.

                iv.   Ingeborg Knutsdatter, født 1761.

 

 

GENERASJON NR. 7

 

     64.  Torfinn Pedersen, født 1665 på Ødegård i Vistdalen; døde 1729 på Ødegård i Vistdalen.  Han var sønnen til 128. Peder Torfinnson og 129. Ingeborg Sivertsdatter.  Han ble gift med 65. Anne Olsdatter.

     65.  Anne Olsdatter  Hun var datteren til 130. Ola.

 

Litt om Torfinn Pedersen:

Torfinn Pederson f. ca. 1665 gifta seg med Anne Olsdtr Vi er usikre på opphavet hennar. Det var mange som heitte Anne og Ole i bygda. Torfinn Pederson tok over 1 pd. i Lille Berset etter foreldra på den tida dei døydde, resten 2 pd. bygsla han av Hans Fimmer sine arvingar.

Torfinn Pederson vart tidleg sjølveigar. Han fekk skøyte på 2 pd. frå Hans Fimmer sine arvingar den 9/8 1703. Han var lagrettemann i 1705 og 1721. 11711 betalte Torfinn Pederson skoskatt for kona, 2 av sønene og Birgitte, som må vere systera hans. Ved krigsstyrmanntal i 1721 vart Torfinn Pederson skattlagt med 1 rd. 48 sk. Aret etter gav han skøyte til ein av sønene.

 

Torfinn Pederson døydde og det var skifte etter han den 3/6 1729. Bruttoen i dødsbuet var på 90 rd. 22 sk., og nettoen til deling på Anne Olsdtr. og dei 4 barna var på 30 rd. 22 sk. Anne Olsdtr. levde på kåret etter at både sonen og sonesonen hadde teke over. Anne Olsdtr. og Torfinn Pederson var foreldre til desse barna:

  1. Peder f. ca. 1695 d. i 1750-åra, g.m. Gjertrud Eriksdtr. Meringdal, brukar av Meringdal (sjå b. 8 s. 17). Eldste sonen Aslak f. 1712 kravde

      odelsrett på br.nr. 1 her i 1768 etter at syskenbarnet Just tok over, men han kom ingen veg med det.

  2.Ole f. ca. 1698.

  3. Knut f. ca. 1702, tok over bruket

  4. Ingeborg d. 1746, g.m. Erik Toreson Sæter f. ca. 1671 d. 1727, g. 2. gong m. Lasse Olson Nerland (sjå br.nr.2 her).

 

Knut Torfinnson f. ca. 1702 fekk skøyte på 1 våg med bygselråderett frå foreldra tinglyst den 11/7 1722. Han gifta seg med Kari Knutsdtr., men ho døydde ca. 1730. Det var skifte etter henne den 14/7 1730. Dødsbuet var på 121 rd. 22 sk., og det var igjen 113 rd. 3 ort 22 sk. etter at gjelda

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset bind X side 46.

    

Barn til Torfinn Pedersen og Anne Olsdatter er:

     32         i.   Peder Torfinnsen, født 1695 på Ødegård i Vistdalen; døde 1750 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet; married Gjertrud Eriksdatter.

                 ii.   Knut Torfinnsen, født ca 1702.

                iii.   Ole Torfinnsen, født ca 1698.

                iv.   Ingeborg Torfinnsdatter

 

 

     66.  Erik Olsen, født 1614 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet; døde 1683 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet.  Han var sønnen til 132. Oluf Meringdal.  Han ble gift med 67. Eli Gundersdatter.

     67.  Eli Gundersdatter, døde på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet.  Hun var datteren til 134. Gunder.

 

Litt om Erik Olsen:

I 1650 bøksler Erik halve gården o g broren Knut

den andre halvdelen. Erik bruker hele gården i 1683.

11657 fora Eli og Erik 2 hestar, 9 storfe, 7 geiter, 2 sauer og betalte 1 slettdalar 18 sk. i kvegskatt. 1 1664 var han 50 år og hadde sonen Ola, 6 år.

Ved skifte etter Erik Olson 7/6 1683 vart buet sett til 35 rd. 1 ort 2 sk. Nettoen vart vel 17 riksdalar.

 

Kilder:

Gards- og ættesoge for Nesset bind VII.

 

 

 

    

Barn til Erik Olsen og Eli Gundersdatter er:

                  i.   Ola Eriksen, født 1655 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet; døde 1715 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet; married Anne Olsdatter; født 1660 på Øverås i Eresfjord; døde 1760 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet.

 

Litt om Ola Eriksen:

Ola Eriksen "Derinn" ble brukert ca. 1680-1715.

Han bøksla de 2 punda foreldrene han hadde

brukt. Tradisjonen sier at Ola gifta seg med Anne

Olsdtr. Øverås f. 1660 d.1760, altså 100 år gammel.

I 1701 la Ola 1 skjeppe havre og 2 merker ost

i kongetiende.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset VIII s. 16-17.

 

                 ii.   Peder Eriksen

                iii.   Kari Eriksdatter

     33       iv.   Gjertrud Eriksdatter, født på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet; døde 1734 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet; married Peder Torfinnsen.

 

 

     68.  Lars Knutsen Sandvik

    

Barn til Lars Knutsen Sandvik er:

     34         i.   Jon Larsen, født 1680 på Sandvik på Buggestranda; døde 1762 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet; married Eldri Olsdatter.

 

 

     70.  Ola Eriksen, født 1655 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet; døde 1715 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet.  Han var sønnen til 66. Erik Olsen og 67. Eli Gundersdatter.  Han ble gift med 71. Anne Olsdatter.

     71.  Anne Olsdatter, født 1660 på Øverås i Eresfjord; døde 1760 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet.  Hun var datteren til 142. Ole.

 

Litt om Ola Eriksen:

Ola Eriksen "Derinn" ble brukert ca. 1680-1715.

Han bøksla de 2 punda foreldrene han hadde

brukt. Tradisjonen sier at Ola gifta seg med Anne

Olsdtr. Øverås f. 1660 d.1760, altså 100 år gammel.

I 1701 la Ola 1 skjeppe havre og 2 merker ost

i kongetiende.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset VIII s. 16-17.

    

Barn til Ola Eriksen og Anne Olsdatter er:

     35         i.   Eldri Olsdatter, født på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet; døde 1733 på Derut Meringdal ved Eikesdalsvatnet; married Jon Larsen.

                 ii.   Erik Olsen, født 1689.

                iii.   Eli Olsdatter, født 1697.

                iv.   Brit Olsdatter, født 1698.

 

 

     72.  Peder Larsson, født på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; døde 1719 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal.  Han var sønnen til 144. Lars Ørjeson.

 

Litt om Peder Larsson:

Peder Larsson f. ca. 1658 d. ca. 1719 fekk som vi ser ovanfor først skøyte på 21 mrk. av bruket frå faren Lars Ørjeson i 1696 og 2 pd. frå onkelen Knut Ørjeson i 1705. 1 171 1 brukte Peder 1 våg 1 pd. i Nedre Myklebostad, av dette åtte han sjølv 2 pd. 21 mrk som han hadde kjøpt av Lars og Knut. Peder Larsson melde i 1710 naboen Hans Erikson Myklebostad tor å ha drive overlast mot han i huset hans nyttårskvelden. Saka var oppe på sommartinget, men vart utsett til hausttinget.

I 1720 var Peder Larsson død. Enkja etter han var då ført som brukar av 1 våg 1 pd. 18 mrk., og av dette åtte ho sjølv 3 pd. 15 mrk. Vi veit ikkje kva enkja etter Peder heitte. Av barn er det funne:

1. Lars f. ca. 1698 2. Lisabet, hadde truleg ein annan far fordi ho er nemnd som stebarn.

Kilder: G. og Æ. for Nesset bind IX side 246.

    

Barn til Peder Larsson er:

     36         i.   Lars Pederson, født på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; døde 1749 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; married Inger Aslaksdotter.

                 ii.   Lisabet

 

Litt om Lisabet:

Peder var antagelig ikke far til Lisabet, fordi hun er nevnt som stebarn.

Kilder: Nesset bind IX side 246.

 

 

     74.  Aslak Jonson, født ca 1681 på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal; døde 1759 på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal.  Han var sønnen til 148. Jon Lasseson og 149. Inger Olsdatter.  Han ble gift med 75. Ingeborg Ellingsdatter.

     75.  Ingeborg Ellingsdatter, født Bef. 1681 på Opdal br.nr. 4, Vistdalen i Romsdal; døde på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal.  Hun var datteren til 150. Elling Didrikson og 151. Ingeborg Olsdatter.

 

Litt om Aslak Jonson:

Forutan i manntal i 1701, høyrer vi om Aslak forste gong på tinget den 21/1 1708. Han var stemna fordi han hadde brukt skjellsord på siste Romsdalsmarknaden mot Iver Olson Ødegard i Heropp, Ødegard. Aslak had om orsaking, og dei drog heim att vel forlikte. Ja, Iver gifta seg endåtil med ei av døtrene til Aslak om lag 30 år seinare.

I 1727 verserte 2 saker mot Aslak Jonson på tinget. Den 17/2 var han stemna av futen for slagsmål 3. juledag saman med naboen Nils Hansson Nerland og Jon Olson Rødal. Berre 3 vitne møtte og saka vart utsett. Saka kom opp at på hausttinget, men grunna fråvær av vitne vart det igjen utsetjing. Vi høyrer ikkje meir om dette, så futen hadde kanskje viktigare saker å to seg av.

I den andre saka dette året var det Elisabeth Munthe, enkja etter Johan Müllenfort, som stemna Aslak og Nils Nerland fordi dei hadde brukt 1 pd. av garden Nerland utan å betale bygselavgift. Nils sa at han hadde fått bygsel av Nils Chr. Aboe på ½ våg av kyrkja sitt gods. Etter det han visste, inngjekk ikkje ½ pd. i dette. Aslak sa at han hadde bygsla 2 pd. 12 mrk av Johan Müllenfort, dessutan hadde han 2 pd. 18 mrk i grasleige. Han meinte at den omdiskuterte delen lag i Nils sitt bruk. Aboe som kyrkjepaktar og bygselmann, var ikkje stemna i saka, og det fanst ikkje noko skyldbrev heller. Så saka vart lagt bort. Til trass for at det var mange saker mot Aslak, så var han ogsA lagrettemann på tinget.

Den 1/2 1729 fekk Aslak Jonson skøyte på 1 våg 21 mrk. som vart landskylda som følgde Aslakgarden til det var skilt ut andre bruk på slutten av 1800-talet. Aslak Jonson vart dermed den første sjølveigaren av bruket, og det er nok hans namn som har gitt garden namn.

Aslak Jonson vart dømt til å betale 2 rd. til hospitalet på Reknes i 1734 fordi han hadde tatt i hus den fredlause Elling Knutson Opdal, saka var vel heller tvilsam og burde ha komme Aslak til gode (sjA under Opdal g.nr. 109/4).11735 var Aslak uvøren med munnen sin igjen, og det vart sak mot han stemna av Peder Olson, ein av sønene i Herut (sjå br.nr. 1 her).

Det kjem også fram positive ting om Aslak Jonson på tinget. Han var ein habil bjørnejeger. Vinteren 1734 viste han fram skinnet av ein bjørnunge, i. 1737 viste han eit bjørneskinn, i 1738 fekk han først premie for 2 fullvaksne bjørneskinn, seinare vart han premiert for skinnet av ein vaksen bjørn.

11754-57 var Aslak sitt bruk blant dei jordegods som slapp å betale odelsskatt. Ingeborg Ellingsdtr. vart jordfesta 3. søndag i advent i 1758. På sine eldre dagar kom Aslak pa kåret og vart titulert som husmann. Alderen hans er nok sterkt overdriven i kyrkjeboka då han døydde og vart jordfesta 3. søndag advent i 1759 samanlikna med manntal i 1701 og familietilhøve. Det står at han døydde 103 år gammal!

 

Kilder:

Gard og ættesoge for Nesset bind X side236 og 237

 

 

 

 

 

Litt om Ingeborg Ellingsdatter:

Ingeborg Ellingsdtr. og Ole Knutson Ødegård f. ca. 1653 i fekk leiarmålsbot i 1699 (sjå g.nr. 106/1 og Jakob-/Jogarden her). Barnet var:

1. Knut f. ca. 1699, ukjend lagnad.

 

Kilder:

Gard og ættesoge for Nesset bind X side 237

    

Barn til Aslak Jonson og Ingeborg Ellingsdatter er:

     37         i.   Inger Aslaksdotter, født 1705 på Nerland i Vistdal, Romsdal.; døde på Sira i Eresfjorden, Romsdal; married Lars Pederson.

                 ii.   Elling Aslakson, født 1708.

                iii.   Agate Aslaksdotter, født 1710.

                iv.   Jon Aslakson, født 1718.

                 v.   Brit Aslaksdotter, født 1728.

 

 

     76.  Jon Jonsen, født 1656 på Finnnset i Eikesdal; døde på Åse i Eresfjord.  Han var sønnen til 152. Jon Halvardsen.  Han ble gift med 77. Søgni Eriksdatter.

     77.  Søgni Eriksdatter, døde 1704 på Finnnset i Eikesdal.

    

Barn til Jon Jonsen og Søgni Eriksdatter er:

     38         i.   Endre Jonsen, født 1689 på Finnnset i Eikesdal; døde 1744 på Solhjell i Eresfjord; married Guri Knutsdatter.

                 ii.   Jon Jonsen, født 1693.

                iii.   Erik Jonsen, født 1695.

                iv.   Brynhild Jonsdatter

 

    

Barn til Jon Jonsen er:

     63         i.   Marit Jonsdatter, født 1721 på Finnnset i Eikesdal; døde på Solhjell i Eresfjord; married Knut Endresen.

 

 

     78.  Knut Bårdsen, født 1657; døde 1710 på Solhjell i Eresfjord.

    

Barn til Knut Bårdsen er:

     39         i.   Guri Knutsdatter, født 1693 på Solhjell i Eresfjord; døde 1750 på Solhjell i Eresfjord; married Endre Jonsen.

                 ii.   Ingeborg Knutsdatter

                iii.   Ola Knutsen

 

 

     84.  Anders

    

Barn til Anders er:

     42         i.   Ørger Andersen, født 1681; døde 1759 på Utbugge ved Eresfjorden; married Kari Olsdatter.

 

 

     86.  Ola

    

Barn til Ola er:

     43         i.   Kari Olsdatter, døde 1753 på Utbugge ved Eresfjorden; married Ørger Andersen.

 

 

     88.  Ola Nilson, født 1660; døde på Steinsvoll i Eresfjorden.  Han var sønnen til 176. Nils.  Han ble gift med 89. Berit Olsdatter.

     89.  Berit Olsdatter, døde 1726 på Steinsvoll i Eresfjorden.  Hun var datteren til 178. Ole.

 

Litt om Ola Nilson:

Ola gifta seg med enka etter Erik Gjertsen,

Berit Olsdtr. Med henne fikk han sønnen Nils.

Gardsskylda på Steinsvoll var i 1647 3 1/2 våg fiskeleige. Såleis heldt ho seg til 1838. Då vart heile gardsskylda sett til 4 dalar 2 ort. Samla skyld for garden etter matrikkelen frå 1886 er 8 mark 58 øre.

Gamle skriveformer av namnet er Stenzwol 1520, Stiendvall 1610, Steenswold 1669, 1723 og seinare. Bygdeuttalen av namnet er Stænsvoll. Namnet kan formelt korne av mannsnavnet Steinn, men meir sannsynleg er det at fyrste lekken er steinn bruka om eit fjell. 0. Rygh nemner at det kan vere det høge fjellet Goksøyra like bak garden, som namnet siktar til.

I nord grensar garden til Ljørvoll, og i sør mot Neras. I vest startar han ved elva i dalbotnen og går opp mot fjellet i aust.

Tiendpengemanntalet 1520 nemner at Brønel pa Steinsvoll skatta I lodd sølv. I tida 1603?40 har det vore 2 brukarar pa Steinsvoll. I 1640 var det 3 brukarar, og såleis heldt det seg opp til midten av førre hundrearet. Kvart bruk hadde ei skyld pa 1 vag 12 mrk.

Steinsvoll, på same viset som Ljørvoll, er også danna av Eira. Men sa langt opp i dalen har den store grusmorenen, som strekkjer seg frå Goksøyra i aust over til Hande i vest, hatt mykje a seie for terrenget. Denne morenen er det nok isen som er arsaken til. Men dei markerte plataa som Steinsvoll har, er avsette i rennande vatn. Elva har 6g til tider frakta med seg leirpartiklar som har kitta seg saman med sand og grus, og slik vorte til massar som ikkje vatn trengjer gjennom.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset VI s. 204,  240 og 241.

 

 

Litt om Berit Olsdatter:

Berit  var 1. gang gift med lagrettsmann Erik

Gjertsen og sammen fikk de 2 barn:

      1) Gjert f. ca. 1693.

      2) Marit.

Kilder: Gards og Ættesoge for Nesset VI s. 240.

    

Barn til Ola Nilson og Berit Olsdatter er:

     44         i.   Nils Olson, født 1697 på Steinsvoll i Eresfjorden; døde 1769 på Steinsvoll i Eresfjorden; married Kari Bjørnsdatter.

 

 

     90.  Bjørn

    

Barn til Bjørn er:

     45         i.   Kari Bjørnsdatter, født 1700; døde 1760 på Steinsvoll i Eresfjorden; married Nils Olson.

 

 

     94.  Tore Aslaksen, født 1671 på Nerås i Eresfjord; døde 1748 på Nerås i Eresfjord.  Han var sønnen til 188. Alak Toresen og 189. Randi Arnesdatter.  Han ble gift med 95. Guri Gundersdatter.

     95.  Guri Gundersdatter, født på Bjørbakk i Eresfjord; døde på Nerås i Eresfjord.  Hun var datteren til 190. Gunder Jonsen.

 

Litt om Tore Aslaksen:

Det sitter en Tore Aslaksen på Bjørbakk Øvre

f. 1671. Før ham var det Gunder Jonsen som

dreiv gården, så det er my som tyder på at det

er den rette Tore Aslaksen. Men dette kan ikke

dokumenteres desverre.

Kilder: G. og ættesoge for Nesset V s. 283 og VII s. 273.

 

Litt om Guri Gundersdatter:

På Bjørbakk Øvre bodde det en Gunder Jonssen,

meget mulig kan det være far til Guri.

Kilder: Gards og ættesoge for Nesset V s. 283.

    

Barn til Tore Aslaksen og Guri Gundersdatter er:

     47         i.   Siri Toresdatter, født 1707 på Bjørbakk i Eresfjord; døde 1789 på Hånde i Eresfjord; married Aslak.

 

 

     96.  Jon Gundersen, født 1671; døde på Slenes i Eresfjord.

 

Litt om Jon Gundersen:

Slenes Øvre

Gardsnr. 86, br.nr. 1 og 4

Samla skyld før 1838:1 våg 2 pund. 1838: 2 dalar 4 ort 22 sk. 1890: 5,61 mark. 1993: 5,25 mark.

Stadnamngranskarane har hatt ulike oppfatningar om kva namnet Slenes kjem av. I Aslak Bolt si jordebok frå 1430?åra er namnet skrive Slædenes. Andre gamle skriveformer av namnet er Slenes (øde) 1610, Offuer Slenes 1669 og Over?Sleenes 1723.

I avhandlinga si om Den eldste busetnaden i Eirisfjord - Vistdal og Nesset tek Asbjørn Øverås opp til drøfting kva dette namnet kan korne av: "Namnet Sledanes ved sida av Bjørnes (neset ved elva Bjora) kan peike på ein opphaveleg Nes-gard, men namnet kan visst òg ha vore Bjørnes som no. Me meiner å finne at Sledanes er yngre enn Bjørnes av den grunn at namnet, som visseleg er ei minning om garnalt fangstliv, må vere gjeve av fastbuande menneske i nærleiken, som har drive dette veidelivet, (-). Rygh, i N.G., XIII s. 261, vil helst tru det heng saman med slede (til å køyre med), medan han nemner Sledawag i Borre og Slevik på fleire stader i landet "av det slede(m) som, efter Ross, brukes om en art fiskeredskap, på andre steder sleda eller sløda (f)." Her meiner me Rygh tek i miss. Ved Sledanes (A. Bolt: Slædanes) er det den dag i dag lugome stryk og straumstrok i elva for såvorne fiskereiskapar, " et slags ruse med glidebrett i elv" , seier Torp. (-)Men dei gamle dei veit åfortelje om det uvande og endeframme sleda? eller slødafisket, då dei stod på slødgardane, velkjent ord i bygda enno, og kara laksen opp på sløda i hundradtal om våren - med river!

Teinefisket har òg vore vanleg i bygdene frå garnal tid. Men medan dei tek laksen på sløda eller sleda medan han går ned, så tek teina han når han går opp i elva. Såleis vil me tru dette gardsnamnet har korne opp. Det er ingen grunn til som O. Rygh gjer, å tenkje på " nessets form" som ein slede. Det vil ikkje den lokalkjende skjøne. Heller ikkje er ho brukande den tolkinga som me stundom har høyrt bygdefolket bruke, at hit nytta folk lengre oppe i bygda (--) slede, medan dei lenger nede i bygda bruka vogn! For ein heil del av Slenes ligg langsmed elva i same høgd o.h. som tal. Sira ? eller iminsto nøgje som Bjørnes, så her var ingen grunn til å skifte køyredoningar." Så langt Asbjørn Øverås. Vi finn støtte for Øverås si tolking av gardsnamnet i "Norsk stadnamnleksikon" (1980). Her står det: "Første leddet er truleg det nynorske dialektordet slede m, som etter Ross blir brukt om eit slag fiskereiskap (--)."

Før hundreårsskiftet låg alle husa oppe på " Bakkan" med utsyn over heile bygda. Nedanfor platået ligg husa på grannegarden NerSlenes. Det kunne vere verhardt der oppe vinters tid. Stundom kunne vinden ta så kraftig at vindaugo vart knuste. Etter år 1900 vart husa flytta ned til Havaneset.

Kilder:Gards og ættesoge for Nesset bind VIII.

 

 

    

Barn til Jon Gundersen er:

     48         i.   Gunder Jonsen, født 1700 på Slenes i Eresfjord; døde 1755 på Slenes i Eresfjord; married Anne Olsdatter 1747.

 

 

     100.  Tore Toresen, født på Sæter i Eikesdal Romsdal; døde 1742 på Sæter i Eikesdal Romsdal.  Han var sønnen til 200. Tore Knutsen.  Han ble gift med 101. Gjertrud Bjørnsdatter.

     101.  Gjertrud Bjørnsdatter, født 1685 på Oppigard i Eikesdal Romsdal; døde 1743 på Sæter i Eikesdal Romsdal.  Hun var datteren til 202. Bjørn Guttormsen og 203. Anne Audunsdatter.

 

Litt om Tore Toresen:

Gården Sæter:

Garden hadde trå gammalt av ei skyld på 3 vager 1 pund Samla skyld på garden no er 12 mark 9 øre. Namnet på garden vart 1 16 10, 1633, 1669 skrive Setter, og i 1723 Sætter. I dag vert namnet skrive Sæter.

Garden ligg sør for Litlevatnet, om lag 7 km frå Eikesdalsvatnet. Grannegardar er Eikesdal i nord og Finnset i sør. I aust og vest går eigedomen opp til høgfjellet.

Jorda på Sæter er danna av elveavsetjingar frå Aura. Her har elva runne forholdsvis roleg og har lagt att finare massar som i dag gjev grunnlag for jordbruket på garden. Før utskiftinga i 1860-åra stod alle husa innmed ura vest for det noverande br.nr. 4. 1 dag er det dyrkamark der. Kva tid folk busette seg på Sæter veit vi ikkje. I skriftlege kjelder møter vi garden fyrst mot slutten av 1500-talet. Under utskrivinga av landskatten i 1597 er det nemt ein brukar på Sæter.

På 1600-talet kan vi nok til ein viss grad rekne oss til kor mykje korn det vart avla på garden, for det dei svara i tiend, skulle vere tiandeparten av avlinga minus såkornet. Tienda vart gjerne betalt i skjepper eller tveitar. Sjå ordforklaringa. Vi kan ta talet for 1617 som eit dømee. Det året ser det ut for at brukarane samla svara 7 1/2 skjeppe i kongetiend, og den samla avlinga på garden skulle då vere 225 skjepper eller 28 1/8 tynne korn (+ såkorn).

Fyrst på 1600-talet var det 2 brukarar på Sæter, og frå 1620- åra 3 brukarar. Slik heldt det seg framover til ikring 1870, då det vart 4 brukarar. Kvart bruk hadde ei skyld på I våg 8 merker. 1 1657 fødde dei tre bruka på Sæter til saman 7 hestar, 45 nautkrøter, 29 geiter, 34 sauer og I gris.

Kilder: G. og æ. for Nesset VII s. 150 og 240.

 

På sommertinget i 1714 blei Tore innstevna fordi han som gift mann hadde "begået" samleie med Helje Toresdatter belektet

med hustruen i 3. die Ledd. Han blei dømt til å reise til Helgeland fiskelæger og hun  til Eidsvoll bergverk ved Mjøsa for 2 år.

Ihvertfall reiste ikke Tore nordover.

Kilder: G. og Æ. for Nesset bind VII side 239-240.

 

Litt om Gjertrud Bjørnsdatter:

Gjertrud måtte i 1703 bøte 2 1/2 lodd sølv for fortidlig

samleie med soldat Tore Toresen Sæter. Det var hans

første samleie. Bakrunnen for at kilda forteller dette

var at soldater fra 1690 var fritatt for straff for sitt

første samleie. Det var skifte etter Gjertrud 31. mai

1743. Bruttoen i boet var: 232 daler 3 ort 12 skilling.

Kilder: G. og æ. for Nesset VII s. 150 og 240. I 1703 måtte hun bøte 2 1/2 lodd sølv for fortidlig

samleie Med Tore Toresen.

Kilder: G. og Æ. for Nesset bind VII side 239.

    

Barn til Tore Toresen og Gjertrud Bjørnsdatter er:

                  i.   Anne Toresdatter, født på Sæter i Eikesdal Romsdal; døde 1735 på Øverås i Eresfjord Romsdal; married Henrik Olsen; født på Øverås i Eresfjord Romsdal; døde 1736 på Øverås i Eresfjord Romsdal.

                 ii.   Tore Toresen, født 1699.

                iii.   Marit Toresdatter, født 1712.

                iv.   Aleth Toresdatter

     50        v.   Tore Toresen, født på Sæter i Eikesdalen; døde 1763 på Sæter i Eikesdalen; married Brit Knudsdatter.

 

 

     108.  Knut Lasseson, født på Henrikgarden, Øvre Myklebostad i Vistdal, Romsdal.  Han var sønnen til 216. Lasse Jonson.

 

Litt om Knut Lasseson:

Knut Myklebostad fekk bygselsetel på 2 våg 2 pund i garden etter Lasse. Tinglysing skjedde den 29/4 1734. 1 ei rettssak mellom brødrene Sjur Hansson og Trond Hansson finn vi at Knut Lasseson Myklebostad og sonen Henrik Knutson var vitne. Dermed synes vel brukar?rekkja i Henrikgarden å vere klar frå Jon via Lasse og Knut til Henrik, og med same slekta på bruket i dag. Likevel skal vi ikkje seie dette for sikkert. For på denne tida vert også Knut Knutson nemnd i protokollane, og det er vanskeleg å vite sikkert kva for ein Knut som var mellom Lasse og Henrik i Henrikgarden. Helst var det Knut Lasseson.

Den 22/10 1744 spurde futen sin adjunkt, lagretten og allmugen, om det ikkje var "vitterleg med diverse omskiftelser på garden, mellom anna har Knut Myklebostad gått av" . Men Knut bygsla garden framover enno nokre år, og siste gong vi fnn han i matrikkel?listene, var i 1751. Det året finn vi han også som lagrettemann. Vi veit ikkje kven Knut Lasseson var gift med, eller om han hadde fleire barn enn dei to som er funne.

Kilde: G. og Æ. for Nesset bind IX side 70.

 

Litt til om Knut Lasseson:

Burial: Henrikgarden, Øvre Myklebostad i Vistdal, Romsdal

    

Barn til Knut Lasseson er:

     54         i.   Henrik Knutson, født 1721 på Henrikgarden, Øvre Myklebostad i Vistdal, Romsdal; døde 1785 på Henrikgarden, Øvre Myklebostad i Vistdal, Romsdal; married Brit Nilsdatter 1757 på Vistdal.

                 ii.   Marit Knutsdatter, født 1723.

 

 

GENERASJON NR. 8

 

     128.  Peder Torfinnson, født ca 1613 på Nedre Myklebostad,Knutegarden br.nr.1 Vistdal i M.og R.; døde 1686 på Ødegård/Bersethjell lille, Herut br.nr.1 Vistdal i M. og R..  Han var sønnen til 256. Torfinn Bårdson.  Han ble gift med 129. Ingeborg Sivertsdatter.

     129.  Ingeborg Sivertsdatter, født på Ødegård/Bersethjell lille, Herut br.nr.1 Vistdal i M. og R.; døde 1689 på Ødegård/Bersethjell lille, Herut br.nr.1 Vistdal i M. og R..  Hun var datteren til 258. Sivert Ødegård.

 

Litt om Peder Torfinnson:

Peder er også nevnt som soldat.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset bind IX side 198.

 

Litt om Ingeborg Sivertsdatter:

Ingeborg Sivertsdtr. gifta seg med Peder Torfinnson Myklebostad f. ca. 1613 i Knutgarden på Myklebostad (sjå b. 9 s. 198). Dei brukte garden saman med Mogens dei første åra til Peder Torfinnson står som brukar av 1 våg i 1659. I 1635 la Peder 4 tveitar havre i tiend til kongen. Ut frå dette skulle årsavlinga vere mellom 8 og 900 kg havre. Ingeborg og Peder fekk mange barn, men berre ein son. I prestemanntal i 1665 får vi vite at sonen var født då.

Peder Torfinnson betalte ryttarskatt etter ei landskyld på 1 våg i 1666. 1 Peder Torfinnson si brukartid vart Hans Fimmer eigar av 2 pd. og fekk råderetten over bygsla, medan Peder sjølv åtte 1 pd. Grunnleige og leidang skulle betalast i 1678 med 7 tveitar korn og 10 merker smør for begge bruka til saman. Peder døydde og det var skifte etter han den 27/9 1686, nettoen i dødsbuet var på 69 rd. Ingeborg Sivertsdtr. døydde og etter henne vart det halde skifte 19/6 1689. Bruttoen i buet etter henne var på 43 rd.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset bind X side 45.

    

Barn til Peder Torfinnson og Ingeborg Sivertsdatter er:

     64         i.   Torfinn Pedersen, født 1665 på Ødegård i Vistdalen; døde 1729 på Ødegård i Vistdalen; married Anne Olsdatter.

                 ii.   Inger Pedersdatter

                iii.   Birgitte Pedersdatter

                iv.   Marit Pedersdatter

                 v.   Olaug Pedersdatter

                vi.   Magnhild Pedersdatter

 

 

     130.  Ola

    

Barn til Ola er:

     65         i.   Anne Olsdatter, married Torfinn Pedersen.

 

 

     132.  Oluf Meringdal

 

Litt om Oluf Meringdal:

Om Meringdalsgården i de tidligste tider var seter

er noe usikkert, den er nevnt i Aslak Bolts Jordebok (1440).

Sitat:

Af Horner oc Mæringasætre, x aura bol er Bryniulf oc Aslak

Sigurdzssynir seldo herræ Eskille vnder stadhen ( half eign, bygt

fire iiij au<ra>

Oversatt;

Av Horne og Meringdalen, 10 øresbol som Brynjulv og Aslak

Sigurdssønner solgte til herr Eskild og erkebispesetet, halve

eiendommen, bøkslet for 3 øre.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset VIII s. 15-16 og

Aslak Bolts Jordebok M:75. (s.123A -B)

 

MERINGDAL

Garden ligg ved Eikesdalsvatnet mellom Hoem i sør og Hånde i nord. Bytbekken dannar grensen mot Hoem og Skiftingsgarden mot Moen og Håndes utmark. I vest strekkjer garden seg opp til snaufjellet. Høgd over havet er 22 meter. Sola er borte frå oktober til midt ut i februar.

Vi møter Meringdal i skriftleg kjelde, i skattelistene frå 1603. Då var det ein brukar på garden, og han heitte Oluf. Dette namnet går att i kjeldene til kring 1640. I 1634 betalte han 1/2 dr. 16 sk. i 3. årsbygsel for 4 pund jord. Han er ikke nemnd i Koppskattemanntalet 1645. Året etter var det Enchen Merringdal som betalte 6 rd. i kontribusjon. I 1630 åra betalte dei feskatt for 5 kyr. Andre husdyr skulle det ikkje skattast av ved dette høvet.

Kring 1650 vart garden delt i to like store partar mellom Erik og Knut Olufsøner. Kvart bruk fekk ei skyld på 2 pund. Sidan har det vore 2 brukarar på garden til drifta vart nedlagt i 1970 åra. Frå no av er brukarsoga ført vidare under dei einskilde bruka.

Grunnlaget for fast busetjing i Meringdal er den endemorenen som isen og elva gjennom Meringdalen har lagt frå seg framføre Eikesdalsvatnet. Isen har skura ned gjennom dalen og lagt att massar før han kalva i vatnet. Etter at isen trekte seg tilbake, har elva ført med seg skredjord som er lagt att på dei flatare områda nær vatnet. Her vart det etter kvart tilhøve for dyrking av jorda.

Tradisjonen fortel at dei fyrste oppsitjarane slo seg ned i Ådalen. Der kunne dei lenge sjå tomter og restar etter syllmurar, som har kome bort under jorddyrking. Husa måtte seinare flyttast på grunn av snøskred og elveflaum. Det skulle vere folket på det bruket som seinare vart kalla "der ut" som fyrst braut opp. Seinare flytta dei på det andre bruket ned til vatnet der husa står i dag. Dette bruket vart i daglegtalen kalla "der inn".

Kvegskattelista 1657 fortel at dei på dei to bruka til saman fødde 4 hestar, 21 storfe (vaksne + kalvar), 15 geiter og 3 sauer. Fire hestar på to bruk skulle tyde på at dei anten dreiv med hesteal, eller bruka var så arbeidskrevjande at kvar brukar trong 2 hestar. Det siste er lite sannsynleg.

Fyrst i 1720-åra vart alle gardane i landet verdsette med tanke på ei betre fordeling av skattane. Dette forslaget vart ikkje sett ut i livet, men det er likevel verdfullt for oss av di det gjev gode opplysningar om gardane på den tid.

Matrikkelframlegget 1723 fortel m.a. dette om Meringdal: Der var 2 oppsitjarar. General Georg von Schultz sine arvingar åtte heile gar-den. Dei sådde 6 tynner 4 skjepper havre. Dei fekk 20 lass høy og kunne vinterfore 2 hestar, 8 kyr, 8 ungnaut og 15 småfe. Utmarkshøyet er ikkje medrekna her. Her var stor fare for fjellskred. Garden hadde seter like ved og to bekkekverner som dei årleg svara 16 skilling skatt av. Der var ingen husmann.

Vi høyrer at garden var utsett for ras. Frå vårt hundreår veit vi om at det gjekk store snøskred i åra 1909, 1923, 1953 og 1963. År 1923, den 25. januar, gjekk eit stort snøras frå Nebba. Det førte ein masse stein og grus nedover marka ved GrØnhola, RØysin, Rabben og Stordalen. Raset delte seg i to delar på Fonnajaren så at ein stor del kom nedover Lauvodden i retning etter Nylandsreina og til eit almetre som stod ved staurhuset. Det vart heilt dekt av snø, og tak, rafter og samhald vart rivne bort. Skredet stansa ti meter frå Storåkerreina.

Dei dreiv mykje utmarksslått. Dei slo oppe i Meringdalen på Hølå, Svarthammaren, Brandhaugen og i Gjerdet. Det var utløer på alle slættene. Dei er no borte. I Rotvika kunne dei nytte slåmaskin, og der var det løe med høystål i den eine enden og fjøs i den andre. 1 1865 fekk dei to bruka 14 lass høy på utslåttar. Høyet tok dei heim om vinteren.

Det er nemnt i matrikkelforslaget at garden hadde seter. Ho låg oppe i Meringdalen ca. 1 times gange frå garden. Seterbu og fjøs låg kvar for seg, og kvart bruk hadde eigne hus. Seterdrifta vart avvikla i 1942, og no er berre murane att. Frå hausten 1944 gøymde dei to franskmenn der oppe. Dei hadde rømt frå fangeleiren på Kvam. Til Eresfjorden kom dei med motorbåt frå Oterøya, der dei hadde opphalde seg 2-3 veker. Odd Meringdal fekk Torbjørn Frisvoll til å køyre dei oppover til "derinn" i Meringdalen. Franskmennene budde på setra til krigen var slutt og meringdalingane bar opp proviant. til dei. Den eine franskmannen likte seg så godt i Meringdalen at han vart verande "derinn" hos Ingeborg og Joakim til hausten 1945.

I 1996 mottok Ingeborg Meringdal Æresdiplom frå General d'Armée Servtanckx, President General for Souvenir Francais i Paris, som er tilkjent henne og hennar avdøde mann Joakim som takk og ei erkjenning for kva dei hadde gjort for franskmennene under krigen. I 1621 betalte Oluf Meringdal kvernskatt "for en liten kvern". Det gjorde han og i 1623. Matrikkelen 1669 nemner 1 kvern for 6 sk. I 1723 var det 2 kverner i Meringdal. Det same i 1803. 1 nyare tid hadde garden 3 kverner, 2 stod på "der inn" og 1 på "der ut". Under krigen plomberte tyskarane alle kvernene, men den eine kverna på "der inn", som stod litt lenger oppe i elva, visste myndigheitene ikkje om. I krigsåra vart det i løynd male mykje korn på denne kverna. Brukarar frå andre gardar kom 6g til Meringdal med ein og annan kornsekken. Båe bruka hadde sag. Skogsdrift og sal av skogsvyrke var ein naturleg del av gardsdrifta. Kvart bruk har eigne skogteigar med unntak av ein teig ute ved Rønndøla, der det er sambruk. Dei selde m.a. famneved, bjørkeplank til møblar, furumaterialer, jernbanesviller og bandbuntar.

Jakt og fiske har gjennom tidene vore viktige attåtnæringar også for folket i Meringdal. I gamle dagar var det mykje bjørn, villrein og fugl i liene og inne på høgfjellet. I boka "Beskrivelse over Romsdals amt" 1856 nemner amtmann Guldbrand Thesen (1792-18?) garden Meringdal i samband med binæringar. Han skriv: "Af saadanne giver Jagt efter Fuglevildt og Rensdyr adskillig Indtægt. Rensdyr søge til Fjeldregionerne paa begge Sider of Eikesdalen og Eikesdalsvandet. Fra Sira-Bygden er Jægernes eneste Opgang dertil fra Gaarden Mæringdal ved den nordligste Ende of Vandet paa vestre Side."

Garden har fiskerett i Eikesdalsvatnet og Røndølskarvatnet. Fiskereiskapane er garn og snøre. I Storvatnet er det også tillate å fiske med lyster. Før i tida hadde dei notbruk i Meringdal. Petter Paulsen (f. 1915) fortel at farfar hans fiska mykje med not.

Før var båten einaste framkomstmiddel til og frå Meringdal som ligg ca. 2 km frå allfarveg (Osen). Men spørsmålet om landverts samband dukka opp nokså tidleg. Alt i 1829 sende dei 5 oppsitjarane på Hånde og i Meringdal søknad til amtmann Hilmar Meincke Krohg (1776-1851) om å få opparbeide ein gang- og rideveg mellom dei to gardane. I brevet peika dei m.a. på kor vanskeleg det var for folket i Meringdal å kome over vatnet med båt "i Tilfælde of Uvejr og Isleje som der ofte indtræffer." Men myndigheitene prioriterte andre veg-prosjekt, så meringdalingane måtte halde fram med å slite i årene i mange år enno.

I 1887 vart saka teken opp att på nytt, men heller ikkje denne gongen kom det noko ut av oppmodinga.

Den 25. sept. 1917 forma dei to gardbrukarane, Petter P og Petter J. Meringdal; eit skriv til kommunestyret med bøn om vegsamband til Osen. Dette gjekk kommunestyret med på og sende saka til dei offentlege instansane. I si utgreiing nemnde fylkesmannen at "...de to bruk på Mæringdal med en samlet skyld 7,41 mark er meget vanskelig stillet med hensyn til forbindelse med bygden, da der ofte er ufremkommelig både langs stranden og over vannet."

Veganlegget var kostnadsrekna til 30.000 kroner, og av dette skulle fylket (som det heitte frå 1918) yte 1/4, og dei to brukarane i Meringdal skulle sørgje for resten. Vegen skulle vere ferdig innan 5 år, men det vart gjeve dispensasjon slik at oppsitjarane kunne få heile 8 år på seg å gjere han ferdig.

Arbeidet kom i gang hausten 1924 med handmakt, hest og vogn. Under arbeidet vart anlegget påført flaumskader eit par gonger, noko som sinka og fordyra anlegget. For å lette arbeidet noko kom Peder P Meringdal i nov. 1932 frå Øksendalen med sin Fordbil. Baksetet vart teke ut og i staden vart det sett inn ei kasse til å frakte sand i utover til veganlegget.

Anlegget var på det næraste fullført innan fristen i 1933, men det stod då att ein del mineringsarbeid etc. Vegen vart opna 30. juni 1936 og Meringdal var "landfast".

I 1905 vart nabobruket Osen knytt til telefonnettet i bygda. Dette var eit stort framsteg, for no kunne ein i alle fall gje beskjed innover til Meringdal ved å hengje opp eitt kvitt flagg på ein avtalt stad. Denne spanande sommaren var Edvard E. Hånde (f. 1873) slåttekar i Meringdal, og rett som det var gløste han attover til Osen for å sjå om det kom opp kvitt flagg. Helst såg han at så ikkje gjorde, for det tydde berre ein ting: Krig mellom Noreg og Sverige. Heldigvis fekk Edvard halde fram som slåttekar.

Året etter (1906) vart det strekt telefonline innover til Meringdal. Til saman var det 5-6 apparat på denne lina, så det var ikkje alltid like lett å kome fram.

Meringdalgarden har ikkje hatt felles elektrisk kraftverk, men under krigen bygde Joakim Meringdal eit lite kraftverk (1 kW) i Meringdalselva som gav straum til "Derinn". Verket var i drift til Aurakrafta kom i 1956.

Til ulike tider har så mange personar butt i Meringdal: 1701: 3 mannspersonar. 1801: 16 personar. 1845: 14 personar. 1865: 19 personar og 4 hushaldningar. 1875: 18 personar og 4 hushaldningar. 1891: 19 personar. 1900: 21 personar og same antal (4) hushaldningar. 

Ingen av dei fem nominelle folketeljingane nemner husmenn under garden.

 

Eigarane av Meringdal i Leiglendingstida.

 

I 1647 var heile garden krongods, men i 1661 var garden komen under Vestnesgodset som oberst Reinhold von Hoven åtte. Generalmajor

Georg von Schultz var gift med ei dotter av von Hoven. Han overtok eigedomsretten etter svigerfaren.

Frå von Schultz gjekk Meringdal kring 1730 over til madame Anna salig Randulfs og arvingane etter Herman Treschow (1665-1723). Biskop Marius E Bang fekk skøyte i 1766 og hadde garden til i 1781, då han skøytte han over til sonen, justisråd Carsten Gerhard Bang. Etter ti år selde han garden til sorenskrivar Johan Lausen Bull som fekk skøyte 28/1 1792. Same året selde Bull garden (1 v. 1 pd.) til dei to brukarane, Peder Torfinnson og Jon Aslakson, som fekk skøyte på 2 pund kvar 4. sept. 1792 for 145 riksdalar.

 

Kilder:

Gards- og ættesoge for Nesset bind VII.

    

Barn til Oluf Meringdal er:

     66         i.   Erik Olsen, født 1614 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet; døde 1683 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet; married Eli Gundersdatter.

                 ii.   Knut Olsen

 

 

     134.  Gunder

    

Barn til Gunder er:

     67         i.   Eli Gundersdatter, døde på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet; married Erik Olsen.

 

 

     142.  Ole

    

Barn til Ole er:

     71         i.   Anne Olsdatter, født 1660 på Øverås i Eresfjord; døde 1760 på Derin Meringdal ved Eikesdalsvatnet; married Ola Eriksen.

 

 

     144.  Lars Ørjeson, født på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; døde på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal.  Han var sønnen til 288. Ørje Knutson.

 

Litt om Lars Ørjeson:

Lars Ørjeson tok over 2/3 av bruket i 1691 saman med broren Knut. og resten i 1693 da stefaren gifta seg igjen og flytta til Pe?Olagarden. Den 21/1 1696 selde Lars Ørjeson 21 mrk. odelsgods, til korporal Peder Larsson som skulle tilfalle han som farsarv. Kva tid Lars var født, finn vi ikkje, men han måtte vere ein del eldre enn broren Knut etter det vi kan sjå på alderen til sonen. Det har truleg vore fleire søsken, helst systrer mellom del utan at vi har lykkast å finne det. Vi veit ikkje kven Lars var gift med, men han hadde sonen:

1. Peder f. ca. 1658 d.1719

Kilder: G. og Æ. for Nesset bind IX side 246.

    

Barn til Lars Ørjeson er:

     72         i.   Peder Larsson, født på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; døde 1719 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal.

 

 

     148.  Jon Lasseson, født ca 1644 på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal; døde på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal.  Han var sønnen til 296. Lasse Jonson.  Han ble gift med 149. Inger Olsdatter.

     149.  Inger Olsdatter, født på Ryttergården, Myklebust i Vistdalen; døde på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal.  Hun var datteren til 298. Ole Aslakson.

 

Litt om Jon Lasseson:

Jon Lasseson f. ca. 1644 var brukar i 1666. Han var gift med Inger Olsdtr. Myklebostad frå garden som var opphavet til Ekren og Ryttergarden (sjå b. 9 s. 215). Jon Lasseson bygsla i 1666 1 pd. 6 mrk. frå far sin og 1 pd. fra Vistdal kyrkje. Det var faren som hadde råderetten over bygselen. 2 pd. 6 mrk. vart landskylda som Jon Lasseson brukte i åra framover til 1688. Då begynte bruket hans å nærme seg den storleiken vi kjenner som Aslakgarden. Han bygsla då 1 våg 12 mrk. Vi Finn Jon Lasseson som lagrettemann på tinget i 1685 og framover til 1691.

11696 la Jon Lasseson 6 skjepper havre, 1/2 skjeppe blandakorn og 8 merker ost i tiend til kongen, som skulle ha '/, av tienda. Avlinga skulle då bli ca. 30 tønner havre, vel 1 tønne blandakorn og det vart produsert om lag 80 kg ost i året I manntal i 1701 var Jon Lasseson talt saman med 2 søner Han betalte skoskatt i 1711, men det ser ut til at han var enkjemann då. Ved krigsstyrmanntal i 1721 hadde yngste sonen tatt over.

Jon Lasseson hadde ei dotter med syster til kona si, Magnhild Olsdtr. Myklebostad (g.m. Bjørn Knutson, sjd Lensmannsgarden, Den gamle Lassegarden under g.nr. 105):

1. Brit f. ca. 1677 g.m. Nils Hansson Nerland (sjd bruket som vart delt i Jo- og Jakobgarden her på Nerland).

 

Inger Olsdtr. og Jon Lasseson hadde desse barna:

1. Lasse f. ca. 1679, soldat i 1701, vidare lagnad ukjent.  2. Aslak f. ca. 1681, brukar etter faren .

3. Brit g.m Knut Kasparson Lange (sjd g.nr. 114).

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset Bind X side 235-236

 

 

 

    

Barn til Jon Lasseson og Inger Olsdatter er:

     74         i.   Aslak Jonson, født ca 1681 på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal; døde 1759 på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal; married Ingeborg Ellingsdatter.

                 ii.   Lasse Jonson, født ca 1679.

                iii.   Brit Jonsdatter

 

 

     150.  Elling Didrikson, født ca 1649 på Heropp br. nr. 1 Helle i Vistdalen, M. og R.; døde 1681 på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal.  Han var sønnen til 300. Didrik Helle.  Han ble gift med 151. Ingeborg Olsdatter.

     151.  Ingeborg Olsdatter, født ca 1650 på Opdal br.nr. 4, Vistdalen i Romsdal; døde på Opdal br.nr. 4, Vistdalen i Romsdal.  Hun var datteren til 302. Ole Olson.

 

Litt om Elling Didrikson:

Elling blei ikke gammel, det blei holdt skifte etter ham 24 okt. 1681.

 

Kilder:

Gard og ættesoge for Nesset bind X side 512

 

Litt om Ingeborg Olsdatter:

Som Enke gifta Ingeborg seg på nytt med en Knut Pederson Opdal f. ca. 1651.

 

Kilder:

Gard og ættesoge for Nesset bind X side 512

    

Barn til Elling Didrikson og Ingeborg Olsdatter er:

     75         i.   Ingeborg Ellingsdatter, født Bef. 1681 på Opdal br.nr. 4, Vistdalen i Romsdal; døde på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal; married Aslak Jonson.

                 ii.   Endre Ellingsson, født ca 1670.

 

 

     152.  Jon Halvardsen, født på Finnnset i Eikesdal; døde på Finnnset i Eikesdal.  Han var sønnen til 304. Halvard Finnset.

 

Litt om Jon Halvardsen:

Jon Halvardsson overtok dette bruket ca. 1644. Han la 1 mark i koppskatt for seg,

kona og faren 1645. I 1657 fora Jon og kona 2 hestar, 12 kyr, 8 geiter og 6 sauer.

Dei vart enno brukarar her i 1661.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset Bind VII side 289

 

 

 

 

    

Barn til Jon Halvardsen er:

     76         i.   Jon Jonsen, født 1656 på Finnnset i Eikesdal; døde på Åse i Eresfjord; married (1) Søgni Eriksdatter..

                 ii.   Hallvar Jonsen, født 1858.

                iii.   Peder Jonsen, født 1860.

 

 

     176.  Nils

    

Barn til Nils er:

     88         i.   Ola Nilson, født 1660; døde på Steinsvoll i Eresfjorden; married Berit Olsdatter.

 

 

     178.  Ole

    

Barn til Ole er:

     89         i.   Berit Olsdatter, døde 1726 på Steinsvoll i Eresfjorden; married Ola Nilson.

 

 

     188.  Alak Toresen, født 1638 på Nerås i Eresfjord; døde 1716 på Nerås i Eresfjord.  Han var sønnen til 376. Tore Endresen.  Han ble gift med 189. Randi Arnesdatter.

     189.  Randi Arnesdatter, født på Øverås i Eresfjord; døde på Nerås i Eresfjord.

 

Litt om Alak Toresen:

Aslak bøksla bruket i 1670 årene av oberst von Hoven.

I 1680 betalte Aslak 39 tveiter korn og 14 mrk ost i tiende.

Han var lagrettsnann i 1697. Det blei holdt skiftesamling

etter Aslak 12 april 1716, nettoformue 59 riksdaler.

Kilder: G. og ættesoge for Nesset VI s. 273.

    

Barn til Alak Toresen og Randi Arnesdatter er:

     94         i.   Tore Aslaksen, født 1671 på Nerås i Eresfjord; døde 1748 på Nerås i Eresfjord; married Guri Gundersdatter.

                 ii.   Bjørn Aslaksen, født 1681.

 

Litt om Bjørn Aslaksen:

Bjørn bøksla 2 våger 1709 av Georg von Hoven.

Han gifta seg med Anne Endresdtr. f. ca. 1700.

Hun var fra nabogården. Bjørn var medhjelper

til presten i Sirakirka, i 1733 var han lagrettsmann.

Kilder: G. og ættesoge for Nesset VI s. 273.

 

 

     190.  Gunder Jonsen, født 1640; døde 1700 på Bjørbakk i Eresfjord.  Han var sønnen til 380. Jon.

 

Litt om Gunder Jonsen:

Gunder Jonson f. 1640 vart neste brukar, truleg gjennom giftarmål med dottera på garden. Gunder dreiv garden, 1 1/2 våg, saman med svigerfaren under manntalsføringa 1664. Etter dette nemmest han ofte utover på 1600 talet. I 1690 var Gunder for første gong lagrettemann.

Eit par år seinare var det ting på Liaseter. Saka galdt hamning og seter mellom Jon Larson Liaseter og Gunder.

I 1694 var Gunder på ny i sak, denne gongen vart han trekt til ansvar av Lars Toreson Øverås for "erstatning for skade på sit Skind". Også seinare vikla Gunder seg inn i saker som laut opp på tinget. Det gjaldt som regel småting som med føremun kunne vore ordna lettare enn ved sak på tinget.

KIlder: Gard og Ættesoge for Nesset bind V side 283.

    

Barn til Gunder Jonsen er:

     95         i.   Guri Gundersdatter, født på Bjørbakk i Eresfjord; døde på Nerås i Eresfjord; married Tore Aslaksen.

 

    

Barn til Gunder Jonsen og N. Toresdatter er:

                  i.   Marit Gundersdatter, født på Bjørbakk i Eresfjord, Romsdal; døde på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; married Knut Ørjeson; født 1656 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; døde 1706 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal.

 

Litt om Knut Ørjeson:

Knut Ørjeson f. ca. 1656 tok over ein del av bruket i 1691 saman med broren Lars. og resten i 1693 når stefaren flytta i Pe?Olagarden. Knut Ørjeson møtte på hausttinget i 1698 og førte prov ved sine grannar Hans Erikson og Lasse Jonson på at han åtte 2 pd. 15 mrk. odelsgods med bygsel i sin gard på Myklebostad.

Knut Ørjeson gifta seg med Marit Gundersdtr, truleg dotter til Gunder Jonson B jørbakk (sjå b. 5 s. 283). På vårtinget på Bugge i 1693 kravde Tore Bugge å få igjen festegåva verd 3 '/2 rd. 6 sk. som han hadde gjeve Marit Gundersdtr. Knut Ørjeson hadde lova at det skulle betalast attende hausten etter.

Ved manntal i 1701 finn vi Knut Ørjeson 45 år gammal på bruket. Han la 6 skjepper havre i tiend til kongen det året. Den 19/10 1705 gav han skøyte til brorsonen, sersjant Peder Larsson, på 2 pd. med bygsel som han sjølv brukte og budde på. Knut Ørjeson levde ikkje lenge etter dette. 1 1707 budde enkja etter han på garden og åtte 18 mrk. i landskyld.

Marit Gundersdtr. og Knut Ørjeson hadde sonen: Ørje.

 

Kilder:

G. og Æ. for Nesset bind IX side 245.

 

 

 

     200.  Tore Knutsen, døde på Sæter i Eikesdal Romsdal.  Han var sønnen til 400. Knut Nerås.

    

Barn til Tore Knutsen er:

     100       i.   Tore Toresen, født på Sæter i Eikesdal Romsdal; døde 1742 på Sæter i Eikesdal Romsdal; married Gjertrud Bjørnsdatter.

 

 

     202.  Bjørn Guttormsen, født 1627 på Oppigard i Eikesdal Romsdal; døde 1690 på Oppigard i Eikesdal Romsdal.  Han var sønnen til 404. Guttorm Aslaksen.  Han ble gift med 203. Anne Audunsdatter 1670.

     203.  Anne Audunsdatter, født på Øvregarden gnr. 141 br.nr. 10 Aspa, Straumsnes, N.Møre; døde 1728 på Oppigard i Eikesdal Romsdal.  Hun var datteren til 406. Audun Ivarsen og 407. Ales Audunsdatter.

 

Litt om Bjørn Guttormsen:

Bjørn var bruker på Oppigard ca. 1656-1690.

I futemanntallet 1665 er han 38 år og bruker

1 våg 2 pund 6 mrk. jord. I 1657 fora Anne og Bjørn

3 hester, 24 kyr, 16 geiter, 2 sauer og 2 griser.

 

 

Litt om Anne Audunsdatter:

DIGITALDEBATT:

33497: Anne Audunsdatter Trygge skifte 1726

Fylke: Møre og Romsdal

Stikkord: Aspa Anne Audunsdatter Trygge Eikesdalen Tingvoll Anders Pedersen

--------------------------------------------------------------------------------

John H. Aarønes, Florø, 22.10.2005 17:47 (1)

22/8 1726 var det skifte på Opigaard i Eikesdalen i Eridsfjord Otting etter Anna Oudensdatter.

Her får vi vite at hun var gift med Knud Toresen og hadde barna Kari, Allet, Marit, Giertrud og Margrete Biørnsdøtre, Guttorm Biørnsen og Biørn Knudsen.

 

Boet hadde følgjande jordegods:

 

Bersås på Nordmøre 1 vog med bøksel

 

Høgset på Nordmøre 2 pd. med bøksel.

Tekstboks: Oppigard

Slippen i Opdalen 1 vog med bøksel.

 

Arven deltes med lik brorpart på sonene frå begge Anne Oudensdatters ekteskap. Tilsaman ervde barna halvparten og enkemannen andre halvparten.

 

Det var også sølvskeier i boet merkt T.K.S.

 

På eit ting i Eresfjorden 5/7 1706 får vi vite at Kari Bjørnsdatter har eit barn med Tore Gunders. då dei vart stemna av Niels Skreddar for resterende gjeld 8 Rdlr. for deres felles barns oppdragelse med kost og klede. Dette barnet hadde skredderen tatt hand om i 5 1/2 år.

 

I denne saka fortel oss også namnet på siste ektemannen til Anne Audunsdatter, nemleg Knud Toresen Egisdal som møtte på sin stedatters vegne.

 

I ein artikkel i Årsskrift af Romsdal Sogelag 1928 har Asbørn Øverås (s. 49 - 55) ein artikkel 'Aspøy-ætta eller Tryggeætta - og renningar av henne i Erisfjord-Eikisdal'.

 

Her vert Anne nemnt for Anne Oudensdatter Trygge, og det nemnast og at Trygge - namnet finst på ei kiste etter henne i Eikesdal.

 

Vidare får vi opplyst at far til Anne heitte Ouden Ivarsson og han var gift med dotter av Tingvollpresten Anders Pedersen. Dette er også opplyst i ættetavle 7 i rapporten frå Aspa-seminaret s. 18. (artikkel av Tore H. Vigerust)

 

Spørsmål 1:

 

Veit ein noko meir om kven Annes 1. ektemann Bjørn?

 

Spørsmål 2:

 

Veit ein namnet på mannen til Audun Iversen i Aspa - og var ho datter av Hr. Anders Pedersen til Thingvold?

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Randi Rostrup, Oslo, 22.10.2005 21:29 (2)

Når det gjeld spørsmål 2, kan eg syna til tema 22158: «Ouden Aagesøn på Reknes (Molde)» der same problemstillinga er formulert i innlegg 4, og med eit fullgodt svar i innlegg 5.

--------------------------------------------------------------------------------

 

John H. Aarønes, Florø, 22.10.2005 23:02 (3)

Takk for det Randi!

Det var nesten litt flaut! :-| og så eit tema som eg oppretta sjølv då!!

 

Ales Audunsdotter til Boksaspen var altså mora, datter til Audun Trondson. Eg skjønar eg må verte flinkare til å notere ned svar på spørsmål eg stiller sjølv, - og som eg fekk kort og greitt svar på.

 

Kilda er eit dokument dagsett på Frei 7.2.1661 der vi får vite at Audun Iversen var gift med eit av stebarna til Per Hallvardsson i Boksaspa.

 

Men så kjem tvilen (berre litt riktignok) - i artikkelen av Myrvoll: Eitkvart nytt um Aspa-ætti i Norsk Slektshistorisk Tidsskrif XXXVI (1998) hefte 4 står referert frå dokumentet frå Frei 7/2 1661:

 

'Då kaupte Per Hallvardsson i Boksaspa 2 øyre 18 marklag og 1 øyre i laksevarpet same stad på vegner av steborni Trond i Boksaspa, Ola på Halset (på Bergsøyi, no i Gjemnes herad), Audun i Boksaspa, alle Audunssøner, Alhed Audunsdatter, Audun Iversen Aspens Hustru og Guro Audunsdatter, kona hans Ola Andersson på Nålsund i Straumneset'

 

Kva står det eigentleg i originaldokumentet? Såvidt eg kan forstå er det i Riksarkivet ei avskrift av originaldokumentet lånt inn i 1884 av stortingsmann og kaupmann O. Jullum, Kristiansund. Berre eit komma eller mangelen på komma kan jo endre meininga i ei utsegn. Er det nokon som har sett dette dokumentet?

 

Men eg går ut frå at det er riktig tolking som er utlagt av Myrvoll, dvs. at kona til Audun Iversen heiter Ales Audunsdatter. Det synes i alle fall klårt at han var gift med ei datter av Audun Trondson og Anne Olsdatter.

 

Eg skulle gjerne visst kva for kjelde rapporten frå Aspa-seminaret har nytta når dei skriv at Audun Iversen var gift med 'datter av Anders Pederssøn pr. i Tingvoll'.

 

Det var dette siste som fekk meg til å spekulere på dette nok ein gong.

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Randi Rostrup, Oslo, 23.10.2005 18:57 (4)

Kjelda til opplysninga i rapporten frå Aspa-seminaret er temmeleg sikkert den same som du sjølv nytta, nemleg artikkelen til Asbjørn Øverås i «Årsskrift af Romsdal Sogelag» (som eg ikkje sjølv har lese). Slik bruker det oftast når ein berre skriv av og ikkje etterprøver udokumenterte opplysningar i eldre artiklar. Det var her Myrvoll gjorde ein så framifrå jobb i NST og fekk retta opp ein heil del av desse feila.

--------------------------------------------------------------------------------

 

Tore H Vigerust, Gamlebyen, 23.10.2005 19:33 (5)

Takk og pris. Ellers så har jeg endelig bestilt et nytt opplag av Asparapporten (har vært utsolgt i to år). Rapport 2 om Aspa burde komme snart, den også, kanskje neste år (nytt om leddene bakover fra 1400).

--------------------------------------------------------------------------------

 

John H. Aarønes, Florø, 23.10.2005 23:35 (6)

Ja, artikkelen i NST av Myrvoll verkar grundig og underbygd.

I innlegg 1 har eg skrive namnet på jordegods i Oppdal for Slippen. Det rette har eg no sett er Slipper (Skattematrikkelen 1647 - trykt utg).

 

Skattematrikkelen for Sør-Trøndelag 1647 - Oppdal

 

Joen Slipper Olle Hage i Rombsdal 16 mkl.

 

Olle ibm. Olle Hages oddel 16 mkl.

 

Effuind ibm. Olle Hages oddel 1 øre

 

Imgebret ibm. Olle Hages oddel 1 øre

 

Lauridtz ibm. Olle Hages oddel 16 mkl.

 

Dette er jo mykje meir enn Anne Oudensdatter etterlot seg i 1726.

 

Diverre har eg ikkje tilgang til 1661 matrikkelen for å følgje vandringa mellom eigarar for dette Jordegodset i Oppdal.

 

Det er jo også interessant at Trond Egesdal, frå same distriktet som Olle Hage eig tilsaman 1 spd. i Heffle i Oppdal.

 

Vidare eig Bendix Ols(en) på Molle 1/2 spd. i Wff som ikkje ligg langt frå Slipper.

 

Molle som er nemnt her må vel som J. Lyngstad nemner i Eideboka (bd. 1?) vere Male i noverande Fræna kommune, - og ikkje Molde(gaard).

 

Er det nokon som har kjennskap til korleis Anne Oudensdatter fekk hand om Slipper? Eller har tilgang til Skattematrikkelen for 1661 - Sør-Trøndelag og sjå kven som eig Slipper då.

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Jonny Lyngstad, 6493 Lyngstad, 24.10.2005 00:50 (7)

Det som fram til nå er tydet som Bendik Molle er nok den Bendik Olsen på Male i Hustad som fram til ca. 1650 bodde på Lyngstad i Eide.

Odelsmanntallet fra 1624-26, Statthalderarkivet, bind 29, er ei viktig begynnelseskilde for mye av de opplysningene jeg har om de som eide jord i Oppdal.

 

I denne finner jeg bl.a.:

 

Thorre Eggisdall i Rumsdall i Heffle - 1 spand.

 

Olluff Longstad paa Nordmør i Wagnild - 1,5 spand, forne Olluff i Wff 0,5 spand, End wdi Hualssiord 1 spand.

 

Peder Stocke paa Nordmør i Wagnild 1 spand 2,5 øre

 

Suend Øen paa Nordmøre i Bryggen 1 spand.

 

Olluf Kroguigen paa Nordmør i Wagnild 1 spand, forne Olluff i Dørrem 1 spand 0,5 øre, End i Isshoell 2,5 øre.

 

Gudmond Thywig och Olluff Fossen paa Nordmør i Dørrem 1 spand 0,5 øre

 

Olluf Iffuersen paa Nordmør i Dørrum 2 øre 18 mrkl.

 

Asslak Baardsenn och Biørn Persen i Rumssdall i Sliper 1 spand 1 øre

 

Denne 'Olle Krechuigen paa Normør Eiger i Rechnes 2 woger fisk' i samme skattemanntallet.

 

Mye av dette jordegodset kan jeg så følge i lensrekneskapa fram til ca. 1680

 

I 1643,-44, -45 står det under kjøpegods at Erich Pedersen Juel paa Noemøer eide 1 spann i Dørrum.

 

I 1655 eier Tore Eggesdall 0,5 spann i Heffle, mens Olle Bagge eide 0,5 spann.

 

Rester av godset som Bendik Olsen på Male eide, kan vi følge til langt ut på 1700-tallet blant hans etterkommere i Hustad, Fræna.

 

Longstad = Lyngstad i Eide, Kroguiken = Krekvika i Eide, Øen = Øyen i Eide, Thyvig = Tevika i Kornstad, Fossen = Lille Fosen Juel = Jyl i Tingvoll.

 

Jeg kommer snart med en oversettelse av dokumentet fra 1661.

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

John H. Aarønes, Florø, 24.10.2005 17:16 (8)

Det var nykje interessant informasjon fra Odelsmanntaklet 1624-26. Må ein til Riksarkivet for å få lese Statthalderarkivet, bind 29 eller ligg det tilgjengeleg på mikrofilm e.l.?

Takk for det Jonny L.!

 

Gler meg til å få høve til å lese oversetjinga di av dokumentet dagsett Frei 7/2 1661.

 

Blir også spennende å lese 'Rapport om Aspa 2' - då går eg ut frå at Myrvoll sine resultat er teke med. Kanskje eit lite håp om at det finst meir informasjon om sambandet til Teiste også? {:-)

 

Ellers må eg få lov å seie at eg set stor pris på at dykk (Randi, Tore og Jonny og fleire andre) som profesjonelle fagfolk tek dykk tid til å svare hobbyfolk som meg. Det er motiverande. Eg deler nok dette synet med mange andre.

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Jonny Lyngstad, 6493 Lyngstad, 24.10.2005 23:15 (9)

Her kommer avskrifta som jeg lovte dere:

Freyø 7de Februar 1661.

 

Peder Olufsøn Ulset, Lensmand i Gangnat Thinglag, Laurits Michelsen Gyulff, Peder Joensøn Gangnat, Jens Pedersøn Echrimb, Ener Baarsøn Flemmen og Peder Kiærringvig, Lagrettesmænd i bemeldte Thinglag, gjør vitterlig, at det er dem fuldt bekjendt, at Peder Halvorsen Buxaspen paa sine Stedbørns Vegne, nemlig Thrund Audensen Buxaspen, Oluf Audensen Halfset, Auden Audensen Buxaspen, Alhed Audensdatter, Auden Iversen Aspens Hustrue, og Guri Audensdatter, Oluf Andersen Naalsunds Kvinde, for dennem til evindelig fri og frelse Odel kjøbt efternævnte Odelsgods i forne Gaard Buxaspen og Sletten med alle Hærligheder der fra Arilds Tid tilligget haver og med Rette tilligge bør, nemlig af bemelte Børns Fadersøster Marette Thrundsdatter Ensets Børn Oluf Styrkersen Enset og Styrker Ingvoldsen ibid. Samt efter deres Sødskende, paa hvis Vegne de samme Kjøb hjemler og tilstaar udi Buxaspen 12 Marklaug og i underliggende Laxevarpe 6 Marklaug, derfor betalt bemeldte deres Moder samt dennem fuld Fornøjelse med 18 Rigsdaler.

 

Af Kari Thrundsdatters Børn Thrund Halvorsen Huseby paa egne og Sødskendes Vegne i forne Buxaspens Laxevarpe 6 Marklaug, dennem derfor betalt og levert 6 Rigsdaler.

 

Af Thrund Dale paa sin Moders Appolonia Thrundsdatters samt hans Sødskendes Vegne i Buxaspens Gaard og Leiermaal 6 Marklag, item i forne underliggende Laxevarpe 6 Marklag og ham derfor betalt med 16 Rdr.

 

Af Jon Lassesen Sletten kjøbt paa sin Moder Mildri Thrundsdatters Vegne hendes tilfaldne Arvepart, som han har arvet efter hende, først i forne Buxaspens Gaard og Jord 1 Øre og 6 Marklag og i den underliggende Laxevarpe 6 Marklag og derfor betalt ham 36 Rdr.

 

Endvidere har forne Fællesbørn og Samarvinger efter deres sal. Fader Auden Thrundsen fordum boende paa Buxaspen, kjøbt af efterbemeldte Joen Lassesen Sletten, hvad han mer end ut supra i Buxaspen efter sin sal. Moder Mildri Thrundsdatter odelsejende var, Odelsgods 18 Marklag og ham derfor fuldfornøjeligen betalt med 18 Rdr.

 

Forskrevne kjøbte Odelsgods af bemelte Lodejere i Buxaspens Gaard og Jord 2 Øre og 18 Marklag, item i forne underliggende Laxevarpe en Øres Leje, som er til sammen 1 Spand og 18 Marklag for en samlet Kjøbesum af 94 Rdr.

 

Det kjøpte Odelsgods skal nu være sal. Auden Thrundsens Børns evindelige Odel, idet enhver af Sælgerne har faaet fuld Betaling og Vederlag efter deres Kjøb.

 

Herudinden videre et at eragte, at atterbemeldte sl. Auden Thrundsens Børn, Brødre og Søstre, er jevngode i Odel og Arv til fælles lige Deling, som forne kjøbte Odelsgods, enhver lige meget efter advenant, det kjøbt og betalt haver. Item forne Børns Stedfader Peder Halvorsen, Buxaspens itzige Aasidder, nu ogsaa bekjender og tilstaar af sine forne Stedbørn nøjagtigen igjen er bleven erlagt og tilfulde betalt (overstrøket, Jonny Lyngstads kommentar) contenteret alle hvis (hine) Penge, som han paa deres Vegne til forrige Lodejere ut supra for bemelte Odelsgods leveret og udgivet havde, saa han hos ingen af dem aldeles intet har at fordre efter denne Dag.

 

Til Vidnesbyrd om ovenstaaende Sandhed har Udstederne tillige med Sorenskriveren Henrik Nilssøn, Sat sine Signeter nedenunder dette Brev. Actum Freyø 7 Febr. 1661.

 

Indlaant fra Stortingsmand Kjøbmand O. Jullum, Chr.sund 1884

 

Original paa Pergament. Af 7 Segl de 2 første borte, de 5 sidste bevarede

 

Underskrevet af Sorenskriveren, der kalde sig: not: Norm:

 

Dette er ei avskrift. Hvor originalen befinner seg, er det vel ingen som vet. Kanskje gikk den opp i røyk da Kristiansund ble bomba i 1940?

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

John H. Aarønes, Florø, 25.10.2005 20:04 (10)

Ja, her var mange interessante navn.

Eit spørsmål:

 

'Alhed Audensdatter, Auden Iversen Aspens Hustrue'

 

Er dette ein eller to stebarn - Alhed og ei anna stedatter som er gift med Auden Iversen? Eg har lagt merke til at i skifteprt. for Molde/Romsdal står det t.d. i 1723

 

'Magrethe Madsdttr. Jens Odens. hustru'

 

altså utan komma mellom konas namn og ektemannens namn.

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Lars Steinar Hansen, Trondheim, 25.10.2005 23:02 (11)

Til innlegg 6 - jordegods i Oppdal i 1661:

Slipper Euind och Jngbrigt | 2 ørre 16 mrkl Self eir | 1 ørre En quinde i Romssdal | 1 ørre 16 mrkl. Bøxler alt. 1/4 part quernsted | 3 sk.

 

Slipper Peder och Olle. | 1/2 spd. Til Amund Lind paa Nordmør | 1/2 spd. Med bøxel

 

Annet med tilknytning til Romsdal:

 

Ytter Vangnild Euind. | 1 1/2 spd. Til Bendigt Molle i Romssdal | 1 1/2 spd. Med bøxel. 1 quernsted | 12 sk. Skarset engslet - 6 less høe | 12 sk.

 

Qualssiord Enchen. | 1/2 spd. 6 mrkl. Til Bendigt Molle i Romsdal | 1/2 spd. Til Ko. Ma. af Soloe och scharsetter | 6 mrkl. Huer bøxler. 1/2 quernsted | 6 sk. 1 huussmand | 1/2 dlr.

 

Qualssiord Euind. | 1/2 spd. 6 mrkl. Til Ko. Ma. af engesleter | 6 mrkl. Bendikt Molle | 1/2 spd. Huer bøxler. 1/2 quernsted | 6 sk.

 

Hefle Olle. | 1/2 spd. 3 mrkl. Til Ko. Ma. | 3 mrkl. Erich Fagerslet i Romsdal | 1/2 spd. Ko. bøxler. Erich Fagerslet bøxler. 1/2 quernsted | 6 sk.

 

Hefle Jonn. | 1/2 spd. 3 mrkl. Til Ko. Ma. | 3 mrkl. Erich Skroch i Romssdal | 1/2 spd. Ko. b. Erich Skroch bøxler. 1/2 quernsted | 6 sk.

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

John H. Aarønes, Florø, 25.10.2005 23:07 (12)

Takk skal du ha Lars Steinar H.!

Dette var nyttig.

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Kjell Ove Hattrem, Trondheim, 31.10.2005 17:14 (13)

Ad (1): Anne Audunsdotters første ektemann var Bjørn Guttormsson (ca. 1627-ca. 1690), sønn av Guttorm Aslaksson i Oppigard.

Se bind 7 av gårds- og slektshistorien for Nesset (s. 150-151).

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

John H. Aarønes, Florø, 31.10.2005 21:51 (14)

Takk for det! Da fekk eg svar på kven Bjørn var.

--------------------------------------------------------------------------------

 

John H. Aarønes, Florø, 04.11.2005 20:17 (15)

Takk til dykk som har hjelpt meg med å finne svar på begge spørsmåla eg stillte.

I tillegg har eg fått svar på mykje meir - om jordegods i Oppdal i eiga til personar på Nordmøre og Romsdal. Dokumentet som Jonny la ut dagsett Freyø 7de Februar 1661 set eg og svært stor pris på å få tilgong til.

 

Her fekk eg mykje nytt og spennande å leite vidare etter. Tusen takk for hjelpa!!

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Finn Oldervik, Aure på Nordmøre, 04.11.2005 21:41 (16)

Anne Audunsdtr. Trygge hadde også en bror som døde barnløs, nemlig Audun Audunson Sallaupen. Denne Audun døde ca 1750 og skifte ble holdt 17. juli 1750 (nr. 63 s. 1182). I skiftet etter Audun kommer følgende opplysninger fram:

A. Bror: Erik Audunson Aspen, død. 5 barn:

 

1. Torstein Erikson, lever. 2. Peder Erikson Aspen, lever 3. Esten Erikson Storvik, lever 4. Gjertrud Eriksdtr., død, sønn: a) Erik Kristenson, myndig 5. Aleth Eriksdtr. g.m. Torstein Erikson Kvisvik.

 

B. Søster: Anne Audunsdtr. død. Barn med 1. mann;

 

1. Guttorm Bjørnson, myndig 2. Kari Bjørnsdtr., død, en datter; Aleth, gift. 3. Gjertrud Bjørnsdtr. død, barn;

 

a) Tore Toreson, myndig b) Mali Toresdtr., gift c) Aleth Toresdtr., død en sønn, Jon Knutsen d) Anne Toresdtr. død. Har etterlatt seg barn.

 

4. Margrethe Bjørnsdtr., død

 

a) Bjørn Iversen b) Anders Iversen c) Aasell Iversdtr., gift

 

5. Aleth Bjørnsdtr. gift og barn

 

Barn med Knut Toreson; 6. Bjørn Knutsen

 

C. Maria Audunsdtr. Juul. Død. 2 sønner og 2 døtre som alle var myndige

 

D. Margrethe Audunsdtr. Kvisvik, død 2 sønner 3 døtre: 1. Arent Rasmussen 2. Audun Rasmussen 3. Anne Nålsund 4. Alet Kletten 5. Margrethe Faxvåg

 

E. Alet Audunsdtr., død, 3 sønner og 5 døtre:

 

1. Augustinus 2. Haftor 3. Ole 4. Alet Haftorsdtr. Lillevik, enke Se skifte 17.02.1750 nr. 39, barn: a) Anders Pederson 17 år, Form: Jens Einset b) Audun Pederson 14 år, Form: Tore Kjerringvik c) Kristen 11 år, Form: Ole Rasmusson Gjengset

 

5. Synnøve Omsund, Enke 6. Anne Haftorsdtr. Ørnvik 7. Mali, gift 8. Lisbeth, gift

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Kjell Ove Hattrem, Trondheim, 07.11.2005 07:41 (17)

Takk for interessant skifteutdrag!

Den avdøde er åpenbart han som Aspa-rapporten kaller 'Audun Audunssøn på Boksaspa' og oppgir at levde fra 1667 til 1730 (sic).

 

Ellers kalles søsteren (E) Alex i Aspa-rapporten, men Alet er mer i tråd med navnetradisjonene.

 

Bygdeboka for Nesset (bind VII) kaller for øvrig Gjertrud Bjørnsdotters datter for Marit, og ikke Mali (B 3 b).

 

Angående B 4: Knut Toresson i Eikesdal ble i 1713 innstevnet på sommertinget i Eresfjord for sitt forhold til sin myndling Marit. Aslak Knutsson i Utigard møtte for Marit. Knut ble fradømt sin del av formuen. Lensmann Nils Tjøstelsson i Eidsvåg og Tore Eriksson i Eikesdal var vurderingsmenn. De mest verdifulle tingene i boet var 1 sølvkanne til 7 riksdaler, 1 sølvbeger til 1 riksdaler 2 ort, 4 sølvskjeer til 3 riksdaler, 1 sølvkjede til 1 riksdaler, en del ting av tinn og kopper, 1/8 av ei sildenot til 2 riksdaler 2 ort, 2 hester til 5 riksdaler, 1 føll til 1 riksdaler 1 ort, 7 kyr til 16 riksdaler 2 ort, 2 kviger til 2 riksdaler 2 ort, 5 kalver til 3 riksdaler 3 ort, 20 geiter med kje til 4 riksdaler 2 ort 8 skilling, 7 sauer med lam til 3 riksdaler 2 ort, og 9 sauer uten lam til 1 riksdaler 3 ort 16 skilling. Boet ble oppgjort med en brutto på 94 riksdaler 2 ort 20 skilling, og en netto på 84 riksdaler 20 skilling. Den ble delt slik: kona, Anne Audunsdotter, fikk 42 riksdaler 10 skilling, kongen fikk 21 riksdaler 5 skilling, og stedatteren Marit fikk 21 riksdaler 5 skilling. Alt sølvet gikk til kongen.

 

Til innlegg (1): Det står vel ingenting i skiftet om når Anne Audunsdotter døde? Jeg regner med at 1726, som mange pålitelige kilder opererer med, er et cirkaårstall.

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Finn Oldervik, Aure på Nordmøre, 08.11.2005 01:46 (18)

Har litt problem med å godta at Audun Audunson Boksaspa er den samme som det her er referert skifteutdrag fra, men vil ikke her og nå benekte det. Nå hadde Ouden Oudenson Sallaupen også en bror som het Iver Oudenson Trygge. Også denne broren døde barnløs. Han døde ca 1739 og skifte ble holdt 2. og 3. april i 1739. her får vi vite følgende: Arvinger: Fullbroren: Erik Oudenson, død 5 barn:

a) Sønnen Torstein Erikson Trygge, Bor på gården Boksaspen. b) Sønnen Peder Erikson Trygge, bor i Aspen c) Sønnen Esten Erikson Trygge, myndig, bor i Sørvigen (Trolig på Averøya ved Bådalen) d) Datteren Gjertrud Eriksdtr. Trygge, Aspen, død 1 sønn aa) Erich Christensen 16 år gml. boende på Aspen. e) Datteren Ales Eriksdtr. Trygge, ugift, 24 år gml.

 

2. Fullbroren Ouden Oudenson Trygge, ungkar, myndig, tilholdende på Sallaupen.

 

3. Fullsøsteren Anna Oudensdtr. Trygge, Oppigård i Egesdalen i Romsdalen. Hennes barn:

 

a) sønnen: Gutorm Bjørnson, bor i Viken i Romsdal, myndig.

 

b) sønnen Bjørn Knutson, avlet med siste mann, på Oppigård i i Romsdal.

 

c) datteren: Kari Bjørnsdtr. død, hennes barn; aa) datteren Alet Tørresdtr., umyndig, bor på Store Giellen i Romsdal.

 

d) datteren: Alet Bjørnsdtr. g.m. Laurits Bjerkestrand

 

e) datteren: Gjertrud Bjørnsdtr. g.m. Tore Egesdalsetter i Romsdal.

 

f) datteren: Margrethe g.m. Jon Tue Flotten? i Gulbrandsdalen ( i Agershus Stift)

 

4. Fullsøsteren Maren Oudensdtr. Trygge, enke, tilholdende på Juul, til stede med sin sønn Jens Joenson Trygge paa Juul.

 

5. Fullsøsteren Margrethe Oudensdtr. Trygge Qvisvigen, død. Hennes barn:

 

a) sønnen: Auden Rasmussen i Quisvigen, myndig

 

b) sønnen: Arent Rasmussen i Quisvigen.

 

c) datteren: Ane Rasmusdtr. g.m. Knud Naalsund

 

d) datteren: Alet Rasmusdtr. g.m. Jon Kletten

 

e) datteren: Margrethe Rasmusdtr. g.m. Tollef Faxvogen, sergiant ved Capt. Laurits Nannestads anfortrede Compagnie

 

6. Fullsøsteren Alet Oudensdtr. Trygge Giengset, død, hennse 8 barn:

 

a) sønnen: Augustinus Hagtorsen Giengset, myndig

 

b) sønnen: Hagtor Hagtorsen Giengset, myndig.

 

c) sønnen: Ole Rasmusen Giengset (avlet med hennes 2. mann)

 

d) datteren: Synneve Hagtorsdtr. g.m. Tore Danielsen Omsen

 

e) datteren: Anne Hagtorsdtr. g.m. Arent Ørnevigen

 

f) datteren: Mali Hagtorsdtr. g.m. Jens Einset

 

g) datteren: Alet Hagtorsdtr. g.m. Peder Andersen Lillevigen.

 

h) datteren: Elisabeth Rasmusdtr. (avlet med hendes 2. mand.) g.m. Tore Pedersen Kiervigen.

 

Formue: ca 333, Til deling ca 286. Eide jordegods i Boxaspen, Sundmørsvik, Årsund og Svanevold.

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Finn Oldervik, Aure på Nordmøre, 08.11.2005 02:07 (19)

Glømde å få med følgende:

Iver Oudenson var gift med Maria Mogensdtr. født på Vebenstad i Bremsnes, Averøy, mens skiftet ble avholdt på Boksaspen i Straumsnes, nå Tingvoll kommune.

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Endre Holten, Eide, 08.11.2005 11:03 (20)

Til siste innlegg: Mari(a) Mo(ge)nsdotter, g. m. Iver Audenson Trygge i Bogsaspa, var f. på Søbstad i Bådalen, dotter til Mons Erikson Vebenstad, Søbstad. Han var son til handelsborgaren Erik Monsson Vebenstad. Mons dreiv også med handel og buet etter han viste ein netto på omlag 200 rdl. Til innlegg 18: Jon Tue Flotten i Gudbrandsdalen - ? (S)tue-flotten (Stuguflaten)i Lesja ?

--------------------------------------------------------------------------------

 

Torgeir Kvalvaag, Nordstrand, 08.11.2005 12:14 (21)

Opprinnelsen til Trygge-navnet har vært mye diskutert. Så vidt jeg husker er Christen Eriksen på Kvalvåg førstemann som i skriftlige kilder hittil er knyttet til navnet.

Er det noen som kan si noe om når bruken av navnet 'tok av' der det ikke er snakk om 'tilbakeføring' av navnet? Var det ei bestemt grein av Aspa-ætta som var mer 'aktive' enn andre? Hilsen Torgeir. 

 

 

Kjell Ove Hattrem, Trondheim, 8.11.2005 14:23 (22)

Ad nr. (18): Takk for enda et flott skifteutdrag! Nå vet ikke jeg om 'Audun Audunssøn på Boksaspa' (1667-1730) har eksistert, men han er på Auduns plass i søskenflokken (som ellers ser ut til å stemme) i rapporten fra Aspa-seminaret. Jeg vet ikke hvor disse opplysningene kommer fra. For øvrig er han oppgitt med samme fødselsår som broren Ivar.

Ellers er det fint å se samtidig dokumentasjon på at navnet Trygge var i bruk i denne familien.

 

Jeg pønsker ellers på om (3 a) Guttorm Bjørnsson, som i 1739 bor i 'Viken i Romsdal', kan være far til Knut Guttormsson på Vike (øvre), født ca. 1728. Bygdeboka insinuerer dette, om jeg har tolket den riktig (jeg har den ikke for hånden), men forfatteren kunne ikke si noe mer konkret da jeg kontaktet ham i sin tid.

 

Denne Guttorm Bjørnsson hadde tre leiermål på samvittigheten i 1726. Jeg vet ikke hvorvidt bygdeboknemnda kjente til skiftet fra Straumsnes. Kan 'Viken i Romsdal' stå for Vike ved Eikesdalsvatnet?

 

Om (3 f): I tillegg til Stuguflotten i Bjorlie-grenda på Lesja, som nevnt i innlegg (20), finnes en gård Flåten i Sel som i 1668 ble skrevet 'Flotten under Weggum'.

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Osvald Rydjord, Sandefjord, 8.11.2005 18:05 (23)

Til (18) og Endres tips om Margrete Bjørnsdatter gift til Stuguflotten i nr (20). Jeg tror Endre traff blink!

Bygdebok I for Lesja s 40: 1-6. ca 1720-1783.Iver Andersen frå Eikesdalen, ca 1690-1731, g.m. Margrete Bjørnsdatter frå Oppigard i Eikesdalen, ca 1689-1743. Dei brukte heile garden (Stuguflåtten) frå ca. 1720, men med bygsel først frå 1725. Iver arbeidde vissnok som masmeister, og dreiv garden attåt. Barn:

 

1. Åse, ca 1721, sjå Nystugu, her (3-3).

 

2. Anders, 1725-1725.

 

3. Bjørn, 1728, sjå Sør-Slettom (5-6).

 

4. Anders, 1730 sjå nr 7c.

 

I 1732 var det skifte etter Iver, og i 1744 etter Margrete, sjå framfor. Margrete gifta seg opp att, sjå neste brukar.

 

1-7. 1734-1783. Margrete g.2.g. 1734 med Jon Jonsen frå Grytten, ca. 1696-1787. Same året fekk dei bygselsetel på heile garden, og fire år seinare kjøpte dei sjøveige. Ikkje barn. Jon g.2.g. 1750 m. Brit Knutsd. frå Nørdre Slettom (1-6), ca 1721-1808. (Jon og Brit har 5 barn og Jon kan ha hatt en datter, Ingeborg Jonsd. som konfirmeres her i 1742, før han kom til garden).

 

Jon Jonsen er altså ikke fra Stuguflåtten (men fra Grytten), men får navnet Stuguflåtten (Tue Flotten) når han gifter seg med enka på Stuguflåtten, Margrete Bjørnsdatter 

 

John H. Aarønes, Florø, 27.11.2005 02:22 (24)

I Haram Bygdebok (1947) 2. halvindet av M. Rogne kan ein finne følgjande under Søre Fjørtoft:

'...Peder Nordmør åtte 2 våger. Denne mannen var gift med enkja etter Audun Tronds. Boks-Aspen, s.s. son til Trond E. Boks-Aspen som visstnok var son til Erik Ausnes, og bror til Torstein Erikson på Aspen, farfar til Erik Aud. s. i Kvalvåg, Nordmør. ..............'

 

'Skipper-Lauris i Søgård åtte noko jordegods, og sia ser me at versonen Nils Hansen åtte 3 1/2 mellag i S. Fjørtoft kring 1660. Paul og Sjur Søre Fjørtoft åtte også 3 1/2 mellag i 1667. Det kan sjå ut som ervelutar etter same eigaren, men det var nok ikkje det, for Tore S. Fjørtoft åtte også noko jordegods på same tid som Skipper-Lauris, så det sistnemnde må helst ha vore hans eigedom. Tore og Lauris må ha ervd 7 mellag etter dei gamle eigarane, borna hans Bjørn viverkse og Gyri Kane. Ein stor lut av Søre Fjørtoft vart kjøpt av Kane-ætta på Nordmøre lenge før 1600. Det kan forresten ha vore ervegods, men me finn ikkje prov. I dette høve skal nemnast ei ny hypotese: Den førnemnde rikmannen, Erik på Ausne, var truleg verbror til Jon Ivarson av Aspa, som i 1520 budde på Veigholmen. Han åtte jordgods til 25 lodd sylv, Erik på Ausnes for 35 lodd, omframt 36 lodd for barnegods. Han var kanskje son til Bjørn (Trygge) vikverske på Fjørtoft.

 

Han må ha ervd S. Fjørtoft. 2 søner flytta tilbake til Nordmøre. Den rike mannen, Erik i Kvalvågen, veit me, var av Aspe-ætta, og det ligg nær å tru at han ætta frå Erik Ausnes. Aspe-ætta åtte utan tvil noko av Aspe- og Kane-godset, men størstedelen av Aspe- og Kane-godset vart samla av Peder Gris, som var inngift i Kaneætta ved 1500 talet......'

 

'Lasse Vogseter i Romsd. åtte 1 våg, truleg arv etter Peder Nordmør.'

 

Er det noko hald i det Rogne skriv om sambandet mellom Erik Ausnes, Bjørn vikverkse, Gyri Kane og Aspe-ætta?

 

Peder Nordmør må vel være den same som Peder Halvorsen Buxaspen gift med enka Ales Audunsdotter til Boksaspen.

 

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Bjørn Jonson Dale, Ålesund, 27.11.2005 18:26 (25)

Huff, dette er ei salig røre. Det visse er at ekteparet Bjørn Vikværske og kona Gyri ein gang på 1400-tallet, men etter 1433, ga 13 månadsmatbol i Fjørtoft 'søre garden' (helst i Nøre Fjørtoft) til erkestolen for eit profastdøme. Gyri er aldri kalt med fars- eller ættnamn. Sambandet mellom Bjørn og Gyri og seinare folk på Fjørtofta er ikkje kjent, sjølv om Rogne går ut fra at paret budde på øya.

Erik på Austnes på Haramsøya var ein av dei aller største skattytarane på norskekysten i 1520, og det er omtrent det einaste vi veit om han. At han kan ha vore far til Torstein Erikson i Veigen, er sjølvsagt mulig, men ikkje lett å prove. Han kan også vere den Erik som er oppført utan etterkommarar på Synestavla, son av Bård Jonson, men vi kjem ikkje lenger. Derimot er det svært sannsynlig at den såkalte Saxeætta stamma fra Erik, men heller ikkje dette er lett å prove.

 

I 1661 eigde magister Peder (Nilssen Lem) i Bergen 7,5 våger 0,5 pund fisk i Søre Fjørtoft; landskylda av heile garden var då 10,5 våger fisk. Peder Lem sitt gods ser ut til å skrive seg fra hustru Thyri Anfinnsdatter Soop, dvs at Peder Lem kan ha kjøpt godset av Elias Olufsen Soop. 

 

 

 

Ansvarleg redaktør: Yngve Nedrebø

WebDebatt ©Jan Oldervoll 2002 

 

 

 

Litt til om Bjørn Guttormsen og Anne Audunsdatter:

Marriage: 1670

    

Barn til Bjørn Guttormsen og Anne Trygge er:

                  i.   Jon Bjørnsen

    

Barn til Bjørn Guttormsen og Anne Audunsdatter er:

     101       i.   Gjertrud Bjørnsdatter, født 1685 på Oppigard i Eikesdal Romsdal; døde 1743 på Sæter i Eikesdal Romsdal; married Tore Toresen.

                 ii.   Kari Bjørnsdatter

 

Litt om Kari Bjørnsdatter:

Kari blei i 1698 tiltalt for "leiermål" med Tore Gundersen Sæter.

De fikk dattera Alet. Kari måtte bøte 12 lodd sølv og Tore

det dobbelte. Alet blei gift til Storhjellen i Romsdal.

Kilder: G. og æ. for Nesset VII s.150.

 

                iii.   Aleth Bjørnsdatter

 

Litt om Aleth Bjørnsdatter:

Aleth blei gift med enkemann Lars Ellingsen Ohr.

 

                iv.   Marit Bjørnsdatter

 

Litt om Marit Bjørnsdatter:

I 1743 blei stefaren tiltalt for å ha lagt med henne.

 

                 v.   Margrete Bjørnsdatter

 

Litt om Margrete Bjørnsdatter:

Margrete ble 1. gang gift med Ivar Andersen Stugufloten.

2. gang med Jon Jonsen fra Grytten. Se A.K. Lesjabok I s.40.

 

                vi.   Jon Bjørnsen, født 1688.

 

Litt om Jon Bjørnsen:

Jon er ikke nevnt i skifte etter mora i 1726.

 

               vii.   Guttorm Bjørnsen, født 1690.

 

Litt om Guttorm Bjørnsen:

Guttorm blei i 1719 stevna for "leiermål" med Gjertrud

Knutsdatter Åse. "De var beslektet i 3die ledd".

I 1726 blei han tiltalt for "leiermål" med Marit Knudsdtr.

Eikesdal. Dette var hans 3. leiermål. Han blei dømt

til leiermålsbøter, vatn og brød i 6 uker.

Kilder: G. og æ. for Nesset VII s. 150.

 

 

     216.  Lasse Jonson, født 1666; døde 1740 på Henrikgarden, Øvre Myklebostad i Vistdal, Romsdal.  Han var sønnen til 432. Jon Erikson.

 

Litt om Lasse Jonson:

Lasse Jonson f. 1666 d. 1740?åra fekk bygselsetel 19/5 1691, utan at den vart tinglyst før 19/10 1720. Ting tyder på at Lasse var ein drivande brukar. Han dyrka havre og blandakorn. 1 1701 la han 7 skjepper havre og 1/2 skjeppe blandakorn og 8 merker ost i tiend. Av desse tala kan vi rekne ut at han hadde ei avling på omlag 4900 1 havre og omlag 270 1 blandakorn og ein osteproduksjon på 320 merker eller omlag 80 kg.

På tinget i 1703-04 finn vi Lasse Jonson som lagrettemann. Lasse vart tilsett som skyls-skaffar for Eresfjord åtting 13/7 171 1. Han vart dermed ansvarleg for a skaffe skyss til kongens etnbetsmenn når dei var i åttingen. Ingen av dei andre brukarane av Øvre Myklebostad kunne måle seg med Lasse når tiend skulle reknast ut i 1720 åra. Han brukte garden framover til 1733, men justisprotokollen frå 1741 tyder på at Lasse enno var i live.

Oberstløytnant Lossius på Sekken kalla inn Ågot Lassesdtr. fordi ho hadde lova å ta teneste hos madam Lossius førre sommaren fram til førstkommande påske 1741, og ho hadde fått festepengar av Lossius utan å møte. Bror hennar Ole møtte og sa at ho ikkje kunne møte fordi ho hadde gamle foreldre "som uforbegjengelig trengte hendes hjelp". Ågot måtte betale tilbake festepengane og eit tillegg for 1/4 årslønn.

Vi veit ikkje kven Lasse Jonson var gift med, vi får vite at han hadde desse barna (rekkefølgja er ukjent)

1.Knut f. etter 1701, sjå nedanfor.

 2. Ågot 

 3.Ole f. etter 1701.

Kilder: G. og Æ. for Nesset bind IX side 69 og 70.

    

Barn til Lasse Jonson er:

     108       i.   Knut Lasseson, født på Henrikgarden, Øvre Myklebostad i Vistdal, Romsdal.

                 ii.   Ole Lasseson

                iii.   Ågot Lassesdatter

 

 

GENERASJON NR. 9

 

     256.  Torfinn Bårdson  Han var sønnen til 512. Bård Myklebostad.

 

Litt om Torfinn Bårdson:

Vi finn Torfinn Bårdson første gongen nemnd i manntal i 1617 der han betalte ½ dalar i husmannsskatt Frå 1625 betalte han 1 ¼ dalar i leiglendingsskatt til det i 1628 steig til 3 dalar.

 

Midt i 1630 åra auka kornavlinga hans monaleg. I 1634 skulle han ut med 4 tønner korn i tiend, men i 1636 var han komen opp i 10 tønner. Det var

Torfinn Bårdson som Jon Erikson i Henrikgarden i 1639 slo i hovudet med ein lysestake, noko som gav 1 dalar i statskassa.

 

Torfinn brukte 2 våg, noko meir enn Knutgarden, i 1643 betalte han rossteneste etter denne landskylda. Av dette var 4 pd. 6 mrk. eige odelsgods. 1 1645 betalte han koppskatt for kona, 2 søner og 1 dotter. Han hadde fleire barn enn dette, men etter som sønene var soldatar, var dei vel ute i kongens teneste. iI 1649 vart 2 av sønene hans bøtelagt. Peder Torfinnson måtte ut med 1 dalar i bot fordi han hadde slått ein kaptein med flat hand og røska han i håret.

 

Ved kvegskatten i 1657 betalte Torfinn Bårdson 7 ort 19 sk. for 4 hestar, 17 kyr, 8 geiter og 3 får. Sonen Erik tok over frå 1659, men vi finn Torfinn framover som skattebetalar til 1663. Vi veit ikkje kven som var kona til Torfinn Bårdson.

 

Knutgarden Br. nr. 1

 

Skyld før I838: I våg I pund I8 mrk. I838: 1 spd. 2 ort 21 sk. I890: 3,43 mark, I907: 3,41 mark. og I997: 3,21 mark.

Dette bruket er gått ut frå det storbruket som brørne Peder og Bård dreiv først på 1600-talet (sjå Myklebostad III). Det var ein del av Bård sin part sonen

Torfinn Bårdson tok over i I625.

 

Bruket ligg på flat grusjord danna av elvebotn frå gammal tid. Garden ligg i byte med Pe-Olagarden i Øvre Myklebostad på austsida, kyrkja og Larsgarden i nord, i vest på andre sida av hovudvegen ligg Ryttergarden, dei har ein teig sør for Ryttergarden mellom hovudvegen og elva, elva skil dei frå Lange. I sør ligg Heraust og Skjolden. Husa på bruket ligg i det gamle Nedregardstunet der det opphavleg har ligge med nabohus både i Nedre- og Øvre Myklebostad like ved.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset bind IX sidene 191 og 198.

 

 

Litt til om Torfinn Bårdson:

Burial: Nedre Myklebostad,Knutegarden br.nr.1 Vistdal i M.og R.

    

Barn til Torfinn Bårdson er:

     128       i.   Peder Torfinnson, født ca 1613 på Nedre Myklebostad,Knutegarden br.nr.1 Vistdal i M.og R.; døde 1686 på Ødegård/Bersethjell lille, Herut br.nr.1 Vistdal i M. og R; married Ingeborg Sivertsdatter.

                 ii.   Erik Torfinnson, født ca 1612.

                iii.   Beret Torfinnsdatter

                iv.   Bård Torfinnson, født ca 1621.

                 v.   Knut Torfinnson

 

 

     258.  Sivert Ødegård

 

Litt om Sivert Ødegård:

Sivert betalte 2 sk. i skatt til Kronen i 1603 for 10 mrk. landskyld som han åtte sjølv, dessutan brukte han 2 pd. som han bygsla og for dette måtte han betale ½ ort. I 1610 betalte han odelsskatt far 1 våg. I 1611 fekk han skuddpengar, eller skotlott etter landskyld på 1 våg 1 pd. Dette var ein jektelott som bygdefarjakta fekk for føring til og frå fiskeværa eller med varer til og frå Bergen. Sivert var brukar framover til midten av 1630-åra. Vi veit lite om familien hans, men det må vere dotter hans og mannen hennar som vart brukarar seinare.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset bind X side 45.

 

Ødegård/Bersethjell lille Gardsnr 105.

Det gamle namnet på denne garden var Bersethjell lille også kalla Lille Berset. Sjå elles om namnet under g.nr. 103 og 104. Garden er monaleg større enn g.nr. 104, Bersethjell, så det kan vere vanskeleg å skjønne kvifor dette vedhenget med "lille" er med. Det kjem truleg frå den tida gardane i Bersettunet på andre sida vart kalla Store Berset, dessutan var det eit brukarsamband mellom Knutgarden i Store Berset og ein del av denne garden. Garden har vore kalla Ødegård, uttala Øi'garn, og den 10/7 1901 vart det tinglyst erklæring på namneendring av denne garden til Ødegård.

 

I 1603 finn vi skrive Lilleberset, i 1628 Liden Berset, i 1689 Lille Berset Ødegård, i 1723 Lille Berset, i 1726 Lille Berset Ødegård igjen, i 1736 Lille Bersetgield. Siste forma held seg til slutten av 1700-talet. Då vart det skrive Bersetgield, eller med vedhenget lille på slutten. Dette var det offisielle namnet som var i bruk til det vart erklært namneendring til Ødegård.

 

Vi finn ikkje garden i skattelistene før enn i 1603. Dette kan vel tyde på at garden har lege øyde ei stund før denne tida. Ordet Øydegard kjem ofte fram i eldre kjelder, og tolkinga av det må setjast inn i ein historisk samanheng. Ein gard kunne omtalast som Øydegard om han låg usådd og utan busetnad, var bygsel-ledig, for ei kortare tid. Gardar låg også permanent øyde på 14-1500-talet, særleg etter Svartedauden, og fekk denne nemninga. Frå 1569 kom nemninga inn som eigen skatteklasse i landsskatten. Dette var gjenrydda gardar som verkeleg hadde lege øyde. Namnet Ødegård her kjem truleg av at både denne og nabogarden g.nr. 106 Ødegård, verkeleg har vore Øydegardar.

 

Garden ligg aust for og i le av Åsnebba. I nordvest går bytet mot Bersethjellen g.nr. 104 og Knutgarden, Berset g.nr. 103/5, i nordaust reiser fjellet seg, i søraust grensar garden mot Ødegård g.nr. 106 og Meland g.nr. 107 og i sørvest renn Visa. Det har vore tvistar om byte mellom brukarane av g.nr. 105 og brukarane av nabogardane Ødegård og Nerland g.nr. 108.

 

Delar av jorda her har nok ein gong vore sjøbotn. Det er skjel i jorda. Store delar av den dyrka jorda er flatlendt i dag og ligg nedover mot Visa. Jorda består av blanding av mold, myr og aurjord. Vi skal ikkje mange åra tilbake i tida før det var store sandhaugar her. Dei er til dels utjamna sidan det vart meir maskinell drift.

 

Ein kjempehaug, Oksehaugen låg nedanfor bygdevegen. Oksehaugen som var kjegleforma ruva 25-30 meter høgt nede på flata. Ein annen haug var Lassehjellen, denne hadde ei meir avlang form. Det var nok knytt overtru til desse haugane, særleg Oksehaugen. Her brukte dei å leie kyrne rundt før dei drog på setra også i siste hundreåret. Dette var vel opphavleg meint som vern mot vonde makter og haugfolket.

 

Herut/Brynhjellgarden Brnr 1.

 

Skyld før 1838: 1 våg, revidert i 1838 til: 1 spd. 3 ort 11 sk. 1890: 2,48 mark, 1998: 2,48 mark.

 

Bruket har nok blitt kalla Herut av naboane, men vidare utover bygda har garden for utan å bli kalla "Øygarden" også gått under namnet Brynhjellgarden/Brynhjelløygarden det siste hundreåret. Det siste er nok av namnet til Brynjulf, i bygda kalla Brynhjell, som kom til garden i 1847.

 

Brynhjellgarden grensar i nordvest mot Bersethjellen g.nr. 104 og Knutgarden, Berset g.nr. 103/5, i nordaust mot utmarka, i søraust mot Lassegarden br.nr. 3 og Dilen br.nr. 2 her og i vest strekkjer markane seg nedover til Visa. Før det var utskifting av innmarka i 1911, var det tvistar mellom naboane om bytet, og dei vart i 1910 pålagt ei omfattande gjerding som kroka seg etter dei blanda teigane.

 

Jordsmonnet har alt frå myr til sandjord. Det var på bruket her den store Oksehaugen låg som eit kjegleforma sandfjell med skog oppetter midt ute i åkeren. No er markane frå husa og nedover mot elva slette og fine, men dei gamle namna vitnar om at det ikkje har vore så slett alltid på Brynhjellgarden. I den brattaste delen mot Bersethjellen ligg Småbakkane, så kjem Myllågjerdet (Mellomgjerdet) og Gjerdet. Ved bytet mellom br.nr. 2 og 3 låg Flata oppå ein sandhaug. Dumpa var mellom Flata og Gjerdet. Her gjennom Dumpa gjekk den aller eldste Ødegårdsvegen (Øygardsvegen), ein gammal kjerreveg, tidlegare mellom tuna på garden. Ved bytet mot Lassegarden låg ei raudmåla grind, kalla Lassegrinda.

 

Kilder:

Gards og Ættesoge for Nesset bind X sidene 33-34 og 40.

 

 

    

Barn til Sivert Ødegård er:

     129       i.   Ingeborg Sivertsdatter, født på Ødegård/Bersethjell lille, Herut br.nr.1 Vistdal i M. og R.; døde 1689 på Ødegård/Bersethjell lille, Herut br.nr.1 Vistdal i M. og R; married Peder Torfinnson.

 

 

     288.  Ørje Knutson, født 1699 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; døde 1734 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal.  Han var sønnen til 576. Knut Ørjeson og 577. Marit Gundersdatter.

 

Litt om Ørje Knutson:

Ørje Knutson f. ca. 1699 d. omlag 1734 åtte 18 mrk. i landskyld som han arva etter mora. Vi finn han innført i panteboka frå 1721 og framover til 1734. Den 12/7 1737 gav halvbror til faren, Ørje Knutson saman med Torfinn Bårdson Syltebø og Tore Aslakson Bjørbakk skøyte på 18 mrk. med bygsel i Myklebostad til Lars Pederson f. ca. 1698 d. ca. 1749, barnebarn av Lars Ørjeson. Dette var arv som dei hadde fått etter Ørje Knutson Myklebostad 1699?1734.

Ørje Knutson (onkelen f. 1678) ser ut til å vere brukar av ein av Liagardane frå omkring 1705. Torfinn Bårdson Syltebø var gift med Olaug Gundersdtr., og Tore Aslakson Bjørbakk var også gift med ei Gundersdtr. Han var svigerson av Gunder Jonson Bjørbakk. Når vi ser ovanfor at mor til Ørje Knutson, var Marit Gundersdtr, så skønner vi at det var 3 onklar av ein avdød ungkar som selde eignelutane etter han. Det kan virke noko innfløkt sidan det var både ein arving og ein avdød med same namn. Ørje Knutson f. 1678 var son av Knut Johansson og halvbror til Ørje sin far Knut Ørjeson.

 

Kilder:

G. og Æ. for Nesset bind IX side 245.

    

Barn til Ørje Knutson er:

     144       i.   Lars Ørjeson, født på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; døde på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal.

                 ii.   Knut Ørjeson

 

 

     296.  Lasse Jonson, født ca 1607 på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal; døde på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal.  Han var sønnen til 592. Jon.

 

Litt om Lasse Jonson:

Lasse Jonson f. ca. 1607 la 7 tveitar korn i tiend saman med Jon i 1634. Då brukt han bygseljorda og var leiglending medan Jon enno åtte odelsjorda som han bygsla bort. I 1638-41 betalte Lasse 1 ort i bygselavgift. Lasse Jonson var gift. I 1645 betalte han 1 ort i koppskatt for kona og ei jente. Sønene som vi veit om, var nok ikkje gamle nok enno.

Lasse Jonson la 8 tveitar havrekorn i 1649 i tiend. Dette skulle svare til ei årsavling på om lag 1600 kg eller ca. 21 tønner. Lasse skatta for 4 pd. odelsjord fra 1640-åra, det same som førre brukaren hadde bygsla bort.

11657 betalte Lasse Jonson 1 dalar 13 ort i kvegskatt for 2 hestar, 10 kyr, 4 geiter og 5 sauer. Ved manntal i 1663-66 hadde han ein vanfør tenestegut, Anders Øysteinson på 20 år hos seg. Skattemanntal i 1662 syner at Lasse og sonen Jon åtte 1 pd. i Hausteng g.nr. l 11. Frå 1666 finn vi sonen som brukar, men Lasse var enno med. I Kongeleg Majestets Jordebok fra 1669 bygsla Lasse Jonson 1 pd. 5 mrk fra Vistdal kyrkje, og 1 1/2 pd fra Iver Andersen på Kvernes, og han skatta for 1 kvern. Lasse Jonson døydde truleg omkring 1670. Vi veit ikkje kva kona eller dottera heitte eller om det var fleire barn:

1. Ei dotter over 12 år i 1645.

2. Endre f. ca. 1635, brukar av Brekken/Meland (sjå g.nr. 107). 3. Jon f. ca. 1644, neste brukar.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset Bind X side 235

    

Barn til Lasse Jonson er:

     148       i.   Jon Lasseson, født ca 1644 på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal; døde på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal; married Inger Olsdatter.

                 ii.   Endre Lasseson, født ca 1635.

 

 

     298.  Ole Aslakson, døde på Ryttergården, Myklebust i Vistdalen.  Han var sønnen til 596. Aslak.

    

Barn til Ole Aslakson er:

     149       i.   Inger Olsdatter, født på Ryttergården, Myklebust i Vistdalen; døde på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal; married Jon Lasseson.

                 ii.   Magnhild Olsdatter

                iii.   Brit Olsdatter

 

 

     300.  Didrik Helle, døde på Heropp br. nr. 1 Helle i Vistdalen, M. og R..

 

Litt om Didrik Helle:

Didrik Helle bygsla 1 vag i Helle fra omkring 1640. Kvar han kom i fra veit vi ikkje, men etterslekta hans lever enno i bygda. Han betalte 1 dalar i leiglendingsskatt i 1641, og i 1645 betalte han koppskatt for ei hustru utan at namnet vert oppgjeve. Etter Didrik døydde far vi vite namnet på kona hans. Han var gift med Ingeborg. Frå 1645 bygsla Didrik 1 1/2 vag (1 vag 1 pd. 12 sk.) som frå då var landskylda på Heropp. Ved feskatten i 1657 skatta han for 1 hest,

15 kyr, 12 geiter, 12 sauer og 1 gris, og betalte 1 1/2 dalar 21 sk. Ved manntal i 1663 budde ein av sønene heime, 14-åringen Elling, dessutan tenesteguten Jon Iverson på 12 år. I Kongelige Majestets Jordebog i 1669 var det enkja Ingeborg som bygsla 1 1/2 våg av von Hoven.

 

Helle Gardsnr. 102

Namnet på garden vert uttala he’lle Vi finn det brukt i erkebiskop Aslak Bolt si Jordebog fra omkring 1430 skrive «af Hello», i 1550 kjem forma Helle. I dokument fra åra 1610, 1669 og 1723 er garden skriven Helde. Namnet er eit naturnamn som syner oss at dette er ein gammal gard. Professor Oluf Rygh gjev tydinga Helle, flat berggrunn. Berggrunn og fjellknausar er det på Helle, men garden ligg ikkje akkurat flatt til som Rygh seier. Terrenget er brattlendt og stig fra Visa og oppover mot utmarka i fjellet Stuen. I det øvste laget finn vi til dels sur moldjord som dekkjer leirbotn og fjellknausar.

 

Årsmelding av 1903 fra Vitenskapsmuseet i Trondheim fortel at det vart funne ein flintdolk (eller spydodd) på Helle. Enda nedste delen manglar, måler han

12,2 cm. I 1960-åra var det gjort funn av steinar med hol i jorda på Herinn.

Garden grensar mot Hjellen i nordvest, i vest og sørvest reiser fjellet Stuen seg, i sør og søraust er Bersetgardane og i aust renn Visa som skil garden fra Myklebostad og ein del av Bersetgardane.

Frå gammalt av har garden hatt ei samla landskyld på 3 våger. I 1597 var det 3 bruk på Helle. Men utover første halvdel av 1600-talet varierte dette til omkring 1645. Då kan vi begynne og sjå konturane for det som skulle bli bruka vi har i dag. I 1430 finn vi i Aslak Bolts Jordebog følgjande skriv om garden: « Af Hello, bygt fire j kørlag Rørdall, aut samleickt», som omsett vert: « Av Helle i Rødalen, bygsla for 1 kyrlag, øyde, samleigd».

Ved prøvematrikkelen i 1723 far garden følgjande omtale: General von Schultz var eigar og rådde med bygsla. Det var ingen husmann under garden. Det var seter 1/2 fjerding fra garden og skog til eige brennefang. Dei hadde ikkje kvern og dreiv ikkje med fiske. Det var god fegang. Garden låg i sollia ca. 6 1/2 mil frå havet, hadde god jord som var viss til korndyrking og god til eng. Men jorda var tungdriven utan utveg for nyrydding. Utsæden var på 4 1/2 skjepper blandakorn og 13 tønner havre. Dei hausta 54 lass høy. Garden fødde 14 kyr, 19 ungnaut, 34 småfe og 3 hestar. Landskylda var på 3 våger, men vart tillagt

1 pd. Brukaren av Herinn, Ole fekk tillagt 16 mrk. og brukaren av Herut, Aslak fekk tillagt 8 mrk. Didrik, i Heropp fekk ikkje noko endring i landskylda.

Dei 3 bruka i den gamle Hellegarden hadde husa sine samla i eit gardstun omlag 90 m.o.h. der husa i Heropp og delvis i Herut står igjen.

 

Kilder:

Gard og ættesoge for Nesset bind X sidene 428, 429 og 438

 

    

Barn til Didrik Helle er:

     150       i.   Elling Didrikson, født ca 1649 på Heropp br. nr. 1 Helle i Vistdalen, M. og R.; døde 1681 på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal; married Ingeborg Olsdatter.

                 ii.   Just Didrikson

                iii.   Anne Didriksdatter

 

 

     302.  Ole Olson, født ca 1610 på Grd. nr.109 Opdal br.nr. 4, Vistdalen i Romsdal; døde på Grd. nr.109 Opdal br.nr. 4, Vistdalen i Romsdal.  Han var sønnen til 604. Ole Olson.

 

Litt om Ole Olson:

Ole Olson f.ca. vart brukar av 1 våg 1 pd. jord i Opdal fra omkring 1647. Han bygsla 1 våg fra Veøy prestebord og 1 pd. fra Vistdal kyrkje. Ole Olson vart kalla

gamle Ole for å bli skilt fra den 3 år yngre naboen Ole Jonson med same namn. Det var ein dreng på garden, Gunder Olson, først med halv lønn i 1656 og i 1658 hadde han full lønn på 1 dalar, om han høyrde til familien, kan vi ikkje seie. Ved manntal i 1663-66 er ytterlegare 2 drengar nemnt, Ole Arildson 50 år og ufør og Anders Olson 48 år. Den siste kan jo også vere av familien.

Ved kvegskatten i 1657 hadde Ole Olson ein stor buskap på garden sin. Han var skattlagt med 9 ort 11 sk. for 3 hestar, 21 kyr, 11 geiter og 13 sauer.

Frå 1668 vart Ole Olson utnemnt til lagrettemann på tinget. Gamle Ole Olson døydde omkring 1675. Vi veit ikkje kven han var gift med. Vi trur at Ole Olson var far til desse jentene, kanskje fleire:

1. Ingeborg f. ca. 1650, neste brukar.

2. Marit, ho vart dømt på tinget i 1702. Då hadde Marit Olsdtr. Opdal lagt ut ungkaren Aslak Nilsson Hande og gift mann Ole Gunderson Nerland sour barnefar. Ho matte bøte med 24 lodd sølv for å ha hatt omgang med begge desse karane. Aslak Nilsson Hande matte ogsa bøte med 24 lodd sølv, men Ole Gunderson Nerland fekk likevel hardaste straffa. Han vart dømt fra gard og grunn og i tillegg betale 6 ort 1 sk.

 

Kilder:

Gard og ættesoge for Nesset bind X side 512

 

    

Barn til Ole Olson er:

     151       i.   Ingeborg Olsdatter, født ca 1650 på Opdal br.nr. 4, Vistdalen i Romsdal; døde på Opdal br.nr. 4, Vistdalen i Romsdal; married Elling Didrikson.

                 ii.   Marit Olsdatter

 

 

     304.  Halvard Finnset, født på Finnnset i Eikesdal.

 

Litt om Halvard Finnset:

Hallvard hadde overteke bruket i 1625. Han og brukaren på grannegarden, Kristoffer, betalte 2 1/2 ort i tredjeårstake av 4 pd. 1627.

I 1630-åra la Hallvard kvart år 2 rd. i landskyld. Han og  Kristoffer la 7 tveitar havre i korntiend 1635. Dei avla 210 tveitar (14 t.) + såkorn.

I 1640-åra er dei nemnde "fattige ødegårdsmenn".

 

Finnset G.nr. 81

Lengst søraust i Nesset kommune ligg garden Finnset. Det er inste garden i Eikesdalen, 11 km fra Eikesdalsvatnet. Høgd over havet er 185 m. Garden hadde fra gamal tid ei skyld på 1 våg 1 pund og vart rekna for øydegard (lægste skatteklassa). Samla skyld no er 4 mark 28 øre. Fyrste leden i namnet er visstnok mannsnamnet Finn (gno. Finnr). Endinga -set tyder bustad, oppholdsstad. Gardsnamnet skulle då tyde bustaden til Finn.

Ei segn seier at ein mann som heitte Alv Finn, visstnok skulle bu på Finnset. Han levde for det meste av jakt og fiske. Dei laga seg fallgraver oppå fjella, som reinsdyra gjekk seg nedi. Det var ogsa ein mann i Grøvdalen (Isfjorden) som dreiv likeins. Han kom så langt inn på Alv Finn sine einemerke at har vart sint. Han tok då viltet ut av gravene åt Grøvdalsmannen. Så vart det ufred mellom dei. Dei lét kongen avgjere grensetvisten. Kongen delte fjellet mellom dei slik at Grøvdalsmanmen skulle eige inni Sangrobotnen, og Alv Finn derifra og inni Aursjøstrupen.

Men så kom AN Finn i klammeri med eikesdalingane. Kongen dømde då ogsa: Han Alv Finn skulle vere fredlaus. Ingen skulle bøte om dei drap han. Då fann han det tryggast å flytte innåt Aursjøen. Der levde han til han doydde og vart gravlagd. Det skal vere etter han ein har fått namnet Alfseter inne ved Aursjøen. (Rekdal: "Folkeminne fra Romsdal s. 161.)

 

Gamle skriveformer av namnet er Findset 1610. Finndset 1647. Findsetter 1661. Findset 1723.

Husa på dei to hovudbruka har alltid lege samla i eitt tun. Storulukka på Finnset hende 15. februar 1928. Då brann heile garden red. Mykje gamal og verdfull lausøyre gjekk tapt. Dette galdt m.a. kjerald og anna husgeråd med namn og årstal på. Ingen menneske eller dyr omkom i brannen. Dei nye husa vart bygde opp på same staden.

 

Grunnlaget for gardsdrift på Finnset er elveavsetjingar fra Aura. Elva renn her etter måten roleg. Ho har difor lagt att stein, grus og sand ogsa på denne garden. Men den gode jorda som er i området, kiem av skredjorda fra dei bratte fjellsidene kring Finnset. Jorda er svært tørkesvak, men med vatning kan det takast store avlingar her. Finnset og Sæter fekk felles vassforsynings- og vatningsanlegg i 1977.

Dette anlegget var ein del av erstatningane etter Aura-utbygginga.

Kjeldene fortel at Finnset - liksom Sæter - stadig var utsett for flaumskader. Sjå innleiinga til Sæter. Elva gjekk før i mange buktningar gjennom båe gardane, men i byrjinga av 1970- åra retta NVE opp elveløpet og bygde føre elva. Dette førte til at jordstykka på Sæter og Finnset fekk ei betre arrondering. I dag ville nok ikkje Finnset ha vorte klassifisert som øydegard.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset Bind VII sidene 289, 281og 289

 

 

 

 

    

Barn til Halvard Finnset er:

     152       i.   Jon Halvardsen, født på Finnnset i Eikesdal; døde på Finnnset i Eikesdal.

 

 

     376.  Tore Endresen, født på Nerås i Eresfjord; døde på Nerås i Eresfjord.  Han var sønnen til 752. Endre Toresen.

 

Litt om Tore Endresen:

Tore bruker 2 våger i Nerås fra 1665 til i 1670 årene.

Bruket hørte til Vestnesgodset. Jordeboka 1669 viser

at han betalte 1 spd. i landskyld, 1/2 dr. i leidangsskatt,

3 tønner havre i korntiende og 1/2 dr. småtiende.

Kilder: G. og ættesoge for Nesset VI s. 272.

    

Barn til Tore Endresen er:

     188       i.   Alak Toresen, født 1638 på Nerås i Eresfjord; døde 1716 på Nerås i Eresfjord; married Randi Arnesdatter.

 

 

     380.  Jon

    

Barn til Jon er:

     190       i.   Gunder Jonsen, født 1640; døde 1700 på Bjørbakk i Eresfjord; married (2) N. Toresdatter.

 

 

     400.  Knut Nerås, døde på Nerås Eresfjord Romsdal.

    

Barn til Knut Nerås er:

     200       i.   Tore Knutsen, døde på Sæter i Eikesdal Romsdal.

 

 

     404.  Guttorm Aslaksen, født på Eikesdal; døde på Eikesdal.  Han var sønnen til 808. Aslak Eikesdal.

 

Litt om Guttorm Aslaksen:

 Guttorm Aslakson bruka denne garden ca. 1604?ca. 1655. Han er kanskje bror til Peder Aslakson på grannegarden. Han la 1 dr. i leiglendingsskatt kvart år i tida 1610-14. Han skatta av 2 pund odelsgods 1623. 1 1634/35 betalte han 3 1/2 ort i tredjeårsbygsel for 1 1/2 våg 18 mark jord i Eikesdal. Han la 1 1/2 mark 4 sk. koppskatt for seg, 2 drenger og 1 jente. 1650 la han 92,58 kg korn i tiend.

 Kilder: Gards- og ættesoge for Nesset Bind VII side 150.

 

    

Barn til Guttorm Aslaksen er:

     202       i.   Bjørn Guttormsen, født 1627 på Oppigard i Eikesdal Romsdal; døde 1690 på Oppigard Tekstboks: Eikesdaleni Eikesdal Romsdal; married (1) Anne Audunsdatter Trygge; married (2) Anne Audunsdatter 1670.

 

 

     406.  Audun Ivarsen, født 1628; døde 1707 på Øvregarden gnr. 141 br.nr. 10 Aspa, Straumsnes, N.Møre.  Han var sønnen til 812. Ivar Audunsen og 813. Margarethe von Ravensborg.  Han ble gift med 407. Ales Audunsdatter.

     407.  Ales Audunsdatter, døde på Aspøya.  Hun var datteren til 814. Audun Trondsson og 815. Anne Olsdatter.

 

Litt om Audun Ivarsen:

ØVERGARDEN G.nr 141, brnr 10. Matrsk. 3,94.

Dei to hovudbruka i Aspa, br.nr. 1 og dette, lag opphavleg i eitt tun om lag der dette bruket framleis har tunet. Etter den store brannen i 1804, vart br.nr. 1 flytta tit nye tufter. Det vart teke opp eit tingsvitne etter brannen. Gjennom dette far vi vita kva hus som var på bruket før det brann: "Paa Erich Iversens Part var 4 Stuelaaner, hvorav de tvende, som var Dagligstue og Sængestue med et Køkken imellem under eet Tag samt en Stue og Ildhuset under eet Tag, og den 4de Stue for sig selv med et Køkken hos, og var mahlet. En Kornlade eller Terskelade med Kornstaal paa begge Ender. En Stald med Foderlem over og et Smaafæhuus i den eene Ende av Stalden. 2de Stabure samt et Baadskiul og Hvedskiul begge under eet Tag. 2de Svinehuuse. Et Fæhuus med Lem over og 1 Smide." Med unntak av fehuset og smia, brann alle desse husa, viss vi skal halde oss tit det som vart gjort kjent på tinget. Men eitt stabbur vart i alla fall redda. Det star no på Kvernes bygdemuseum.

Det vart sjølvsagt bygd ny stue på garden etter brannen. Tradisjonen veit ikkje å fortelje om bygging seinare. Det er derfor grunn tit å tru at eldste delane av den noverande stua skriv seg frå 1804. Da Dalann vart frådelt tit Marit Gjertine, reiv dei av nordre enden og bruka den tit å reise stue på Kongsvoll. Ola Aasen bygde på ny kårende i 1939. Det vart bygd ny driftsbygning på garden i 1984. Det gamle fjoset som vart rive, hadde vore påbygd fleire gonger, men kva tid det først var bygd, er ikkje kjent. Eit nytt stort reiskapshus vart bygd i 1996.

 

Kilder:

Gards- og ættesoge for Straumsnes bind III side 487

 

 

I følge et skifte i Gjemnes Tinglag 12. juni 1688 satt

Audun oppe med halvdelen av hele gårde Aspa.

Han gifta seg med ei datter til presten Anders

Pedersen i Tingvoll.

Kilder: Aspa-seminaret.

 

 Sidenr Amt Prestegjd           År           Gardslag           Gard    Gardskyld

166 32 Nordmør provsti     1665      Fulde Gaarde     Aspen      5 Spd

      Status    Førenamn Etternamn Alder Bruksskyl

433 Opsidere  Ouden                      36      2,5 Spd

434 Opsidere  Torsten                    34      2,5 Spd

435 Tienistedrenge Jon Asoen        32   

436 Husmend oc Strandsidere Ingbret Gundersen 20  

437 Husmend oc Strandsidere Lars Bundtmager   60  

438 Husmend oc Strandsidere Elling Andersen 46  

 

 

Litt om Ales Audunsdatter:

Audun Ivarsson i Aspa var gift med Ales Audunsdotter frå Boksaspa

I tavla 7 er det endå ein "attergangar". Audun Ivarsson i Aspa (fødd ikring 1628) var ikkje gift med ei dotter av Tingvoll-presten Anders Pedersøn. Det er Asbjørn Øverås som lyt taka på seg skuldi for denne konstruktionen og Det er hjå honom me finn upplysningi fyrst, og sidan hev dette skrømtet gjenge att i Aspa-litteraturen. Det er underlegt kor stor lit folk hev sett til denne artikkelen endå han ikkje inneheld ei einaste kjeldetilvising!

Eit originaldokument dagsett på Frei 7. februar 1661 gjev oss svaret på kven Audun Ivarsson i Aspa var gift med. Då kaupte Per Hallvardsson i Boksaspa 2 øyre 18 marklag i Boksaspa og 1 øyre i laksevarpet same stad på vegner av steborni Trond i Boksaspa, Ola på Halset (på Bergsøyi, no i Gjemnes herad),Audun i Boksaspa, alle Audunssøner, Alhed Audunsdatter, Audun Iversen Aspens Hustru og Guro Audunsdotter, kona hans Ola Andersson på Nålsund i Straumsneset. Alle desse var sysken, og bom av Audun Trondsson i Boksaspa og kona Anne Olsdotter. Audun Ivarsson i Aspa var altso gift med slektningen Ales Audunsdotter frå grannegarden på Aspøyi, og ikkje med dotter åt Tingvoll presten!

Eg hev ingi sikre upplysningar um når Audun Ivarsson i Aspa og kona, Ales Audunsdotter, døydde, men etter eit " syrgjebrev" frå Audun Torsteinsson With på Asgard,dagsett 5. februar 1704 var dei båe då uppegangande. I " syrgjebrevet" bed Audun With syskenbarnet Oden Iversen Tryge paa Aspen med hans

kjæreste, koma åt gravferdi åt mori, Dorothea With, i Stangvik kyrkja den 13. same månad.

Etter Halvdan Koht vart Audun Ivarsson nemnd i live endaa so seint som aar 1705,51 og Trygve Width segjer og at han livde endnu i 1705.52 Asbjørn Øverås derimot, skriv Bastant at Audun Ivarsson døyde i

1707. Heller ikke han i likhet med fleire gjev nokor kjelda for upplysningi.

Grunnet med at skifteprotokollen for Nordmøre millom 1697 og 1714 er burtkomen, kann væra med og

gjere det vansklegare å finne ut når Audun og Ales døyde.

 

Kilder:

Klaus Johan Grønseth Myrvoll i NST bd. XXXVI hft. 4.  1998.

 

    

Barn til Audun Ivarsen og Ales Audunsdatter er:

     203       i.   Anne Audunsdatter, født på Øvregarden gnr. 141 br.nr. 10 Aspa, Straumsnes, N.Møre; døde 1728 på Oppigard i Eikesdal Romsdal; married Bjørn Guttormsen 1670.

                 ii.   Erik Audunsen, født 1658 på Trygge.

 

Litt om Erik Audunsen:

Erik Audenson

Den desidert største private jordeieren på Nordmøre i 1647. Erik Audenson var stiftsskriver og bodde på Kvalvåg. Han tilhørte den kjente Aspa-ætta og var sønn av Auden Torsteinson i Aspa og hustru Lisbet. Erik døde i 1655.

 

Kilder:

 Lars Steinar Hansen (larssh@online.no)

 

                iii.   Ivar Audunsen, født på Trygge.

                iv.   Maren Audunsdatter, født på Trygge.

                 v.   Margrete Audunsdattert, født på Trygge.

                vi.   Aleth Audunsdatter, født på Trygge.

 

 

     432.  Jon Erikson, født 1610 på Korsan i Rødven, Romsdal.; døde 1690 på Henrikgarden, Øvre Myklebostad i Vistdal, Romsdal.

 

Litt om Jon Erikson:

Jon Erikson Rødven f. ca. 1610 d. 1690, kom i Trond

sin stad i denne delen og sonen Knut i den andre delen

som vart Pe?Olagarden. Jon bygsla 2 våg 2 pund

 fiskeleige i landskyld av det bruket Trond hadde, og  han betalte 21 dalar i bygsel. Det vart dette som vart Henrikgarden. Jon kom truleg frå Korsan i Rødven, for han hadde interesser der. Det ser ut til at Jon gifta seg med enkja etter Trond. I 1639?43 betalte han '/2 dalar i leiglendingsskatt for ein fullgard.

Jon hadde ikkje vore lenge på Myklebostad før han også kom i klammeri. 1 1639 måtte han betale ei bot på 1 daler for å ha slege Torfinn Myklebostad med ein lysestake. I åra 1654?55, 1659?60 og i 1668 er John nemnd på tinget som lagrettemann.

Jon var gift i 1645 og betalte koppskatt for kona og ei jente. I 1649-50 betalte han 16 tveitar korn i tiend, omrekna i kilo vert det 82,24 kg, men det var nok berre den 1/4 som kongen skulle ha så heile tienda vart nok omlag 328 kg, så årsavlinga var vel på omlag 3280 kg pluss såkorn. Han stod seg godt for i 1651 vart han pålagt å hjelpe Lauritz Indre Horsgård med 1 mark, Alf Barstein 1 mark, Aslak, Erik og Knut Tjelle med til saman 1 ½ mark.

Av kvegskatten i 1657 får vi vite at Jon hadde ikkje mindre enn 4 hestar. 19 kyr, 6 geiter og 11 sauer. 1 manntal 1663?66 var Jon 57 år, så han må vere født omkring 1610. Jon og Anders Knutson brukte ei kvern som dei betalte 6 skilling i skatt for i 1666. Det var kanskje i Gauprørelva som Trond brukte 50 år tidlegare.

Jon fekk som Trond ei lang brukartid. Han var omkring 80 år gamal då han slutta som gardbrukar, og vi finn han ikkje i papira meir. Dei siste åra av brukartida ser det ut som han har trunge avlasting. Få 1688-90 bygsla han berre 1 våg. Ein Kristen hadde teke over 1 våg 1 pund av Jon sitt bygsel. Om Jon hadde fleire barn enn dei to vi har funne, veit vi ikkje. Når vi ser på kva tid Lasse var fødd, kan Jon ha vore gift to gonger. Det er truleg Synnøve som er med i koppskatten i 1645. Vi har ikkje funne fleire barn enn følgjande to:

1.Synnøve f. (før 1645 ), neste brukar.

2. Lasse f. ca. 1666, brukar etter systera.

1 1690 var det samla igjen til 2 våger 2 pund. Då var det Synnøve Jonsdtr. som var brukar. Det er vel truleg at ho var dotter til Jon. Det vi elles finn om henne, er at ho på vårtinget på Sira 19/4 1689 kravde at Kristen Gunderson Myklebostad som hadde brote ekteskapsløfte til henne, som skadebot for dette skulle betale henne lønn for 24 år. Det er vel same Kristen som var ilag med Jon, og som av denne grunn gjekk ut av biletet.

Kilder: G. og Ættesoge for Nesset bind IX side 68 og 69.

    

Barn til Jon Erikson er:

     216       i.   Lasse Jonson, født 1666; døde 1740 på Henrikgarden, Øvre Myklebostad i Vistdal, Romsdal.

                 ii.   Synnøve Jonsdatter

 

 

GENERASJON NR. 10

 

     512.  Bård Myklebostad

 

Litt om Bård Myklebostad:

Myklebostad III- storbruk som vart delt:

 

På dette bruket budde Peder i 1597 og odelskvinna Marit ser ut til å herske ved sida av han. Det kan tenkjast at ho var mor hans, eller stemora.

I 1603 var Bård komen i staden for Marit, og vi får vite at Peder og Bård var brør. Det var denne Bård vi høyrde om som slo Trond i Myklebostad I i hovudet slik at han vart bøtelagt i 1605. Når vi veit at einehersen i 1520 heitte Bård, kan det vere nærliggjande å tru at desse brørne med mesteparten av jorda i Myklebostad var av etterkommarane hans.

 

Det var nok Peder som var storbrukaren på denne tida, og det var han som sat med bygsla i 1603 på heile 22 ½ pund eller 7 våger 1 ½ pund. Han betalte skatt for dette i 1603, og av skatten skulle det skattast for ¼ til "kronen" altså kongen for 5 ½ pund 2 merker. Denne firedelinga hekk igjen frå mellomalderen.

 

I 1607 og 8 betalte Peder og Bård Myklebostad 1 øres leige i kyrkjejord, det vil seie til kyrkja og presteskapet. Myklebostad var ikkje delt enno, og det var nok for den delen som seinare skulle bli Nedre Myklebostad dei betalte leige for kyrkjejord. 1 1610 betalte Bård og Peder 1 dalar i leiglendingsskatt kvar for seg.

 

I 1610-11 betalte dei begge 1 vett i korntiend, 61,72 kg. 1 1613-14 betalte dei odelsskatt i lag for 1 våg 2 pund, og 1 dalar kvar i leiglendingsskatt.

 

Peder vart bøtelagt på tinget i 1610 fordi han hadde stukke grannen sin Aslak Myklebostad med ein kniv, og han måtte betale 4 dalar i bot. I 1614-15 har det vore strid mellom brørne. Bård vart bøtelagt med 40 dalar for å ha brote ein kontrakt som han og Peder hadde gjort. Vi får ikkje opplysningar om kva det gjaldt.

Men vi finn dei som brukarar i lag enno nokre år framover til 1620. Det vi finn om dei i åra framover, er at Bård bygsla halve elva på Gauprøra i lag med Trond som han før hadde vore i strid med. Og i 1617 betalte Peder halv lønn for ein tenestegut. Same året skulle dei betale dobbelt leidang. Siste gongen dei er nemnde saman var då dei i 1620 skulle ut med leidang i lag på 2 vetter korn og 1 pund 8 merker smør. Neste gong vi finn skrive at Bård betalte leidang, var i 1626 og då la han ut det same ilag med Knut Pederson som sikkert var sonen til broren, Peder. Etter dette finn vi ikkje meir om Bård heller.

Vi veit ikkje kven desse brørne var gift med, men det kjem fram namn på ein del av barna deira, utan at vi kan vite rekkjefølgjen.

Peder var far til:

  1. Knut Pederson d. omkring 1656, brukar av Heraust 99/5.

  2. Tore Pederson d. omkring 1652, brukar av Larsgarden 99/4.

 

Bård var far til:

  1. Aslak Bårdson f. omkring 1600, brukar av Ekren/Ryttergarden 99/ 2 og 3 og ein liten del av Pe-Olagarden 98/4.

  2. Torfinn Bårdson d. omkring 1645, brukar av Knutgarden 99/1.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset Bind IX side 62-63.

 

Myklebostad Gardsnr. 98 og 99.

 

Namnet vert uttala m’òkkelbósta. I erkebiskop Aslak Bolt si Jordebog frå 1430 finn vi namnet skrive Myklabolstad. I 1610 har det danske språket gjort sitt, og vi finn forma Møckelboustaa, i 1669 Øffre -, Nedre Møchelboestad, og i 1723 Over Mochelbost og Nere Mochelbost. Oluf Rygh meiner namnet kjem frå det gammalnorske Mikilbólstaðr som tyder den store bustaden eller garden, noko som høver her når vi ser kor stor landskyld garden har. Jamfør også det gammalnorske namnet på Istanbul - Miklagard.

 

Garden ligg på ei øyr, gamal elve-sjøbotn, ut mot den vide bukta av Langfjorden som går inn til Vistdalen. I vest dannar hovudelva gjennom dalen, Visa, grense mot Lange, og i sør mot Hanset. I søraust ligg Bergset, mot aust står Husfjellet brattreist, og i nord ligg fjorden og Gauprøra. Det rullar av og til stein frå Husfjellet, men nokon større skade er ikkje gjort. Lægje ved sjøen rett over for Tjelle, kan få oss til å tenkje på Tjellefonna, men det er ingen dokument som tyder på at det er gjort nokon nemneverdig skade her sjølv om gardane ligg lågt og rett i mot. Tradisjonen seier at det skulle gå ut over nausta. Kanskje Vistdalsholmen har brote flaumbølgja. Ein teori som også har versert, er at Vistdalsholmen var landfast før Tjellefonna vaska vekk ei sandtunge med jord som gjekk utover her, men dette har vi ikkje prov for.

 

Myklebostad har frå gammalt av hatt ei landskyld på 12 våger fiskeleige, og er dermed største garden i Nesset kommune, til samanlikning kan nemnast Sira i Eresfjord med 6 våger 2 pund, ikkje stort meir enn halvparten. Før 1838 Øvre Myklebostad: 6 våger og Nedre Myklebostad: 6 våger. 11838: Øvre Myklebostad: 7 spd. 17 sk., Nedre Myklebostad: 8 spd. 19 sk. og i 1890: Øvre Myklebostad. 16,42 mrk., Nedre Myklebostad 14,32 mrk. 11997: 30,76 mrk. med 16,38 mrk. på Øvre Myklebostad og 14,38 mrk. på Nedre Myklebostad. (Verdien i. landskyld varierer mellom Øvre- og Nedre Myklebostad fordi br.nr. 4 i Øvre Myklebostad, Pe-Olagarden hadde litt landskyld i Nedre Myklebostad også.).

 

Garden er gammal, og det har opphavleg vore ein gard. 1 1647 var Myklebostad den fjerde største garden i heile Romsdal. Berre Sogge, Sandøy og Setnes var større. I siste halvdel av 1600-talet har det foregått ei deling av garden, og på den tida gjekk det føre seg ei utvikling der det vart fleire brukarar. Det var også på denne tida, i 1668 at kyrkja vart flytta ned frå Nerland.

 

I Romsdal Sogelags Årsskrift for 1925 skriv konservator Th. Petersen at av tre runesteinar med innskrift av eldre runar frå Romsdal, skriv to seg frå Myklebostad. Den eine av steinane var ved midten av det førre hundreåret nytta som trappestein i ein av gardane. Innskrifta var slitt og vanskeleg å tyde. Steinen vart redda og gjeven til Latinskulen i Ålesund som i 1885 sende han til Universitetets oldsaksamling. I 1888 vart ein annan funnen i nærleiken av der den første hadde stått, og han vart sendt same stad. Det går også rykte om ein tredje stein som skal vere mura inn i ein fjøsmur. Her sluttar konservator Petersen si beretning.

 

Den første steinen Petersen fortel om, vart funnen i Sandvika omkring 1840. Tradisjonen seier at denne steinen nokre tiår før hadde stått på ein bakke, men vart teken vekk då dei rydda ny jord. Folk meinte at det var ein søsterstein til denne. Det var den andre som vart funnen i 1888 i åkeren. Det synte seg at dei to steinane var delar av same stein. Den tyske vitskapsmannen, Wolfgang Krause, meinte innskriftene går attende til 400 e. Kr.

 

I Tidsskrift for Sunnmøre Historielag 1996 skriv Helge Sørheim, konservator ved Sunnmøre museum og Middelaldermuseet i Borgundkaupangen, at ein ikkje klarte å tyde runene på Myklebostadsteinen før enn i 1928. Då fann professor Carl Marstrander ut at dei to steinane høyrde saman. Einskilde teikn er ikkje leselege, men det Marstrander fekk ut av det var følgjande: "a(n)sugasdiR hlaiwa aih ek soman bi wor(um)malaiba" som han tolkar slik: "Asgest Grav (Asugast kviler her). Eg har krav på godtgjersle hos Ormleif". Dette er altså ei gravinnskrift, men også eit rettskrav. Eg siterer Sørheim sin konklusjon: "Runer og språkform kan datere innskriften tilbake til 400-tallet e. Kr. Er tolkingen riktig må vel dette være et av de eldste rettsdokumentene vi har, noe som gjør Myklebostadinnskriften til en kulturhistorisk kilde av største interesse".

Denne steinen gjev oss namn på personar i Vistdalen for 1600 år sidan, og sidan Asgest fekk si grav nede på vollane i Sandvika, kan vi gå ut frå at han hadde heimen sin på Myklebostad. Om Ormleif var frå Myklebostad eller nokon annan stad i bygda er uråd å vite.

 

Nedste hella på trappa til sakristiet i nykyrkja frå 1869, skal vere ein runestein. Asbjørn Øverås seier at Henrik Dahl opplyste om at steinen hadde vore nytta som hjørnestolpe i ei løe i Austigarden, og at han hadde stått i kyrkjeportalen til gamlekyrkja. Då nykyrkja vart bygd skulle han ha blitt slegen i to, og den andre delen skal vere i kyrkjemuren utan at nokon kan seie kvar. Gamle folk sa at det var noko "krot" på steinen. Runene var slitte og vanskeleg å tyde.

Asbjørn Øverås seier at det har stått 5 bautasteinar her på Myklebostad, 3 i ei rad og 2 i ei, og at runesteinen frå Sandvika stod midt i fremste rekkja. Dette er nok noko som har gått på folkemunne for Helge Sørheim nemner også desse 5 steinane i sin artikkel. Fjøsmuren som Petersen nemner skal visstnok vere i Larsgarden.

I "Den eldste busetnaden i Erisfjord og Vistdal", skriv Asbjørn Øverås at det var Erik Larsson Myklebostad som fann steinen i 1840 og at han brukte han til trappehelle i Larsgarden. Kristian Henrikson Dahl 1837-75, gift med ei Ålesundsdame, spurte onkelen sin, Erik, om å få steinen. Han tok med seg steinen til Latinskulen i Ålesund. Finnaren Erik Larsson var svigerfar til Andreas Sølsnes som fortalde dette til Øverås i 1927.

Frå folkevandringstida (4-550 e. Kr. f.) kan det også daterast gravfunn på Myklebostad. Funnet er gått tapt. Det var eit leirkar som var i eit gravrom omgjeve av heller. Derimot er det teke vare på funn frå ei mannsgrav frå eldre vikingtid (omkring 9.-århundre). Der vart det funne våpen som er i Vitskapsselskapet si oldsaksamling i Trondheim.

 

Ein armring av bronse vart funnen ca. 20 m nedanfor Henrikgardstua. Ringen er i Det kongelege norske Vitskapsselskapet si antikvariske avdeling. Ein 1600-talsmynt vart også funnen, men han smuldra saman.

Mot sjøen nedanfor Henrikgarden, der vegen til Gauprøra går, var det oppmura brystvern mot åtak frå sjøen. Murane var forlengst jamna med jorda då vegen vart bygd. Desse oldtidsminna syner at Myklebostad allereie i folkevandringstida har vore eit senter. Om det har vore eit religiøst senter, kan vi ikkje slå fast.

Det første vi finn om gardsdrift på Myklebostad, er i Aslak Bolts Jordebog frå 1430-åra. Aslak. Bolt gav ein oversikt over jordegodset som høyrde til erkebispesetet i Nidaros, og om Myklebostad er det skrive: "Af Myklabolstad j Vistedal, xxij aura bol, oll eign, bygt fire ij kyrlag, nw fire vij øre" som tyder: Av Myklebostad i Vistdal, 22 øresbol, heile eigedommen, bygsla for 2 kyrlag, no for 7 øre.

 

Kva slags busetnad og drift det var på Myklebostad den første tida, har vi ikkje noko dokumentasjon for. Vi finn ingen skrivne dokument om personar på meir enn 1000 år frå Asgest og Ormleif hadde noko uoppgjort omkring år 400 e. Kr. f. til vi i 1520 finn at Bård betalte ein sølvskatt på 3lodd og 12 lodd for jordgodset. Talet syner at Bård ikkje er nokon nyrydningsmann, men at det allereie er ein stor gard han driv. Ingen annan brukar er nemnd på denne tida. (1 lodd svara til 12 skilling i 1520, i 1514 gjekk det 24 skilling på dalaren) Vi kjem dermed fram til 7 ½ dalar, ein stor sum etter tida.

Ved slutten av 1500-talet tok det til ei utvikling. 1 1597 var det 4 brukarar, først på 1600-talet vart det 5, og omkring 1630 kom talet opp i 7 brukarar som betalte leiglendingsskatt. Vidare når vi kjem til omkring 1660, finn vi delinga i Øvre- og Nedre Myklebostad.

 

Eit gammalt kart over Myklebostad, syner at gardane låg samla i tun på flata innanfor kyrkja. Det var ikkje stort skilje mellom Øvre- og Nedre Myklebostad. Øvregardstunet låg næraste Husfjellet omkring der Aunehuset står no. Nedregardstunet låg omkring der bruket Skjolden ligg. Det var utskifting av innmarka i 1879-80, og då flytta tre av bruka ut. Før utskiftinga hadde Myklebostadbruka heile 596 parsellar spreidde rundt omkring.

Frå gammalt av var det sambruk av beite og skog mellom Øvre- og Nedre Myklebostad.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset bind IX side 52-56.

 

 

Barn til Bård Myklebostad er:

     256       i.   Torfinn Bårdson.

                 ii.   Aslak Bårdson

 

 

     576.  Knut Ørjeson, født 1656 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; døde 1706 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal.  Han var sønnen til 1152. Ørje Toreson og 1153. Anne Pedersdatter.  Han ble gift med 577. Marit Gundersdatter.

     577.  Marit Gundersdatter, født på Bjørbakk i Eresfjord, Romsdal; døde på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal.  Hun var datteren til 190. Gunder Jonsen og 1155. N. Toresdatter.

 

Litt om Knut Ørjeson:

Knut Ørjeson f. ca. 1656 tok over ein del av bruket i 1691 saman med broren Lars. og resten i 1693 når stefaren flytta i Pe?Olagarden. Knut Ørjeson møtte på hausttinget i 1698 og førte prov ved sine grannar Hans Erikson og Lasse Jonson på at han åtte 2 pd. 15 mrk. odelsgods med bygsel i sin gard på Myklebostad.

Knut Ørjeson gifta seg med Marit Gundersdtr, truleg dotter til Gunder Jonson B jørbakk (sjå b. 5 s. 283). På vårtinget på Bugge i 1693 kravde Tore Bugge å få igjen festegåva verd 3 '/2 rd. 6 sk. som han hadde gjeve Marit Gundersdtr. Knut Ørjeson hadde lova at det skulle betalast attende hausten etter.

Ved manntal i 1701 finn vi Knut Ørjeson 45 år gammal på bruket. Han la 6 skjepper havre i tiend til kongen det året. Den 19/10 1705 gav han skøyte til brorsonen, sersjant Peder Larsson, på 2 pd. med bygsel som han sjølv brukte og budde på. Knut Ørjeson levde ikkje lenge etter dette. 1 1707 budde enkja etter han på garden og åtte 18 mrk. i landskyld.

Marit Gundersdtr. og Knut Ørjeson hadde sonen: Ørje.

 

Kilder:

G. og Æ. for Nesset bind IX side 245.

 

    

Barn til Knut Ørjeson og Marit Gundersdatter er:

     288       i.   Ørje Knutson, født 1699 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal; døde 1734 på Larsgården, Myklebust i Vistdalen Romsdal.

 

 

     592.  Jon, døde på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal.

 

Litt om Jon:

Lasse betalte landskatt for 2 pd. jord som han bygsla i 1597. Han var truleg ein aldrande brukar for vi finn ikkje meir om han. Men det er truleg han som er stamfar til ei slektsrekkje vi kan følgje i Aslakgarden fram til i dag, med berre 8 års opphald i 1880-åra. I 1603 betalte Jon skatt etter ei landskyld på 3 mrk. jord til kronen eller kongen. Han betalte skatt for 1 pd. odelsjord i 1610. Odelsskatt var skatt for jord han sjølv åtte men som

han bygsla bort til ein annan brukar. Same året betalte han 1 dalar i leiglendingskatt. Etter tienda på 6 skjepper korn i 1617, kan vi sjå at årsavlinga av korn var på om lag 30 tønner. Fra 1623 skatta han for odelsjord med 4 pd. i landskyld.

Fra 1634 vart neste brukar, Lasse, saman med Jon, men Jon var nok enno ein vital kar. I 1638 vart han dømd til å betale 1 dalar i bot fordi han hadde vore i slagsmål med naboen i Herut. I dei kommande ara viser det seg at Jon betalte skattane som var knytte til odelsjorda, medan bygselavgifta for leiglendingsjord vart skatta av etterkommaren som var blitt brukar.

Jon kom vekk frå kjeldene i 1640-årene. At det var skyldskap mellom den tidligare brukaren Lasse og Jon syner namnet på neste brukar som var

son til Jon: Lasse født omlag 1607, og blei neste brukar.

 

Kilder:

Gards og ættesoge for Nesset Bind X side 234-235

    

Barn til Jon er:

     296       i.   Lasse Jonson, født ca 1607 på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal; døde på Aslakgården br.nr.2 Nerland, Vistdalen i Romsdal.

 

 

     596.  Aslak

    

Barn til Aslak er:

     298       i.   Ole Aslakson, døde på Ryttergården, Myklebust i Vistdalen.

 

 

     604.  Ole Olson, døde ca 1635 på Grd. nr.109 Opdal br.nr. 4, Vistdalen i Romsdal.  Han var sønnen til 1208. Ole Opdal.

 

Litt om Ole Olson:

Ole Olson betalte odelsskatt for 1 vag ford i 1610. Dette var halvparten av jorda som Iver hadde brukt tidlegare.

Vi veit ikkje om dei var i familie (sjå udelt bruk). 1 1611 betalte Ole Olson skotlott etter landskylda på 1 vag. Dette var ein jektelott. Ole Olson la 5 skjepper kom i tiend i 1617. Han døydde ornkring 1635 og enkja etter han dreiv brisket nokre år. Vi trur ho heitte Ingeborg. For Ingeborg Opdal betalte 1 dalar i leidangsskatt i 1641-44. Ved koppskatten i 1645 betalte ho 16 sk. for seg sjølv og ei dotter.

 

Kilder:

Gard og ættesoge for Nesset bind X side 511- 512

    

Barn til Ole Olson er:

     302       i.   Ole Olson, født ca 1610 på Grd. nr.109 Opdal br.nr. 4, Vistdalen i Romsdal; døde på Grd. nr.109 Opdal br.nr. 4, Vistdalen i Romsdal.

 

 

     752.  Endre Toresen, født på Nerås; døde på Nerås.  Han var sønnen til 1504. Tore.

 

Litt om Endre Toresen:

Endre bøksla 2 våger jord i Nerås fra 1620 årene.

Faren er nå nevnt husmann under gården. Det

skulle tyde på at han hadde selvdrevne kår.

Kilder: G. og æ. for Nesset VI s. 272.

    

Barn til Endre Toresen er:

     376       i.   Tore Endresen, født på Nerås i Eresfjord; døde på Nerås i Eresfjord.

 

 

     808.  Aslak Eikesdal, født på Eikesdal; døde på Eikesdal.

 

Litt om Aslak Eikesdal:

Eikesdal hadde frå gamal tid ei skyld på I I våger I pund. Samla skyld er no 49 mark 71 Øre.

Gardsnamnet vart skrive Egesdall 1610. Eigesdall 1632. Eggisdall 1633. Eigesdahl 1669. Eigisdal 1723. 1 daglegtalen vert det sagt ei'kjisdalen.

Det har vøre litt uvisst kva namnet Eikesdal kjem av. Ei segn seier at før i tida var Storvatnet så stort at det gjekk til samans med Litlevatnet. Dei fyrste som kom åt dalen her skulle vere nokre finnar (samar) som kom roandes oppover vatnet i ei eikje ? ein båt som var laga av ein uthola trestokk. Når dei kom oppåt vassenden, batt dei eikja i ein stein der, på Setra. Den steinen kallast Eikjesteinen den dag i dag. Og etter eikja fekk dalen au namnet sitt.

Finnane drog oppover til Finnset og sette seg ned der. Derifrå kjem Finnsetnamnet. Somme seier at desse finnane var tå det gamle urfolket her i landet, som rømde unna for dei rette nordmennene då dei kom hit. (0. Rekdal: "Folkeminne frå Rornsdal" s. 135.)

Men slik har nok dalen ikkje fått namnet sitt. Gerhard Schøning, som var her i 1773, seier dette om namnet: "Véd den inderste eller søndre Ende af Vandet, begynder Eikisdal, som uden Tvil har faaet Navn af den Mængde Alme?Trær, som her voxe. Thi Eik kaldte vore Forfædre ei alleene, det, vi nu kalde Eegetræe i sær, men ogsaa ethvert stort og sterkt Løv? Træ. G. Schøning: Reise gjennom en Deel af Norge, 1773?75, bd. 1, side 122.

Professor Oluf Rygh meiner at fyrste lekken er genitiv av Eikir, "som må ha vore det gamle namnet på vatnet", seier han. Innsjøen Eikeren er same namnet. Det er avleidd av trenamnet eik, seier Rygh.

Tekstboks: Eresfjord kirke  Kilder: Gard og ættesogr for Nesset bind VII.

 

    

Barn til Aslak Eikesdal er:

     404       i.   Guttorm Aslaksen, født på Eikesdal; døde på Eikesdal.

                 ii.   Peder Aslaksen