Thea Helene Nilsdatters

forfedre

 


Generasjon nr. 1

 

        1.  Thea Helene Nilsdatter, født 03 jul 1883 på Røsberg Kleive Molde (Bolsøy Kommune); døde 1924 på Kringsjå Molde (Tidligere Bolsøy Kommune).  Hun var datteren til 2. Nils Kittilsen og 3. Maria Pedersdatter.  Hun gifta seg med (1) Johannes Severin Simonsen.  Han var født 28 jul 1883 på Ripnes,Knaplundsøy Saltsrømmen ved Bodø, og døde 11 jun 1961 på Molde Aldershjem.  Han var sønnen til Skredder Ivar Severin Simonsen og Inger Anna Johannesdatter.

 


Litt om Thea Helene Nilsdatter:

Thea måtte som 14 år gammel reise til Kristansund og

ta seg arbeid som tjeneste jente.Blei konfirmert 9.okt. 1898.

Skriveren har en bibel hun fikk til konfirmasjonen

av en Peder Sannes.

Hun gifta seg i 1924 og

bodde 12 år alt ialt i Kristiansund. Like etterpå hun var

gift tok hun et kurs i damesøm. Noe som kom godt med,

med den store barneflokken hun satte til verden.                                                

Hun døde 1924 i barsel.

 

Kilder:                

Johanne Aarø.                                                                                     

 

Litt om Johannes Severin Simonsen:

Johannes kom fra Ripnes ved Saltstraumen ved Bodø.

Han gifta seg i Kristansund 1907, og de reiste nordover til Saltstrømmen.

Thea  til høyre hos fotografen i Kristiansund

 
Men Thea hadde hjemlensel og de reiste sammen sørover til Molde

Kom til Molde 1913 som steinarbeider, hadde tidligere vært "rallar" på Sulitihjelmabanen.

15 april 1914 fik han skjøte på Kringsjå bnr. 16 av Olav Bø. 1 mai 1929 overtok

Olav Stranda skjøtet. Johannes flytta med barna til et hus i Tømmerveien 2 i Moldelia.

Huset var dengang eigd av banket. Flytta senere inn i "Samdalhuset" i Banhaugveien.

. Senere flytta han ned til Hans Thiis Møllersgt. 10. Han arbeidde

mange år som arbeidsformann ved lageret til Molde kommune ("Bryggeritomta"

eller "Tomta" i daglig tale.) Mens han bodde ute på Røysan hos Lovise og

Halfred Årø fikk hann kolbrann i ene foten og måtte fjerne den. Johannes

klarte seg bra med en fot. Bodde de siste årene av sitt liv på Molde Aldersheim.

Kilder: Bolsøy Boka , Omar Øverland og Johanne Aarø.

 

Litt til om Johannes Severin Simonsen:

Begravet: 16 jun 1961, Øvre kirkegård i Molde

 

Barna til Johannes Simonsen og Thea Nilsdatter er:                                                                           

         i.   Anna Simonsdatter, født 20 feb 1910; gift med Karsten Hjelseth.

 

Litt om Anna Simonsdatter:

     Johannes

 
Anna gifta seg med presser Karsten Hjelset. Hun arbeidde som syerske

det meste på Høvding Konfeksjonsfabrikk, Molde.

Barn:

        1) Liv gift med Finn Rye.Barn:

            a) Arnfinn

            b) Terje Wilfred

            c) Karstein.

Kilder:

Johanne Arø og Omar Øverland.

      

Træff 1926

Klubbens første skirenn ble arrangert 14. februar 1926 og dagen kunne en lese denne premielisten i Romsdals Budstikke.

Hopprenn

Kl. 1,  over 18 år

   1. Karsen Hjelset  1. Olaf Furset 1. Ole Olsen

 

Romsdals Budstikke skriver i februar 1930:

"Træff" sender følgende løpere til Sularennet 23. februar - Karsten Hjelseth, Kasper Grünewald, Ole Olsen.

   Anna  og Karsen

 
Premieliste fra M.O.I.'s utvidede distriktsrenn 15. og 16. mars 1930 viser at:

Karsten Hjelseth fikk 2. premie i kombinert.

Ole Olsen fikk 3. premie i hopp kl. 17 - 20 år.

 

1935             

 Trass i den dårlige deltakelsen i den første 30 km arrangerte Træff dette rennet på nytt 10. februar 1935, for det var meningen at det skulle bli årvisst. 8 mann startet, men arrangørene mistet ikke motet, interessen ville nok komme i Romsdal også. Arne Mittet, M.O.I. vant rennet med hele 8 min. til neste mann.

Den 14. april 1935 holdtes en lagkonkurranse på ski mellom MFK og Træff. Der deltok ca 90 løpere hvorav de 15 beste skulle telle. Træff vant med en samlet tid på 11,45,23 mot M.F.K.s 11,59,40. Beste tid hadde Kåre Elgenes, Træff, med 40,12.

Ved klubbrennet dette året i Skolmelia, deltok damene for første gang i utforrenn. Nr. 1 Helga Skogly, 2. Astrid Gjendem, 3. Anna Simonsen

 

1936               

 

I 30 km 8. mars startet 20 løpere. De tre første plassene i kl. A gikk til Træff med Kåre Elgenes som vinner.

Den 16. februar 1936 hadde klubbrennet følgende resultat:

 

        1. Svanhild Elgenes

        2. Anna Simonsen

        3. Astrid Gjendem

        4. Peggy Tollås

 

 

 

 

 

 

                              ii.    Ivar Simonsen, født 11 nov 1908.

 

Litt om Ivar Simonsen:

Ivar var kontorist i skipsekspedisjonsfirmaet Ibsen i Molde.

Selv om Han var forlova med Peggy Tollås 25 år forblei han ugift.

 

Kilder:

Bjarne Bakken og Omar Øverland.

 

TRÆFF: Skigruppa kommer til

I. Simonsen, Træffs skientusiast nr. 1, og flerårig tillitsmann i klubb og krets.

Alt tidlig fra klubbens historie hører vi om de første skirenn som ble arrangert.  Ski-sport har jo fra sin tidligste ungdom hatt sine ivrige dyrkere i og omkring Molde, mye naturligvis på grunn av den vidunderligste natur og det mest ideelle ski-terreng. Intet skulle derfor da være rimeligere enn at denne gren av sport også ble tatt opp av Træff, kanskje først tenkt for å støtte trangen til samlinger for sine egne medlemmer i den lange vintertiden, men senere også som konkurransesport.

Klubbens første skirenn ble holdt 14. februar 1926. Siden ble det arrangert renn hvert år helt til 1939. De var til å begynne med arrangert som åpne renn, og det var fritt for alle i by og omegn å delta uansett hvilken klubb man ellers måtte tilhøre. Det var jo den gang som nå vanskelig å skaffe penger i kassa til den daglige drift av klubben, og derfor måtte noe gjøres.

Nesten alle Træffs skirenn har vært avviklet i Moldedalen, og Molde Skytterlag har alltid stilt seg meget velvillig med hensyn til leie av Skytterhuset. - Bare to renn, kretsrennet 30 km i 1935 og kretshopprennet i 1938, ble arrangert ved Skihytta.

 

Kilder:

http://home.no.net/traeffan/

 

Motstandsbevegelse under krigen:

 

Rekruttert til XU

 

Fotokunsten kom først til nytte ved fotografering av den norske jageren ”Sleipner” ved Storkaia og tyske fly som gjorde ”Rosenes by” til ”paradise lost” i ukene som kom. Far var kontorsjef i  Arvid Nustads skipsekspedisjon. Informasjonsmessig satt han i smørøyet. Og som mann på rett sted til rett tid, ble han nær sagt selvsagt trukket inn i etterretningens militære fløy XU, av enten William Dall, Kristiansund, eller en annen høyt plassert organisator, E. Kaurin Barth, som også hadde Molde-kontakter. Selv holder jeg en knapp på sistnevnte.

 

Ved en anledning syklet Sverre Gjendem og Bastian Nakken til fjellet Julaksla i Fræna og tok bilder av Julneset fort ovenfra. Sammen med en annen venn syklet han til Hustad og tok bilder av tyskeleiren på Stemmet fra Stemshesten. På grunnlag av disse kunne man i London bestemme bl.a. antall soldater. 

 

Dette var for blåbær å rekne mot estlender-affæren på Åndalsnes hvor XU fikk tak i detaljerte tegninger over tyske fort og Hitlers strategi ved engelsk invasjon. Ingvald Raknem, senere engelskprofessor, ble arrestert mens han brente mikrofilm. Like farlig var det sikkert da XU-Molde-kameratene Anders Gjendem og Ivar Simonsen nesten ble tatt av Gestapo ved koffertbytte under razzia da Åndalsnesbåten la til kaia i Molde.

 

 

Sannhetsgehalten

 

Å berette edruelig om hendinger så langt tilbake i tid er en vanskelig sak; folk faller fra, og noen vil pynte på fasaden. Enda verre blir det i tilfelle en spesiell versjon av historien kanoniseres. Største problemet blir å solde sannhetsgehalten, altså å dobbeltkontrollere foreliggende kjeldeopplysninger.

 

Sunnmøringer som Bjarne Rabben og Ragnar Ulstein har synt uomtvistelig talent og faglig dyktighet i omgang med levninger og beretninger. Disse historikerne tilhører etter mitt syn den kategorien som nyter størst beundring for sine historiske arbeider og strever ikke med omdømmet på samme måte som Kjell Fjørtoft og Egil Ulateig.

 

Under krigen var det viktig hvem som seiret på ulike frontavsnitt; og det var straffbart å lytte på London. Ved en tilfeldighet ble fars navn innblandet i distribusjon av ”v-post”, v for victory. Han var ikke en gang med, for det medførte unødvendig risiko, og utbyttet var usikkert.

 

Personlig sikkerhet var totalt avhengig av taushet i alle ledd. Ganske riktig førte løsmunnethet til KZ-opphold på Vollan i Trondheim med pryl av hirden og et tøffere halvår på Falstad” i Ekne, Nord-Trøndelag, der 170 henrettelser er sikre, mens det antas 25% flere, blant andre polakker, serbere og russere. Etter dette ble far resolutt motstandsmann.

 

XU-troikaen anført av lektor Niels de Séve, Molde høgre ålmennskule, nestkommanderende Sverre Gjendem med kontaktnettet i fylket, og tredjemannen Sivert Eikrem som tok på seg å organisere Milorg i Molde, ble aldri avslørt. I motsetning til mange som ble fanget ved hjelp av Henry Oliver Rinnans ”negative spill”.

 

”Sonderabteilung Lola”, kalt ”Rinnanbanden”,  var et nett av norske Gestapo-agenter som gav seg ut for å være motstandsfolk og villige hjelpere. På slutten av krigen fant det sted en viss omorganisering slik at Leif Lunder ved Mjølkesentralen erstattet Sivert Eikrem som ofret seg helt med opprettelsen av en politistyrke å sette inn ved kapitulasjonen som nærmet seg.

 

Far insisterte på at gradert XU-materiell skulle tilfalle militær myndighet i Oslo, mens det fotografiske negativarkivet skulle tas vare på i heimefrontsavdelingen ved Romsdalsmuseet. Lund-rapporten viser at XU-kumpanene, (Norges svar på engelske SIS), ble stående under taushetsplikt like til 1988. Far, til sin død først på 1980-tallet, og likeledes mor naturligvis mindre påaktet, var tause som østers om engasjementet under krigen. Ble ikke disse kvinnene tiet i hjel?

 

Kilder:

Per Gjendem, Molde

http://home.no.net/pgjendem/artikler/pg_Frigjering.htm

 

XU. Den største hemmelige etterretningsorganisasjonen i det okkuperte Norge, med kontakt til den norske utefronten i Stockholm (Mi II) og London (FO II) via kurer, post eller radio. XU gjorde en stor innsats når det gjaldt å kartlegge Festung Norwegen. Opprinnelsen til navnet vites ikke sikkert, men det står trolig for "X for Ukjent".

 

Det første initiativ til XU ble tatt allerede våren 1940, da ingeniør Arvid Storsveen foreslo for Den norske legasjonen i Stockholm at man skulle opprette en hemmelig etterretningsorganisasjon bak tyskernes linjer. Først i juli fikk han i stand en avtale og begynte å rekruttere folk, først og fremst blant realiststudentene ved Universitetet i Oslo.

Kilder:

http://www.norgeslexi.com/krigslex/x-y-z/x-z.html

 

                             iii.    Marie Simonsdatter, født 25 aug 1911; gift med Olav Marius Bolghaug; født 1904 på Bolga; døde 1969 på Molde.

 

Litt om Marie Simonsdatter:

Marie ("Maja") gifta seg med gårdbruker Olav Bolghaug fra Bolga på Frei v/ Kr.sund.

De flytta senere til Molde hvor Olav arbeidet i mange år ved

Brunvoll Motorfabrikk.

Barn:

        1) Kjell Torbjørn g.med Gerd, barn:

           a) Hege Kristin.

           b) Torgeir

        2) Odd Roar, ugift.

        3) Roy Olav gift med Solveig, barn;

           a) Roger                      .

           b)) Marianne.

           c) Svein

        4) Kurt Magne gift med Randi Bergseth, barn:                      

           a) Ronny

           b) Are

Maja og Olav

 
           c) Eirik

Kilder:Kurt Bolghaug, Johanne Årø og Omar Øverland.

 

                            iv.    Lovise Simonsdatter, født 1913; gift med Halleman Årøe.

 

Litt om Lovise Simonsdatter:

Lovise gifta seg med Halfred ("Hallemann") Årø, de var 4 meninger.

Han arbeidde som fryseriarbeidet ved kjølelageret i Molde.

Barn:

       1) Unni g.m. Ulf, barn:

           a) Heidi har to barn.

           b) Jon Arne har tre barn.

       2) Halvard er gift med Randi Riksfjord, barn;

           a) Halvard gift 1999 med ei fra Bodø.

           b) Anders.

           c) Magnus.

       3) Tore har fire barn:

           a) Rita.

           b) Mette.                                                                                  

           c) Mathilde.

           d) Torine.

Kilder:Johanne Aarø og Omar Øverland.

 

                             v.    Nils Simonsen, født 1915.

 

 Lovise og Hallemann

 
Litt om Nils Simonsen:

Nils døde som liten i 1919 av difteri på sjukehuset.

Kilder Johanne Aarø.

 

                            vi.    Gudrun Simonsdatter, født 07 mar 1916; gift med Hans Kristian Lange.

 

Litt om Gudrun Simonsdatter:

Gudrun blei gift med Hans Kr. Lange,

Han hadde rørlegger forretning i Molde.

Barn:

        1) Tove har barna:

             a) Kristi.

             b) Siri.

        2) Hans Kristian har barna:

             a) Tanja.

             b) Marita.

             c) Hans Kristian.

        3) Jan Terje er gift med ei fra Alvdal, barn:

             a) Heidi er dyrelege.

             b) Hans Erik.

        4) Bente har barna:                                                                   

    Gudrun

 
             a) Erik.

             b) Frode

Kilder: Johanne Arø.

                           vii.    Johanne Simonsdatter, født 1917; gift med Bernard Årøe.

 

Litt om Johanne Simonsdatter:

Johanne blei gift med Bernard Årø, bror til "Hallemann",

Bernhard var bla. skytebas ved Molde kommune.Bernhard og

Johanne er firemeninger, barn:

       1) Anne Sofie g. 1 gang med Oddbjørn Hagen.

        Barn:

               a) Thorbjørn er gift med Torunn Heggem, barn:

                    i) Tine født 1988.

                   ii) Torild født 1993.

                  iii) Truls født 1996

               b) Merete er samboer med Terje Gautvik, barn:

                   i) Tonje født i 1997.

        2) John Bernhard g. 1 gang med Else Nerland.            

             Barn:

             a) Jonny

             b) Rikard gifta seg 1999 i Paris med Linda Simonsen, barn: 

                    i) William født 1993.

                   ii) Andrea født 1995.

                  iii) Martin født 1998.

   Johanne og Bernhard

 
            John gift 2. gang i Egersund med Anne Marie Leidland, barn:

              aa) Elisabeth født 1982.

              bb) Kristian født 1984.

Kilder: Bjarne Bakken, Johanne Aarø og Omar Øverland.

 

                          viii.    Ella Simonsdatter, født 18 jun 1918; gift med Carlos Bolghaug; døde 2000 på Moss.

 

Litt om Ella Simonsdatter:

Ella blei gift med Carlos Bolghaug fra Bolga, Carlos og før nevnte Olav Bolghaug

var brødre. Carlos drev et lite bruk i Bolga som han solgte. Tok med seg hele familien

og drog til Australia. Kom tilbake til Norge etter et par år og slo seg ned i Moss.

Skal her ta med et lite utrag fra Romsdals Budstikke i august 2000. Hedvig Wist skriver

fra sin barndom i 1931: "Vi hadde på trettitallet en pen, ung hushjelp som hette

Ella Simonsen. Hun var med og spilte teater i amatørrevyene på Banken. Ella fortalte

at skredder Sagen stod for sminkingen.

Barn:

        1) Turid døde i 8 årsalderen av meslinger. Jeg kan huske at vi såg utover

             sjøen i Bolga. Ei ferge gikk ute på fjorden, der kommer Stabil sa Turid.

             Jeg protesterte for det måtte da være stabåt.Men Turid holdt på sitt.

        2) Helge født 21/1 1945 han jobber på et delelager i ei bilforretning, han

             er gift med Sandra Voll.

             Barn:

                      a) Anita f. 1964 har 2 barn Helen f. 1987 og Benjamin f. 3/8 1994.

                      b) Roger f. 1968.

                      c) Mona f. 18/4 1969 og hun er g.m. Joao Pinto fra Madeira,

                           sammen har de barna:

                           i) Mattias f. 3/5 1995.

                          ii) Daniel f. 28/10 1996.

                         iii) Fillip f. september 1998.

        3) Sissel født 8/12 1948, hun jobber på Trio Wing og er gift med

             Jan Østerdal sammen har de datteren:

                      a) Evy Janne f. 14/1 1979

        4) Jorunn f. 10/12 1951, gift med Torbjørn Nilsen og de har

             følgende barn:

                    a) Lene Kristine f. 15/8 1974.

                    b) Tanje f 8/5 1976.

                    c) Bodil f. 25/1  1983.                                                                

        5) Titti f. 10/12 1941 arbeider hos riksantikvaren, hun er gift med

             Marchel Borlett, og de har sammen Sønnen:

                     a) Remy Marchell f. 25/5 1988.

 Carlos

 
        6) Karl Gustav er født 18/12 1959 i Australia. Han er gift med

             Anne Lise Johansen og sammen har de sønnen:

                      a) Espen født 7/9 1988.

Carlos er bror til Olav Bolghaug gift med søstera til Ella, Maja.

 Kilder: Ella Bolghaug , Omar Øverland og Hedvig Wist.

 

 

 

 

Erindringer fra mitt liv og min barndom på Kringsjå.

- Ella Bolghaug.

 

Jeg er født på Kringsjå - et lite småbruk langt oppe i lia i Molde – Se bildet på permen.

Nå er det ingenting igjen av bruket. Huset er revet og det er blitt et byggefelt der nå .

 

Hver sommer kom det mye besøk fra Kristiansund. Mamma hadde to søstre som kom med familien sin. De hadde ofte med seg både venner og bekjente. Vi kunne være opp til tretti personer - ja ofte enda flere.

 

- Hvor de lå hen alle sammen? På flatsenger utover loftsgulvet. De største ungene lå i høyet på låven - der var det mange ungdommer også som lå

Jeg kan huske at høyt  oppunder taket på låven var det et duehus.

En gang hadde en fetter av oss klatret opp der hen. Han hette Karl, men vi kalte ham Kallemann. Så hadde Lovise klatret etter, og det gikk ikke bedre enn at hun dyttet ham utfor. Han ble så forskrekket at han ropte: Lovæse, det var jo høyt fra taket og ned i høystålet (som vi sa). Men han landet mykt og godt opp i nyslått og tørt høy, så det var ingen fare med han. Det var nok ikke stort med søvn de fikk de som skulle sove der om nettene - det var leven og sjau natten gjennom. Jeg husker hvor de lo når de kom inn til  frokost om morgenen.

Men så hendte det noe tragisk da jeg  var 6 år.

Mamma døde.

Vi var ni barn – den eldste var storebror Ivar. Han var seksten år. Så var det Anna og Maja som var fjorten og tretten år.

        Kringsjå

 
Det var Maja som tok seg av oss. Lovise var elleve år, så hun ble jo regnet som voksen av oss. Gudrun var åtte år, Johanne sju, jeg var seks år, Tordis var fem og Nils var tre år.

 

Nils skrek ofte etter mamma den første tiden. Han ville aldri legge seg om kvelden. Da brukte Anna å synge for ham. Det syntes Tordis og jeg også var koselig – vi lå på samme rommet. Vi lå i samme seng også – det var ikke noe som het egne rom den gang. Vi var så mange at vi måtte nok dele både rom og seng.

Anna sang: ”Å jeg strever så med mine små du”, ”Tre søte småbarn”, ”Sov dukke Lise” osv. Så fant Ivar på at han skulle kjøpe sjokolade hver lørdagskveld hvis Nils ville legge seg, - så da la  han seg ned. Men Ivar syntes visst ikke det var riktig at bare Nils skulle få, så han kjøpte til Tordis og meg også -  ååå som det smakte.

Vi var heldig som hadde sånne snille  storesøsken. Men vi hadde respekt for dem også – deres ord var lov.

Vi hadde stor frukthage og bærbusker av alle slag. Vi hadde noen få som vi fikk lov å plukke av og de andre rørte vi ikke. Det var å stjele, og det var stygt så det gjorde vi aldri.

André unger som kom til gårds syntes det var rart at vi aldri plukket plommer og bær og spiste. - Men vi syntes ikke det gjorde noe. Vi fikk nok å spise likevel så vi  behøvde ikke å stjele dem.

 

Pappa sørget for at vi fikk nok av vitaminer. Han må ha vært en tålmodig mann, først opp om morgenen for å lage frokost og smøre skolemat - var så vidt kommet i gang da tre røster hørtes ”Pappa, Kan vi få en brødskalk med egg på”? og brødskalk med egg kom fluksens. Og som det smakte!

Den gang jeg var liten, hadde alle jenter og damer langt hår. Da  pappa hadde fått høre om tran, sa han at alle som ville begynne å ta tran skulle få lov å klippe håret sitt. Men jeg greidde aldri å svelge tranen. Derfor gikk jeg med langt hår i to små fletter i flere år etter de andre. Etterhvert  ble Maja så lei av det lange håret mitt som hun måtte flette hver dag at hun tok meg med til frisørdamen. Da var jeg blitt ti år. Etter klippen ble håret plutselig mørkt, noe jeg syntes var dumt. Jeg ville heller være lys.

 

Vi hadde en god barndom oppe på Kringsjå. Når jeg tenker etter så var det ikke alle barn på den tiden som hadde det så godt som oss - enda vi hadde bare storesøsken som tok vare på oss. Men så hadde vi en snill far da.

Og moro som vi hadde det i julen. Jeg syntes at det var ingen som hadde så  fin jul som vi hadde.

Og hver 1. juledag hadde vi ordentlig juleselskap med kaker, frukt og nøtter med tyttebær syltetøy og pisket krem til. - Jeg har aldri spist det senere, men jeg husker at alle sammen syntes det var veldig godt. 

Så gikk vi rundt juletreet og sang alle de kjente julesangene. Etterpå lekte vi - vi både  raska over isen,  gikk over sjø og land, og - så gikk vi rundt en enebærbusk. Det var tante Marie og onkel Bjarne med sine tre som var hos oss 1. juledag.  2. juledag var vi hos dem, og da var det samme programmet. Arnljot fikk sine dasker på rompa fordi han ertet oss som var mindre. Anjot, sa Åse (det var søsteren hans) hun greidde ikke å si navnet hans ordentlig. (Vi sa Aljot, det var så vanskelig og si det navnet riktig). Ja, svarte han Åse.  Ekkel at, sa hun strengt. Det fikk da være måte på å oppføre seg når en var i selskap. - Det var jo bare hos oss de var, og der var de hver dag likevel. De kom hver ettermiddag.  Om kvelden kom tante Marie og hentet dem. Hun så nok  etter at  alt gikk som det skulle og så hjalp hun nok Maja og Anna litt når det trengtes med klesvask, kakebaking og slikt.

Det hendte noe rart hvert år.

 

Dukkene våre ble borte noen dager før jul – og vi gråt og lette. Men julaftens morgen satt de på  sengekanten med ny silkekjole, og det hendte at hadde de fått nye sko også.  Det var ikke måte på så fine de var blitt.

Det var Anna og Maja, som ved siden av alt julestrevet, så seg tid til å fiffe opp dukkene våre også.

Så julaften morgen var det to glade jenter som våknet. Tante Lovise kom hver jul og ble til julen var over.

Vi var så  glad i tante Lovise. Hun tok seg mye av oss da vi var små.

Hun hadde en stor skinnmuffe som de brukte den gang. Og når vi var ute og gikk tur om vinteren, fikk vi låne den etter tur - og så godt det var å varme fingrene sine inni den muffen.

Tordis og jeg hadde en morsom lek som vi lekte hver vår og sommer. Jeg har aldri  sett noen andre som har lekt slik. Vi lekte med steiner. Vi hadde flere familier som gikk på besøk til hverandre og som dro på tur om søndagene med niste og brus eller saft og vann.

Det var nesten som vi levde opp igjen våre egne liv i leken.

Vi prøvde å få andre barn med på leken, men det var ingen som forsto seg på denne form for lek. Vi syntes de var dumme som ikke kunne leke engang.

                   Johanne og Ella

 
Så vi puslet for oss selv mesteparten av dagen, og når høsten og gråværet kom, tok vi frem glansbilder og lekte på samme måte.

Så var det en dag vi fant på at vi skulle lage oss en tremann. Vi gikk ut i vedskjulet og fant oss et passelig emne,  men vi måtte kløyve det i to . Nå hadde ikke vi lov til å røre øksa. Den var forresten så stor og tung også. Men Ivar hadde en liten øks som var mer passe for oss. Men den var veldig skarp så jeg var veldig forsiktig.

Tordis syntes det gikk for smått og at jeg var klønete og klossete, så hun ville overta selv. Så la hun trestykket sitt inn i hånden og tok øksa og hogde til.

Øksa gled og traff fingeren hennes – hun  hadde arret resten av livet.

Vi hylte og skrek begge to. Jeg, fordi jeg var redd for alt blodet som kom. ”Ho blør, ho dør” hylte jeg av mine lungers kraft.  

Ivar trøstet oss begge to med at dette skulle gå bra – såret  var jo så fint, sa han.  Ja, det var nå i hvert fall det fineste sår han hadde sett, trøstet han. Tordis følte seg nesten som en helt. Hun hadde jo så fint sår.  Men noen tremann ble det ikke på oss.

Tante Lovise var veldig snill mot oss. Hun sørget mye for klærne våre slik at vi hadde klær til alle anledninger. Hun både sydde og strikket til oss - vi fikk til jul og gebursdag. Hun glemte oss aldri.

Jeg kan huske hun strikket en nydelig hvit strikkekjole. Den var todelt. Skjørtet så ut som det var plissert. Jeg var vel i elleve - tolv-års alderen, og jeg syntes den var så pen med rød stripe rundt hals og ermer. Da bodde vi nede i Lia.

Vi flyttet fra Kringsjå da jeg var ti år. Pappa syntes det ble for stritt å drive med småbruk og å være på arbeide ved siden av. Så han solgte Kringsjå og så ble vi liabone som vi sa. Vi leide hus og bodde  i lia i fem år.  Vi flyttet deretter til Hans Thiis Møllersgate i byen – her også leide vi hus. 

Om sommeren gikk vi på museet og danset i Leikarringen. Jeg har mange gode minner fra denne tiden.

Det var et tjern der med en liten jolle.  Vi lånte jollen og rodde ofte ut på tjernet.

Det gikk bra helt til en  liten jente som het Marit falt ut av båten. Da ble det slutt på den leken.  Det er rart at det ikke hadde hendt tidligere - med en flokk viltre unger i en liten pram.  Enkelte ville jo spreke seg og sto på skrevs over båten og gynget så båtripen var helt ned i vannflaten somme ganger. Slike unger skulle jo aldri fått vært i en sånn liten båt. De fleste av oss kunne svømme, så vi hadde nok berget oss  i land - men det kunne nå ha gått galt likevel.

Et år etter at mamma døde,  var det så vidt vi ikke mistet pappa også.  Han fikk lungebetennelse og det var bare så vidt han sto det over. Det var ikke så gode medisiner den gang som det er i dag. Tordis og Nils var ikke begynt på skolen enda, så de bodde hos tante Marie mens det stod på. Vi var der også mens det var på det verste. Jeg kan huske tante fulgte oss hjem om kvelden - og da stilte vi rundt sengen hans allesammen. Legen sa han hadde gjort sitt. Nå kom det an på hvor sterk han var selv, for nå var det enten eller - de kalte det for krise. Skal tro hvordan det hadde gått med alle oss ungene hvis han hadde dødd.

Vi var nok heldige som fikk beholde ham i live - for en bedre far kunne vi ikke hatt. Når han kom fra arbeidet, stormet vi nedover bakkene alle sammen.

Johanne var som regel først og sikret seg hånden hans, mens hun fortalte at hun hadde nå slett ikke fått noe mat den dagen, og så krøp hun opp i fanget hans da han satte seg ned for å spise. Hun var så sped og tynn, men hun var glad i mat, og spiste kanskje dobbelt så mye som jeg -  som var bestandig større og kraftigere enn henne enda jeg var et år yngre og jeg var temmelig kresen i matveien.

Hver vår var vi med pappa og tok opp torv til brensel om vinteren. Du verden som vi koste oss når de kom opp med påsmurt mat og melk eller saft og vann.    Det var omtrent som vi var på søndagstur og det var det ofte vi var.

 

Pappa tok oss ofte med på søndagstur. Da var tante Lovise,  tante Marie og onkel Bjarne med også – og Bjarne hadde med seg mandolin eller ukulele. Han var så flink til å spille og synge, onkel Bjarne. Vi hadde det alltid så moro på disse turene. 

 

Ellers brukte vi ofte å leie en lastebil med trebenker på lasteplanet. Det hadde nok ikke vært lovlig i dag, men farten var ikke så stor den gang, så det skjedde aldri no uhell.

 

Ja, vi fikk jammen være med på litt av hvert - vi var liketil på perlefiske.  De som fant perler fikk satt perlen i smykker og ringer. Jeg kan huske at Lovise hadde en stor perle i en ring – perlen hadde hun funnet selv. Det var sjelden vi fant noen, men det var jo spennende likevel. 

Johannes og Thea

 
 


Slik gikk barndommen min. Vi hadde det godt, tross at vi var morløse. Men vi hadde stor familie som tok seg av oss - onkler og tanter gjorde hva de kunne for at vi skulle ha det bra. I grunnen var alle snille mot oss. Jeg hadde jo storesøsken av de sjeldne må jeg si.  De var vant til å hjelpe til - og vi ble jo store etter hvert.

Jeg hadde veldig lyst til å gå på skole, men det var det håpløst å snakke om. Vi var så mange, og skole kostet penger. Den gang betalte man både skolepenger og bøker.

 

Det var ingen selvfølge at man fikk skolen gratis. Derfor ble det til at jeg tok meg en huspost for en liten betaling (15 – 20 kroner i måneden). Det var ikke rare betalingen og det var heller ingen 8 timers dag – fra kl 7 om morgenen til sent på kveld

 

Jeg var i Bergen en tid. Men jeg følte med så hjemløs så jeg reiste hjem etter et halvannet år eller vel så det.

Jeg skulle stelle huset for pappa – nå var det min tur

 

Men så spurte Maia om jeg ikke ville hjelpe henne en par ukers tid, for hun skulle på fødehjemmet. De ukene ble til 19 år. Det var ikke noe å reise hjem til.

 

Pappa hadde en hytte på langvatnet. Her bodde de hele sommeren og langt utover høsten.

Krigen brøt  ut og jeg møtte Carlos - jeg hadde ikke lyst til å reise fra Bolga. 

Jeg hadde bestemt meg for at han skulle jeg ha å dele livet sammen med.

Men han var så tilbakeholden.  Jeg måtte nok hjelpe til litt selv, for jeg skjønte at det var dette han ville selv også. 

 

Vi fikk  det godt sammen i nesten 60 år.

Selv om han var en hissigpropp så greide jeg å takle det. Han var nok blitt dyktig bortskjemt av sine storesøsken. Han var morløs han som jeg -   fire år var han den gang med mange eldre søstre og en bror som ble gift med Maja.  

Vi ble altså gift med hver vår bror. Ja sånn kan det gå.

- To uker ble til nitten år.

Men så ble det så lite arbeid å få for Carlos.   Vi hadde hørt om Australia – de trengte folk.

  bestemte vi oss for å prøve dette – og reiste.

Men vi syntes ikke det var noe for oss. Vi har det nok mye bedre i Norge tenkte vi, og  reiste hjem igjen.

Tre år senere hadde vi vårt eget hus i Moss. Her trivdes vi og vi har aldri angret på at vi slo oss ned her – så jeg kan si at her har vi slått rot.

 

 

Ella Bolghaug

 

 

 

 

        ix.    Tordis Simonsen, født 18 jul 1919 på Kringsjå Molde; døde 1979 på Molde.  Hun var datteren til 6. Johannes Severin Simonsen og 7. Thea Helene Nilsdatter.Hun var gift med Olav Øverland, født 21 okt 1917 på Molde; døde 1985 på Molde.  Han var sønnen til 4. Johannes Øverland Larsen og 5. Anna Bergliot Hoel. 

 

Litt om Tordis Simonsen:

Tordis var ei tid sammen med søstra Ella i Bergen som tjenestejenter.

De hadde en hybel ved siden av ei latrine. Tordis var liten av vekst,

hun gikk under mine armer, selv er jeg 170 cm. Hun var glad i å lese.

Barn:

       1) Omar Øverland gift med Henny Marie Merringdal.

 

Omar Øverland:

Etter en middelmådig realskole eksamen drog Omar ut til sjøs som

byssegutt og senere som 2. kokk. Havna senere på sildefisket på

Harøysundet. I ei frihelg i Molde var han så heldig at han traff Henny

Merringdal hans nuværende kone. Arbeidet ca. 1 år i et pølsemakeri.

Henny skaffa han arbeid ved Høvding Konfeksjonsfabrikk, hvor han

jobba som tilskjærer, presser og de siste årene der som arbeidsleder.

Etter konkurs tok han  AMO-kurs i bygning og maskinteknisk tegning.

Under den skolegangen fikk han hjerneblødning, sendt til Trondheim

for operasjon med heldig utfall. Fikk seg jobb på Bergmoprodukter i

Olav

 

  Tordis

 
Molde. Jobber der med data for å digitalisere logoer o.l. for gravering

med laser, utforming av brosjyrer og lignende. Etter mange år på denne

arb.plassen trivest han godt der. Stadig nye utfordringer og oppgaver.

Interesser: Lokalhistorie, slekt og tegning ved hjelp av data og

botanikk. En interesse jeg har hatt sammen med Henny er knivlaging,

vi har deltatt sammen på flere utstillinger bl.a. i Elverum uten å nå de riktig

store høyder. Har fått et godkjent stempel for gull, platina og sølvvarer .

Ansvarsmerke reg. nr. 1367.

Kilder:

Omar.

 T. 20279. Funn fra heller på Julbøen, gnr. 132, bnr.], Aukra s. og p., Molde k., Møre og Romsdal.     

a) Stk. av grovkornet leirkar, glattet utvendig, st. tverrmål 5,4 cm.

b) Beinfragment (hvorav 3 fragm. av storfe, 2 fragm. av sau/geit).

c) 5 albueskjell. Bestemt av Rolf W. Lie Zool.Mus. Bergen.

    F. på lokaliteten "Storsteinan" under en heller, ca. 300 m ØSØ for våningshuset på gården og

    ca. 0,45 m dypt i svart kullholdig jord. H.o.h. 50 m.

    Innlevert som gave av finneren Omar Øverland, Gamlev. 15, 6400 Molde

Kilde:

Universitetet i Trondheim Vitenskapsmuseet,

Arkeologisk avdeling, tilvekst 1981 side 19.

 

 

   Omar

 
Henny Marie Meringdal:

Henny er født på Hoemsetra ved Eikesdalsvatnet av foreldrene

Argit Trandal og Otto Merringdal. Hun flytta ut i Olsvika ved Ålesund når hun

skulle begynne på skolen. Etter skolen jobba hun først på en kafe i

Ålesund (Veslestua) (Hun er flink til og lage sildekaker). Arbeidde ei stund

på Vatne ved en konfeksjonsfabr. Reiste etterpå til Molde og begynte på

Høvding Konfeksjonsfabr. som syerske. Etter mange år der slutta hun  og

fikk seg arbeid på kjøkkenet på Bolsøy Alderheim. For tida arbeider hun ved

Bergmo Eldresenter. Henny er rasende flink med sine hender, hun kan ta

2 pinner, et nøste og strikke en "Arran-genser" kun etter hodet uten mønster

frem for seg.

Kilder: Omar Øverland

 

More About Omar Øverland and Henny Meringdal:

Marriage: 13 apr 1963, Borgund kirke ved Ålesund                                                  

 

        Barn:

                a) André f. 30 oktober 1963

                    Notat om ANDRÉ ØVERLAND:

                    Etter skolen arbeidet André ei stund på Høvding Konfeksjonsfabrikk i Molde.  

 Reiste til Stavanger og hyra seg på skoleskipet Gann i 3 måneder.

    André og Henny

 
Fikk hyre på Cocordia Star som lettmatros og en del i maskina i 13 måneder.

                    Fikk hyre på  Nyhammer hvor arbeidet i maskina i ca. 6 måneder.

                    Havna i flyvåpenet i 15 måneder. Arbeidet etterpå i halvt et halvt å

 

                    på Felleskjøpet i Molde som sjåfør. Så blei det Glamox i 12 år .

                    Jobba etterpå ei stund som sjauer på kaie ei tid . I det siste

                    har han vært sjåfør for Kvalheim Vaskeri i Molde. Etter et kurs i Kristiansund,

                    har han nå fått sertifikat på buss og stor bil.

                    Kilder André og Omar Øverland.

 

                b) Jo f. 26 november 1965 g. m. Kjersti Nordbø f. 2 april 1967.

                    Jo er utdannet seg til elktroingeniør igjennom NKI.Under skolegangen om kveldene jobba ha som vikar hos               

Hewlet Packard. Etter endt utdannelse var han stasjonert i flyvåpenet i Bodø. Etterpå blei det et tre måneders arbeid på     

                    Glamox i Molde før han  fikk seg fast arbeid ved Hewlet Packard i Oslo.

                    Arbeidet der ca. 12 år. Nå har han fått seg arbeid hos datafirmaet Adcom i Molde i 1999. Har bygd seg hus i    

                    Nordbyen, Molde.

                    Kilder:Jo og Omar Øverland.

                    Barn:

                            i) William Sander f. 11 februar 1995.

                            ii) Kristine Margrethe f. 27 juni 1997.

                 c) Kai f. 14 april 1968

                     Kai er interessert i , friluftsliv, tegning og maling, foto, data,

                     film. filosofi og samfunn.

                     I 1985-87 gikk han på Molde videregående skole, fra 1988-89

                     arbeidet han som produksjonsmedarbeider på Glamox i Molde.

                     Fra 1989 til 93 tok han ingeniørhøskole med fagene, miljø og planlegging.

                     Årene 1993 til tok han faget , Institut for by- og regionsplanlegging ved

                     Norges Tekniske Høgskole, Samtidig tok han grunnfag i sosiologi og

                     eksamen philisoficum, og fikk graden Candidatus Magistrii.

                     Etterpå var han vikarlærer i Naturfag/matematikk ved Bergmo

                     ungdomskole i Molde i et år.

                     Etter det tok han grunnfag i geografi på NTNU, underviste ei stund

                     etterpå som lærerassistent ved Berg grunnskole i Trondheim.

                     For tiden arbeider han som miljø og arealplanlegger i Bjerkreim

                     kommune som ligger i Rogaland.

                     Kilder: Kai Øverland.

                 d) Eva f. 14 februar 1972.

                     Etter gymnaset i Molde som blåruss gikk hun på Møre og Romsdal distrikthøgskole som

                     høgskolekanditat i sammfunsøkonomi  i et år,. Etterpå reiste hun til Stavanger og ved Rogaland

                     Høgskolesenter studerte hun samfunfagi. Året etterpå blei det økonomisk/administrative

                     fag i en 2 års periode ved Høgskolen i Stavanger. I 1995 reiste Eva til Høgskolen i Volda hvor

                     hun ble etter en toårsperiode  høgskolekandidat i informasjon. Neste mål i 1998 var Universitetet

                     i Bergen hvor hun for tiden (1999) er i ferd med å ta en hovedfagstudium i mediavitenskap.

                     Noe hun ble ferdig med i desember år 2000, Emnet var "Politisk reklame i radio og fjernsyn.

                     Hun var godt fornøyd med resultatet som ga henne karakteren, laud.

                     Hun var i flere år, i feriene, kjøkkenassistent ved Bolsøy Aldersheim. Et år var hun husvert på

                     en studentbolig i Stavanger. I to måneder var Eva praksisstudent ved informasjonsavdelinga

                     Ved Norges forskningsråd. Ved  Odda kommune var hun i et ca. halvt års tid, prosjektleder for

                     Kommunikasjon og informasjon for omstillingsprosessen i Odda.

                     Ei stund i 1998 var hun sesong-/sommerhjelp ved kundeservice hos Foto Knutsen AS i Bergen..

                     I Bergen kommune var hun fra mai-99 og ut året funksjonsassistent for sosionom.

                     Eva er glad i å synge å har vært tilslutta et studentkor. Som ung deltok hun i leikaringen på

                     Romsdalsmuseet. Ellers var hun lenge medlem av turnforeninga: "Molde Fjære".

                     Engasjert i natur og ungdom og er nå aktiv i amnesty internationale.

                    Kilder: Eva og Omar Øverland.

       2) Bengt f. 1 april 1952 g. 1 g. m. Edel Ulvund, 2 g.m. Sylvi Otterlei

    

 

                              x.    Nils Simonsen, født 1920; gift med Kora Norhaug.

 

Litt om Nils Simonsen:

Nils bli gift med Kora Nordhaug fra Hovdenakken.

Nils var murer og plaga av astma.

Barn:

Nils, Liv Hjelset og Tordis på Lang-

vatnet, ved Molde under evakuering under krigen.

 
        1) Ivar overtok huset etter sin onkel Ivar Simonsen,

            som han solgte og har nå bygd et stort nytt hus

            like bak.

        2) Anne gift med Svein fra Fosnavåg, barn:

             a) Kristian født 1984.

             b) Ida født 1988.

Kilder: Omar Øverland og Johanne Aarø.                             

 

Generasjon

 

Generasjon nr. 2

 

        2.  Nils Kittilsen, født 13 nov 1852 på Røsberghagen Kleive; døde 27 aug 1920 på Kleive.  Han var sønnen til 4. Kittil Nilsen og 5. Elen Larsdatter.  Han gift med 3. Maria Pedersdatter.

        3.  Maria Pedersdatter, født 05 nov 1854 på Groven på Kleive; døde 1950 på Røsberg Kleive Molde.  Hun var datteren til 6. Peder Colbeinsen og 7. Helene Amundsdatter.

 

Litt om Nils Kittilsen:

Nils var kjentmann på Lofotfiske i over 30år .

Til tider kunne han være lenge hjemmeifra og Maria måtte

styre og stelle den store barne flokken.Nils greidde og skaffe seg et

hus som stod oppført i Bordalen. Etter som jeg har blitt fortalt av en Holsbø,

så kom det fra Bordalssetra som lå et stykke opp ifra sjøen oppe i lia. Setra der

hørte til visstnok til Kleive Gård.

Huset blei rodd over fjorden i 1880. Når Nils kom hjem fra fisket i Lofoten og fikk da se

at huset var ferdig oppsatt i Røsberghagen, "Nilsmarjaplassen". Den blei fjerna en

gang på 1990 tallet.

Det er blitt meg fortalt at Nils kunne stemme blod, og likeens lokke

ormen fram fra tua.

 

Kilder:

Bolsøy Boka , Ivar Simonsen , Johanne Aarø og Einar Holsbø.

 

1865-telling for 1544 Bolsø

 Distriktsnr. Side Skuledistrikt Sokn Prestegjeld Gard Overskrift

399 6 266 Eide Kleve Bolsø Røsberghagen 1

 Personnr. Hushald Førenamn Etternamn Fam. stilling Yrke Sivilstand Alder Kjønn     

Fødestad Stort kveg Får Bygg Havre Poteter

 

2247 21 1 Kittel Nils. Husfdr. Husmd med Jord g 43 m Frænens Prgj. 1 14 1/16 2 2

2248 22  Elen Larsd. hans Kone  g 37 k Bolsø Prgj.     

2249 23  Nils Kittels. deres Søn  ug 14 m Bolsø Prgj.     

2250 24  Lars Kittels. deres Søn  ug 12 m Bolsø Prgj.     

2251 25  Berit A. Kittelsd. deres Datter  ug 9 k Bolsø Prgj.     

2252 26  Peder Kittels. deres Søn  ug 7 m Bolsø Prgj.     

2253 27  Ole Kittels. deres Søn  ug 3 m Bolsø Prgj.     

2254 28 1 Serianna Johansd.  Føderaadskone e 66 k Bolsø Prgj.     

2255 29  Tolina Trondsd. Opfostringsbarn  ug 7 k Qværnes Prgj.     

 

Digitalarkivet 2004. Rettar til databasen: Digitalarkivet. Versjon frå 06.06.1998 WebCens © Jan Oldervoll 1998-2004

      Nils og Maria

 
 

 

 Digitalarkivet: 1900-telling for 1544 Bolsø. [3371/19]

 

 Bolsø  4  64  3  Røsberghagen

 

Fornavn Etternavn      Kjønn Bosatt Midlertidig bosted Familiestilling Sivilstand        Yrke                  Fødselsår

 Nils       Kitelsen           m                     Aalesund                  Hf                g             Matros paa

                                                                                                                             seilskib Husmand           1852

 Maria  Pedersdatter      k                        Kleive                     Hm               g        Husmandskone              1854  

 Peder  Nilsen               m                        Kleive                     S                ug               Barn                        1887 

 Karen Anna  Nilsdatter  k                        Kleive                     D                ug               Barn                        1890 

 Laura  Nilsdatter           k                        Kleive                     D                ug               Barn                        1894

 Marie  Nilsdatter           k                        Kleiver                    D                ug               Barn                        1896 

 Notilie  Nilsdatter          k                        Kleive                     D                ug               Barn                        1900 

 

 

 

Litt om Maria Pedersdatter:

"Nils-Maria" som hun vanlig blei kallt, døde 96 år gammel

legems og åndsfrisk. Selv kan jeg huske at hun leste avisa uten briller.

Husene på "Nils-Maja" plassen ble revet engang på 1990 tallet.

Kilder: Omar Øverland.

 

       

Barna til Nils Kittilsen og Maria Pedersdatter er:

         1                    i.    Thea Helene Nilsdatter, født 03 jul 1883 på Røsberg Kleive Molde (Bolsøy Kommune); døde 1924 på Kringsjå Molde (Tidligere Bolsøy Kommune); gift med Johannes Severin Simonsen.

                              ii.    Notilie Nilsdatter

 

Litt om Notilie Nilsdatter:

Nothile gikk under kallenavnet "Tilla" Hun døde i slutten 1980 tallet.

Hun hadde en fabelaktig hukommelse til det siste.

 

Kilder: Bjarne Bakken og Henny Øverland.

 

Litt til om Notilie Nilsdatter:

Begravet: Kleive kirkegård, Molde

 

                             iii.    Karen Anna Nilsdatter, født 24 apr 1890; gift med Karl Kulø; født 15 aug 1888; døde 06 des 1934 på Kristiansund.

 

      "Nilmarja" med barnebarn, mest Simonsenbarn

 
Litt om Karen Anna Nilsdatter:

Karen Anna blei gift med stuert Karl Kulø fra Kristiansund.

 

Kilder: Bjarne Bakken.

 

                            iv.    Marie Nilsdatter, født 1896; gift med Bjarne Bakken; født 24 sep 1894.

 

Litt om Marie Nilsdatter:

Hun var gift med kontorsjef Bjarne Bakken.

 

Kilder: Bjarne Bakken

 

                             v.    Laura Karoline Nilsdatter, født 1894; gift med Halvor Helset; født 22 feb 1896.

 

Litt om Laura Karoline Nilsdatter:

Laura blei gift med Halvor Helseth, Han var vaktmester på

festiviteten i Kristiansund.

 

Kilder: Bjarne Bakken.

 

                            vi.    Lovise Nilsdatter, født 19 apr 1888.

 

Litt om Lovise Nilsdatter:

Lovise var strikkerske og døde ugift i Molde.

 

Kilder: Bjarne Bakken.                                                                                                                     

 

                           vii.    Peder Nilsen, født 21 mai 1887; gift med Karoline Gjelstein.

 

Litt om Peder Nilsen:

       Lovise

 
Peder var bøkker (tønnemaker ) i Kristiansund.

Han vari evakuert til Kleive i 1940.

Han gifta seg med Karoline Gjelstein, de blei skilt i 1930.

 

Kilder: Bjarne Bakken.

 

                          viii.    Elen-Anna Nilsdatter, født 1874; døde 1904.

 

Litt om Elen-Anna Nilsdatter:

Ellen-Anna ble konfirmer 24 år gammel 9. okt. 1898 i Kr.sund.

Av en Peder Sannæs fikk hun en bibel som idag befinner

seg i Gamlev. 15, Molde,

Hun livnærte seg som strikkerske i Kristiansund og døde

i 1904 av tuberkolose.

 

Kilder: Bjarne Bakken og Omar Øverlan

 

 

Generasjon nr. 3

 

        4.  Kittil Nilsen, født 08 nov 1823 på Rabbestølen på Hol i Hallingdal; døde på Røsberghagen Kleive Romsdal.  Han var sønnen til 8. Nils Knutsen og 9. Birgit Sandersdatter.  Han gift med 5. Elen Larsdatter 05 jun 1853 på Fræna.

        5.  Elen Larsdatter, født 1828 på Bolsøy Kommune; døde 1910 på Røsberghagen Kleive Romsdal.  Hun var datteren til 10. Lars Throndsen og 11. Elen Ingebrigtsdatter.

Litt om Kittil Nilsen:

I klokkerbok for Kleive 1843-69 står det at

Kittil Nilsen og Ellen Larsdatter er innflyttet

fra Agerø prestegjeld. De fikk seg en plass

 under gården Stokke nedenfor hovedveien.

I 1865 er Kittil nevnt som husmand med jord.

på plassen hadde de, ei ku og 14 sauer.

Ellers fik de 1/16 tønne bugg, 2 tønner havre og

to tønner potet. Foruten barna bodde de det 2 andre

på plassen; Serianna Johansdatter, føderådskone (66 år)

og Tolina Trondsdtr. (7 år) oppfostringsbarn f. oå Kværnes.

 

Kilder: Arne Hattrem (Larsen) ,Johanne Aarø og Ivar Simonsen

og 1865 tellingen for Bolsø.

 

Digitalarkivet: 1865-telling for 1544 Bolsø. [58576/596]

Rettar til dataene: Digitalarkivet

 

Post 399 av 608/3445 totalt i databasen   Distriknr Side Skoledistrikt Sogn Prestegjeld Gardsnavn Overskrift

 

NilsMarjaplassen

 
399  6  266  Eide  Kleve  Bolsø  Røsberghagen  1 

  Personnr Husholdning Fornavn Etternavn Familiestatus Yrke Sivilstand Alder Kjønn Fødested Stort kveg Får Bygg Havre Poteter

2247  21  1  Kittel  Nils.  Husfdr.  Husmd med Jord  g  43  m  Frænens Prgj.  1  14  1/16  2  2 

2248  22     Elen  Larsd.  hans Kone     g  37  k  Bolsø Prgj.                

2249  23     Nils  Kittels.  deres Søn     ug  14  m  Bolsø Prgj.                

2250  24     Lars  Kittels.  deres Søn     ug  12  m  Bolsø Prgj.                

2251  25     Berit A.  Kittelsd.  deres Datter     ug  9  k  Bolsø Prgj.                

2252  26     Peder  Kittels.  deres Søn     ug  7  m  Bolsø Prgj.                

2253  27     Ole  Kittels.  deres Søn     ug  3  m  Bolsø Prgj.                

2254  28  1  Serianna  Johansd.     Føderaadskone  e  66  k  Bolsø Prgj.                

2255  29     Tolina  Trondsd.  Opfostringsbarn     ug  7  k  Qværnes Prgj.                

 

 

 

Litt om Elen Larsdatter:

Digitalarkivet: 1900-telling for 1544 Bolsø. [6547/6]

 

Personliste   Herred   Krets           Gardsnavn 

 

355  26         Bolsø  4  64  3          Røsberghagen

 

  HusholdNo Fornavn Etternavn    Kjønn   Bosatt   Familiestilling      Sivilstand Yrke                       Fødselsår  Fødested

 

1884  1         Elen       Larsdatter    k          b            Hm  e               Husmandsenke u J, hus               1830 

1885             Oline      Arnesdatter  k          b            FL  e                Husligt arbeide                              1856

1886             Sivert     Andreas  Kristensen  m  b  Tj  ug                 Driver husmandspladsen              1881  Molde Rom

 

 

Litt til om Kittil Nilsen og Elen Larsdatter:

Marriage: 05 jun 1853, Fræna

       

Barna til Kittil Nilsen og Elen Larsdatter er:

         2                    i.    Nils Kittilsen, født 13 nov 1852 på Røsberghagen Kleive; døde 27 aug 1920 på Kleive; gift med Maria Pedersdatter.

                              ii.    Lars Kittilsenn Røsberg, født 26 okt 1854; gift med Oline Romuld.

 

Litt om Lars Kittilsenn Røsberg:

Lars var sjømann og født 1853. Han gifta seg med Oline Romuld,

men ekteskapet varte kun i 3 mndr. fordi Lars drukna i Fannefjorden 1885.

 

Kilder: Bjarne Bakken og folketellinga 1865 for Bolsø.

 

                             iii.    Rangdi Kittilsdatter, født 16 nov 1856.

                            iv.    Berit Anna Kittilsdatter, født 15 apr 1857; gift med Ola Aspelund.

 

Litt om Berit Anna Kittilsdatter:

Berit-Anna gifta seg med Ola Aspelund og emmigrerte til U.S.A.

De fikk ei datter, Elen.

 

Kilder: Bjarne Bakken og folketellinga 1865 for Bolsø.

 

 

 
v.      Peder Kittilsen Røstberg, født 29 mai 1859; gift med Karoline Tønder Ingebrigtsdatter; født 19 feb 1867 på Kleppelv i Bø, Vesterålen i Nordland; døde 22 des 1960 på Føre Bø i Vesterålen.

 

Litt om Peder Kittilsen Røstberg:

Peder Kittelsen-Røsberg 1

Peder Kittelsen-Røsberg var født i Bolsøy 29 mai 1859.  Han døde  14 jun 1935.  Han var sønn av Kittel Nilsen og Elen Larsdatter.

Han var gravlagt i Vinje, Bø i Vesterålen 1935. 

 

Biografi

Peder var nr. 4 av en søskenflokk på 5. Gården i Røsberghagen  var ikke stor nok til at alle kunne leve av den. Peder måtte ut for å finne levebrød. Han dro nordover og han hadde et stopp i Moskenes Kommune i Lofoten . Der fikk han datteren Marie sammen med  Hanne Elise Kristine Karlsdatter.

 

Peder  kom som dreng til Bø Prestegård  i 1887.

Der traff han Karolina Røsberg . som var tjenestepike der. De giftet seg i 1889.

 

Bestemor fortalte at første gangen hun så Peder syntes hun han så litt skummel ut. Så den første tiden etter at hun så han, så gikk hun av veien for å unngå å møte han når hun  var ute og kikk og hun så han komme i mot henne.

 

De hadde husmannsplassen "Per Klipp- plassen "  "Bjerkl" 14/3 I Bø  fra 1891  TIL 1904.   

I 1904 kjøpte han "Kleppelva" 26/7 i Bø . De flyttet da dit og Peder bodde der til han døde i 1935.

 

Peder var allsidig, han arbeidet som snekker, vegarbeider og fisker. Ho bestemor (Karolina) fortalte at han engang fikk ei kveite som var så stor at han ikke fikk den inn i båten, men måtte ta den på slep med robåten sin.

 

Det var litt jord som de dyrket slik at de i fjøset hadde to kuer og noen sauer og høns

Peder K. Røsberg

 
 

Iflg. Bø Bygdebok bind 2 side 411 var Peder den første postførerer til Litløy og Værøy. 

. Det er mulig at Peder først begynte som postfører etter at de flyttet til Kleppelv. Han brukte sin robåt til dette arbeidet

 

Peder hadde et lite snekkerverksed over bislaget hjemme på Kleppelv.

Jeg har en del  ting som han har arbeidet, ei blå kiste,

en grønne smørkjerne tøvfjøl og lugglestene .

 

Bestefar døde i 1935. Per Iversen, som var  5 år den gangen forteller at han sto å så i loftsvinduet at kisten med bestefar ble båret ut av fjøsgang  og satt på en vogn med hest foran  som førte betefar til det siste hvilested på Duken Kirkegård.

Kilder:

Kjell T Pedersen

 

 

Litt om Karoline Tønder Ingebrigtsdatter:

Karoline Tønder Ingebrigtsen 1-1

Karoline Tønder Ingebrigtsen var født i Kleppelv Bø i Vesterålen 19 feb 1867.  Hun døde i Føre Bø i Vesterålen 22 des 1960.  Hun var datter av Ingebrigt Edvard Olsen og Kristine Marie Lorensdatter.

Hun ble gravlagt i Vinje Bø i Vesterålen 1961. 

 

Biografi

S Karoline Tønder Ingebrigtsen, hun var datter av Ingebrigt Edvard Olsen fra Kleppelv, en stor og sterk kar og en dyktig fisker, og ho Kristine Marie Loretsdatter, fra Nesna. Onde tunger sier om henne at hun var mer opptatt av å lese stortingstidene enn husarbeidet.

De var en søskenflokk på 6, foruten Karolina var det Nikoline, Kristense, Ole, Kristian og Reinholt. Bestemor vokste opp med Kleppelva i det som i dag er Reinholdtgården.

 

Bestemor er den eneste  av søsknene som har fått med seg Tøndernavnet  etter sin bestefar

Lorets Hendrik. Tønderslekte er mye omtalt i Helgeland og Trondheim. En  av disse er Peder Tønder som bodde på Nesna og Hugla. Han drev på med mye rart, fotograf, redaktør, gjestgiver, kioskeier osv. Jeg har fattet mest interesse for han som rimsmed.

Bestemor husker jeg godt etter i og med at hun bodde ho oss de siste årene, Hun var kjent for å gå mye. Per Iversen fortalte meg at en gang gikk hun til Bø- Kirka og så ble det dårlig vær.

Hun kom ikke tilbake i den tid som forventet og leteaksjon ble satt i gang.  Martin fant henne nede i elvedalen ved Nyborgbutikken. Hun hadde enten mistet kontakten med veien eller blitt blåst av veien, hun var jo lita og lett.

Hun gikk mye også innadørs, og det var ikke helt uproblematisk i hus som hadde lem som ble åpnet når en skulle ned i kjelleren. Hun falt en gang ned i kjelleren hos oss, men hun var så lett at hun slo seg ikke veldig mye. Per Iversen fortalte at det samme skjedde i Mårsund hos dem. Der hadde hun ikke falt helt ned men stoppet opp i stigen . Per kom til og bar henne opp,mens mor og Olga var mest opptatt av å krangle om hvem sin skyld det var at hun falt.

 

Jeg husker at hun levde sundt, hun drakk mye vann, ja også spiste hun kamferdrops.

Foruten om det vanlige arbeide som fulgte med et slikt hjem så var hun opptatt av kvinneforeningen, den ytre sjømannsmisjon. Jeg vet ikke om det bare er en følelse jeg har, men jeg mener at det hadde en tendens til å bli dårlig vær når disse foreningsmøtene skulle holdes, særlig om vinteren.

På disse foreningen hadde de høytlesning av en eller annen bok, og de sang ,hels salmer. Så strikket de forskjellig ting, luer votter og skjerf som de sendte som julegaver til sjøfolkene.

Ofte kom det et takkebrev fra den heldige mottaker. Det var høytids stemning når disse brevene ble lest opp.  Og selvfølgelig ble  det servert kaffe og kaker og sladret litt  om hva som foregikk i bygda.

Hennes interesse for sjømnnsmisjonen hadde nok en viss sammenheng med at eldste sønn JoHan var sjømann hele sitt liv.

Karoline

 
Hun døde 22. desember i 1961. Far satt hos henne da hun døde. Og han fortalte hvor rolig det skjedde, det var som et lys som brant ut.

Kilde:

Kjell T Pedersen

 

 

                            vi.    Ole Kittilsen, født 01 jan 1863; gift med Anna.

 

Litt om Ole Kittilsen:

Ola flytta til Kristiansund, gifta seg med ei Anna, visstnok fra Sunnmøre.

Han var arbeidsformann på Dale Bruk, Kr.sund. De fikk en datter, Lisa.

 

Kilder: Bjarne Bakken.

 

 

        6.  Peder Colbeinsen, født 1811 på Eidseterli ved Kleive i Romsdal (Bolsøy Kommune); døde 1896 på Grovabøen (Groven) på Kleive.  Han var sønnen til 12. Colbein Toresen og 13. Ane Rasmusdatter.  Han gift med 7. Helene Amundsdatter.

        7.  Helene Amundsdatter, født 1811 på Sagli på Istad (Kleive); døde 1864 på Groven på Kleive.  Hun var datteren til 14. Amund Pedersen og 15. Mildrid Larsdatter.

 

Litt om Peder Colbeinsen:

Peder Colbeinson gikk under kallenavnet," Colbeins-Pe"

Omkring 1850 kjøpte han seg en plass under Nes indre br. nr. 6

Senere blei plassen kallt "Colbeinsplassen". Idag br. nr. 7-

Folketellinga 1865 nevner ham som husmann med jord

 under Grovabø på Kleive

 

Kilder:

Bolsøy boka.

 

Digitalarkivet: 1865-telling for 1544 Bolsø. [58594/614]

 

419  6  266  Eide  Kleve  Bolsø  Grovabø  1 

  Personnr Husholdning       Fornavn      Etternavn       Familiestatus         Yrke               Sivilstand      Alder   Kjønn       Fødested

 

2358  14              1                   Peder           Colbens.        Husfader  Husmand med Jord            g                53          m          Bolsø Prgj. 

2359  15                                   Helle             Amundsd.       hans Kone                                             g               49           k           Bolsø Prgj.                

2360  16                                    Ane               Pedersd.         deres Datter                                        ug               24           k            Bolsø Prgj.                

2361  17                                 Maria              Pedersd.         deres Datter                                        ug              12            k           Bolsø Prgj.                

 

 

 

       

Barna til Peder Colbeinsen og Helene Amundsdatter er:

         3                    i.    Maria Pedersdatter, født 05 nov 1854 på Groven på Kleive; døde 1950 på Røsberg Kleive Molde; gift med Nils Kittilsen.

                              ii.    Andreas

                             iii.    Knut

                            iv.    Ane

 

 

Generasjon nr. 4

 

        8.  Nils Knutsen, født 1782 på Øvstebø i Aurland Sogn og Fjordane; døde 22 jan 1840 på Nøsen i Fræna.  Han var sønnen til 16. Knut Nilsen og 17. Jørand Knudsdatter.  Han gift med 9. Birgit Sandersdatter 1809 på Hol i Hallingdal.

        9.  Birgit Sandersdatter, født 1789 på Rabbestølen 1789 Veslegård Hol i Hallingdal; døde 14 nov 1853 på Nøsen i Fræna.  Hun var datteren til 18. Sander Knutsen og 19. Sissel Kittilsdatter.

 

Litt om Nils Knutsen:

Nils Knudsen Sylte (Rabbestøl) f. 1782 i Aurland i Sogn d. 27.01.1840, var son av Knut Nilsen Øvstebø (Rabbestøl) og Jørand Knutsdtr. (nordre Mehus). Nils vart gift i 1809 med Berit (Bergit) Sandersdtr. Veslegård f. 1789 i Hol i Hallingdal d. 14.11.1853, dotter av Sander Knudsen Veslegård og Sidsel Kittilsdtr. Lillegaard i Aal. Denne slekta finn ein langt attende i boka Folk og fortid i Hol. Nils hadde garden Rabbestølen etter faren frå 1805 til han selde den i 1827 og reiste med familien til Fræna. Dei kalla seg Sylte i 1828 då sonen Knut vart konfirmert. Dei var då busett på Sylte, ein gardpart han kjøpte for 265 spd. av Arne Jonsen Sylte. 1 1834 skjøter han til Nils Torgersen Dokken for 200 spd., familien flytta truleg til Nøsen rundt 1837, for då sonen Sander  er konfirmert i 1837 heiter dei Nøsen. Den 2. juli 1839 finn vi at Nils Knudsen kjøper ein part i Nøsen på 1 pd 11 mrk. 1 1838 står han oppført på bruket saman med Halvor Pedersen. Nils Knudsen (Rabbestøl) Nøsen var med i krigen 1807?14 og namnet hans står på ei bauta ved Hol gamle ky skje.

Etter at Nils Knudsen døydde i 1840 vart det halde auksjon på Nøsen den 30. oktober same året over ein del lausøyre. Enkja Berit Nøsen var til stade og kjøpte "1 bagstehelle, 1 gryde paa 3 Kd., 2 gamle tønder og ei ny halvtønde". Sonen Sander kjøpte "1 huuspostill of Luthers forklaring over Epistlene".

Ny auksjon vart halde den 7. november over Nils Knudsens del av Nøsen, det vart her stadfesta at enkja Berit Sandersdtr. Nøsen skulle ha følgjande føderåd av garden:

" 1 tønde havre, 1 /8 tønde byg, udsæd i agerland of et quarter potatos som forsvarligt fraues kvart aar of kaaryderen, foder til en sau, friit hus og frie brænde fang samt lys og endeleg fri opvartning i sygdoms tilfelde. Skulde kaarhaveren rode for godt at flytte fra gaarden, da nyder hun kaaret foruden huus, brænde, opværtning og lys".

Den 1. mars vart det halde auksjon for andre gong over garden, til stade var Berit Sandersdtr. med verje, men det kom ikkje inn bud på garden. Ny auksjon var 30. april, her kom Lars Tollefsen Nøsen med eit bud på 50 spd., mot 60 spd. som var taksten, men då "Overformynderiets Pantefordring ei dermed er fyldestgjort blev eigedomen dernæst opraabt uden Paalæg of det til enken enken Berit Sandersdtr. i conditionene benvnte kaar. Hvornæst Lars Tollefsen Nøsen bød 60 spd, og då ingen efter Here opraab gjorde overbud, fekk han tilslaget" (utdrag frå auksjonsprotokollen s. 599). Berit Sandersdtr Nøsen mista no retten til kår på garden, men truleg fortsette ho å bu her,  ho døydde på Nøsen i 1853.

 

NØSEN GNR. 60

Plassering:

Garden ligg på Øvre Kolberg og grensar mot Sylte i nordvest mot Holen i søraust og mot Ukkelberg i vest. Garden høyrde til Hustadgodset på 1500 talet, men garden høyrde og til Møkkelbostad (sjå innleiinga) og kanskje 1åg tunet for denne storgarden på Nøsen. Eigedomen til Nøsen gjekk frå gamal tid frå Malmefjorden og til Sylte og Jobakkerøra og Jobakkesteinen. Jobakkerøra 1åg ved spissen av Nøsen, mot Rødset, bak huset på bnr. 17. Nøsen grensar mot Rødset, Sylte og Lauvåsen.

Namnet

Namnet tyder framstikkande bratt bakke, eller høgd, frå gamalnorsk Nøs. Blir uttalt på næ'sa eller oppi næ'sa (nø'sa). Det har vore ymse måter å skrive namnet på:

11596 er det skrevet Aspelijdt, i 1632: Nassen, 1633: Noss, 1647: Noesen. 11669: Noesen, 1699: Nøsen, frå 1711 til 1751 Nøssen. I året 1801 vart det skrive Nøsen, i 1825 Nossen. Gamalt matrikkelnr. 629, seinare

matrikkel.nr. frå 188 a til 189b.

 

Alder

Garden var ikkje med i skattelista i 1519 og ikkje i leidangslista i Diplomatarium Norvegicum, då det var eigaren av Hustadgodset som betalte avgiftene samla for alle gardane sine. Men garden har og høyrd til Møkkelbostad som er frå gamal tid, sjå i innleiinga. Det er ikkje gjort noko særskilde funn frå oldtida her og det er derfor vanskeleg i dag å antyde noko alder. Det er gjort gravrøysfunn, sjå nedanfor.

 

Skyld:

1664: 1 pund

 

Eiga

1519 - Hustadgodset

1645 ? Rosenkrantz

1669 ? Magrete i Hanchen

1676 ? Iffuer Andersen iflg. odelsmanntalet

1695 ? Christopher Møllenfort

1723 ? Christopher Møllenforts arvingar

1762 ? Reknes Hospital

1796 ? Reknes Hospital

1825 ? Peder Eriksen Nøsen

 

Oldtidsminner:

Ei gravrøys er registrert i 1975 på gnr. 60 bnr. 10. Tek her med det som vart skrive ved funnet: "Beliggenhet 15 meter opp frå flomålet som ligg sør sørøst for røysa og ca. 5 meter nordøst for dyrket mark, 40 meter i nordøst -dyrket mark. Vidare ca. 25 meter nord nordøst for naust i fjæra. Den ligg nederst i ei bakkeskråning vendt ned mot Malmefjorden, området er bevokst med gress og ein del større lauvskog. God utsikt over indre del av Malmefjorden."

Beskrivelse av gravrøysa: " rund røys, godt markert i Nordvest til øst. I sørvest -sørøst synes røysa å gå i ett med terrenget. Delvis ganske godt synlig i terrenget. Flat noe uryddig profil med noe bratte sider i nordvestøst. Røysa synes kraftig utkastet. Rundstein synlig over heile røysa. Gress og en del mose. Må1: ca. 10 m. tv. må1, høyde ca. 0,7 meter."

 

Seter:

Setra på Nøsa 1åg på Freneidet ved vegen mot trollkyrkja, her hadde bruka seterbuer.

 

Nils Knudsen og Berit Sandersdtr. fekk 7 barn:

 

Kilder:

Arne Hattrem, Folk og slekt i Fræna bind I og Folk og fortid i Hol.

 

Litt til om Nils Knutsen og Birgit Sandersdatter:

Marriage: 1809, Hol i Hallingdal

       

Barna til Nils Knutsen og Birgit Sandersdatter er:

                               i.    Knut Nilsen, født 29 mai 1811 på Rabbestøl, Hol i Hallingdal; gift med Ragnhild Sjugurdsdatter; født 1811 på Kyrkjeluten, Hol i Hallingdal.

 

Litt om Knut Nilsen:

   Knud Nilsen Nøsen f. 29.05.1811, busett på Sylte ved konfirmasjo

   nen. Reiste attende og tok over farsgarden i Hallingdal i 1832, han

   var då "bondekarl på Sylte". Han var gift med Ragnhild Sjugurdsdtr.

   Kyrkjeluten f. 1811. Knut kom vekk på fjellet då han skulle bera ein

   plog over fjellet til Aurland der han hadde kjøpt seg eit bruk. Plogen

   vart funnen att, men ikkje Knut. Barn:

 

Sjugurd Knutsen f. 1838, reiste til Etne i Sunnhordaland og var

   landhandlar der, har ikkje meir om eventuell etterslekt.

Nils Knutsen f. 30.04.1843, reiste til Amerika i 1864.

 

Kilder:

 Folk og Fortid i Hol bind V side 545. og Gard og Slekt i Fræna.

 

                              ii.    Sander Nilsen, født 18 feb 1814; gift med Marit Pedersdatter 1854 på Bølsøy; født 1819 på Talberg, Veøy i Romsdal.

 

Litt om Sander Nilsen:

Sanderplassen, Indre Årø, Molde               

 

                Sander  Nilsen Nøsen f. 18.02.1814, konfirmert på Sylte. 1 1865 er

   han busett i Bolsøy på Årø. Han var gift første gong i 1844 med

   Christi Olsdtr. Meek f. ca. 1824, dotter av Ole Olsen Meek, barn:

    Sander vart gift andre gong med Marit Pedersdtr. f. 1819. på Talberg i Veøy.

                Barn:

Ole Sandersen Årø f. 27.09.1844, var ugift. 

Nils Sandelsen Årø f. 28.12.1846, var i teneste på Syltefeten i

   1865, var ugift.

Beret Anna Sandelsdtr. Årø f. 27.02.1849 d. 06.06.1934, gift med

   Andreas Timandsen Kringstadvorpen f. 26.08.1840 d. 23.04.1928,

 

   son av Timand Jespersen og Ingeborg Knudsdtr. (Ingeborg f. 1807

   frå Aure gnr. 27 bnr. 1.)

Ingvar Sandersen Aarø f. 13.01 1853, gift med Maria Lassesdatter Hatlen

                født 16.01 1849. de hadde 2 barn: Sivert, ugift, og

                Lars Årø som ble journalist.

 

Kilder:

Folketellinga 1865, og Gard

 

Litt om Marit Pedersdatter:

Noen av Marits slekt:

 

8: Erik Rasmusen Lund

Erik R. Lund var født 1790, tjenestetid 5 år. – Efter krigen kjøpte han Trielhaugen på Nesjestranda og flyttet dit.

Erik Rasmusen Lund Berg, f. 1791 på garden Lund, Vågstranda, Veøy.  Han giftet seg med (1) Gjørri Pedersdtr. Hjelvik, gift 1827 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1807 i Hjelvik, Veøy, Møre og Romsdal, (datter av Peder Eriksen Hjelvik og Anne Pedersdtr. Torhus Aarøe) d. 1847 på Nr. 120/2 Trielhaugen, Veøy.  Han giftet seg med (2) Magnhild Knutsdtr. Nør-Berg, f. 1808, (datter av Knut Pedersen Sølsnes Nør-Berg og Marit Eriksdtr. Ytre Årset). Erik døde 1856 på Nr. 120/2 Trielhaugen, Ytre Berg, Veøy.

I.     Hans Eriksen Berg, f. 1828 i Trielhaugen, Veøy, Møre og Romsdal, d. i Ålesund.

II.   Rasmus Eriksen Berg, f. 7 des 1831 på Trielhaugen, Veøy, Møre og  Romsdal, d. på Rasmusplass, Nord-Nesje, Veøy.

III.  Peter Eriksen Berg, f. 2 feb 1834 på Trielhaugen, Veøy, Møre og Romsdal, d. 1871 på Rasmusplass, Nord-Nesje, Veøy.

IV.  "Små-Knut" Eriksen Berg, f. 1849 på Nør-Berg, Nesjestranda, Veøy, d. 1885 i Veøy.

 

9: Kaptein Thomas Fredrik Wisløff

Thomas F. Wisløff, født 14. oktober 1765. Han var chef for Vestnorske kompani fra 21. februar 1806 til 21. september 1817 og bodde i denne tid på chefsgården Kjølset. Fra 1796-1803 var han eier av gården Vestad. Wisløff blev oberstløitnant i 1807 og kjøpte på denne tid av sin slektning foged Klingenberg den del av Gjermundnes, som nu er landbruksskolegård. Han døde også her.

Kommentar:

Dette er den militære familien som solgte ”Lykkens prøve” til Lars Davidsen Ner-Reistad. Se utgreiing om dette på heimesida mi. Denne slektgreina fører vi fra Vågstranda til Skorgenes, Tresfjord 1600. Tresfjord og Vågstranda blir tyngdepunktene i slekta til oldemor mi, Ane Larsdtr. Vike. Hun har i dag 1000 etterkommere i USA. Arnold Solemdal omtaler Wisløff i ”Nesjestrandboka” under Nr. 115 Flovik s. 115. Han bygger dessuten på Bjørn Austigard i ”Gjermundnesboka”. Dette er obligatorisk lesestoff for vågstrandingene.

Thomas Fredrik Wisløff, f. 14 oct 1765.  Han giftet seg med Marie Ulriksdtr. Feldtmann, f. 1758, (datter av Ulrik Fredrik Feldtmann og Anne Cathrine Christoffersdtr. Lossius). Thomas døde 1837 på Lykkens prøve, Gjermundnes, Veøy.

I.     Nils Fredrik Wisløff, f. 1791 i Flovik, Nesjestranda, Veøy.  Han giftet seg med Mariane Christine Scharffenberg, gift 1816 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1797, d. 1880.

II.    Margaretha Katarina Wisløff, f. 1794 i Flovik, Nesje, Veøy.  Hun giftet seg med Hans Domaas, gift på Gjermundnes, Veøy, f. 1809 i Lesja, Oppland, d. på Vike, Veøy, Møre og Romsdal.

III.   Ulrik Feldtmann Wisløff, f. 1798 på Flovik, Veøy.  Han giftet seg med Christine Hansen, gift i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1800, d. 1852.  Ulrik døde 1837.

 

    10: Peder Lassesen Kjølset

Peder Lassesen Kjølset, født 1786, tjenestetid 3 ½ år. Kjølset hadde før den blev chefsgård i 1791 vært 2 bruk. Brukerne var Aslak Olsen og Lasse Lassesen. De forpaktede efter 1791 hver sitt bruk. Peder Lassesen var sønn av den siste. – Han druknede i Tresfjorden sammen med prost Stub 24. oktober 1819.

 

Peder Lassesen Kjølset, sønn av Lasse Lassesen Kjølset, overlevde Napoleonskrigen, men døde som rorskar for sognepresten i Tresfjorden. Se etterord.

 

11: Ole Olsen Kjølset

Ole Olsen K. var født 1773 og var en bror av forpakteren Aslak Olsen. Han døde på et lasarett søndenfjells i 1809.

 

Jeg er uviss som for brorens vedkommende. Denne familien har jeg ikke klart å bestemme nøyaktig, derfor er det best å være varsom. Navnebruken er vanlig på Årø i Bolsøy, Indre Mittet i Veøy og Skorgen i Tresfjord.

 

12: Martin Torfinsen Kjølset

Martin T. Kjølset født 1785, tjenestegjorde 1 år i Kristiansand. – Efter krigen flyttet han til Syltegjerå. Hans slekt bor nu på Storreiten på Kjersem.

Torfind Lassesen Kjølset.  Han giftet seg med Marit Mortensdtr. Lindset Kjølset, f. ca  1750 i Lindset, Tresfjord, Møre og Romsdal, (datter av Morten Pedersen (1) Sør-Sylte Lindset og Kari Andersdtr. Vike).

I.     Morten Torfindsen Kjølset S. Sylte, f. 1785 i Kjølset, Veøy.  Han giftet seg med (1) Anne Hansdtr. Sør-Sylte, gift 1825 i Tresfjord, Møre og Romsdal, f. 1795, (datter av Hans Larsen Martinesgard Sør-Sylte og Kari Andersdtr. (2) Lindset) d. 1826 i Nr. 9 Øvrebøen, Gjere, Sør-Sylte, Tresfjord.  Han giftet seg med (2) Kirsti Roesdtr. Kjøbstad, gift 1828 i Tresfjord, Møre og Romdal, f. 1795 på Kjøbstad, Vestnes, d. 1855 på Nr. 5 Øvrebøen, Gjere, Sør-Sylte.  Morten døde 1844 på Nr 9 Øvrebøen, Gjere, Sør-Sylte, Tresfjord.

       A.   Marit Mortensdtr. Sør-Sylte, f. 1825 på Sørsylte, Tresfjord, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Peder Hoem, gift ca 1850 i Tresfjord, Møre og Romsdal.

       B.   Roe Mortensen Sør-Sylte, f. 1833 på Nr. 9 Øvrebøen, Sør-Sylte, Tresfjord.  Han giftet seg med Ingeborg Eriksdtr. Nerem, gift ca 1860 i Tresfjord, Møre og Romsdal.

II.   Lasse Torfindsen Kjølset Nerem, f. 1787 på Kjølset, Vågstranda, Veøy, d. i Jokjerå, Nerem, Tresfjord.

      13: Lasse Torfinsen Kjølset

Lasse Torfinsen K., født 1787. – Han bygslede seg plass på Jokjerrå på Nerheim – Var gift og fikk 3 børn, men slekten er utdødd.

 

14:Ole Johnsen Bjerke

født 1781. Tjenestegjorde på Røros i 9 ½ år. Ole var fra Nedre Bjerke. Han var gift med Ane Justsdtr. Sekkenes, og overtok sin farsgård i 1819.

Joen .. (1) Nedre Bjerke, f. ca  1685 på Bjerke, Vågstranda, Veøy.

I.     Guri Joensdtr. Nedre Bjerke, f. 3 jan 1726 i Våge krets, Veøy.

II.   Ole Joensen  Bjerke.  Han giftet seg med Cicilia Sotåen, gift des 1721 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

III.  John Joenson (2) Nedre Bjerke, f. ca  1730 i Bjerke, Vågstranda, Veøy.

       A.   Rasmus Johnsen Bjerke, f. ca  1768.  Han giftet seg med (1) Anne Justsdtr. Sekkenes, gift 1827 i Veøy, f. 1784, (datter av Just Sjursen (1) Sekkenes og Eli Roesdtr. Soggereiten). Han giftet seg med (2) Marit Madsdtr. Kjølset Korsan, f. 1801 på Korsan, Rødven, Møre og Romsdal, (datter av Mads Pedersen Kjølset og Marit Olsdtr. Øvre Våge).

       B.   Ole Johnsen Nedre Bjerke, f. ca  1780.  Han giftet seg med Anne Justsdtr. Sekkenes, gift 1807 i Veøy, f. 1784, (datter av Just Sjursen (1) Sekkenes og Eli Roesdtr. Soggereiten).

             1.    Beret Olsdtr. Bjerke Romuld, f. 16 okt 1817 på Bjerke, Veøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Ole Iversen Romuld, gift 9 jul 1743 på Kleive, Møre og Romsdal, f. 1810 på Romuld, Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal.

       C.   Lars Johnsen Nedre Bjerke, f. 1782 på Bjerke, Vågstranda, Veøy, d. i Nedre Bjerke, Vågstranda.

 

15: Peder Pedersen Bjerke

Peder Pedersen Bjerke er en bror av Frans Pedersen, bruker av Øvre Bjerke. Han døde på Kongsvinger i 1814.

 

1.  Frantz Pedersen Villa Øvre Bjerke.  Han giftet seg med Ågot Pedersdtr. Ner-Hatle Bjerke, gift 1733 i Tresfjord, f. 1689, (datter av Peder Steinersen Ner-Hatle og Marit (Hustru nr. 2) Ner-Hatle) d. 1777.

                             Barn:

            2.       i      Peder Frantsen sen. Bjerke f. ca  1710.

 

2. Generasjon

 

2.  Peder Frantsen sen. Bjerke, f. ca  1710 i Veøy.  Han giftet seg med Beret Larsdtr. Bjerke.  Peder døde 1772.

                             Barn:

                      i      Ane Pedersdtr. Bjerke Villa, f. 1699 på Bjerke, Veøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Hans Ingebrigtsen Hansgard Nerbø, f. 1704 i Nedre Bø, Voll, Møre og Romsdal, (sønn av Ingebrigt Hansen (Bø) Nerbø og hustru nr. 2 ) d. 1781.  Ane døde 1755 på Bø, Nedre, Hansgarden, Voll.

                      ii     Frants Pedersen Øvre Bjerke, f. ca  1725 i Veøy.

            3.       iii     Peder Pedersen Bjerke.

                      iv    Børge Pedersen Bjerke Rypdal.

                      v     Lasse Pedersen Bjerke Øvstedal.

                      vi    Erik Pedersen Bjerke Romdalsvik, f. ca  1735 i Bjerke, Veøy sokn.  Han giftet seg med Lisbet Pedersdtr. Vik Romdalsvik, gift 1787 i Veøy, f. 1756 på Vik, Vestnes parish, (datter av Peder Eriksen Vik og Sigrid Eriksdtr. Misfjord Vestnes) d. ca  1810 i Romdalsvika, Sekken, Veøy.

 

3. Generasjon

 

3.  Peder Pedersen Bjerke.

                             Barn:

                      i      Frants Pedersen Øvre Bjerke.

                      ii     Peder Pedersen Øvre Bjerke, f. på Øvre Bjerke, Vågstranda, Veøy, d. 1814 i strid på Kongsvinger, Hedemark.

 

16: Lars Johnsen Bjerk

Lars Johnsen B., født 1782. Tjenestegjorde i Kristiansand i 6 ½ år. – Han var ugift og bodde hos sin bror på Nedre Bjerke, hvor han døde i tidlig alder.

 

17: David Davidsen Reista

David Davidsen fra Nedre Reistad blev født 1787.  – Tjenestegjorde på Røros i 9 ½ år. Han overtok sin farsgård i 1814. Slekten har bodd på gården i 200 år, og har gått i arv fra far til sønn i 8 ledd. 7 av disse brukerne har hatt navnet David.

David Davidsen (2) Kjersem Ner-Reistad, f. ca  1750 på Kjersem Lassegard, Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Anne Olsdtr. Samset Ner-Reistad, gift 1774 i Veøy, f. 1740 på Samset Framgard, Måndalen, Veøy,, (datter av Ola Olsen Øver-Skare Samset og Marit Jonsdtr. Øver-Skare) d. på Ner-Reistad, Vågstranda, Veøy, gravlagt i Møre og Romsdal.  David døde på Ner-Reistad,  Veøy, Møre og Romsdal.

I.     Bendigt Davidsen nr. 1 Ner-Reistad, f. ca  1775.

II.   David Davidsen (3)  Ner-Reistad, f. 1777 på Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Marit Bendigtsdtr. t.o. Øver-Reistad, gift 1801 i Veøy, f. 1776 i Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal, (datter av Bendigt Lassesen (2) Øver-Reistad og Anne Olsdtr.(1) Løvik Ner-Reistad) d. 30 sep 1812 i Veøy, gravlagt 8 okt 1812 i Veøy.  Han giftet seg med (2) Maria Olsdtr. Ødegård, gift 18 nov 1813 i Veøy sokn, Møre og Romsdal, f. 1787 på Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal, (datter av Ole Larsen (1) Ødegård og Marit Olsdtr. (2) Hjelvik). Han giftet seg med (3) Ingeborg Andersdtr. (2) Hjelvik, gift 5 jul 1827 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1795 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (4) Anne Askjellsdtr. Lund, gift 7 jan 1833 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1780 i Veøy.

       A.   David Davidsen (4)  Ner-Reistad, f. 7 nov 1801 i Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Gjertrud Pedersdtr. Talberg, gift 10 okt 1830 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1799 på Talberg, Veøy, Møre og Romsdal, d. på Ner-Reistad, Vågstranda, Veøy.  David gravlagt 7 aug 1880 i Veøy.

       B.   Bendigt Davidsen nr. 2 Ner-Reistad, f. 12 des 1802 på Vågstranda. Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Ingeborg Gulbrandsdtr. Øver-Reistad, gift 27 des 1835 i Veøy, Møre og Romsdal, (datter av Gulbrand Larsen Øver-Reistad og Ingelev Bårdsdtr. Ødegård). Bendigt gravlagt 26 sep 1876 i Veøy.

       C.   Ane Davidsdtr. t.o. Ner-Reistad.  Hun giftet seg med (1) Ole Andersen Strømme, gift 1833 i Veøy, f. ca  1815 i Veøy.  Hun giftet seg med (2) John Eriksen Skovik, gift 16 jul 1837 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1792 på Sekken i Veøy, Møre og Romsdal.

       D.   Ane Davidsdtr. t.y. Ner-Reistad, f. 1807 på Ner-Reistad, Vågstranda.  Fikk barn med Peder Eriksen Nerem.  Hun giftet seg med (2) Søren Nilsen Indre Vike, gift 26 des 1837 i Vestnes, Møre og Romsdal, f. 14 nov 1807 i Vestnes, Møre og Romsdal, (sønn av Nils Nilsen (4) Indre Vike og Gjertrud Olsdtr.).

       E.   Jakob Davidsen Ner-Reistad, d. før 1813.

       F.   Berit Davidsdtr. Ner-Reistad.

       G.   Ole Davidsen (2)Ner-Reistad.

       H.   Ole Davidsen (3) Ner-Reistad.  Han giftet seg med Marit Olsdtr. Voll, gift 1845 i Voll, Møre og Romsdal, f. 1802 i Voll, Møre og Romsdal, d. 1879 i Voll, Møre og Romsdal.  Ole døde 1888 på Voll, Voll, Møre og Romsdal.

       I.    Marit Davidsdtr. nr. 1 Ner-Reistad, f. 1815 på Vågstranda, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Bendigt Jonson Leikarnes, gift 8 jul 1838 i Vestnes, Møre og Romsdal, f. 1811 i Leikarnes, Vestnes, Møre og Romsdal, (sønn av Jon Jonsen Ivarsgjerde Indre Vike) d. ett 1865 på Leikarnes, Vike, Møre og Romsdal.

       J.    Lars Davidsen Ner-Reistad Ytre Vike, f. 1817 på Reistad, Vågstranda, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Ingeborg Christensdtr. Træet Vike, gift 17 apr 1843 i Vestnes, Møre og Romsdal, f. 12 sep 1823 på Træet, Bakken, Sør Fron, Gudbrandsdalen, (datter av Christen Olsen Træet Våghalsen og Martha Larsdtr. Sætereie Søre Vea) d. 1888 i Vikebukt, Møre og Romsdal, gravlagt 1888 i Vestnes.  Lars døde aug 1905 i Åslebakken, Vikebukt, Møre og Romsdal.

III.  Ane Davidsdtr. nr. 1 t.o. Ner-Reistad, f. ca  1780.

IV.  Ole Davidsen Vestadstrand, f. ca  1780 i Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Marit ..-.., gift 6 jan 1807 i Molde.  Fikk barn med NN .. Kristisæter.

V.   Ane Davidsdtr. nr. 2 t.y. Ner-Reistad, f. 1808.

 

18: David Kristoffersen Reistad

David K. Reistad, født 1773. Tjenestetid 12 ½ år. Han varv husmann på Reistad, var gift og hadde 3 barn. Plassen er nu lagt under gården – men efterkommere av slekten bor på Reistad.

 

Christopher Lassesen Ner-Reistad Talberg, f. 5 jun 1728 i Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Gjertrud Pedersdtr. Ner-Reistad, gift 6 jun 1756 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1735 på Ner-Reistad, Vågstranda, Veøy, gravlagt 14 apr 1780 i Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (2) Sigri Ingebrigtsdtr. Skovik, gift jan 1781 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1744 på Sekken, Veøy, Møre og Romsdal, (datter av Ingebrigt Olsen Skovik og Mari Sæbjørnsdtr. Sæbø Ytre Årset) gravlagt 24 mar 1782 i Vågstranda, Veøy.  Han giftet seg med (3) Marit Lassesdtr. Kortgård, gift 7 jan 1783 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

I.     Lasse Christophersen Ner-Reistad, f. 1755 i Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Marit Knutsdtr. (1) Ner-Reistad Dale, gift 14 nov 1796 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1755 i Ner-Reistad, Veøy, Møre og Romsdal, (datter av Knut Olsen Fuglsetbøen Ner-Reistad) gravlagt 13 mai 1828 i Veøy.

II.   Peder Christophersen Ner-Reistad.

III.  Anna Christophersdtr. Ner-Reistad, f. 1762 i Vågstranda, Veøy sokn, Møre og  Romsdal.  Hun giftet seg med Rasmus Sørensen Lindset Nerem, gift 1802 i Vestnes, Møre og Romsdal, f. 1754 på Lindset, Tresfjord, Veøy parish, d. 1812 på Nerem Gjelinn, Tresfjord, Romsdal.  Anna døde i Veøy, Møre og Romsdal.

       A.   Søren R. (1) Gjelinn  Nerem, f. 1803, d. 1804.

       B.   Søren Rasmusen (2) Gjelinn Nerem, f. 1804 i Gjeila, Nerem, Tresfjord.  Han giftet seg med Synneve Larsdtr. Talberg, gift 1823 i Tresfjord, Vestnes, Møre og Romsdal, f. 1798 i Mikkelgard, Talberg, Vågstranda, (datter av Lars Larsen sen. Talberg Sør-Sylte og Ingeborg Pedersdtr. nr. 2 Sør-Sylte) d. 1859 i Geila.  Søren døde 1886.

       C.   Christopher Rasmusdtr.  Gjelinn Nerem, f. 1810 på Nerem, Tresfjord, Møre og Romsdal, d. 1815 i Tresfjord, Vestnes.

IV.  Gjørri Christophersdtr. Ner-Reistad, f. 10 nov 1770 på Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Ole Rolvsen Skjåk Kaven Ukkelberg, gift 1805 i Vestnes, Møre og Romsdal, f. 1775 i Skjåk, Oppland, d. 1855 i Kaven, Ukkelberg, Fræna.  Gjørri døde 21 feb 1847 på Kaven, Ukkelberg, Fræna, Møre og Romsdal.

       A.   Kristi Olsdtr. Ukkelberg, f. 6 nov 1807 på Kaven, Ukkelberg, Fræna, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Peder Knutsen Malme Kaven, f. 1797, (sønn av Knut Arnesen Eidem Malme og Eli (-en) Pedersdtr. Malme) d. 1850.  Hun giftet seg med (2) Reier Varhol, f. ca  1805 i Varhol.  Kristi døde 1891 i Varhol, Fræna, Møre og Romsdal.

V.   David Christophersen (1) Ner-Reistad, f. 1771 i Veøy, Møre og Romsdal, d. 1771 i Veøy, Møre og Romsdal.

VI.  Ole Christophersen Ner-Reistad, d. ca  1787 i Veøy.

 

VII. David Christophersen (2) Ner-Reistad, f. 15 apr 1773.  Han giftet seg med Kari Iversdtr. Knutsgard Gjerde, gift 1804 i Voll, f. 1772.  David døde 1839 i Dave-Geilen, Skjelbostad, Voll.

       A.   Iver Davidsen Skjelbostad Soggebrekken, f. 1804, d. 1849.

       B.   Gjertrud Davidsdtr. Skjelbostad Venås, f. 1808.  Hun giftet seg med Ola Olsen Venås.

       C.   Eli Davidsdtr. Ner-Reistad, f. 1811 i Voll.

 

VIII.      Marit Christophersdtr. (2) Ner-Reistad, f. 24 sep 1775 i Veøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (1) Mads Pedersen Kjølset, gift 1808 i Veøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med (2) Henrik Olsen Stavik, gift 7 jul 1817 i Veøy, Møre og Romsdal, f. ca  1801 i Stavika, Vågøy krins av Agerøe sokn, (sønn av Ole Knutsen Stavik og Anne Olsdtr. nr. 2 Beøy).

       A.   Peder Madsen Ner-Reistad.

       B.   Kristoffer Henriksen Stavik, f. 14 okt 1817 i Fræna, Møre og Romsdal.

 

19: Bård Tomassen Reistad

Bård T. Reistad, født 1774. – Tjente på Røros i 12 ½ år. Efter krigen flyttet han til Hingarden Talberg. Gården er i slektens eie.

 

Thomas Knutsen (1) Ner-Reistad Ødegård, f. 1729 på Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Lucie Bårdsdtr. Ner-Reistad, gift 1753 i Veøy, f. 1733, (datter av Bård Larsen Ner-Reistad) gravlagt 21 feb 1816 i Veøy.  Thomas døde 1803 i Veøy.

I.     Berit Thomasdtr. (1) Ødegård.

II.   Regina Thomasdtr. Ner-Reistad.  Hun giftet seg med Ole Jonsen Tresfjord-Hoem, gift 1783 i Veøy, Møre og Romsdal, f. ca  1755 i Tresfjord.

       A.   Lasse Olsen Bjermeland Ner-Reistad, f. ca  10 aug 1783 på Bjermeland, Tresfjord, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Hille Olsdtr. Øver-Reistad, gift ca  1830 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1802 i Vågstranda, (datter av Ole Olsen (6) Øver-Reistad og Ingelev Pedersdtr. Hjelvik) gravlagt 28 sep 1882 i Veøy.

III.  Johanna Thomasdtr. Ødegård, f. 1758 i Veøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Ole Larsen (1) Ødegård, gift 30 jun 1794 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1753 i Veøy, Møre og Romsdal, (sønn av Lars Olsen (2) Strømme Ødegård og Marit Olsdtr. (1) Sæbø Øver-Reistad) d. 1842.

IV.  Knut Thomassen Ner-Reistad, f. des 1765 i Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Mette Olsdtr. (1) Øver-Reistad, gift 1685 i Veøy, f. 1761, (datter av Ole Olsen (4) t. y. Øver-Reistad og Beret Nielsdtr. Setre Øver-Reistad) gravlagt 22 jan 1792 i Veøy.  Han giftet seg med (2) Kari Larsdtr. Helgestø, gift 1802 i Veøy, f. 1775 i Helgestø, Voll, d. ett 1815 på Reistad, Vågstranda.  Knut døde 1836.

       A.   Tomas Knutsen (2) Ner-Reistad Holbøvåg.  Han giftet seg med Anne Eriksdtr. Nakken, gift 1828 i Bolsøy, f. 1807 i Sørstranda.  Tomas døde 1866.

       B.   Andreas Tomasen Ner-Reistad.

       C.   Marit Knutsdtr. nr. 2 Ner-Reistad, f. 1798.

       D.   Kristoffer Knutsen Ner-Reistad, f. 1807 i Nesjestranda, Veøy, d. på Nesjestanda.

       E.   Jakob Knutsen (2) Ner-Reistad, f. 1808.  Han giftet seg med (1) Gjertine Ismaelsdtr., gift 1833.  Han giftet seg med (2) Jakobine Steffensdtr., gift 1840, f. 1816.  Jakob døde 1841.

       F.   Mette Birgitte Knutsdtr.Metteplass Røvik, f. 1810.

 

V.   Berit Thomasdtr. (2) Ner-Reistad, f. 1767 på Vågstranda Veøy sokn.  Hun giftet seg med Ole Olsen (6) Øver-Reistad, gift 1797 i Veøy, Møre og Romsdal, (sønn av Ole Olsen (4) t. y. Øver-Reistad og Beret Nielsdtr. Setre Øver-Reistad) gravlagt 8 des 1824 i Veøy.  Berit gravlagt 23 feb 1840 i Veøy.

       A.   Ole Olsen (7) Øver-Reistad, f. 1797 i Øver-Reistad, Veøy, Møre og Romsdal.

       B.   Thomas Olsen Øver-Reistad, f. 1800 på Øver-Reistad, Veøy, Møre og Romsdal.

VI.  Bård Thomasen Ner-Reistad Talberg, f. 1 apr 1773 på Vågstranda, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Eli Larsdtr. Ødegård, gift 1800 i Veøy, Møre og Romsdal, f. på Ødegård, Vågstranda, Veøy, (datter av Lars Olsen (2) Strømme Ødegård og Marit Olsdtr. (1) Sæbø Øver-Reistad) d. 1823.  Han giftet seg med (2) Marit Olsdtr. Kolstad, gift 1824 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1773 på Kolstad, Vågstranda, Møre og Romsdal, (datter av Ole Jensen Kolstad og Inger Olsdtr. (1) Talberg). Bård døde på Hingarn, Talberg, Vågstranda.

       A.   Martha Bårdsdtr. Reistad Bakken, f. 1801 på Vågstranda (Talberg), gravlagt 13 aug 1824 i Veøy.

       B.   Ole Bårdsen Talberg.

       C.   Lars Bårdsen Talberg Aarøe.  Han giftet seg med Marit Knutsdtr., gift ca  1831 i Veøy.

       D.   Thomas Bårdsen Talberg, f. 1812.  Han giftet seg med Gjørri Hansdtr. Hoem, gift 14 apr 1843 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1813 i Hoem, Tresfjord, Møre og Romsdal.

 

20: Ole Olsen Reistadbakken

Ole O. Reistadbakken, født 1786. Tjenestegjorde i 3 år i Kristiansand. Han ryddet seg plass under bruket i Gjellå. Han døde 29. mars 1819, 39 pr gammel. kHan bror Gunnar (”Gjeilgunna”) fikk enken og plassen efter han. Slekten er borte.

 

Ole Askjellsen nr. 1 Reistadbakk, f. 1728 på Reistadbakken, Vågstranda, Veøy.  Han giftet seg med (1) Anna Christophersdtr. Talberg, gift 16 mai 1752 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1 feb 1725 på Talberg, Vågstranda, Veøy, (datter av Christopher Christophersen (3) jr. Talberg) d. 1766 på Reistadbakken, Vågstranda, Veøy.  Han giftet seg med (2) Gyri Christophersdtr. Sør-Sylte Reistadbakk, gift 10 apr 1767 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1731 på Sør-Sylte, Tresfjord, Møre og Romsdal, (datter av Christopher Christophersen (2) sen. Sør-Sylte og Gyri Thoresdtr. Talberg Sør-Sylte) gravlagt 20 apr 1780 påReistadbakken, Vågstranda, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (3) Bertha Larsdtr. Ner-Hunnes Vike, gift 8 nov 1780, f. 1730, d. 1800.  Ole døde 1787 på Reistadbakken, Veøy, Møre og Romsdal.

I.     Askjell Olsen nr. 2 Reistadbakk, f. 1751 på Vågstranda.

       A.   Just Askjellsen Leikarnes, f. 1770 på Leikarnes Bårdsplass.  Han giftet seg med Ane Hansdtr. (2) Tomren, gift 1850 i Vestnes, f. 1804, (datter av Hans Aritsen Tomren Stor-Frostad og Ingeborg Johansdtr. Gjelsten). Just døde 15 des 1857 i Vestnes.

II.   Ingeborg Olsdtr. Reistadbakk, f. 1752 på Vågstranda.

III.  Anne Olsdtr. Reistadbakk, gravlagt 7 mar 1820 i Veøy, Møre og Romsdal.

IV.  Gyri Olsdtr. Reistadbakk, f. ca  1 aug 1771 i Veøy, Møre og Romsdal.

V.   Guri Olsdtr. nr. 1 Reistadbakk, f. 1780.

VI.  Iver Olsen Reistadbakk, f. 1783.

VII. Ole Olsen nr. 2 Reistadbakk, f. 1786 på Vågstranda.  Han giftet seg med Gjertrud Olsdtr. Vike, gift 10 jul 1816 i Vestnes, Møre og Romsdal.  Ole gravlagt 5 apr 1819 på Vågstranda.

       A.   Johanne Olsdtr. Reistadbakk.

 

21: Iver Olsen Reistadbakken

Iver Olsen R., født 1784. Han druknede under fiske i Vigrafjorden.

 

22: Kommandersersjant Ole Olsen Talberg

Sersjant Ole Olsen Talberg, født 17 november 1755. Han tjenestegjorde under hele krigen og deltok i mange trefninger. Under et streiftog til Sverige blev han tatt til fange. I fengselstiden måtte han arbeide i klokkemakerfaget og lærte dette. Efter hjemkomsten bodde han på Indre Remmem og tok nytt navn efter dette sted. Senere flyttede han til Presteberget på Helland. Her finnes ennu stueklokker efter ham em hans navn. O. Remmem på tallskiven. Han døde 24 august 1839, 74 år gammel.

 

Ole Olsen (1) sen. Farkvam Ner-Reistad, f. ca  1725 i Våge krets, Veøy sokn.  Han giftet seg med Marit Christophersdtr. Talberg, gift 18 jan 1746 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1724 på Talberg, Vågstranda, Veøy, (datter av Christopher Christophersen (3) jr. Talberg) gravlagt 1799 i Veøy.

I.     Inger Olsdtr. (1) Talberg, f. 1 feb 1749.  Hun giftet seg med Ole Jensen Kolstad.

       A.   Marit Olsdtr. Kolstad, f. 1773 på Kolstad, Vågstranda, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Bård Thomasen Ner-Reistad Talberg, gift 1824 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1 apr 1773 på Vågstranda, Møre og Romsdal, (sønn av Thomas Knutsen (1) Ner-Reistad Ødegård og Lucie Bårdsdtr. Ner-Reistad) d. på Hingarn, Talberg, Vågstranda.

II.   Christopher Olsen Talberg.  Han giftet seg med Marit Johansdtr. Villa, gift 10 jun 1776 i Tresfjord, f. ca  1745 i Tresfjord, (datter av Johan Olsen Villa).

       A.   Nils Christophersen Talberg, f. 9 jun 1776 i Tresfjord.

III.  Anne Catharina Olsdtr. Talberg Fanbostad, f. 1752 på Talberg på Vågstranda.  Hun giftet seg med Anders Andersen (1) Bjørstad Myhren, gift 13 jan 1784 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1736 i Jelset, (sønn av Anders Knudsen Bjørstad Jelset og Beret Sivertsdtr. Mjelve) d. 1799 i Bolsøy, Møre og Romsdal.  Anne døde 1799 på Bergsgjerde.

       A.   Andrine Andersdtr.Berg Myhren, f. 1781 i Berg Myhren, Bolsøy.

IV.  Ole Olsen (2) jr. Talberg, f. 15 mai 1753 i Veøy.

       A.   Sofie Olsdtr. Farkvam.

       B.   Ole Olsen (3)Talberg, f. ca  1790 på Vågstranda.  Han giftet seg med (1) Mali Nilsdtr. Gjermundnes, gift 1816 i Vestnes, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (2) Anne Amundsdtr. Nord-Nesje, gift 1829 i Veøy, f. ca  1790 i Veøy kirkesogn.

 

             1.    Anne Olsdtr. Talberg Nord-Nesje, f. 1809 på Talberg, Vågstranda, Veøy.  Hun giftet seg med Ole nr. 2 Knutsen Nord-Nesje, gift 1829 i Veøy, f. 1803 på Nesje, Veøy, (sønn av Knut Olsen Sekkesæter Nord-Nesje og Guri Olsdtr.Olagard Sør-Nesje) d. 1854 på Nesje, Veøy.  Anne døde på Nør-Nesje, Veøy.

 

V.   Anders Olsen Talberg Ner-Reistad, f. 1754 på Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Kari Larsdtr. Ødegård, gift 21 jan 1779 i Bolsøy, f. ca  1755 i Vågstranda, (datter av Lars Olsen (2) Strømme Ødegård og Marit Olsdtr. (1) Sæbø Øver-Reistad) d. i Molde.  Han giftet seg med (2) Elen Catharina .. Ner-Reistad Talberg, gift ca  1798 i Molde, Møre og Romsdal, f. 1765 på Vågstranda, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (3) Mette Knutsdtr. Aarøe, f. 19 sep 1737 i Molde, (datter av Knut Amundsen og Anna Andersdtr. Aarøe) d. 1778 i Molde.  Anders døde i Molde.

       A.   Ole Andersen Talberg, f. 1764 på Ner-Reistad, Vågstranda, Veøy.  Han giftet seg med (1) Synnøve Knutsdtr. Bjørset, gift 1797 i Molde, Møre og Romsdal, f. 1762 i Bolsøy, Møre og Romsdal, (datter av Knut Jonsen (1) Bjørset og Karen Kathrina Knutsdtr. Wicherg) d. i Molde, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (2) Elen Catharina Bendigtsdtr. Ner-Reistad, f. 1746 på Vågstranda, Veøy, (datter av Bendigt Lassesen (1) Ner-Reistad Talberg). Ole døde i Molde.

             1.    Mette Margrethe Olsdtr. Talberg, f. 1790 i Molde, Møre og Romsdal.

             2.    Ingeborg Kjerstina Olsdtr. Talberg, f. 1797 på Bjørset, Bolsøy, d. 1797.

             3.    Ellen Andrea Olsdtr. Talberg, f. 20 okt 1799 i Molde, Møre og Romsdal.

             4.    Knut Andersen Talberg, f. 27 nov 1801 i Veøy, Møre og Romsdal.

       B.   Knut Andersen Talberg, f. 1769 i Molde, Møre og Romsdal.

       C.   Berethe Sophia Andersdtr. Talberg, f. 1774 i Molde,  Møre og Romsdal.

       D.   Mette Andersdtr. Talberg, f. 1778 i Molde.

 

VI.  Arit Olsen Talberg Indre Remmem.  Han giftet seg med Marita Knutsdtr. Hjelvik, gift 1795 i Veøy, f. 1763, (datter av Knut Olsen Hjelvik Indre Remmem og Marit Iversdtr. Hjelvik).

VII. Gurå Olsdtr. Talberg, f. 1755 på Talberg, Veøy, Møre og Romsdal.

VIII.      Inger Olsdtr. (2) Talberg, f. ca  15 okt 1763 i Talberg, Veøy, Møre og Romsdal.

IX.  Berit Olsdtr. Talberg.  Hun giftet seg med Anders Eriksen Gujord, gift 25 jun 1786 i Bolsøy, Møre og Romsdal.

 

23: Kristoffer Larsen Talberg

K.L. Talberg, født 1774, tjenestegjorde i 11 ½ år. Han varv gift med enke Beret Alvsdtr. Rypdal i Brudeskaret. Efter hennes død giftet han seg med enke Kari Knutsdtr. Vågshavn. Han døde her. Ingen barn.

 

Lars Michelsen Talberg, f. 1740 på Vågstranda.  Han giftet seg med Marit Pedersdtr. t.y. Ner-Reistad, gift 1763 i Veøy, f. 1728 på Vågstranda, Veøy, Møre og Romsdal, (datter av Peder Pedersen (1) Ner-Reistad og Magnhild Jonsdtr. Samset) d. ett 1801.  Lars døde ca  1785 på Talberg.

I.     Marit Larsdtr. (1) Talberg, f. 19 sep 1764 i Veøy, d. 25 sep 1764 i Veøy.

II.   Christopher Larsen Talberg.  Han giftet seg med (1) Beret Alvsdtr. Rypdal, gift ca  1800 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1724 i Voll, d. i Voll.  Han giftet seg med (2) Hille Olsdtr. Brudeskar, gift 1814 i Veøy, (datter av Ola Justesen Brudeskar). Han giftet seg med (3) Kari Knutsdtr. Vågshavn, gift ca 1818 i Veøy, Møre og Romsdal.  Christopher døde på Vågshavn, Vågstranda, Veøpy.

III.  Bård Larsen Talberg, f. ca  1769 i Vågstranda, Veøy.  Han giftet seg med Berit Olsdtr. Risan, gift 22 jun 1817 i Molde, Møre og Romsdal.

IV.  Peder Larsen Talberg, f. 1771 på Talberg, Veøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med (1) Christi Nilsdtr. Fauske Talberg, gift 1795 i Veøy, Møre og Romsdal, f. 1760 i Fauskehagen, Sykkylven, Sunnmøre, (datter av Nils Knutsen Fauske og Marta Karlsdtr. Aurdal). Han giftet seg med (2) Karen Olsdtr., gift 29 sep 1801 i Molde, f. i Molde.  Peder døde 1836 på Talberg, Veøy.

       A.   Marith Pedersdtr. Talberg, f. 7 sep 1801 i Veøy, Møre og Romsdal.

       B.   Lars Pedersen Talberg, f. 1805 i Veøy, Møre og Romsdal.

       C.   Nils Pedersen Talberg, f. 10 jan 1808 på Vågstranda.  Han giftet seg med Lisbet Olsdtr., gift ca  1835 i Veøy, f. ca  1815 i Veøy

       D.   Jens Pedersen Talberg Indre Vike.  Han giftet seg med Gjertrud Nilsdtr. Vike, gift 17 apr 1841 i Vestnes, Møre og Romsdal, f. 1819 i Vestnes.

       E.   Martha Pedersdtr. Talberg.

       F.   Synnøve Pedersdtr. (2) Vike.

       G.   MARIT PEDERSD.. Talberg, f. 1818 på Talberg, Veøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med SANDER NILSEN Nøsen Aarø, gift 1854 i Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 18 feb 1814 på Nøsen, Fræna, Møre og Romsdal, (sønn av Nils Knutsen Rabbestøl Nøsen og Bergit Sandelsdtr. Veslegård).

       H.   Kari Pedersdtr. Talberg.  Fikk barn med Andreas Pedersen Kjelbotn.  Kari døde ett 1850 i Vestnes.

       I.    Kristi Pedersdtr. Talberg, f. 1824.

 

Kilder:

Per Gjendem

 

Litt til om Sander Nilsen og Marit Pedersdatter:

Marriage: 1854, Bølsøy

 

                             iii.    Jørand Nilsdatter, født 03 jul 1816 på Rabbestølen, Hol i Hallingdal; døde 02 jan 1887 på Bolsøy kommune; gift med Hans Andersen 01 jan 1854 på Kleive kirke; født 01 jun 1827 på Teigen, Lønset ved Molde; døde på før 1910 i Molde.

 

Litt om Jørand Nilsdatter:

   Røbekkgjerde -Røbekk, Molde

 

   Jørand (Gjøri) Nilsdtr. Nøsen f. 03.07.1816 d. 02.01.1887 i Molde,

   var i teneste hos Søren Madsen Moen i 1834. Ho vart gift i 1854

   med Hans Andersen Lønsetteigen f. 01.06.1827 d. før 1910, Han var

   son av Anders Kystolvsen Lønsetteigen og Ellen Olsdtr. Hans og

   Jørand slo seg ned på husmannsplassen Røbækgjerde under garden

   Røbekk. Barn:      

Hans Andreas Hansen Aarø f. 09.04.1851, var murar.

Berit Anna Hansdtr. Aarø f. 13.08.1854.

Iver Hansen Aarø f. 06.11.1857 d. 21.08.1858.

Nils Hansen Aarø f. 13.08.1859, var murar, gift med Ane Andersdtr.

   Bolsønæs f. 02.03.1858,

                Barn:

 i)        Jørgine Nilsdtr. Årø £ 14.08.1882              

ii)             Andreas Nilsen Årø f. 1884 d. 1967, gift med Inga Johanne Olsdtr.

   Herje f. 1883 d. 1910 i barselseng, hennar slekt finn ein i Bygdebok

   for Holm .

iii)            Nils Nilsen Årø, 10.12. 1888.

iv)            Halfred Ingvald Åre f. 20.03. 1892. gift med min tante, Lovise Simonsen

v)             Bernhard Årø f. 25.o7. 1894, også gift med en tante, Johanne Simonsen

vi)            Albert N, Årø f. 07.03. 1899

vii)           Anders N. Årø, døde som barn.rand (Gjøri) Nilsdtr. Nøsen f. 03.07.1816 d. 02.01.1887 i Molde,

   var i teneste hos Søren Madsen Moen i 1834. Ho vart gift i 1854

   med Hans Andersen Lønsetteigen f. 01.06.1827 d. før 1910, Han var

   son av Anders Kystolvsen Lønsetteigen og Ellen Olsdtr. Hans og

   Jørand slo seg ned på husmannsplassen Røbækgjerde under garden

   Røbekk. Barn:      

Hans Andreas Hansen Aarø f. 09.04.1851, var murar.

Berit Anna Hansdtr. Aarø f. 13.08.1854.

Iver Hansen Aar      Røbekkgjerde -Røbekk Molde

3)        Jørand (Gjøri) Nilsdtr. Nøsen f. 03.07.1816 d. 02.01.1887 i Molde,

   var i teneste hos Søren Madsen Moen i 1834. Ho vart gift i 1854

   med Hans Andersen Lønsetteigen f. 01.06.1827 d. før 1910, Han var

   son av Anders Kystolvsen Lønsetteigen og Ellen Olsdtr. Hans og

   Jørand slo seg ned på husmannsplassen Røbækgjerde under garden

   Røbekk. Barn:      

Hans Andreas Hansen Aarø f. 09.04.1851, var murar.

Berit Anna Hansdtr. Aarø f. 13.08.1854.

Iver Hansen Aarø f. 06.11.1857 d. 21.08.1858.

Nils Hansen Aarø f. 13.08.1859, var murar, gift med Ane Andersdtr.

   Bolsønæs f. 02.03.1858,

                Barn:

 i)        Jørgine Nilsdtr. Årø £ 14.08.1882              

ii)             Andreas Nilsen Årø f. 1884 d. 1967, gift med Inga Johanne Olsdtr.

   Herje f. 1883 d. 1910 i barselseng, hennar slekt finn ein i Bygdebok

   for Holm .

iii)            Nils Nilsen Årø, 10.12. 1888.

iv)            Halfred Ingvald Åre f. 20.03. 1892. gift med min tante, Lovise Simonsen

v)             Bernhard Årø f. 25.o7. 1894, også gift med en tante, Johanne Simonsen

vi)            Albert N, Årø f. 07.03. 1899

vii)           Anders N. Årø, døde som barn. f. 06.11.1857 d. 21.08.1858.

Nils Hansen Aarø f. 13.08.1859, var murar, gift med Ane Andersdtr.

   Bolsønæs f. 02.03.1858,

                Barn:

 i)        Jørgine Nilsdtr. Årø £ 14.08.1882              

ii)             Andreas Nilsen Årø f. 1884 d. 1967, gift med Inga Johanne Olsdtr.

   Herje f. 1883 d. 1910 i barselseng, hennar slekt finn ein i Bygdebok

   for Holm .

iii)            Nils Nilsen Årø, 10.12. 1888.

iv)            Halfred Ingvald Åre f. 20.03. 1892. gift med min tante, Lovise Simonsen

v)             Bernhard Årø f. 25.o7. 1894, også gift med en tante, Johanne Simonsen

vi)            Albert N, Årø f. 07.03. 1899

vii)           Anders N. Årø, døde som barn.

 

Kilder:

Folketellinga 1865 for Bolsø og Arne Hattrem, og Gard og slekt i Fræna.

 

Litt til om Hans Andersen og Jørand Nilsdatter:

Marriage: 01 jan 1854, Kleive kirke

 

                            iv.    Pål Nilsen, født 17 nov 1818.

 

Litt om Pål Nilsen:

Povel (På1) Nilsen Nøsen f. 17.11.1818, konfirmert i 1837, til

   Bolsøy i 1847. Arbeidde i posten, han rodde frå Kringstad med pos

   ten til Vestnes, dette var ei fast rute og på ein av desse turane omkom

   han, truleg før 1865. Gift i 1847 med enke Ingeborg Knutsdtr.

   Kringstadvorpen f. 1807 på Aure, enke etter Timand Jespersen.

   Ingeborg var mor til Andreas Kringstadvorpen som Beret Anna

   Sandelsdtr. vart gift med. Ingeborg si slekt finn ein i bind II.

 

Kilder:

Gard og slekt i Fræna.

 

                             v.    Sissel Nilsdatter, født 13 feb 1821.

 

Litt om Sissel Nilsdatter:

Sissel Nilsdtr. Nøsen f. 13.02.1821, i teneste i Rødalen ved konfir

   masjonen i 1837. I ein barnedåp hos broren Sandel Nilsen Årø i

   1847 er ho truleg oppført som fadder, ho har då

   ettemamnet Lindset, har ikkje meir opplysningar om henne.

 

Kilder:

Gard og slekt i Fræna.

 

         4                 vi.    Kittil Nilsen, født 08 nov 1823 på Rabbestølen på Hol i Hallingdal; døde på Røsberghagen Kleive Romsdal; gift med Elen Larsdatter 05 jun 1853 på Fræna.

                           vii.    Rangdi Nilsdatter, født 09 okt 1825; gift med Peder Arnesen; født 1827 på Hjelset.

 

Litt om Rangdi Nilsdatter:

Rangdid gifta seg med Peder Arnesen so bøksla Eidseterhaugen

etter sin far Arne g. m. "Gammel-Iva". Arne var den første som

bøksla her. Peder født 1827 og Ragndid ble gift 16. nov. 1855.

Broren Kittil Nilsen og Ole Iversen Eidseter var forlovere. Peder

var lausarbeider og det var heller smått for dem,

på slutten blei han blind og solgte plassen til en Lars Mattias Berg

som var gift med Berit Anna, datter til Ragndid og Peder.

Barn:

1) Berit Anna g.m. Lars Mattias Berg, dreiv plassen videre.

2) Kristianna, blei diakonisse.

3) Nils, drog til Amerika.

4) Peder, blei steinhogger på Bolsøya.

5) Andreas, blei spillsjuk og døde i ung alder på Reknes.

 

Kilder:

Arne Hatterem, Bolsøyboka og 1865 tellinga.

 

Litt om Peder Arnesen:

Peder eller "Pe" som Han vari kallt, var løsarbeidere og det

var til tider smått med dem. I sine siste år blei han blind.

Kilder: Bolsøyboka.

 

 

        10.  Lars Throndsen, født 1796 på Malmedalen i Fræna, Møre og Romsdal; døde på Malmedalen i Fræna, Møre og Romsdal.  Han var sønnen til 20. Trond Trondsen og 21. Elen Ingebrigtsdatter.  Han gift med 11. Elen Ingebrigtsdatter.

        11.  Elen Ingebrigtsdatter

 

Litt om Lars Throndsen:

Nevnt som 5 år gammel i Folketellingen i 1801, Malmedal i Agerø.

I Family Search står det  at han er døpt 8 mai 1796 i Fræna

med foreldrene  Tron Trondsen  og Elen Ingebrigtsdatter.

       

Barna til Lars Throndsen og Elen Ingebrigtsdatter er:

         5                    i.    Elen Larsdatter, født 1828 på Bolsøy Kommune; døde 1910 på Røsberghagen Kleive Romsdal; gift med Kittil Nilsen 05 jun 1853 på Fræna.

                              ii.    Ingeborg Anna Larsdatter

 

 

        12.  Colbein Toresen, født på Storstein i Sunnylven (Sunnmøre); døde 1864 på Eidseterli ved Kleive i Romsdal (Bolsøy Kommune).  Han var sønnen til 24. Tore Eriksen og 25. Anna Colbeinsdatter.  Han gift med 13. Ane Rasmusdatter.

        13.  Ane Rasmusdatter, født 1782 på Ringdal i Sunnylven (Sunmøre); døde 1833 på Eidseterli ved Kleive i Romsdal (Bolsøy Kommune).  Hun var datteren til 26. Rasmus Knutsen og 27. Anne Olsdatter.

 

Litt om Colbein Toresen:

Colbein blei konfirmert i Synnylven 1791.

Kom til Kleive i Romsdal og handla med krøtter.

 

Kilder:

Bjarne Bakken og Synnulvsboka.

       

Barna til Colbein Toresen og Ane Rasmusdatter er:

         6                    i.    Peder Colbeinsen, født 1811 på Eidseterli ved Kleive i Romsdal (Bolsøy Kommune); døde 1896 på Grovabøen (Groven) på Kleive; gift med Helene Amundsdatter.

                              ii.    Knut Colbeinsen

 

 

        14.  Amund Pedersen, født 1788 på Sagli på Istad (Kleive); døde 1865 på Sagli på Istad (Kleive).  Han var sønnen til 28. Peder Knutsen og 29. Ingeborg Nilsdatter.  Han gift med 15. Mildrid Larsdatter.

        15.  Mildrid Larsdatter, født 1780 på Øverli på Istad; døde 1870.  Hun var datteren til 30. Lars.

 

Litt om Amund Pedersen:

Digitalarkivet: 1865-telling for 1544 Bolsø. [57980/160]

 

468  7  292  Istad  Kleve  Bolsø  Saglied  1

    Personnr Husholdning Fornavn Etternavn Familiestatus Yrke Sivilstand Alder Kjønn Fødested Stort kveg Får Rug Bygg Havre Poteter

2660  4  1  Amund  Peders.  Husfader  Husmand med Jord  g  77  m  Bolsø Prgj.  3  11  1/2  1/4  2  2 

2661  5     Mildri  Larsd.  hans Kone     g  85  k  Bolsø Prgj.                   

2662  6     Peder  Amunds.  deres Søn  hjelper Faderen med Pladsens Drift  ug  43  m  Bolsø Prgj.                    

2663  7     Marie  Amundsd.  deres Datter     ug  33  k  Bolsø Prgj.                   

  Personnr Husholdning Fornavn Etternavn Familiestatus Yrke Sivilstand Alder Kjønn Fødested Stort kveg Får Rug Bygg Havre Poteter

 

Amund Pedersen Bøygdeli Saglid, f. 1770 på Vedelven, Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Mildri Larsdtr. Øverlid Saglid, gift 1817 på Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1775 på Øverlid, Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal, (datter av Lars Øverlid og NN Øverlid) d. 27 des 1872 på Amundsgård, Kleive, Møre og Romsdal.  Amund døde 1865 på  Nr 76/2 Sagli, Amundsgård, Kleive.

 

Kilder:

Per Gjendem

       

Barna til Amund Pedersen og Mildrid Larsdatter er:

         7                    i.    Helene Amundsdatter, født 1811 på Sagli på Istad (Kleive); døde 1864 på Groven på Kleive; gift med Peder Colbeinsen.

                              ii.    Mari Amundsdatter

                             iii.    Peder Amundsen

                            iv.    Ole Amundsen

 

 

Generasjon nr. 5

 

        16.  Knut Nilsen, født 1754 på Øvstebø i Aurland Sogn og Fjordane; døde på Rabbestølen på Hol i Hallingdal.  Han var sønnen til 32. Nils Nilsen og 33. Brita Knudsdatter.  Han gift med 17. Jørand Knudsdatter.

        17.  Jørand Knudsdatter, født 1747 på Nordre Mehus på Hol i Hallingdal; døde 1785 på Rabbestølen på Hol i Hallingdal.  Hun var datteren til 34. Knud Herbrandsen og 35. Borghild Asgrimsdatter.

 

 

Litt om Knut Nilsen:

Ved makeskifte 14 mai 1784 bytta Mikkel Larsen Rabbestøl

bort Rabbestølen til Knut Nilsen Aurdalen, Aurland uti

Øvstebø. Tinglyst 5 nov. 1785.

Knu må ha tatt i buk gården før den tida, for allerede

13 des. 1783 var han med på å sette opp en kontrakt om

fisket i Strandavatnet mellom ham, Lars Knutsen Gudbrandsgard

og Erik Jakobsen Rue.

Ved skøte 30 jan. 1805 solgte Knut gården for 199 rdlr. til sønnen Nils.

Rabbestølen var først støl under nedre Skøro.

 

Kilde:

Folk og Fortid i Hol.

 

RABBESTØLEN

Gnr. 43 bnr. 27, eldre matrnr. 43 lnr. 456a, eldre skyld 2 ort 15 skl., nyare skyld 95 øre, 1968 90 øre.

 

Rabbestølen var først støl under nedre Skøro. Namnet kjem av rabb m, ein skrinn og steinut haug eller jordrygg med lyng og dvergbjørk på. Rabbestølen ligg for seg sjølv i skogen, ovanfor Fossejuvet i Sudndalen, sørned for Bøkko og Myren, dei to høgstliggjande gardane i Sudndalen. Her vart det sjølvstendig bruk då Isak Pålson nedre Skøro 29/4 1730 selde "slåttestølen Rabbestølen" til son sin, Lars, for 20 rdlr. Han slo seg ned der.

SKØROVALDET

Namnet Skøro er dat. fit. av skor f, skorum, i holingmålet skørum > skøro; finst i mange gardsnamn med tydinga "en større Flade ved foden of et Bjerg" (Ivar Aasen), gen. skara-, såleis Skarafossen og Skarabakkjin (støl til Skøro vestafor).

 

 
I ei sak om "en sætergrund mellom eigarane av søre og nordre Skøro 12/9 167216/1 1673 fortalde eit av vitna, Anne Olsdtr. Helling, "tri tiuff" (60) år gamal, som hadde vakse opp i Skøro og ætta derifrå, at den tid ho "var i sin opvext hiemme hos sin fader, kand hun mindes at hendes faderbroder Siffuer Amundsen den tid brugte Skarsgaard efter at hendes faderfader havde brugt det." Amund Olson (nok bror til Anne Olsdtr. Helling) fortalde at han først oprøddede syndre Skarsgård (seinare med namnet Sveingard), og at hans faderbroder Siffuer Amundsen samme tid oprødde nordre Skarsgård". Dette kan ikkje vera slik å forstå at dei rydde gardane frå nyo. Desse gardane er nok eldre. Same vitnet sa då også at far til Siffuer, Amund, hadde brukt garden føre Siffuer. Amund må då ha brukt garden føre 1600. Vi kan gå ut frå at der hadde vore folk på garden lenge føre det (sjå under søre Skøro).

I skattelistene møter vi første gongen ein eigar nemnt i 1654. Han heitte Aslak (Asle) og åtte også heile nordre Sindrol i Holet, 12 løbol. Vi finn då det same tilhøvet her som for dei tre Sudndalsgardane nedanfor på 1600-talet, at folk nede i hovudbygda (også lenger nede i dalen) hadde interesser her oppe og åtte gardar eller gardepartar (sjå søre Skøro). Det er rett at same folket sat på nordre og søre Skøro kring 1600. Skørovaldet var eit likeså stort vald som Sudndalsvaldet like sunnafor. Dei opphavlege Skøro-gardane vart etterkvart delte, og frå dei vart det igjen frådelt gardar og bruk, - det vart den nordlege grenda i Sudndalen krins. Skørovaldet nådde i nord til Strandalien ved Strandavatnet (både nordre og søre' Skøro er nemnd deleigarar i "almindingen" der i 1723). Skøro-gardane har i eldre tid hatt stølar i Einsetlien og Garli (i 1735 selde nordre Skøro slåttestølane Einset og ein part i Garli og i 1738 slåttestølen Hytten (Hyttudn) i Strandalien). Gamle stølar til gardane var nok også heimstølane Isakslåtta (Isak-namnet finn vi i nordre Skøro alt i 1657, visstnok kome dit frå nordre Sindrol, Hol III, s 461, 1612) og Skarabakken og langstølen Minnestølen (jfr. søre Skøro, Sveingard).

 

Kilde:

Folk og Fortid i Hol Bind V sidene 503 og 542.

 

Digitalarkivet: 1801-telling for 0619 Aal. [5297/21]

 

        Amt         Prestegjeld    Sokn                                 Gard

145         Buskerud       Aal Hoels Annex         Scharegaard Nordre

 

           Førenamn  Etternamn     Hushaldstatus      Alder      Sivilstand      Yrke                  Kjønn

 

2702       Elling     Knudsen        Husbonde      39   Begges 1ste egteskab         Gaardmand M

2703       Anne       Asgrimsdtr    Hans kone     35   Begges 1ste egteskab                 K

2704       Knud      Ellingsen       Deres børn    12                   M

2705       Asgrim   Ellingsen       Deres børn    10                   M

2706       Holge     Ellingsen       Deres børn    7                      M

2707       Guri        Ellingsdtr      Deres børn    9                      K

2708       Sebiør    Ellingsdtr      Deres børn    5                      K

2709       Ingebor Ellingsdtr      Deres børn    2                      K

2710       Knud      Holgen                   Tieneste folk         19   Ugift               M

2711       Bergit     Holgesdtr      Tieneste folk         22                   K

2712       Guri        Holgesdtr      Husbondens moder 74        Enke efter 1ste egteskab    Livøre af gaarden        K

2713       Ingelev   Knudsdtr                       Husbondens søster 46        Enke efter 1ste egteskab    Benyligt livøre af gaarden        K

2714       Guri        Helgesdtr      Dennes datter       15   Ugift               K

2715       Knud      Knudsen        Mand                     27   I 1ste egteskab     Husmand med jord      M

2716       Bergit     Knudsdtr                       Hans kone     34   I 2det egteskab            K

2717       Guri        Holgesdtr      Hendes barn         10                   K

2718       Guri        Knudsdtr                       Begges barn         1                      K

2719       John       Syversen        Mand                     40   I 2det egteskab    Husmand med jord      M

2720       Margit   Knudsdtr       Hans kone     30   I 1ste egteskab             K

2721       Syver      Johnsen         Hans søn       6                      M

2722       Tarand   Johnsdtr                        Begges børn         2                      K

2723       Guri        Johnsdtr                        Begges børn         1                      K

2724       Ole Knudsen                        Tienestefolk 12                   M

2725    Halvor       Knudsen                    Tienestefolk       36 Ugift          M

2726    Knud   Nielsen                     Mand                     47    Begges 2det egteskab       Husmand med jord     M

2727       Margit   Olsdtr                     Hans kone     63   Begges 2det egteskab                 K

2728       Borgild Knudsdtr       Deres barn    21   Ugift               K

2729       Webiørn         Knudsen        Konens søn   27   Ugift       Nat. soldat    M

2730       Knud      Holgesen       Tieneste dræng    17                   M

2731       Michel   Knudsen        Mand                     48   Begges 1ste egteskab         Husmand med jord      M

2732       Ragnild         Steensdtr       Hans kone     44   Begges 1ste egteskab                 K

2733       Torbiørn        Olsen                      Mand                     47   Begges 1ste egteskab         Skoemager    M

2734       Anne       Knudsdtr       Hans kone     44   Begges 1ste egteskab                 K

2735       Syver      Iversen           Mand                     49   Begges 1ste egteskab         Husmand med jord      M

2736       Herborg         Olsdtr                     Hans kone     46   Begges 1ste egteskab                 K

2737       Gunild   Michelsdtr    Hendes barn         17   Ugift               K

2738       John       Michelsen     Log.                        48   Ugift       Smed      M

2739       Ole Torbiørnsen Log.                        62   Enkemand efter 1ste egteskab Livøre af jorden   M

2740       Hermund       Asgrimsen     Mand                     49   I 1ste egteskab     Husmand med jord      M

2741       Guri        Nubsdtr                         Hans kone     54   I 2det egteskab            K

2742       Sebiør    Hermundsdtr        Deres datter 11                   K

2743       Iver         Andersen       Hendes søn   19   Ugift       Bruger halve jorden med manden    M

2744       Kari        Andersdtr      Tienestepige         17                   K

2745       Ole Larsen                    Mand                     76   Begges 1ste egteskab         Husmand med jord      M

2746       Groe       Knudsdtr       Hans kone     69   Begges 1ste egteskab                 K

2747       Peder     Knudsen                        Tieneste folk         20   Ugift               M

2748       Kristi      Knudsdtr                       Tieneste folk         14                   K

 

 

       

Barna til Knut Nilsen og Jørand Knudsdatter er:

                               i.    Borghild Knutsdatter, født 1780 på Einsetlien.

         8                   ii.    Nils Knutsen, født 1782 på Øvstebø i Aurland Sogn og Fjordane; døde 22 jan 1840 på Nøsen i Fræna; gift med Birgit Sandersdatter 1809 på Hol i Hallingdal.

                             iii.    Jørand Knutsdatter, født 1785.

                            iv.    Knut Knutsen, født 1785.

 

 

        18.  Sander Knutsen, født 1745 på Veslegard, Hol i Hallingdal; døde 1805 på Veslegard, Hol i Hallingdal.  Han var sønnen til 36. Knut Knutsen og 37. Birgit Sandersdatter.  Han gift med 19. Sissel Kittilsdatter.

        19.  Sissel Kittilsdatter, født 1751 på Søre Bry, Hol i Hallingdal; døde 1836 på Veslegard, Hol i Hallingdal.  Hun var datteren til 38. Kittil Johannesen og 39. Kari Knutsdatter.

 

Litt om Sander Knutsen:

Alt ved skiftet etter faren i 1758 hadde han, 13 år gl., fått utlagt ein del av garden. Skøyte på garden fekk han 27/4 1764 av Eilev Larson (då på Berg), son til Lars Johannesson, som hadde garden 1732`-1745 (ovanfor): Sander tok på seg å syte for den sinnsjuke farbror sin, Tolleiv Knutson, så lenge han levde, mot å få arvemidlane etter han.

 

I Sanders tid finn vi første gang Veslegard-namnet brukt (i Prestelig Rettigheds Mandtal 1775). Ved skøyte 15/3 1780, tl. 13/10 1786, kjøpte Sander ein del i langstølen Faugelistølen av Ola Tolleivson søre Villand og mor hans, Kari Larsdtr., for 60 rdlr., unnateke det som var nordanfor Skarvån og unnateke fisket. Og 19/4 1794 kjøpte han - då kalla Veslegard - også det som hadde høyrt til Rue i Faugelistølen, av Svein Sveinson Nestegard, for 66 rdlr. Etter oppgåve i 1802

fødde dei på Veslegard då vanleg 1 hest, 6 storkrøter, og 10-12 småkrøter, sådde 2 to bygg og avla 8-10 to (poteter ikkje nemnde), nok hamn og skog, garden verdsett til 150 rdlr.

 

Kilder:

Folk og fortid i Hol bd. V  side 439.

Digitalarkivet: 1801-telling for 0619 Aal. [5303/27]

 

  Amt          Prestegjeld        Sokn                      Gard

 Buskerud      Aal             Hoels Annex           Lillegaard (Veslegard)

 

      Førenamn        Etternamn        Hushaldstatus               Alder  Sivilstand                     Yrke            Kjønn

 

2647  Sander        Knudsen           Husbonde                          57  Begges 1ste egteskab  Gaardmand  M 

2648  Sidsel         Knudsdtr           Hans kone                         51  Begges 1ste egteskab                        K 

2649  Kitil             Sandersen        Deres børn                        23  Ugift                                                     M 

2650  Knud           Sandersen        Deres børn                        20                                                              M 

2651  Bergit         Sandersdtr        Deres børn                        12                                                               K 

2652  Margit         Knudsdtr           Tienestepige                     23  Ugift                                                     K 

2653  Bergit         Sandersdtr        Husbondens moder           80  Enke efter 2det egteskab  Livøre af gaarden  K 

2654  Tollef          Knudsen            Husbondens faderbroder  83  Ugift  Livøre af gaarden                         M 

2655  Kristi           Knudsdtr                                                     50  Ugift  Dagarbeyde                                 K                

 

 

Litt om Sissel Kittilsdatter:

Sissel var ei "svær" kjerring, som det heter. Sander og hun bygde

loftstugu i 1771 og låvehusa med årstallet 1800 på innsida av

låvedøra. Sissel var fra søre Bry.

 

Kilder:

Folk og fortid Hol bd. V side 439.

       

Barna til Sander Knutsen og Sissel Kittilsdatter er:

                               i.    Kittil Sandersen, født 1778 på Veslegård.

                              ii.    Knut Sandersen, født 1781 på Bry.

         9                  iii.    Birgit Sandersdatter, født 1789 på Rabbestølen 1789 Veslegård Hol i Hallingdal; døde 14 nov 1853 på Nøsen i Fræna; gift med Nils Knutsen 1809 på Hol i Hallingdal.

 

 

        20.  Trond Trondsen, født 1747; døde på Malmedalen i Fræna, Møre og Romsdal.  Han var sønnen til 40. Trond.  Han gift med 21. Elen Ingebrigtsdatter.

        21.  Elen Ingebrigtsdatter, døde før 1801 på Malmedalen i Fræna, Møre og Romsdal.

 

Litt om Trond Trondsen:

Nevnt i 1801 tellingen som enkemann.

       

Child of Trond Trondsen og Elen Ingebrigtsdatter er:

         10                  i.    Lars Throndsen, født 1796 på Malmedalen i Fræna, Møre og Romsdal; døde på Malmedalen i Fræna, Møre og Romsdal; gift med Elen Ingebrigtsdatter.

 

 

        24.  Tore Eriksen, født 1742 på Br. nr. 1 Storstein Sunnylven; døde 1788 på Br. nr. 1 Storstein Sunnylven.  Han var sønnen til 48. Erik Kristensen og 49. Anna Mattisdatter.  Han gift med 25. Anna Colbeinsdatter 1767.

        25.  Anna Colbeinsdatter, født på Knutebr. nr.1 Helset i Sunnylven; døde på Br. nr. 1 Storstein Sunnylven.  Hun var datteren til 50. Colbein Rasmusen og 51. Magdeli Knudsdotter.

 

Litt om Tore Eriksen:

                                                                Storstein

 

Bøen er for det meste ei flate. Undergrunnen er evje og leire som elva (kan hende eit vatr) har lagt etter seg. Jorda ber godt på seg, men det har vore kostesamt å få henne turr til fullnads.

Forutan heimehamna har dei setrelott i Holedalen. Det har vore trette om denne hamneretten. Denne tretta ende ved overutskifting 1939.

Namnet vert sagt "stor'stei". Skrivemåtar har vore: Storsteen 1606. Stoerstein 1616. Storstein 1666. Stoersteen 1723.

Nær tunet ligg fleire store steinar. Av dette kjem namnet. To gardar til i landet har denne namneforma, men elles er her fleire gardar med namnet Storsten og med eit tillegg, t.d. Storsteinnes.

 

Brukarane 1610 er Laurids, Ingebret og Enken. Kvar av del legg 3/4 mællag i kongetiend. Leidangen for alle 3 bruk er 1 geitskinn og 1 kalvskinn.

1611 er desse tre utreiarar: Halsten, Ingebret, Enken.

1620 Enken, Peder, Rasmus og Halsten.

1626. Stoersteen. 1 Wog 1 pdt. Smør. Besidder fire Mend, Haldsten, Rasmus Rasmusen, Gunder Ingebregtsen,

Rasmus Rasmussen, saar Korn- 5 tønder, er Bondegodtz, ingen lunder, fischerj till haffs.

1645 skatter Halsten for seg, dreng og 2 piger 32 skill. Gunnar for sig, quinde og dreng 24 skill.

Lauritz for sig og quinde 16 skill. Synnøve, huskone 6 skill.

 

1743 var her elvafløde. Avtaksforretninga lyder så: "Skaden er tilføiet av en elv, som kaldes Haugedalselv. Elven har begyndt et nyt løb lige ovenfra fjeldet og udtaget av gaardens beste slaatte og bøemark store og anseelige støkker, hvor intet andet findes tilbage end store steene og grus, saa og tillige udtaget av omtrent 1/2 tøndes udsæd. Skaden staar ikke til at forbedre, ei heller findes der lejlighed tilindhegning,avgaardens, udmark, at denne skade kunde derved med tiden blive addresseret. Derfor ansettes skaden til 1/3 av gaardens skatteverdi."

Den attverande skyld skulle frå no alltid vere 2 våger 21 mrk. fisk. Likevel f inn ein at skylda 1815 (kan hende før), er den gamle, 2 våger 2 pd.

 

 

Kilder: Sunnylvsboka.

 

 
 


Litt om Anna Colbeinsdatter:

Etter Tores død gifta Anne seg opp igjen med "skoleholder"

Peder Olsen Frøse.

 

KILDER: Sunnylvsboka.

 

Litt til om Tore Eriksen og Anna Colbeinsdatter:

Marriage: 1767

       

Barna til Tore Eriksen og Anna Colbeinsdatter er:

         12                  i.    Colbein Toresen, født på Storstein i Sunnylven (Sunnmøre); døde 1864 på Eidseterli ved Kleive i Romsdal (Bolsøy Kommune); gift med Ane Rasmusdatter.

                              ii.    Erik Toresen, født 1772.

                             iii.    Torsten Toresen, født 1780.

                            iv.    Magdel Toresdtr., født 1777.

                             v.    Anne Marta Toresdtr., født 1783.

 

 

        26.  Rasmus Knutsen, født 1738 på Br. nr.6 Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre; døde 1810 på Br. nr.6 Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre.  Han var sønnen til 52. Knut Hallkjellsen og 53. Ingeborg Rasmusdatter.  Han gift med 27. Anne Olsdatter.

        27.  Anne Olsdatter, født 1740 på Floten på Frøysa i Sunnylven Sunmøre; døde på Br. nr.6 Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre.  Hun var datteren til 54. Ole Pedersen og 55. Anne Nilsdatter.

 

Litt om Rasmus Knutsen:

Rasmus var bruker i 1754 og han døde 72 år gammel.

 

Kilder:

Sunnylven og Geiranger.

 

Digitalarkivet: 1801-telling for 1524 Nordahlen. [2893/12]

 

        Amt Prestegjeld    Sokn                         Gard

124         Romsdal        Nordahlen    Nordahlen    Rindal Store

 

            Førenamn Etternamn     Hushaldstatus      Alder      Sivilstand                       Yrke                                 Kjønn

 

2158       Peder     Pedersen       Huusbonde   58   Begge i 1ste ægteskab        Bonde og gaardbeboer      M

2159       Synnev   Larsdtr                   Hans kone     60   Begge i 1ste ægteskab                                                K

2160       Peder     Pedersen       Deres børn    27   Ugivte                                                                            M

2161       Laurentze Pedersdtr   Deres børn    12   Ugivte                                                                            K

2162       Ane         Andersdtr      Tienestepige         29   Ugivte                                                                            K

2163       Pernille         Pedersdtr      Huusbonds moder       99   Enke efter 1ste ægteskab   Nyder ophold hos sønnen K

2164       Kari        Olesdtr                   Til huus                         68   Ugivt                                   Ernærer sig ved haandarbeide    K

2165       Lars        Knudsen        Huusbonde   40   Begge i 1ste ægteskab        Bonde og gaardbeboer      M

2166       Ane         Halkieldsdtr         Hans kone     54   Begge i 1ste ægteskab                                                K

2167       Haldkield Larssen                       Deres børn    8      Ugifte                                                                             M

2168       Brithe     Larsdtr                   Deres børn    18   Ugifte                                                                             K

2169       Pernille         Larsdtr                   Deres børn    16   Ugifte                                                                             K

2170       Eli   Larsdtr                   Deres børn    13   Ugifte                                                                             K

2171       Karen     Larsdtr                   Deres børn    10   Ugifte                                                                             K

2172       Brithe     Larsdtr                   Deres børn    6      Ugifte                                                                             K

2173       Ole Anderssen     Tienestekarl         28   Ugifte                                        National soldat                       M

2174       Nils         Pedersen       Huusbonde   51   Begge i 1ste ægteskab        Bonde og gaardbeboer          M

2175       Marthe   Knudsdtr                       Hans kone     51   Begge i 1ste ægteskab                                                       K

2176       Peder     Nilssen                   Deres børn    19   Ugivte                                                                           M

2177       Knud      Nilssen                   Deres børn    17   Ugivte                                                                           M

2178       Petrine   Nilsdtr                   Deres børn    21   Ugivte                                                                           K

2179       Ole Mortensen     Tienestekarl         31   Ugivte                                                                           M

2180       Rasmus Knudsen        Huusbonde   63   Begge i 1ste ægteskab        Bonde og gaardbeboer          M

2181       Ane         Olesdtr                   Hans kone     61   Begge i 1ste ægteskab                                               K

2182       Knud      Rasmussen    Deres børn    32   Ugivte                                                                           M

2183       Lars        Rasmussen    Deres børn    27   Ugivte                                                                           M

2184       Rasmus Rasmussen    Deres børn    24   Ugivte                                                                           M

2185       Lars        Rasmussen    Deres børn    19   Ugivte                                                                           M

2186       Ane         Rasmusdtr     Deres børn    22   Ugivte                                                                           K

2187       Pernille         Rasmusdtr     Deres børn    17   Ugivte                                                                           K

       

 

 

       

Barna til Rasmus Knutsen og Anne Olsdatter er:

                               i.    Knut Rasmusen, født 1769.

                              ii.    Lars Rasmusen, født 1774.

                             iii.    Lars Rasmusen, født 1777.

         13               iv.    Ane Rasmusdatter, født 1782 på Ringdal i Sunnylven (Sunmøre); døde 1833 på Eidseterli ved Kleive i Romsdal (Bolsøy Kommune); gift med Colbein Toresen.

                             v.    Pernille Rasmusdatter, født 1784.

 

 

        28.  Peder Knutsen, født 1749 på Amundsgård Vedelven, Kleive, Møre og Romsdal.; døde på Amundsgård Vedelven, Kleive, Møre og Romsdal..  Han var sønnen til 56. Knut Olsen.  Han gift med 29. Ingeborg Nilsdatter 15 feb 1780 på Kleive kirke.

        29.  Ingeborg Nilsdatter, født 1753 på Bøygdeli, Kleive, Bolsø komm. i Møre og Romsdal.; døde 1798 på Amundsgård Vedelven, Kleive, Møre og Romsdal.  Hun var datteren til 58. Nils Bøygdeli.

 

Litt om Peder Knutsen:

Oppsitteren i 1797 var Peder Knutsen, han kjøpte hele gården på auksjon

med skjøte 28.juli 1797 for 155 riksdaler. Peder ble den første odelseier på gården.

Han er nevnt i 1801 og 1838.

 

Kilder:

Bolsøyboka

 

Peder Knutsen (1) Amundsgård Vedelven, f. 1749 på  Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Ingeborg Nilsdtr. Kleve Bøygdeli, gift 15 feb 1780 på  Kleive, Møre og Romsdal, f. 1753 på  Bøygdeli, Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal, (datter av Nils Bøygdeli) d. 1798 på Amundgård, Kleive, Boløsy, Møre og Romsdal.

 

Kilder:

http://home.no.net/pgjendem/artikler/pg_broenill_knut.htm

 

Litt til om Peder Knutsen og Ingeborg Nilsdatter:

Marriage: 15 feb 1780, Kleive kirke

       

 

 
Barna til Peder Knutsen og Ingeborg Nilsdatter er:

         14                  i.    Amund Pedersen, født 1788 på Sagli på Istad (Kleive); døde 1865 på Sagli på Istad (Kleive); gift med Mildrid Larsdatter.

                              ii.    Knut Pedersen, født 1781.

 

Litt om Knut Pedersen:

Knut Pedersen Amundsgård Vedelven, f. 1781 på Vedelven,  Amundgård, Kleive, Bolsøy.  Han giftet seg med (1) Søgni Torsteinsdtr. Gussiås Vedelven, gift 27 jan 1813 på Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1778 på  Lille Gussiåd, Nesset, Møre og Romsdal, (datter av Torstein Torsteinsen (1) Litle Gussiås og Marit Aslaksdtr. Hammervold) d. 5 mar 1814 ipå Amundsgård, Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal, gravlagt 19 mar 1814.  Han giftet seg med (2) Gjertrud Arnesdtr. Ytre Romuld, gift 1818 på  Kleive, Møre og Romsdal, f. 1792 på Ytre Romuld, Kleive, Bolsøy, (datter av Arne Olsen Ytre Romuld Myhren og Magnild Olsdtr. ... Romuld). Knut døde ett 1832. Sjekk Knut’s etterkommere i artikkelen om haugianerne på Roaldsetlia, Helset og Vassenden. Andreas Arnesen Vedelven er hans barnebarn.

 

Kilder:

Per Gjendem

 

                             iii.    Anne Pedersdatter, født 10 jan 1795.

 

Litt om Anne Pedersdatter:

Anne Pedersdtr. Amundsgård Vedelven, f. 10 jan 1795 på  Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Iver Iversen (1) Lykken, gift 31 okt 1819 på Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1795 på  Tingvoll, Møre og Romsdal, (sønn av Iver Tronsen Lykken) d. ett1865.

Kilder:

Per Gjendem

 

                            iv.    Nils Pedersen, født 1796.

 

Litt om Nils Pedersen:

Nils Pedersen Amundsgård Vedelven, f. 1796 på Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Han giftet seg med Kari Alvsdtr. Romuld, gift 21 apr 1821 på Kleive,  Bolsøy, Møre og Romsdal, f. 1792 på Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal.

 

Kilder:

Per Gjendem

 

                             v.    Christen Pedersen

 

Litt om Christen Pedersen:

Christen Pedersen Amundsgård Vedelven.  Fikk barn med Magnhild Knutsdtr. Gujord Berg, f. 1803 i Bolsøy, Møre og Romsdal, (datter av Knut Eriksen         Ytre Årset Skarpå Gujord Berg og Barbro Olsdtr. Dahle).

 

Kilder:

Per Gjendem

 

                            vi.    Erik Pedersen

                           vii.    Gjørri Pedersdatter, født 01 nov 1783.

 

Litt om Gjørri Pedersdatter:

Gjørri Pedersdtr. Amundsgård, f. 1 nov 1783 i Vedelven, Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal.  Hun giftet seg med Amund Amundsen (4) Bøygdeli Nedre Lid, gift 11 okt 1809 på Kleive, Møre og Romsdal, f. 1 mar 1789 på Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdfal, (sønn av Amund Amundsen (3) Bratset Holsbø og Synnøve Knutsdtr.  Vedelven) d. 15 feb 1870 på Nedre Lid, Kleive, Bolsøy.  Gjørri døde 7 okt 1863 på Jendem, Fræna, Møre og Romsdal.

 

Kilder:

Per Gjendem

 

 

        30.  Lars

       

Child of Lars er:

         15                  i.    Mildrid Larsdatter, født 1780 på Øverli på Istad; døde 1870; gift med Amund Pedersen.

 

 

Generasjon nr. 6

 

 
 


        32.  Nils Nilsen, født 1716 på Strandalien Hol i Hallingdal; døde 1756 på Øvstebø i Aurland Sogn og Fjordane.  Han var sønnen til 64. Nils Børgesen.  Han gift med 33. Brita Knudsdatter.

        33.  Brita Knudsdatter, født 1734 på Aurdal Aurland Sogn og Fjordane; døde på Øvstebø i Aurland Sogn og Fjordane.  Hun var datteren til 66. Knut Olsen og 67. Synnøve Olsdatter.

 

Litt om Nils Nilsen:

Nils  gifta seg i Aurland (Sogn og Fj.) 1754 med Brita.

Slo seg ned på den øverste gården i Aaurdalen,Øvstebø.

Han bli da nevnt som korporal.

I  1753 er han nevnt mellom handelskarer i Hol.

 

Kilder:

Folk og Fortid i Hol og Ættebok for Aurland.

       

Child of Nils Nilsen og Brita Knudsdatter er:

         16                  i.    Knut Nilsen, født 1754 på Øvstebø i Aurland Sogn og Fjordane; døde på Rabbestølen på Hol i Hallingdal; gift med Jørand Knudsdatter.

 

        34.  Knud Herbrandsen, født 1712 på Solheim i Hol Hallingdal; døde 1762 på Nordre Mehus i Hol Hallingdal.  Han var sønnen til 68. Herbrand Eilevsen og 69. Jørand Asgrimsdatter.  Han gift med 35. Borghild Asgrimsdatter.

        35.  Borghild Asgrimsdatter, født 1712 på Søre Rue i Hol Hallingdal; døde på Fløten under Åker Hol i Hallingdal.  Hun var datteren til 70. Asgrim Olsen og 71. Rahnhild Pålsdatter.

 

Litt om Knud Herbrandsen:

Namnet Medhus tyder den mitre garden. Medhus-eigna ligg mellom Helling i aust og Opheim i vest. I 1527 var gardsnamnet skrive Mijdhusum.

Frå gamalt vart matrikkelgarden Medhus skattlagt som fullgard med ei landskyld på 24 laupsbol. Sist på 1600-talet vart garden delt i to halvgardar kvar på 6 laupsbol, og så NupeMedhus på 12 laupsbol.

Den delen av garden som etterkvart fekk bnr. 1, Nedre Medhus, har 6 laupsbol og var kalla "Jørondgut-Medhus" frå gamalt. Dette namnet er kome or bruk. Forklaringa på dette namnet finn me i 1766-hushaldet. Jørand var ei dotter på Medhus. Ho flytte heimatt som enkje, og sonen hennar hadde garden lenge.

Medhus-gardane låg i sterk teigblanding til fyrst på 1900-talet.

 

Kilder:

http://home.online.no/~twarberg/html/021001-.htm

 

Knut og Borghild kom til Mehus Fra nedre Reinton, der Knut hadde hatt et brukelig pant.

I 1751 tok Knut et lån på 200 rd. hos Erik Jakobsen Rue mot pant igården.

I ekstraskatt-lista fra 1762 er han og Borghild med sønnen Knut ført opp mellom

"husmenn og inderster" på Fløten under Åker.

 

Kilder:

Folk og Fortid i Hol.

 

 

       

Barna til Knud Herbrandsen og Borghild Asgrimsdatter er:

                               i.    Birgit Knudsdatter

                              ii.    Unn Knudsdatter

                             iii.    Pål Knudsen, født 1738 på Ovavoll.

                            iv.    Herbrand Knudsen, født 1744 på n Ovavoll.

         17                v.    Jørand Knudsdatter, født 1747 på Nordre Mehus på Hol i Hallingdal; døde 1785 på Rabbestølen på Hol i Hallingdal; gift med Knut Nilsen.

                            vi.    Knut Knudsen, født 1750 på Nygard.

                           vii.    Asgrim Knudsen, født 1753 på Bergen.

                          viii.    Ola Knudsen, født 1756 på Skien.

                             ix.    Eilev Knudsen, født 1758.

 

 

        36.  Knut Knutsen, født 1716 på Hol i Hallingdal; døde 1758 på Drammen.  Han var sønnen til 72. Knut Knutsen.  Han gift med 37. Birgit Sandersdatter.

        37.  Birgit Sandersdatter, født 1721 på Ovavoll, Hol i Hallingdal; døde på Veslegard, Hol i Hallingdal.  Hun var datteren til 74. Sander Halvorsen og 75. Anne Pålsdatter.

 

Litt om Knut Knutsen:

Men kvar denne Knut Knutson d.e., faren, var frå, ser vi heller ikkje av skiftet. Nettoeiga ved kiftet etter han i 1771 var 529 rdlr., ingen liten arv. Ein skulle tru han har vore handelskar.

 

Før Knut Knutson II fekk skøyte, let han 22/1 1745 halde gardssyn på myljo Sudndalen, styrd av lensmann Lars Halvorson Hagen.

Der var: Ei gamal stugu, i brukande stand, men 3 tverrstokkar og ein langstokk var rotne og forfalne, det måtte til nytt over- og undertak og golvet måtte vølast, "vinduerne ere ganske unyttige"; eit stolphus, veggene "passable" men undertaket gamalt; låvehus, veggene på øvre sida rotne og for falne, taket heilt forfalle, fjøset, heilt utenleg både vegger og tak, høyløe, i god stand, vantar overtak, ein vegg skral, ein sauestall, med trev over, heilt forfallen, sume stokkar i trevet kunne brukast, størhus (eldhus), gode vegger men "brøstfeldig" over- og undertak; sauestallen, veggen i passabel stand so nær som øvre sida, taket gamalt; eit loft med bu under går an, tre vegger rotne, taket gamalt; hestestall, 2 vegger rotne og forfalne, vantar overtak; ei høyløe nede ved vatnet (Sudndalsfjorden), går an, trongst overtak, ei gamal løe, heilt forfallen; halvparten i ei gamal badsstugu, i god stand.

 

Stølar: På Vaktardokken: ei liten stugu, i god stand, fjøs med høytrev over, overtak vanta, ei liten bu, vanta overtak, ein sauestall, går an, ein hestestall (Vaktardokki brukt som plass, sjå ned under). Trettestølen: Stølsbu, går an. Veslestølen: Stølsbu, som trong vøling. Faugelistølen: Stølsbu,      går an. Stryknasstølen: Der fanst inga bu og inga løe.

Fleire hus fanst ikkje på garden, heitte det.

 

Knut Knutsen II døde i Drammen, bare 43 år gammel. Ved skifte etter ham

19 okt, eigde buet: 7 kyr (Gyllenros, Skautelin, Fepru, Venegull, Fekoll, Sunnfog),

1 graokse og 3 gjeldingar, 17 sauer og 6 geiter.

Knut betalte handelsskatt 1743 i Hol.

 

Kilder:

Folk og fortid i Hol bd. V side 438

 

Litt om Birgit Sandersdatter:

Etter at Knut var død gifta Birgit seg med Ola Knutsen Underberg, i Ål,

som overtok gården.

 

Kilder: Folk og fortid i Hol.

       

Barna til Knut Knutsen og Birgit Sandersdatter er:

         18                  i.    Sander Knutsen, født 1745 på Veslegard, Hol i Hallingdal; døde 1805 på Veslegard, Hol i Hallingdal; gift med Sissel Kittilsdatter.

                              ii.    Guri Knutsdatter, født 1747 på Rabbestølen.

                             iii.    Kristi Knutsdatter, født 1750.

                            iv.    Knut Knutsen, født 1753.

                             v.    Anne Knutsdatter, født 1756 på Myren.

 

 

        38.  Kittil Johannesen, født 1720 på Søre Bry, Hol i Hallingdal; døde 1796 på Søre Bry, Hol i Hallingdal.  Han var sønnen til 76. Johannes Olsen og 77. Sissel Kittilsdatter.  Han gift med 39. Kari Knutsdatter.

        39.  Kari Knutsdatter, født 1723 på Nedrejordet, Hol i Hallingdal; døde 1803 på Søre Bry, Hol i Hallingdal.  Hun var datteren til 78. Knut Knutsen og 79. Margit Mikkelsdatter.

 

Litt om Kittil Johannesen:

Far til Kitil var Johannes Olson Øvrejorde-Grøvo f ca. 1675 (son til Ola Olson søre Mørk, som hadde Øvrejorde-Grøvo 1679-1707). Det var seinare mykje

økonomisk hopehav mellom Kitil Johannesson Bry og Grøvo-folket. Kari var dtr. til Knut Knutson Nedrejorde-Grøt, som hadde Nauste dokken og Gauteplassen i Skurdalen, eldste son til Knut Knutson Nedrejorde-Grøt (sjå Grøt-soga, bnd. IV, s 135).

 

Søre Bry hadde hatt langstøl på Flådalen. Det er fortalt at Kari Knutsdtr. ein gong heldt på stryke med i vadet over Flådalsåne rett ned for øvre Flådalen. Ho lova då at ho aldri skulle koma på Flådalen meir. I 1771 kjøpte Kitil stølen Vega

Ølen av Tolleiv Olson søre Villand. Og ved skøyte 6/6 1781 selde Kitil to delar i Flådalen, den eine høyrde til søre Bry, den andre til Sletto. Same året kjøpte Kitil plassen Hakeset, el. Levordplassen i Skurdalen (Sæte), der sonen Johannes, ei tid var, til han overtok farsgarden.

 

     Born:

  1.Sissel Kitilsdtr. f 1751 g m Sander Knutson Veslegard f 1745.

  2. Johannes Kitilson f 1752.

  3. Knut Kitilson f 1754, d liten.

  4. Knut Kitilson f 1756, - miste livet juli 1776, då Han var ute og fiska i elva ved Bry, - ein stor stein losna ovanfor han i fjellet og tok han med seg på åne (sjå       Dølaminne 1923, nr. 3, s 90).

  5. Ola Kitilson f 1761 d føre 1809.

  6. Margit Kitilsdtr. f 1762 g m Lars Herleikson nordre Bry.

 

Kitil må ha kosta opp loftet som står på søre Bry, det ber årstalet 1770.

Då Kitil var død, selde enkja og dei to versønene ved skøyte 26/10 1796 3 løbbol i garden til odelsguten, Johannes Kitilson (dei 3 andre løbbola arva Johannes), med følgde Vegadalen, "som i hevds tid har fulgt gården søre Bry".

 

Kilder:

Folk og fortid i Hol bd. V side 224-225.

       

Barna til Kittil Johannesen og Kari Knutsdatter er:

         19                  i.    Sissel Kittilsdatter, født 1751 på Søre Bry, Hol i Hallingdal; døde 1836 på Veslegard, Hol i Hallingdal; gift med Sander Knutsen.

                              ii.    Johannes Kittilsen, født 1752.

 

Litt om Johannes Kittilsen:

Johannes Kitilson Bry f 1752 d 1813 g 1780 m Ragnhild Asgrimsdtr. nordre Sletto f 1756 d 1839.

Johannes hadde alt i 1780 som ungk. kjøpt Øvre Hivjubakken, truleg då han skulle til å gifte seg. Dei var der nokre år, men kjøpte i 1784 Sæte i Skurdalen av far til Johannes, seinare også grannegarden til Sæte, Hølet. Der var dei til dei i 1796 selde Sæte til Helge Olson Hamarsbøen og overtok søre,Bry.

Med Pål Sveinson nordre Sletto og Ola Olson I søre Sletto gjorde Johannes 5/4 1800 kontrakt om skogdela på heimsida mellom Bry og Sletto-gardane, og 26/5 1801 ei tilleggskontrakt om hamna på heimsida (tl. 29/6 s.å.).

Søre Bry skulle ha hamna for seg sjølv såvidt som skogen etter skogkontrakta gjekk, alt opp til øvste delesteinen. Ovanfor der, ved heimstølen, skulle dei tre gardane ha felleshamn som før. Det heitte dg at "slåttelandet Lillelien med sin græsning tilhører søndre Bry og begge Slettos opsiddere".

 

Kilder:

Folk og fortid i Hol bd. V side 225.

 

                             iii.    Knut Kittilsen, født 1754.

                            iv.    Knut Kittilsen, født 1756.

                             v.    Ola Kittilsen, født 1761.

                            vi.    Margit Kittilsdatter, født 1762 på Bry.

 

 

        40.  Trond

       

Child of Trond er:

         20                  i.    Trond Trondsen, født 1747; døde på Malmedalen i Fræna, Møre og Romsdal; gift med Elen Ingebrigtsdatter.

 

 

        48.  Erik Kristensen, født på Dernere på Haugen i Sunnylven; døde på Storstein i Sunnulven (Sunnmøre).  Han var sønnen til 96. Kristen Eriksen og 97. N.N. Olsdatter.  Han gift med 49. Anna Mattisdatter.

        49.  Anna Mattisdatter, født på Føysa Br. nr. 8 Endrebruket i Sunnylven; døde på Storstein i Sunnulven (Sunnmøre).  Hun var datteren til 98. Mattis Larsen.

 

Litt om Erik Kristensen:

Digitalarkivet: Ekstraskatten 1762 for Sunnylven og Geiranger sokn. [4733/8]

 

Sogn Gardsnamn Eigar Husstand Fornamn   Farsnamn Status  Kjønn Tilsammen

417  SundElvens  Storsteen     1  Anders       Ivers.        Mand       M      4 

418  SundElvens  Storsteen     2  Anna                           Hustru      K    

419  SundElvens  Storsteen     2  Iver            André hos sig havende folk  M    

420  SundElvens  Storsteen     2  Malena       André hos sig havende folk  K    

421  SundElvens  Storsteen     1  Erich          Christens. Mand       M      4 

422  SundElvens  Storsteen     2  Anna                           Hustru      K    

423  SundElvens  Storsteen     2  Thore          Børne over 12 aar   M    

424  SundElvens  Storsteen     2  Brite           Børne over 12 aar    K    

 

 

       

Barna til Erik Kristensen og Anna Mattisdatter er:

                               i.    Brit Eriksdatter

                              ii.    Marta Eriksdatter

                             iii.    Mattis Eriksen, født 1740.

         24               iv.    Tore Eriksen, født 1742 på Br. nr. 1 Storstein Sunnylven; døde 1788 på Br. nr. 1 Storstein Sunnylven; gift med Anna Colbeinsdatter 1767.

 

 

        50.  Colbein Rasmusen, døde på d. etter 1762 på Helset  (i Sunnylven).  Han var sønnen til 100. Rasmus Colbeinsen og 101. Anne Andersdatter.  Han gift med 51. Magdeli Knudsdotter.

        51.  Magdeli Knudsdotter, døde på Helset  (i Sunnylven).

 

Litt om Colbein Rasmusen:

                                                    Helset

 

Uttalen er Hellsett med trong e i begge stavingane. Skrivemåtar: Helleset 1603, 1617, 1666 og 1723. Strøm har skrive Helgesæt. Rygh nemner under "Forsvundne navne" ein gard mellom Storstein og Frøysa med navnet Hellesemb 1606. Det må vel vere garden her. Navnet kan tydast på fleire måtar. Trulegast har navnet vore Helgesetr av mannsnamnet Helgi eller av adjektivet heilagr. Det kan og kome av helle eller heller.

Det har gått den segna at Helset er eldste garden i Byga. Namnet tyder ikkje på det i den forma det har no. Men namrneforma kan ha vore brigda noko. Hellesemb kan tyde på det. Likeins er det i tettebreva om Hauge sagt at i gamle brev var Hauge kalla Sødre-Hellesem. Elles kan vi vel gå ut frå at opphavleg

 

Øysteinætta åtte Helset 1579. Då var det Ingeborg på  Rygg og medarvingane hennar som var eigarar. Om det var folk av ætta som sat her eller om dei hadde bygsla bort, kjenner vi ikkje til. Ingeborg er nemnd saman med Hans Klausen "hustrus fader". . Likevel var det nok slik at dei som sat på Helset delvis var eigarar av bruka.

1603. Steffen som i 1663 er skattlagd for 2 mællag odelsgods, er truleg av Øysteinætta, og dei andre 14 mællag høyrde vel til andre av same ætta. Det er nemnde tre brukarar 1614. Av desse er visstnok ovannemnde Stefen og Ole brør, søner til Lauris. Dei har bytt bruket til faren mellom seg. Den tredje brukaren då,

1610. Jon Andersson kom til Helset 1610. Han var  son til Anders Andersson Ytre-Eide, Stryn. Han fekk 1640 i arv 3 pd. 4 mrk. smør jordegods i Helset. Broren Hans arva 1 mrk. og systera Anne 2 mrk. Desse 3 mrk. bygsla Jon, så bruket hans vart på .3 pd. 7 mrk., over tredjedelen av Helset.

Om  ætta på Ytre?Eide viser vi til det som Jacob Aaland skriv i Stryneboka, og like eins til det Øverland nemner om Peter á Eið i si Norges Historie, .b?. 4, s. 266.

 

KNUTBRUKET BR. NR. 1

1603. Lauris har nok vore brukar og delvis eigar av to bruk føre 1603. Dette året er her nemnt to Laurissøner; Stefen og Ole.

1635. Enkja Marit er nemnd som brukar 1635, og i 1648 brukar ho 5 mællag 6, mrk. fisk

1666. Stefen Laurisson, 48 å. g., har sonen Lauris, 7 å. g., i

1680. Rasmus Kolbeinsson Flo er brukar kring 1680. Han er kalt  odelsmann og var gift med ei dotter til Stefen eller så teke garden som odelsarvegods. Rasmus var 45 å. g. 1701, og

hadde då sønene Lars, 14 å. g. og Rasmus, 2 å. g. I 1711 hadde

han 3 søner og 3 døtrer.Rasmus var svornemann. Han var ein av dei som var stad og kjøpte att Sunnylvskyrkja . Rasmus var med bytte åkrane på Ringdal. Futen var og med. Rasmus sa då noko som futen meinte var ærekrenkjande for seg og kravde at orda skulle takast att. Rasmus gjorde det året etter, orda skulle vere som usagde. Rasmus døydde 1746. Vi finn nemnde desse borna: 1) Lars, som var busett i Bergen. 2) Anna, vart 1767 g. m. Halvor R. Horvedrag. 3) Kolbein

1743. Kolbein Rasmosson, g. m. Magdeli Knutsdotter, fekk skøyte 1743. Jens Larsson påtalar odelsretten sin 1744 og lyser pengemangel. Men i 1761 sel han odelsretten  sin til farbroren Kolbein, som han titulerar signeur.. Kolbein og Magdeli hadde fire døtrer: 1) Anne, g. 1767 m. Tore E. Storstein.  2) Synnøve, g. m. enkjemann Elling O. Frøysa. 3) Siri, g. m. Jakob Stadheim. 4) Magdalene, g. 1760 m. Knut Knutsson Tronstad.

1770. Knut Knutsson fekk skøyte 1770 for 50 dl., hadde sonen Kolbein, f . 1761. Etter Knut går garden til odelsarvingen Ola Stadheim, son til førnemnde Siri og Jakob.

 

ELIASBRUKET, BR. NR. 2,

1603. Som før nemnt var det folk av Øysteinætta som åtte Helset, og 1603 var nok dette bruket bygsel jord .

1610. Jon Andersson frå Ytre Eide, Stryn, ein Øysteinætling,

kom så og tok i bruk arveluten sin 1610. Året etter måtte han ut til Kalmarfeiden, men kom att.

Sonen hans,

1650. Anders Jonsson vart brukar føre 1650. I 1666 er han 53 år g. og har sønene Jon, 7 å. g. og Olav, 5 å. g.  1677. Jon Andersson vart brukar i lag med far sin 1677. Han er nemnd som legdsmann 1701, og har sønene Anders, 6 å. g., og Lars, 1 å,. g. I 1717 har han dessutan to små døtrer.

1710.  Jon pantsette garden 1710 til Nils Langlo.

 

Kilder:

Sunnylvsboka.

 

Digitalarkivet: Ekstraskatten 1762 for Sunnylven og Geiranger sokn. [3366/5]

 

        Sogn                Gardsnamn  Eigar   Husstand Fornamn       Farsnamn Status                          Kjønn       Tilsammen        Merknad

282         SundElvens   Helset             2      Anna              Hustru                                   K                

283         SundElvens   Helset             2      Anders   Ols.         Tienestekarle                      M               

284         SundElvens   Helset             2      Johanna                Piger over 12 aar                       K                

285         SundElvens   Helset             2      Solvei     Jonsd.    André hos sig havende folk   K                 Denne Sølvei Jonsdatter er fra sin forstand og kand intet fortiene.

286         SundElvens   Helset     Selv-Eier       1      Colben           Mand                                    M      5       

287         SundElvens   Helset             2      Magdeli                 Hustru                                   K                

288         SundElvens   Helset             2      Anna              Børne over 12 aar                       K               

289         SundElvens   Helset             2      Knut               André hos sig havende folk       M              

290         SundElvens   Helset             2      Malena         André hos sig havende folk       K               

291         SundElvens   Helset     Proprietair Gods         1      Anders           Mand                     M              6      

       

 

 

Litt om Magdeli Knudsdotter:

Magdeli gifter seg opp igjen som enke med  Knut Knutsen Tronstad .

Det kan ikke være i 1760 som det står i Synnulvsboka, grunnet med

at både Magdeli og Colben er nevnt i ekstraskatten for Synnulven og

Geiranger i 1762.

Kilder: Synnulvsboka og eksraskatten 1762.

       

Barna til Colbein Rasmusen og Magdeli Knudsdotter er:

         25                  i.    Anna Colbeinsdatter, født på Knutebr. nr.1 Helset i Sunnylven; døde på Br. nr. 1 Storstein Sunnylven; gift med Tore Eriksen 1767.

                              ii.    Synnøve Colbeinsdatter

                             iii.    Siri Colbeinsdatter

                            iv.    Magdalene Colbeinsdatter

 

 

        52.  Knut Hallkjellsen, født på Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre; døde 1761 på Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre.  Han var sønnen til 104. Hallkjell Rasmusen.  Han gift med 53. Ingeborg Rasmusdatter.

        53.  Ingeborg Rasmusdatter, født på Innigard på Hellebostad i Sunnylven på Sunnmøre; døde 1762 på Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre.  Hun var datteren til 106. Rasmus Larsen.

 

Litt om Knut Hallkjellsen:

Digitalarkivet: Ekstraskatten 1762 for Sunnylven og Geiranger sokn. [3370/9]

Rettar til dataene: Tor Myklebust og Arne Solli

Post 226-231 av 661 totalt i databasen

 

           Sogn                 Gardsnamn             Eigar               Husstand       Fornamn       Farsnamn Status        Kjønn   Tilsammen Side   Månad     

222         SundElvens   Store Ringdalen         1      Peder     Jons.       Mand     M    4      Pag. 29 Julii        T      Rub. 3die hos Peder Jonsen hans Datter Pernille             

223         SundElvens   Store Ringdalen         2      Pernille                 Hustru    K                                                       

224         SundElvens   Store Ringdalen         2      Peder     Peders.   Børne over 12 aar       M                                                      

225         SundElvens   Store Ringdalen         2      Johanna                Børne over 12 aar       K                                                       

226         SundElvens   Store Ringdalen         1      Knut       Halkields.     Mand     M    5      Pag. 29 Julii        T      Rub. 3die Knut hans Datter Giertrud    Hos Knut Halkieldsen Rubriq. 3die er hans Søn Thore bleven 12 aar    T

227         SundElvens   Store Ringdalen         2      Ingeborg               Hustru    K             Pag. 29 November      A     Rub. 3die hos Knut Halkieldsen død Hans quinde Ingeborg                  

228         SundElvens   Store Ringdalen         2      Knut               Børne over 12 aar       M                                                      

229         SundElvens   Store Ringdalen         2      Peder             Børne over 12 aar       M                                                      

230         SundElvens   Store Ringdalen         2      Eli   Andersd.        Piger over 12 aar        K                                                       

231         SundElvens   Store Ringdalen Kierke Gods         1      Ole Lars.       Mand     M    4                                

 

 

 

Litt om Ingeborg Rasmusdatter:

Det er skifte hetter hennei 1763. Boet er verdsatt ti 67 - 48 dl.

 

Kilder: Sunnylven og Geiranger.

       

Barna til Knut Hallkjellsen og Ingeborg Rasmusdatter er:

                               i.    Hallkjell Knutsen, født 1736.

         26                 ii.    Rasmus Knutsen, født 1738 på Br. nr.6 Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre; døde 1810 på Br. nr.6 Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre; gift med Anne Olsdatter.

                             iii.    Knut Knutsen, født 1741.

                            iv.    Peder Knutsen, født 1745.

                             v.    Martinus Knutsen, født 1749.

                            vi.    Tore Knutsen, født 1751.

                           vii.    Anders Knutsen, født 1754.

 

 

        54.  Ole Pedersen, født 1694 på Jobruket på Frøysa i Sunnylven Sunmøre; døde 1775 på Jobruket på Frøysa i Sunnylven Sunmøre.  Han var sønnen til 108. Peder Johnsen.  Han gift med 55. Anne Nilsdatter.

        55.  Anne Nilsdatter, født 1704 på Ystetunet på Hole i Sunnulven Sunmøre; døde 1781 på jobruket på Frøysa i Sunnylven Sunmøre.

 

Litt om Ole Pedersen:

Ole var gift to ganger. 1) Ane Gammelsdtr. Øye døde 1736.

2) Anne Nilsdtr. Hole som var mor til neste Anne.

 

Kilder: Sunnylven og Geiranger.

       

Barna til Ole Pedersen og Anne Nilsdatter er:

         27                  i.    Anne Olsdatter, født 1740 på Floten på Frøysa i Sunnylven Sunmøre; døde på Br. nr.6 Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre; gift med Rasmus Knutsen.

                              ii.    Eli Olsdatter

                             iii.    Anders Olsen

 

 

        56.  Knut Olsen, født 1661 på Amundsgård Vedelven, Kleive, Møre og Romsdal; døde på Amundsgård Vedelven, Kleive, Møre og Romsdal.  Han var sønnen til 112. Ole Knutsen.

 

Litt om Knut Olsen:

Knut Olsen Amundsgård Vedelven, f. 1661 på Amundsgård, Kleive, Bolsøy, Møre og Romsdal.

 

Kilder:

http://home.no.net/pgjendem/artikler/pg_broenill_knut.htm

       

Child of Knut Olsen er:

         28                  i.    Peder Knutsen, født 1749 på Amundsgård Vedelven, Kleive, Møre og Romsdal.; døde på Amundsgård Vedelven, Kleive, Møre og Romsdal; gift med Ingeborg Nilsdatter 15 feb 1780 på Kleive kirke.

 

 

        58.  Nils Bøygdeli

 

Litt om Nils Bøygdeli:

I 1701 er Nils Langli nevnt uten noen sønn. Men han hadde 3 tjenestekarer.

Om dette er rette Nils er vanskelig og si.

 

Kilder:

Bolsøyboka I annen del side 655.

       

Child of Nils Bøygdeli er:

         29                  i.    Ingeborg Nilsdatter, født 1753 på Bøygdeli, Kleive, Bolsø komm. i Møre og Romsdal.; døde 1798 på Amundsgård Vedelven, Kleive, Møre og Romsdal; gift med Peder Knutsen 15 feb 1780 på Kleive kirke.

 

 

Generasjon nr. 7

 

        64.  Nils Børgesen, født 1680 på Strandalien Hol i Hallingdal; døde 1754 på Nilsegården, Strandalien.

 

Litt om Nils Børgesen:

Nilsegården:

Ligger hele 966 m o. h.

Plassen (og garden) låg langt nord på austsida av Strandavatnet, nordanfor Øsmundset, med Vesleolagarden nordanfor. Der var eit fint jorde med lite stein, og steinen låg så i yta at Han var lett å bryte opp.

I Eksam. prot. 1723 er det opplyst om nordre Mørk at denne garden hadde del i Strandahen almenning, og Nilseplassen vart nok rudt under Mørk alt ca. 1710 (sonen til rudningsmannen, som 6g hadde plassen, vart 1757 nemnd husmann under Mørk, nedunder).

Nilsegarden er den eldste buplassen på Strønden som vi kjenner rudningsmannen og bygningsmannen til:

Mellom døde i Kb i 1754 finn vi Nils Børgeson Langestrand, 74 år gl. Mellom gifte same året finn vi Ivar Nilson Strandelien. Eit skøyte frå 1768 viser at Ivar Nilson Strandelien hadde "husmannsplassen Nilseplass". Han var sikkert son til Nils Børgeson og hadde nok overteke etter faren, som truleg hadde rudt plassen og som plassen då hadde namn etter. Nils Børgeson var i 1754 ,  74 år gl., altså f ca. 1680; han hadde truleg sett seg ned på Strønden kort tid etter 1700.

 

Kilder:

Folk og Fortid i Hol Bind V side 633.

 

STRØNDE

Om nyrydjings- og bureisingstida i Hol på 1700-1800-talet som førde til at fleire nye grender vart bygde, også Strønde ved Strandavatnet i fjellet, sjå Hol I, s 213 ff. Strandavatnet ligg 950 m o. h., og bustadene på Strønden låg 960-1075 m o. h. Litt meir skog var det nok der på 1700-talet enn i seinare tid, og difor kanskje litt lognare sume stader. Det kunne i gode år på eit par av bustadene vekse litt korn (oppl. av presten Ribe i "Beskrivelse" av Ål prestegjeld 1743, jfr. Hol I, s 213). Men det var ikkje vanleg (sjå Myrestølen).

Alt i 1716 var det fastbuande folk på Strønden. 19/2 1716 var det skifte etter Ola Sveinson Langestrand der oppe. Han må ha slege seg ned der med huslyden ca. 1700, litt før eller litt etter. Kona, Guri Knutsdtr., og ein son, Svein Olson, levde att etter han. Men vi veit ikkje kvar dei budde på Strønden, for Langestrand var i Kb. og i off protokollar elles gjerne samnamnet på alle bruka der, som låg på den lange stranda heimanfor Strandavatnet, i skrift også ofte kalla Strandalie, og i daglegtale Strønde.

Av praktiske grunnar brukar vi nemninga Strønde også for grenda ved Strandavatnet vestafor. Noko samnamn for heile grenda finst nemleg ikkje frå gamalt; alltid å nytte "grenda ved Strandavatnet" vestafor, blir for upraktisk og tungvint.

Vi kjenner 17 stader på Strønden, heimanfor og vestafor, der det var fastbuande folk kortare eller lengere tid, og folketalet i grenda har truleg vore 80-90 når det var på det meste. Strønde var ekspansjonsområde for Hovet sør til søre delen av Sør-Hovet, og for Sudndalsgardane (Gudbrandsgard, Halvorgard og Veslegard) og Skørogardane. Årsaka var nok mel.a. den aukande folkemengda. Ei mengd nye plassar og bruk voks fram nede i bygda, i sørlege del av Nord-Hovet endå ei ny grend. Men det var ikkje nok. Ein del av folkeoverskotet tydde opp i fjellet, på Strønde, visseleg også fordi det frie livet, og det rike høvet til veiding, jakt og fiske lokka der oppe.

Oftast var det stølar som vart gjorde til bustader. Bustadene har mest stølsnamn : Storestølen, Myrestølen, Øsmundset, Urevassbotten, Mestølen, Stølabotten,

Raggsteindalen, Leino osb. Og dei heldt fram som stølar etter at dei var nedlagde som bruk.

Ymse gardar hevda seg område som dei fekk ein viss særrett til, vesta Strandavatnet, Raggsteindalen, og til dels Ynglesdalen. Men grensene var ikkje faste, såleis ikkje i Ynglesdalen. Områda heimanfor Strandavatnet var sett på som ei stor sameige, eller som ein almenning for øvre bygdene i øystre dalføret, frå og med Sør-Hovet, i eldre skriftlege kjelder også gjerne kalla "Alminding".

Ein del av parthavarane i Strandalien almenning la 25/2 1735 sak mot Ivar E. søre Larsgard, fordi han nokre år før, i 1731, hadde late Lars Børgeson, som husmann under søre Larsgard, få lov til å rydje seg ein plass "i almenningena". Klagarane var Gudbrand nordre Sudndalen (Gudbrandsgard, Sudndalsvaldet), Halvor nordre Larsgard og Jakob Rue (Hovvaldet) og Ola Larson nordre Villand (Villandvaldet, - Ola gjekk elles ut seinare). Ivar sa i eit innlegg 4/2 1735 at det ikkje berre var han som hadde sett ned husmenn på Strønden, "flere av mine naboer haver ligeså vel som jeg indsat husmænder udi berørte Strandelien på den østre side". Han meinte at han òg måtte ha rett til å setja ned husmenn "i fellesmarken" etter sin gards skyld og landtal, når det ikkje var til fortrengsel for nokon.

Ivar E. Larsgard (frå Hovvaldet) fekk med seg ei rekkje av dei andre parthavarane frå sørlege Sør-Hovet i Strandalien almenning på austsida av vatnet i eit kontra-stemnemål 26/2 1735 mot Gudbrand Sudndalen, nemleg Nils Kleppo (Kleppovaldet), Ola Brattåker (Mørkvaldet), Knut Nedrejorde og Hermann Nedrejorde (Gjordumvaldet) og Aslak og Ola nordre Villand (Villandvaldet). Dei hevda at Gudbrand Sudndalen, liksom far hans, Bjørn Sudndalen, ikkje hadde nokon lut i almenningen Strandalien på øystre sida av Strandavatnet. Likevel hadde Gudbrand for nokre år sidan ulovleg trengt inn der og "bygget tvende sætrer og indhægnet dem og gjort skade på skaugen, samt indkjøbt meget Fa ifra Bergenhus lehn og hafnet i vores alminding, item slaget meget Hø". Ivar hevda i sitt innlegg at Gudbrand Sudndalen skulle halde seg i almenningen på vestsida av vatnet, som "haver været hans forfædres alminding" (dvs. Raggsteindalen, Ynglesdalen, og i Stryknasstøllien, som Gudbrand også hadde del i). Ivar og dei som førde saka saman med han, førde Torbjørn Pålson Sudndalen (Halvorgard), Guttorm Olson (nordre Bry), Isak Pålson Skøro, Ola Johanson o. fl., som vitne for sin påstand. Torbjørn Pålson Sudndalen vitna at den eine av dei stølane som Gudbrand hadde rudd og bygt, var Syregarden, som han hadde rudt for 21 år sidan (altså i 1714). Dette vitnet og Ola Johanson hadde ikkje høyrt nokon klaga over det. Vitnet Guttorm Olson nordre Bry, 68 år gl., sa at han mintest at Øvrestølen, som ligg ovanfor den plassen Ivar Larsgard hadde late Lars Børgeson rydje, vart rudt av eigarane av nordre Larsgard og Rue for omlag 40 år sidan (altså ca. 1695). Søre Larsgard hadde då ingen støl nedunder denne. Dette vitnet meinte at husmannen som Ivar Larsgard hadde sett ned, då kom i morgon- og kveldsbeita deira, og såleis var til mein for dei (ulovleg).

Denne saka i 1735, som var føre på Sundre tingstugu, vart vist til åstaden. Vi har ikkje funne ho att. Men husmannen som Ivar, søre Larsgard hadde sett ned, vart sitjande der. Plassen han hadde rudd vart heitande Larsplassen etter han som rudde han (Lars Børgeson). Larsplassen vart då fast bustad, og fekk seg sjølv støl, Larsstølen vestafor (sjå Larsplassen nedunder). Og Syregarden vart verande støl til Gudbrandsgard, og var det like til Han vart neddemd 1948 og 1956.

Det er nemnt fleire stader at sume dreiv med driftefe på Strønden på 1700-talet, såleis i Eksam. prot. 1723 (nordre Mørk og Kyrkjeluten) og Gudbrand Sudndalen (Gudbr.gard) ca. 1720 (ovanfor). Det vart mindre av det etterkvart som der vart fleire stølar og også plassar og bruk der (unnateke i Urevassbotten, sjå denne).

Livet i fjellgrenda på Strønden var hardt og gjekk om vinteren stundom på livet laust - når vintersnøstormane sette inn for alvor. Futen Wiel skreiv i 1743 at ved Langestrandvatnet budde det "nogle husmænd i jordhytter efterdi ingen skog der findes" (Beskriv. over Ring. og Hallingdal. fogderie, 1743). Men heilt fritt for skog (bjørkeskog) var der den tid ikkje. Ikkje var der berre husmenn som budde der heller, og ikkje budde dei heller i berre "jordhytter", men i steinhus, oftast med raust av timmer, stundom halvt gravne inn i bakken. Sumarstid var der nok vakkert kring Strandavatnet, og i varmt og stille og pent ver triveleg, friskare enn nede i bygda. Men det var langt mellom bustadene. Vinterstid låg dei fleste husa delvis eller. heilt nedsnøga. Då kunne dei berre koma til kvarandre på ski. Om kveldane var det ikkje lys å sjå. I steinhusa hadde dei berre lyse frå peisen, av og til eit talglys. Til jol kosta dei gjerne på eit par talglys (Raggsteindalen, nedunder), kvar haust tok dei nokre dagar til lysestøyping.

Salt måtte dei kjøpe, nok mest vestfrå, kanskje og litt mjøl. Men dei hadde krøter og rein nok i fjella (jfr. at dei i Urevassbotten eitt år skaut 35 reinar, nedunder), og der var hare og flakar av ryper like utanfor husa. (I ein påskeferie på Øvrestølen så seint som i 1933 fanga underskrivne LR ei natt 2 ryper ved Myrestølen i snarer han fann på Øvrestølen). I Strandavatnet og andre vatn var det nok av fisk. Mange av mannfolka vart uvanleg dugande fjellfolk, av dei beste Hol har fostra (t. d. "Øs= mund" på Øsmundset, og Andres Myrestølen, sjå nedunder). Mjølkemat var vissaste daglegkosten, mjølk, smør, ost og prim i alle slag former. Reiskapane og husbunad måtte dei mest laga sjølve, difor heitte det: "Det er betre å finne ei viu enn ei smiu". I Raggsteindalen karda og spann kvinnene ulltråd til å sy med og dei vov og sauma kleda. Underklede brukte dei ikkje (jfr. nedunder). Det som i Raggsteindal-soga er fortalt ifrå Raggsteindalen om livet og verksemda der til dagleg, og i jolo (kring 1850), gjeld nok også for dei andre bruka, endå Raggsteindalen var av dei større bustadene der oppe.

Ved oppdemminga av Strandavatnet ved OL 1948 og 1956 vart fleire stølar, og fleire av dei gamle bustadene delvis eller heilt sett under vatn. Difor er den gamle grenda no som grend borte. Dermed er eit stykke Hols-historie borte for alltid: Folka her levde så langt frå opphavsgardane nede i bygda og frå styresmaktene (nærmaste embetsmannen, presten, budde i Al, 6 mil borte), så her vart eit friare og meir uavhengig liv enn vanleg i bygda elles, og levevisen vart i mangt.annleis, med alderdommelege drag. Difor er soga om bruka, det vesle samfunnet, familiane og einskildlagnadene her oppe av særleg interesse. Vi har gjeve dei plass i Holsboka i høve til dette.

 

Kilder:

Folk og Fortid i Hol Bind V side 629-633.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

       

Barna til Nils Børgesen er:

         32                  i.    Nils Nilsen, født 1716 på Strandalien Hol i Hallingdal; døde 1756 på Øvstebø i Aurland Sogn og Fjordane; gift med Brita Knudsdatter.

                              ii.    Ivar Nilsen, født 1719.

                             iii.    Eli Nilsdtr.

 

 

        66.  Knut Olsen, født 1690 på Kvammen Hol i Hallingdal; døde 1743 på Aurdal Aurland Sogn og Fjordane.  Han var sønnen til 132. Ola Knutsen og 133. Birgit Gulsdatter.  Han gift med 67. Synnøve Olsdatter.

        67.  Synnøve Olsdatter, født 1695 på Drego Aurland i Sogn og Fjordane; døde 1739 på Aurdal Aurland Sogn og Fjordane.  Hun var datteren til 134. Ola Ingebrigtsen og 135. Ingeborg Sveinsdatter.

 

Litt om Knut Olsen:

Det har vore mykje inngifte mellom Aurland og Hol, særleg i det 19. hundreåret var det mange holingar som slo seg ned i Aurdalen og på Nesbø. "Stor-Uren", Knut Jonson Urevassbotten flytte til Øvstebø. På same tid sat Assor Haugen og broren Tolleiv på Nesbø, dei flytte seinare til Amerika. Det var på den tid fire 'huslydar på Øvstebø. To av dei andre var Svein og Tor Skøro. Svein var gift med dotter til Knut Jonson. Son til Knut, Jon, kom til Frondalen. Stor-Uren, eller Gamle-Uren, som han og vart kalla, selde Urevassbotten til Torstein Tokvam. Fleire av desse holingane som slo seg ned på Øvstebø, reiste seinare til Amerika. Då Knut Rabbe stølen, som hadde kjøpt ein av Øvstebøgardane, skulle flytta dit, tok han ut med ein plog på ryggen. Men han kom aldri fram. Førti år seinare fann dei att plogen i ei nos mellom Sauavad og Stemmerdalen. Øvstebø vart driven som gard like fram til 1911 då Svein i Aurdalen døydde. Men då hadde det alt reist mange turistar gjennom dalen. I Stemmerdalen var det sett opp ei svær tømmerhytte like før hundreårsskiftet. Anders Løne var byggmeister og en Norske Turistforening bar kostnaden. Dette at gardane vart nedlagde og at fotturistane fann vegen gjennom dalen, skapte noko heilt nytt i Aurlandsdalen si soge.

 

Kilder:

Aurland bygdesoge bd. I side 615.

 

 

       

Barna til Knut Olsen og Synnøve Olsdatter er:

                               i.    Ole Knudsdatter, født 1726.

                              ii.    Sigrid Knudsdatter, født 1730.

         33                iii.    Brita Knudsdatter, født 1734 på Aurdal Aurland Sogn og Fjordane; døde på Øvstebø i Aurland Sogn og Fjordane; gift med Nils Nilsen.

 

 

        68.  Herbrand Eilevsen, født 1680 på Solheim i Hol Hallingdal; døde 1743 på Solheim i Hol Hallingdal.  Han var sønnen til 136. Eilev Herbrandsen og 137. Unn Sjugurdsdatter.  Han gift med 69. Jørand Asgrimsdatter.

        69.  Jørand Asgrimsdatter, født 1680 på Søre Rue  Hol i Hallingdal; døde på Solheim i Hol Hallingdal.  Hun var datteren til 138. Asgrim Olsen og 139. Rangdi Mikkelsdatter.

 

Litt om Herbrand Eilevsen:

Herbrand er ført opp som eier av 4 løbbol av gården. Gården hadde nok

skog til husbruk, ei flomkvern, steinnete og isete Jord, av krøter:

1 hest, 9 storkrøter og 9 sauer. Ved skifte etter Herbrand 17/10 var det bare 2 rd. og 6 skl. til deling.

Kilder: Folk og Fortid i Hol.

       

Barna til Herbrand Eilevsen og Jørand Asgrimsdatter er:

                               i.    Ågot Herbransdatter, født på Mehus.

                              ii.    Eilev Herbrandsen, født 1709.

                             iii.    Kittil Herbrandsen, født 1710 på Berg.

                            iv.    Unn Herbransdatter, født 1710.

         34                v.    Knud Herbrandsen, født 1712 på Solheim i Hol Hallingdal; døde 1762 på Nordre Mehus i Hol Hallingdal; gift med Borghild Asgrimsdatter.

 

 

        70.  Asgrim Olsen, født 1693 på Søre Rue  Hol i Hallingdal; døde 1751 på Søre Rue  Hol i Hallingdal.  Han var sønnen til 140. Ola Asgrimsen og 141. Astrid Eiriksdatter.  Han gift med 71. Rahnhild Pålsdatter.

        71.  Rahnhild Pålsdatter, født på Nedre Myr Hol i Hallingdal; døde på Søre Rue  Hol i Hallingdal.  Hun var datteren til 142. Pål Eivindsen og 143. Birgitte Sveinsdatter.

       

Barna til Asgrim Olsen og Rahnhild Pålsdatter er:

                               i.    Erik Asgrimsen, født på Åker.

         35                 ii.    Borghild Asgrimsdatter, født 1712 på Søre Rue i Hol Hallingdal; døde på Fløten under Åker Hol i Hallingdal; gift med Knud Herbrandsen.

                             iii.    Ola Asgrimsen, født 1720.

                            iv.    Kirsti Asgrimsdatter, født 1726.

                             v.    Pål Asgrimsen, født 1727 på Nerol.

                            vi.    Birgit Asgrimsdatter, født 1729.

                           vii.    Knut Asgrimsen, født 1734 på Hallsteingard.

                          viii.    Svein Asgrimsen, født 1737 på Søre Rue.

                             ix.    Anders Asgrimsen, født 1741.

                              x.    Astrid Asgrimsdatter, født 1744 på Høgnerud.

 

 

        72.  Knut Knutsen, døde 1771 på Veslegard, Hol i Hallingdal.

 

Litt om Knut Knutsen:

Vet ikke hvor Knut Knutsen I kom ifra. Han var gift 2 ganger,

2 kona heitte Kristi Larsdtr. og hun levde att etter ham.

 

Kilder:

Folk og fortid i Hol.

       

Barna til Knut Knutsen er:

         36                  i.    Knut Knutsen, født 1716 på Hol i Hallingdal; døde 1758 på Drammen; gift med Birgit Sandersdatter.

                              ii.    Tolleiv Knutsen, født 1718.

                             iii.    Anne Knutsdatter, født på Tistelgard.

 

 

        74.  Sander Halvorsen, født 1690 på Ovavoll, Hol i Hallingdal; døde 1751 på Ovavoll, Hol i Hallingdal.  Han var sønnen til 148. Halvor Olsen og 149. Ingebjørg Persdatter.  Han gift med 75. Anne Pålsdatter.

        75.  Anne Pålsdatter, født på Nedre Myr Hol i Hallingdal; døde på Ovavoll, Hol i Hallingdal.  Hun var datteren til 142. Pål Eivindsen og 143. Birgitte Sveinsdatter.

 

Litt om Sander Halvorsen:

Sander Halvorson Ovavoll, skft. 14/6 1751 g m Anne Pålsdtr. Nedremyr, ho g 2. g m Ivar Ivarson.

Han hadde halve garden, mora andre halvparten (ført opp slik 1711). Farbroren, Guttorm Olson Ovavoll, var på Nesbø i Aurland då han 30/10 1713 selde odelsretten i Ovavoll til Sander. Men kring 1730 fekk han slå seg ned på Holestølen og ha sitt tilhald der, som til då hadde vore slåttestøl til Ovavoll (sjå Holestøl-soga). 18/2 1717 vart Sander kravd av syskinborna sine for 285 rdlr., som ved skiftet etter Rønnaug Larsdtr. øvre Larsgard 7/1 1709 stod i Ovavoll. Sander ville at dei skulle bruke i Ovavoll for dette, til han kunne skaffe pengane, men Han vart dømd til å betala.

 

Ivar Olson Seim, som var gift med eit av syskinborna til Sander, Anne Guttormsdtr. nordre Larsgard, heldt på den tid til i Ovavoll. I 1717 miste dei ei 3 år gamal dotter, Gro, ved ei ulykke. Gro leika ute i garden med tre andre større født. Ei 14 år gamal jente, Sissel Sjugurdsdtr., stod og studde seg mot ei sville som låg laus på eit par stokkar som stakk ut. Før dei visste ordet av det, datt svilla ned og råka Gro i hovudet. Huset dei leika ved var eit fjøs med sauestall over, vart det sagt ved rettssaka for å få klårlagt årsaka til ulykka (18/2 1717).

 

I 1723 hadde dei i Ovavoll: 2 hestar, 17 storkrøter og 16 sauer, dei sådde 4 to bygg og avla 16 lass høy, dels moldjord, dels skirlendt, skog nok til husbruk (Eksam. prot.).

Sander var med i den store utskiftinga i Vestlia 11/7 1729. Lars Guttormson Holestølen lyste på tinget 12/11 1734 pengemangel, han tenkte seg til å ta att halve Ovavoll på odel. Det vart ikkje.

 

Born:

1. Kristi Sandersdtr. g m Kitil Eirikson Rue - søre Larsgard - Løyte f ca. 1720.    ,

2. Birgit         Sandersdtr. f 1721 g 1. g m Knut _Knutson Veslegard f 1716.

3. Guro Sandersdtr. f 1726, g 1755 m Ivar Nilson Langestrand (Nilsegarden). Dei hadde eit barn før dei gifte seg

    a. Lukris Ivarsdtr. f 1748, g m Sander Olson nordre Viken (under Brattåker) f 1752.

4. Halvor Sanderson f 1729.

5. Gunhild Sandersdtr. f 1731 g m enkjemann Sjugurd Knutson nordre Mørk ("Rike-Mørken").

6. Pål Sanderson f 1733, hadde som ugift eit barn

    a. Birgit Pålsdtr. f 1766, mor: Botil Nilsdtr. Kleppo, f 1738 (Botil g m Johannes Klausson, mel.a. st. på nedre Sindrol, frå 1785).

7. Ågot Sanderson f 26/12 1736 g m Eirik Jakobson Rue i Hovet f 1721.

 

Ved skiftet etter Sander Halvorson 14/6 1751 finn vi mel.a. 12 fiskenet.

 Enkja skulle sitja med halve garden, og borna med den andre halvparten. Ho og sonen Halvor selde 6/9 1754 fiskevatnet Frosenet med fiskebekkene som høyrde til, til Sjugurd Torsteinson Stave, Al, for 10 rdlr.

12/4 1760 løyste Halvor ut syskina sine, og vart eigar av halve garden. Om lag samstundes gifte mora seg oppatt med Ivar Ivarson, og Ivar fekk den andre halvparten med henne. Det førde til at garden vart delt for godt i 1764, kvar gard vart på 11 løbbol.

 

Halvor Sanderson fekk søre Ovavoll, og Ivar Ivarson og Anne Pålsdtr. fekk nordre Ovavoll.

 

Kilder:

Folk og fortid i Hol bd. IV side 489-490.

 

Litt om Anne Pålsdatter:

Anne gifta seg oppigjen med Ivar Ivarsen.

Hun og sønnen Halvor solgte 6 sept, 1754 fiskevatnet Frosenet med

fiskebekkene som hørte til,til Sjugurd Stave, Ål, for 10 rdlr.

 

Kilder: Folk og fortid i Hol.

       

Barna til Sander Halvorsen og Anne Pålsdatter er:

                               i.    Kristi Sandersdatter, født 1720 på Rue.

         37                 ii.    Birgit Sandersdatter, født 1721 på Ovavoll, Hol i Hallingdal; døde på Veslegard, Hol i Hallingdal; gift med Knut Knutsen.

                             iii.    Guro Sandersdatter, født 1726 på Langestrand.

                            iv.    Halvor Sandersen, født 1729.

                             v.    Gunhild Sandersdatter, født 1731 på Mørk.

                            vi.    Pål Sandersen, født 1733.

                           vii.    Ågot Sandersdatter, født 1736 på Rue.

 

 

        76.  Johannes Olsen, født på Grøvo, Hol i Hallingdal; døde på Grøvo, Hol i Hallingdal.  Han var sønnen til 152. Ola Olsen og 153. Anne Johannesdatter.  Han gift med 77. Sissel Kittilsdatter.

        77.  Sissel Kittilsdatter, født på Nedre Åker, Hol i Hallingdal; døde på Grøvo, Hol i Hallingdal.  Hun var datteren til 154. Kittil Knutsen og 155. Margit Sjugurdsdatter.

 

Litt om Johannes Olsen:

Det var nok arvegods det var snakk om da Johannes i 1724 og 1728 på vegne av kona

si solgte 1 1/2 løbbol i Øvremyro Svein Sigurdsen.

 

Kilder:

Folk og Fortid i Hol.

       

Child of Johannes Olsen og Sissel Kittilsdatter er:

         38                  i.    Kittil Johannesen, født 1720 på Søre Bry, Hol i Hallingdal; døde 1796 på Søre Bry, Hol i Hallingdal; gift med Kari Knutsdatter.

 

 

        78.  Knut Knutsen, født 1700 på Grøt, Hol i Hallingdal; døde på Gauteplassen, Hol i Hallingdal.  Han var sønnen til 156. Knut Knutsen og 157. Sigrid Persdatter.  Han gift med 79. Margit Mikkelsdatter.

        79.  Margit Mikkelsdatter, døde på Gauteplassen, Hol i Hallingdal.  Hun var datteren til 158. Mikkel.

 

Litt om Knut Knutsen:

Knut er oppført i ekstraskattelista i 1762 på søre Tufto i Ustedalen.

Kona var da død, så hun blei ikke med til Vindhaug da Knut kom dit i 1763.

Kilder: Folk og Fortid i Hol.

       

Barna til Knut Knutsen og Margit Mikkelsdatter er:

                               i.    Svein Knutsdatter

                              ii.    Mikkel Knutsen, født 1720.

         39                iii.    Kari Knutsdatter, født 1723 på Nedrejordet, Hol i Hallingdal; døde 1803 på Søre Bry, Hol i Hallingdal; gift med Kittil Johannesen.

                            iv.    Åse Knutsdatter, født 1730 på Verpe.

                             v.    Knut Knutsen, født 1732 på Sveinunggard.

 

 

        96.  Kristen Eriksen, født 1678 på Haugen (Fivelstadhaugen) i Sunnylven; døde på Haugen (Fivelstadhaugen) i Sunnylven.  Han gift med 97. N.N. Olsdatter.

        97.  N.N. Olsdatter, født på Storstein i Sunnulven (Sunnmøre).  Hun var datteren til 194. Olav Larsen.

 

Litt om Kristen Eriksen:

Skoskatten 1711.

Nebbedalshoug

 Christen Erichssøn og hans Qvinde

 har ingen tieniste folch uden tvende sine egne Børn

 

Kilder:

http://home.no.net/lhnm/kjelder/skoskatt1711/skoskatten1711.htm

       

Barna til Kristen Eriksen og N.N. Olsdatter er:

         48                  i.    Erik Kristensen, født på Dernere på Haugen i Sunnylven; døde på Storstein i Sunnulven (Sunnmøre); gift med Anna Mattisdatter.

                              ii.    Ola Kristensen, født 1713.

                             iii.    Anna Kristensdatter

                            iv.    Brit Kristensdatter

 

 

        98.  Mattis Larsen, født 1685 på Endrebruket på Frøysa i Sunnylven; døde 1749 på Endrebruket på Frøysa i Sunnylven.  Han var sønnen til 196. Lars.

 

Litt om Mattis Larsen:

FRØYSA:

Frøysatunet ligg 7 km. frå Hellesylt og 183 m. o. h. I dette tunet bur i alt 10 gardbrukarar, så her er det største tunet vi har i Sunnylven. Husa står så tett saman avdi elvar og fonnfare ikkje gjev større rom, og utflytting er det store vanskar med endå det er store vidder her. Heile eigedomsvidda er pålag 6100 mål.

Bøen er for det meste ei stor flate der det før har stått eit vatn som Volevatnet var løyving av. Dette vart uttappa omkring 1800. Denne flata kallast "Frøysavelline" (fleirtal av voll) . Her er god jord, men vanskeleg å få heilt turr. Dette er retta på ved å leggja om elvafaret i 1940?ara. På austsida av "vellå" ligg Voleberget, og på vestsida av elva er Reitane utafor "byen".

Namnet vert sagt "f råisa". Skrivemåtar: Frøysin (Aslak Bolts jordebok ca. 1430) . Frøzze, (Norske regnskaber og jordebøger fra 16. årh.) Ffrøseim, (Olaf Engelbretsens jordebog ca. 1530) . Frøze 1603. Frøsse 1606. Frøesse 1617. Frøze med Espelund 1666.

Tyding av namnet: Frøysin samansett med ?vin. Første led er truleg Frøys, genetiv av gudenamnet Frøy. Same namn er Frøysen i Ø. Gausdal, truleg og Frøyse i Lom. (Etter O. Rygli.

Truleg var det tidleg i landnåmstida at veidemannsfolk fann fråm til denne staden og busette seg her. Det er rimeleg at segna er rett som seier at det har budd folk i Volebergja først. Volevatnet kan opphavleg ha vore rett stort og fiskerikt. Attåt var det i Voleberget lett å lage dyregraver og andre fangstgreier for villdyr, og likeins oppå fjellviddene bakom Helsetkopen. At Volemannen i noko seinare tid har fora krøter og funne det. tenleg å flytte med dei om sommaren langt opp i enden av dalen og setre på Volusetraa som segna nemner, er ikkje utruleg. Volebergsida med dei bratte skredene og det høge f jellet ?oppover var ein farleg bustad i lengda, og staden der dei budde er truleg for lenge sidan nedgrytt av ur.

Då dei tok til å dyrka jord, fann dei ut at skredjorda på andre sida av elva var særs grornæm, og dyrka her korn på reitebruksmåten. Men her var fonnfarleg, og så busette dei seg der tunet no er, og der dei sit trygge. Så var det om å gjere å stå seg godt med dei høgre maktene, og så gav dei bustaden sin namn etter Frøy, guden for all vokster. Slik kan ein i alle høve tenkje seg at utviklinga har gått for seg.

Erkebiskop i Nidaros, Aslak Bolt, skriv i si jordebok ca. 1430 kva kvar kyrkje i hans bispedøme åtte: "I Sløstada ?kirkiusokn å Strandinue: Af Frøysin bygt fore hudhlag, før ?til Christkirkinue j Borgund ."

Etter dette høyrde Frøysagarden 1430 og før, til Slyngstad kyrkje, og frøysarane måtte årleg legge landskyld frå seg: i garva eller 2 ugarva kuhuder. Frå først var. det Christkyrkja i Borgund som fekk denne landskylda. Denne kyrkja var den eldste i Borgund, så det er i tidleg tid at Frøysa og visstnok Frøysøye og Frøysadal har vorte ?bygselskyldige til kyrkjene. Korleis dette har gått for seg er uklårt.

Ein kan gisse på at det har gått slik for seg: På Frøysa har stått gudehov eller har vore ein heilag lund, først for soldyrking, seinare vigd til Frøy. I Borgund stod fylkeshovet. Som vanleg hadde gardmennene visse skyldnader til hovet, også til fylkeshovet. Ved kristninga vart skyldnaden til hovet lagt til fylkeskyrkja, Christkyrkja, som var hovudkyrkja frå først. Då Arlitr Gaddabein bygde kyrkje i Uksvika, vart kanhende skyldnaden lagt til henne, og så til Sløstad kyrkje då ho vart bygd og Uksvik kyrkje vart nedlagd.

 

 Ved reformasjonen tok danskekongen mykje geistleg gods til statseigedom .eller krongods, også Frøysa og dei andre her nemnde gardar. Trass i dette har mennene ofte rekna seg som odelsmenn, ?og ein kan seie at det var med rette. I omlag 300 år var desse gardane krongods. Landskylda, i hud eller 1 vog smør var ikkje så tung, men då kongen la gardane under seg, vart det annleis.

 

       

Child of Mattis Larsen er:

         49                  i.    Anna Mattisdatter, født på Føysa Br. nr. 8 Endrebruket i Sunnylven; døde på Storstein i Sunnulven (Sunnmøre); gift med Erik Kristensen.

 

 

        100.  Rasmus Colbeinsen, født 1656 på Br. nr. 2 Colbensbruketpå Flo i Stryn S og Fj.; døde 1740 på Knudebruket på Helset i Sunnylven.  Han var sønnen til 200. Colbein Jacobsen.  Han gift med 101. Anne Andersdatter.

        101.  Anne Andersdatter, født 1661 på Br. nr. 2 Eliasbruket i Sunnylven; døde 1750 på Knudebruket på Helset i Sunnylven.  Hun var datteren til 202. Anders Jonsen og 203. Ågot Olsdatter.

 

Litt om Rasmus Colbeinsen:

                                                    Helset

Uttalen er Hellsett med trong e i begge stavingane. Skrivemåtar: Helles,et 1603, 1617, 1666 og 1723. Strøm har skrive Helgesæt. Rygh nemner under "Forsvundne navne" ein gard mellom Storstein og Frøysa med navnet Hellesemb 1606. Det må vel vere garden her. Narvnet kan tydast på fleire måtar. Trulegast har navnet vore Helgesetr av mannsnamnet Helgi eller av adjektivet heilagr. Det kan og kome av helle eller heller.

Det har gått den segna at Helset er eldste garden i Byga. Namnet tyder ikkje på det i den forma det har no. Men namrneforma kan ha vore brigda noko. Hellesemb kan tyde på det. Likeins er det i tettebreva om Hauge sagt at i gamle brev var Hauge kalla Sødre?Hellesem. Elles kan vi vel gå ut frå at opphavleg

 

 Øysteinætta åtte Helset 1579. Då var det Ingeborg på  Rygg og medarvingane hennar som var eigarar. Om det var folk av ætta som sat her eller om dei hadde bygsla bort, kjenner vi ikkje til. Ingeborg er nemnd saman med Hans Klausen "hustrus fader". . Likevel var det nok slik at dei som sat på Helset delvis var eigarar av bruka.

1603. Steffen som i 1663 er skattlagd for 2 mællag odelsgods, er truleg av Øysteinætta, og dei andre 14 mællag høyrde vel til andre av same ætta. Det er nemnde tre brukarar 1614. Av desse er visstnok ovannemnde Stefen og Ole brør, søner til Lauris. Dei har bytt bruket til faren mellom seg. Den tredje brukaren då,

1610. Jon Andersson kom til Helset 1610. Han var  son til Anders Andersson Ytre?Eide Stryn. Han fekk 1640 i arv 3 pd. 4 mrk. smør jordegods i Helset. Broren Hans arva 1 mrk. og systera Anne 2 mrk. Desse 3 mrk. bygsla Jon, så bruket hans vart på .3 pd. 7 mrk., over tredjedelen av Helset.

Om  ætta på Ytre-Eide viser vi til det som Jacob Aaland skriv i Stryneboka, og like eins til det Øverland nemner om Peter á Eið i si Norges Historie, .b?. 4, s. 266.

 

KNUTBRUKET BR. NR. 1

1603. Lauris har nok vore brukar og delvis eigar av to bruk føre 1603. Dette året er her nemnt to Laurissøner; Stefen og Ole.

1635. Enkja Marit er nemnd som brukar 1635, og i 1648 brukar ho 5 mællag 6, mrk. fisk

1666. Stefen Laurisson, 48 å. g., har sonen Lauris, 7 å. g., i

1680. Rasmus Kolbeinsson Flo er brukar kring 1680. Han er kal 1 a odel smann og er ve amen gift med ei dotter til Stefen eller så teke garden som odelsarvegods. Rasmus var 45 å. g. 1701, og

hadde då sønene Lars, 14 å. g. og Rasmus, 2 å. g. I 1711 hadde

han 3 søner og 3 døtrer.Rasmus var svornemann. Han var ein av dei som var stad og kjøpte att Sunnylvskyrkja var Rasmus med bytte åkrane på Ringdal. Futen var ?og med. Rasmus sa då noko som futen meinte var ærekrenkjande for seg og kravde at orda skulle takast att. Rasmus gjorde det året etter, orda skulle vere som usagde. Rasmus døydde 1746. Vi finn nemnde desse borna: 1) Lars, som var busett i Bergen. 2) Anna, vart 1767 g. m. Halvor R. Horvedrag. 3) Kolbein

1743. Kolbein Rasmosson, g. m. Magdeli Knutsdotter, fekk skøyte 1743. Jens Larsson påtalar odelsretten sin 1744 og lyser pengemangel. Men 1761 sel han odelsretten  sin til farbroren Kolbein, som han titulerar signeur.. Kolbein og Magdeli hadde fire døtrer: 1) Anne, g. 1767 m. Tore E. Storstein.  2) Synnøve, g. m. enkjemann Elling O. Frøysa. 3) Siri, g. m. Jakob Stadheim. 4) Magdalene, g. 1760 m. Knut Knutsson Tronstad.

1770. Knut Knutsson fekk skøyte 1770 for 50 ?dl., hadde sonen Kolbein, f . 1761. Etter Knut går garden til odelsarvingen Ola Stadheim, son til førnemnde Siri og Jakob.

 

ELIASBRUKET, BR. NR. 2,

1603. Som før nemnt var det folk av Øysteinætta som åtte Helset, og 1603 var nok dette bruket bygsel jord .

1610. Jon Andersson frå Ytre Eide, Stryn, ein Øystein?ætling,

kom så og tok i bruk arveluten sin 1610. Året etter måtte han ut til Kalmarfeiden, men kom att.

Sonen hans,

1650. Anders Jonsson vart brukar føre 1650. I 1666 er han 53 år g. og har sønene Jon, 7 å. g. og Olav, 5 å. g.  1677. Jon Andersson vart brukar i lag med far sin 1677. Han er nemnd som legdsmann 1701, og har sønene Anders, 6 å. g., og Lars, 1 å,. g. I 1717 har han dessutan to små døtrer.

1710.  Jon pantsette garden 1710 til Nils Langlo.

 

Kilder:

Synnulven og Geiranger, Innvik -Stryn bd. I (Aaland) og Ei Hjørunfjordætt. (S.M. Ekornes)

 

SKOSKATTEN:

Helset

 Rasmus Colbenssøn og hans Qvinde

 hafver ingen tieniste folch, uden 6 Børn, 3 Sønner og 3 Døttre

Slipper og betale skoskatt.

 

Kilder:

http://home.no.net/lhnm/kjelder/skoskatt1711/skoskatten1711.htm

 

Litt om Anne Andersdatter:

Med giftermålet mellom Anne og Rasmus møttes 2 Nordfjordætter

som blei sittende på Helset i Sunnylven. Anne var "Øysteinætling.

Kilder: Ei Hjørundfjordætt.

       

Barna til Rasmus Colbeinsen og Anne Andersdatter er:

         50                  i.    Colbein Rasmusen, døde på d. etter 1762 på Helset  (i Sunnylven); gift med Magdeli Knudsdotter.

                              ii.    Lars Rasmusen

                             iii.    Anne Rasmusdatter

                            iv.    Synnøve Rasmusdatter, født 1703.

 

 

        104.  Hallkjell Rasmusen, født 1668 på Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre; døde 1735 på Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre.  Han var sønnen til 208. Rasmus Knutsen.

 

Litt om Hallkjell Rasmusen:

SKOSKATTEN 1711

Store Rindal

 Haldkield Rasmussøn Rindal og hans Qvinde

 hafver en dreng, som for 1/2 aaret i Løn og Klæder nyder 1 rdr - 5 mark - 11 sh. 1 Tieniste Pige nyder og aarlig i Løn og Klæder

1 rdr - 2 mark

Må betale 3 rdr 1 mark 11 sh i skoskatt.

 

Kilder:

http://home.no.net/lhnm/kjelder/skoskatt1711/skoskatten1711.htm

       

Child of Hallkjell Rasmusen er:

         52                  i.    Knut Hallkjellsen, født på Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre; døde 1761 på Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre; gift med Ingeborg Rasmusdatter.

 

 

        106.  Rasmus Larsen, født på Innigard på Hellebostad i Sunnylven på Sunnmøre; døde på Innigard på Hellebostad i Sunnylven på Sunnmøre.  Han var sønnen til 212. Lars Andersen.

 

Litt om Rasmus Larsen:

Rasmus tok visstnok over gården 1702, men fikk full skjøte først 1721.

Det var skifte samme året han døde i 1753.

 

Kilder: Sunnylven og Geiranger.

       

Barna til Rasmus Larsen er:

         53                  i.    Ingeborg Rasmusdatter, født på Innigard på Hellebostad i Sunnylven på Sunnmøre; døde 1762 på Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre; gift med Knut Hallkjellsen.

                              ii.    Pernille Rasmusdatter, født på Ringdal.

                             iii.    Lars Rasmusen

                            iv.    Rasmus Rasmusen

                             v.    Halvstein Rasmusen

                            vi.    Brit Rasmusdatter, født på Åsen.

                           vii.    Anne Rasmusdatter

 

 

        108.  Peder Johnsen, født 1662 på Jobruket på Frøysa i Sunnylven Sunmøre; døde 1749 på Jobruket på Frøysa i Sunnylven Sunmøre.  Han var sønnen til 216. John Frøysa.

 

Litt om Peder Johnsen:

Frøyse

 Peder Joenssøn og hans Qvinde

 har ingen Tieniste folch, uden  2de sønner og 1 datter

 Slipper og betale skoskatt.

 

Kilder:

http://home.no.net/lhnm/kjelder/skoskatt1711/skoskatten1711.htm

 

FRØYSA:

Frøysatunet ligg 7 km. frå Hellesylt og 183 m. o. h. I dette tunet bur i alt 10 gardbrukarar, så her er det største tunet vi har i Sunnylven. Husa står så tett saman avdi elvar og fonnfare ikkje gjev større rom, og utflytting er det store vanskar med endå det er store vidder her. Heile eigedomsvidda er pålag 6100 mål.

Bøen er for det meste ei stor flate der det før har stått eit vatn som Volevatnet var løyving av. Dette vart uttappa omkring 1800. Denne flata kallast "Frøysavelline" (fleirtal av voll) . Her er god jord, men vanskeleg å få heilt turr. Dette er retta på ved å leggja om elvafaret i 1940?ara. På austsida av "vellå" ligg Voleberget, og på vestsida av elva er Reitane utafor "byen".

Namnet vert sagt "f råisa". Skrivemåtar: Frøysin (Aslak Bolts jordebok ca. 1430) . Frøzze, (Norske regnskaber og jordebøger fra 16. årh.) Ffrøseim, (Olaf Engelbretsens jordebog ca. 1530) . Frøze 1603. Frøsse 1606. Frøesse 1617. Frøze med Espelund 1666.

Tyding av namnet: Frøysin samansett med ?vin. Første led er truleg Frøys, genetiv av gudenamnet Frøy. Same namn er Frøysen i Ø. Gausdal, truleg og Frøyse i Lom. (Etter O. Rygli.

Truleg var det tidleg i landnåmstida at veidemannsfolk fann fråm til denne staden og busette seg her. Det er rimeleg at segna er rett som seier at det har budd folk i Volebergja først. Volevatnet kan opphavleg ha vore rett stort og fiskerikt. Attåt var det i Voleberget lett å lage dyregraver og andre fangstgreier for villdyr, og likeins oppå fjellviddene bakom Helsetkopen. At Volemannen i noko seinare tid har fora krøter og funne det. tenleg å flytte med dei om sommaren langt opp i enden av dalen og setre på Volusetraa som segna nemner, er ikkje utruleg. Volebergsida med dei bratte skredene og det høge f jellet ?oppover var ein farleg bustad i lengda, og staden der dei budde er truleg for lenge sidan nedgrytt av ur.

Då dei tok til å dyrka jord, fann dei ut at skredjorda på andre sida av elva var særs grornæm, og dyrka her korn på reitebruksmåten. Men her var fonnfarleg, og så busette dei seg der tunet no er, og der dei sit trygge. Så var det om å gjere å stå seg godt med dei høgre maktene, og så gav dei bustaden sin namn etter Frøy, guden for all vokster. Slik kan ein i alle høve tenkje seg at utviklinga har gått for seg.

Erkebiskop i Nidaros, Aslak Bolt, skriv i si jordebok ca. 1430 kva kvar kyrkje i hans bispedøme åtte: "I Sløstada ?kirkiusokn å Strandinue: Af Frøysin bygt fore hudhlag, før ?til Christkirkinue j Borgund ."

Etter dette høyrde Frøysagarden 1430 og før, til Slyngstad kyrkje, og frøysarane måtte årleg legge landskyld frå seg: i garva eller 2 ugarva kuhuder. Frå først var. det Christkyrkja i Borgund som fekk denne landskylda. Denne kyrkja var den eldste i Borgund, så det er i tidleg tid at Frøysa og visstnok Frøysøye og Frøysadal har vorte ?bygselskyldige til kyrkjene. Korleis dette har gått for seg er uklårt.

Ein kan gisse på at det har gått slik for seg: På Frøysa har stått gudehov eller har vore ein heilag lund, først for soldyrking, seinare vigd til Frøy. I Borgund stod fylkeshovet. Som vanleg hadde gardmennene visse skyldnader til hovet, også til fylkeshovet. Ved kristninga vart skyldnaden til hovet lagt til fylkeskyrkja, Christkyrkja, som var hovudkyrkja frå først. Då Arlitr Gaddabein bygde kyrkje i Uksvika, vart kanhende skyldnaden lagt til henne, og så til Sløstad kyrkje då ho vart bygd og Uksvik kyrkje vart nedlagd.

 

 Ved reformasjonen tok danskekongen mykje geistleg gods til statseigedom .eller krongods, også Frøysa og dei andre her nemnde gardar. Trass i dette har mennene ofte rekna seg som odelsmenn, ?og ein kan seie at det var med rette. I omlag 300 år var desse gardane krongods. Landskylda, i hud eller 1 vog smør var ikkje så tung, men då kongen la gardane under seg, vart det annleis.

 

 

Kilder:

Sunnylven og Geiranger, P.A. Lillebø (1972)

       

Barna til Peder Johnsen er:

         54                  i.    Ole Pedersen, født 1694 på Jobruket på Frøysa i Sunnylven Sunmøre; døde 1775 på Jobruket på Frøysa i Sunnylven Sunmøre; gift med Anne Nilsdatter.

                              ii.    Lars Pedersen

 

 

        112.  Ole Knutsen, født ca 1628; døde på Amundsgård Vedelven, Kleive, Møre og Romsdal.  Han var sønnen til 224. Knut Olsen.

.

 

Child of Ole Knutsen er:

         56                  i.    Knut Olsen, født ca 1661 på Amundsgård Vedelven, Kleive, Møre og Romsdal; døde på Amundsgård Vedelven, Kleive, Møre og Romsdal.

 

 

Generasjon nr. 8

 

        132.  Ola Knutsen, født på Kvammen Hol i Hallingdal; døde på Kvammen Hol i Hallingdal.  Han var sønnen til 264. Knut Olsen og 265. N. Ørjansdatter.  Han gift med 133. Birgit Gulsdatter.

        133.  Birgit Gulsdatter, født på Øvre Myro Hol i Halingdal; døde 1744 på Kvammen Hol i Hallingdal.  Hun var datteren til 266. Gul Torgeirsen og 267. Haldis Knutsdatter.

 

Litt om Ola Knutsen:

16 okt. 1696 lånte Ola 280 rdlr. av Pål Eivindsen Nedremyr

mot pant i gården.

 

Kilder:

Folk og fortid i Hol Bind III side 877.

 

KVAMSVALDET KVAMEN

6 løbbol. Gnr. 20 bnr. 3, eldre matrnr. 142 lnr. 379, skyld 2 dlr. 4 ort 1 skl., skyld no 4,61 mark. Bruk unna Kvamen : Kvamshaugen og Krullehaugen - Fossehaugen.

Gln. hvammr m tyder ein stutt dal eller ei dokk med høgder ikring og med opning til ein kant. Det høver her. Det heitte i Eksam.prot. 1723 at garden var skirlendt og myrlendt.

Dei hadde då 8 storfe og 10 sauer på garden, og sådde 1 1/2 to bygg. Før myrane nedst på jordet vart oppdyrka, var ikkje innmarka så stor, men det var utslåtter med løer all dalen oppover. 1 1875 var der 16 mål åker og dyrka eng, 48 mål naturleg england og 36 mål utslåtter og fjellslått, skog til brenne og husbruk og 2 tylvter timmer til sal årleg, 2 hestar, 7 storfe, 10 sauer, 6 geiter og 1 gris, dei sådde 2 5/8 to bygg og sette 3/8 to poteter. Der var då 3 familier på garden, 7 menneske.

Eignene har vore klårt avgrensa mot tre kantar: Kvamselva (Tverråne) sørover, og berga nordanfor mot Brattåker-eignene, Storelva mot vest. Kvamen har, så vidt vi kan sjå ikkje ått noko vestanfor Storelva. Uteignene eller utrastene til garden er ovanfor garden og innover Holsåsen. Her ligg stølane, og dei har visstnok høyrt til garden frå "arilds tid": heimstølane Helgeset (nordre) og Skardset (lenge sidan nedlagd), og langstølen Feten (nord for Under Hovda, 1070 m o. h.) i 1935 i bruk, liksom Rautjødnstølen (lagt til Kvamen ved utskiftinga i 1910). 3/11 1749 var Kvamen òg med som eigar av Nyset og delte vollen der; Kvamen fekk den nordre delen eit 32 alner breitt stykke, dei andre som fekk del var: nordre Nestegard, søre Nestegard, Mehus og dei to Myro-gardane. Nyset har vore eit stort seterlag for heile det nordlege Holet i øvre-bygda. Men snart vart Nyset selt unna Kvamen.

Heimrasta kring heimstølane hadde Kvamen naturleg nok som sereige, så for seg sjølv som dei stølane og beita ligg. Ved delinga av skogen som hadde høyrt til Halingstad, Nestegard og Mehus 20/7 1799, og som gjekk "nord til Quamselven og op til fjeldet", møtte Svein Halvorson Kvamen ved Helgesetstølen, og det vart semje om at delet mellom han og dei andre skulle gå på åsen sør opp for Helgeset- stølen ved ein krossmerkt stein. Frå først av høyrde langstølstroka til Kvamen oppe pd dsen til den store Holet sameige. Kvamen var difor òg med i den store utskiftinga av Holsdsen 1/5 1907 - 14/12 1910. Sjugurd Kvamen åtte då der for 6 løbbol. Men 16/5 1910 fekk Sjugurd kjøpt av Sven Steensen Øvremyro hamnerett med vedaskog og bjørkeskog for 3 løbbol, så Kvamen kom til å eige for 9 løbbol. Kvamen fekk tildelt den nordlege (vestlege) delen av feltet, og fiskerett for 9 løbbol i Rautjørna og i Løken.

Vi finn Kvamen første gongen nemnt i lensrekneskapane 1588-59 og 1598-99, i siste tilfelle skrive Quammerne, årleg skatt 1 alb. slottlending. 1 1620 var eigaren Knut.

 

Kilder:

Folk og fortid i Hol Bind III side 875-876.

 

 

 

Litt om Birgit Gulsdatter:

85 år gammel vitna hun i drapssaka mot Knut Nerol.

Hun var for skrøpelig til å møte fram i rettet.

Skifte ettert Birgit 15 okt. 1744.

 

Kilder: Folk og fortid i Hol

       

Barna til Ola Knutsen og Birgit Gulsdatter er:

         66                  i.    Knut Olsen, født 1690 på Kvammen Hol i Hallingdal; døde 1743 på Aurdal Aurland Sogn og Fjordane; gift med Synnøve Olsdatter.

                              ii.    Haldis Olsdatter, født 1694.

                             iii.    Ingebjørg Olsdatter, født 1704.

 

        134.  Ola Ingebrigtsen, født på Lagmannsåsen i Frønninen Aurland Sogn og Fj.; døde 1699 på Drego Aurland i Sogn og Fjordane.  Han var sønnen til 268. Ingebrigt.  Han gift med 135. Ingeborg Sveinsdatter.

        135.  Ingeborg Sveinsdatter, født på Dyrdal I Aurland Sogn og Fj.; døde 1730 på Drego Aurland i Sogn og Fjordane.  Hun var datteren til 270. Svein Jensen.

 

Litt om Ola Ingebrigtsen:

Frønningen - et helhetlig kulturmiljø

 

 
 

Frønningen er en av tre store skogeiendommer i Indre Sogn. Bygda ligger i Lærdal kommune, og har landfast grense mot Aurland, og mot Sogndal og Leikanger langs fjorden. Frønningen er veiløs, og den eneste måten å ta seg hit på er med båt. Dette har gitt det idylliske stedet en egenart som man ikke finner maken til i Norge.

 

Godset er på totalt 62.000 mål der vel 20.000 mål er drivverdig skog. Skogbruk har vært den viktigste næringen på Frønningen siden midten av 1600-tallet da sagbrukene drevet med vannkraft kom i bruk. I dag er det 30 fastboende på Frønningen. Landhandel med postkontor holdes åpen tre dager i uken.

 

Slekt og eierforhold på Frønningen

 

Frønningen har vært i privat eie i mange hundre år. Fra 1650-1869 var Frønningen i familien Lems eie. Den siste Lem døde barnløs og Frønningen ble kjøpt av Jan Rumohr. Nåværende eier, Vilhelm Rumohr, er tippoldebarn av Jan Rumohr.

 

Godset ved fjorden

Hovedhuset på Lemmaneset er gjerne det første man ser når man ankommer Frønningen. Bjarnhard Rumohr bygget huset i 1900-1902 etter tegning av den kjente arkitekt Jens Zetlitz Kielland. En kan si at husets stil er nyklassisisme iblandet jugend. En vandring inne i godset gir et anstrøk av fordums storhet, og er garantert en opplevelse for livet. Området rundt hovedhuset er opparbeidet med bakkemurer, terrasser som trappes ned mot strandsonen. Rundt huset er det opparbeidet en hage med flere gamle prydplanter.

 

Kilder:

http://www.fronningen.com/

       

Child of Ola Ingebrigtsen og Ingeborg Sveinsdatter er:

         67                  i.    Synnøve Olsdatter, født 1695 på Drego Aurland i Sogn og Fjordane; døde 1739 på Aurdal Aurland Sogn og Fjordane; gift med Knut Olsen.

 

 

        136.  Eilev Herbrandsen, født 1640 på Mørk Hol i Hallingdal; døde 1723 på Solheim i Hol Hallingdal.  Han gift med 137. Unn Sjugurdsdatter.

        137.  Unn Sjugurdsdatter, døde på Solheim i Hol Hallingdal.

 

Litt om Eilev Herbrandsen:

Det er tradisjon i ætta at Eilev skulle ætte fr Holto i Kvinnegardslia.

Ved skifte etter Eilev 1.juni 1723 var kona hans Unn død.

 

Kilder:

Folk og Fortid i Hol Bind II side 219.

 

SOLHEIM:

Udelt gard til 1802, 6 løbbol, sidan søre.

Dei fleste gardane med namn som endar på -heim er frå føre vikingtida. Det er nok Solheim i Hol og. Garden ligg høgt og fritt og har eit dominerande lægje i dalstrupen over dalmotet, der dalen kløyver seg i øystre og vestre. Husa på den opp havlege garden har nok lege der søre Solheim er, men litt lenger ned enn der husa står no. På berget nedafor låven ser ein ennå tufter. På loftet i søre garden, som er borte no, stod det: "1769 M.O.S." Stugu i søre garden, som vart riven i 1937, var 6g frå føre delinga, men ho var flytt opp.

Den opphavlege garden hadde sitt område frå Reinton-Slettemo-valda i sør til Rue-Holshaga-valda (truleg opphavleg Seimsvaldet) i nord, gjekk ned til Storelva i Gravarmoen og opp på fjellet på auståsen til Stokksennvatn-området, der garden hadde langstølen sin. Endå i 1791 er Ølmelistølen nemnd støl til garden, - no berre ei fet. Då det var smått med vidder på auståsen, ikkje høgtliggjande, og ikkje av beste beitet, fekk Solheim, som sume av dei andre, Holshagen og Seim, seg langstøl i andre område. Garden kjøpte i 1747 Hivjudalen (i Hovet), ein god fjellstøl opp mot Hallingskarvet. Seim fekk i 1804 kjøpt støl hjå Solheim på same staden. Når dei då skulle buføre på langstølen, måtte dei reise hovuddalen oppover og ta over brua og opp vestlia ved garden Bakken (Hivjubakken) i Skarsetlien. Heimstøl hadde Solheim på Øvrestølen på åsen austafor garden og på Raunevollen nede i lia. Då garden vart delt, vart også stølane og hamna som høyrde til der delt.

Solheim hadde etter måten god skog frå Gravarmoen og oppe i lia på austsida av dalen.

Solheim må ha lege øyde ei tid (truleg etter Svartedauden) til ut på 1500-talet. Garden vart i tingsaker på 1600-talet nemnd "Solumb ødegård" 1653, "en ødegård, naflig Sollem" 1658, <en ødegård kaldis Sollemb" 1660. Men i siste halvpart av 1500-talet vart garden rudt og bygt oppatt av ein Ola og son hans, Amund.

 

Kilder:

Folk og Fortid i Hol Bind II side 215.

       

Barna til Eilev Herbrandsen og Unn Sjugurdsdatter er:

         68                  i.    Herbrand Eilevsen, født 1680 på Solheim i Hol Hallingdal; døde 1743 på Solheim i Hol Hallingdal; gift med Jørand Asgrimsdatter.

                              ii.    Kristi Eilevsdatter, født 1681.

                             iii.    Kari Eilevsdatter, født 1686.

                            iv.    Kari Eilevsdatter, født 20 mar 1686/87 på Rue.

 

 

        138.  Asgrim Olsen, født 1628 på Søre Rue  Hol i Hallingdal; døde 1691 på Søre Rue  Hol i Hallingdal.  Han var sønnen til 276. Ola Asgrimsen.  Han gift med 139. Rangdi Mikkelsdatter.

        139.  Rangdi Mikkelsdatter, født 1640; døde på Søre Rue Hol I Hallingdal.

 

Litt om Asgrim Olsen:

Asgrim var ved manntallet 1664 , 36 år gammel. Farsnavnet  til Rangdi finn vi i

rettsaka om Stokksenstølen 1693, der enka Rangdi Mikkelsdatter møtte sammen

med sønnene Ola og Sjugurd. Ved krøtterskatten 1657 hadde dem:

1 hest, 16 storkrøter, 8 sauer og lam og 1 geit.

Kilder: Folk og Fortid i Hol.

       

Barna til Asgrim Olsen og Rangdi Mikkelsdatter er:

                               i.    Daniel Asgrimsen

                              ii.    Sjugurd Asgrimsen

                             iii.    Hermunn Asgrimsen, født på Berg.

                            iv.    Mari Asgrimsdatter, født på Røo.

                             v.    Ola Asgrimsen, født 1655 på Rue Hol i Hallingdal; døde 1732 på Tune Ål I Hallingdal; gift med Astrid Eiriksdatter; født på Tune Ål I Hallingdal; døde 1747 på Søre Rue  Hol i Hallingdal.

 

Litt om Ola Asgrimsen:

Det var gjort slik at Ola fikk åseterett tilm Underberget mot å løse ut de andre

arvingene etter takst. Det viste seg senere at så ikke blei gjort.

Kilder: Aal Bygdesoge.

 

                            vi.    Ågot Asgrimsdatter, født 1670 på Strand.

                           vii.    Ivar Asgrimsen, født 1677 på Nerol.

         69             viii.    Jørand Asgrimsdatter, født 1680 på Søre Rue  Hol i Hallingdal; døde på Solheim i Hol Hallingdal; gift med Herbrand Eilevsen.

 

 

        140.  Ola Asgrimsen, født 1655 på Rue Hol i Hallingdal; døde 1732 på Tune Ål I Hallingdal.  Han var sønnen til 138. Asgrim Olsen og 139. Rangdi Mikkelsdatter.  Han gift med 141. Astrid Eiriksdatter.

        141.  Astrid Eiriksdatter, født på Tune Ål I Hallingdal; døde 1747 på Søre Rue  Hol i Hallingdal.  Hun var datteren til 282. Eirik Aslesen og 283. Borghild Olsdatter.

 

Litt om Ola Asgrimsen:

Det var gjort slik at Ola fikk åseterett tilm Underberget mot å løse ut de andre

arvingene etter takst. Det viste seg senere at så ikke blei gjort.

Kilder: Aal Bygdesoge.

       

Barna til Ola Asgrimsen og Astrid Eiriksdatter er:

                               i.    Sjugurd Olsen, født på Foss.

                              ii.    Knut Olsen, født på Myro.

                             iii.    Mikkel Olsen, født ca 1695 på Underberget i Ål; døde 1783 på Rue Hol i Hallingdal; gift med Ågot Larsdatter; født 1729 på Åker Hol i Hallingdal; døde 1805 på Underberget i Ål.

 

Litt om Mikkel Olsen:

Det var skifte etter Mikkel i 1783. Boet var på 588 rd.

Ågot gifta seg opp igjen med en Ola Knutsen.

Kilder: Aal Bygdesoge.

 

                            iv.    Eirik Olsen, født på Seim.

         70                v.    Asgrim Olsen, født 1693 på Søre Rue  Hol i Hallingdal; døde 1751 på Søre Rue  Hol i Hallingdal; gift med Rahnhild Pålsdatter.

                            vi.    Embrikk Olsen, født 1708 på Nestegard.

                           vii.    Borghild Olsdatter, født 1709 på Nedremyr.

                          viii.    Andreas Olsen, født 1717 på Nestegard.

 

 

        142.  Pål Eivindsen, født 1640 på Mehus Hol i Hallingdal; døde 1732 på Nedre Myr Hol i Hallingdal.  Han var sønnen til 284. Eivind Pålsen og 285. Gro Samuelsdatter.  Han gift med 143. Birgitte Sveinsdatter.

        143.  Birgitte Sveinsdatter, født 1640 på Nedre Myr Hol i Hallingdal; døde på Nedre Myr Hol i Hallingdal.  Hun var datteren til 286. Svein Eriksen og 287. Birgit Torgeirsdatter Nedre Myr.

 

Litt om Pål Eivindsen:

Pål var sønn til tidligere lensmann i Hol. Han vari selv lensmann.

Han fikk bla. oppgave å rydde opp i drapsakka ti dattersønnen,

Levord Knutsen Sindrol, og til "Fange.Liv ", som var beskyldt for

å ha tatt livet av det barnet ho hadde fått med en Levord.

 

Kilder: Folk og fortid i Hol.

       

Barna til Pål Eivindsen og Birgitte Sveinsdatter er:

                               i.    Haldis Pålsdatter, født på Nerol.

         75                 ii.    Anne Pålsdatter, født på Nedre Myr Hol i Hallingdal; døde på Ovavoll, Hol i Hallingdal; gift med Sander Halvorsen.

         71                iii.    Rahnhild Pålsdatter, født på Nedre Myr Hol i Hallingdal; døde på Søre Rue  Hol i Hallingdal; gift med Asgrim Olsen.

                            iv.    Gro Pålsdatter, født på Sindrol.

                             v.    Svein Pålsen, født 1665.

                            vi.    Birgit Pålsdatter, født 1670 på Sindrol.

 

 

        148.  Halvor Olsen, født 1660 på Ovavoll, Hol i Hallingdal; døde 1704 på Ovavoll, Hol i Hallingdal.  Han var sønnen til 296. Ola Halvorsen og 297. Guro Sandersdatter.  Han gift med 149. Ingebjørg Persdatter.

        149.  Ingebjørg Persdatter, født 1656 på Nerol, Hol i Hallingdal; døde 1727 på Ovavoll, Hol i Hallingdal.  Hun var datteren til 298. Per Olsen og 299. Sunnev Håvardsdatter.

 

Litt om Halvor Olsen:

Det var skifte etter Halvor dagen etter skifte etter faren 6 sept. 1704.

Krøter til buet: 4 kyr og kviger, 1 kalv og 14 sauer.

Eldste sonen, Sander, overtok.

 

Kilder:

Folk og fortid i Hol bd. IV side 488-489.

       

Barna til Halvor Olsen og Ingebjørg Persdatter er:

                               i.    Birgit Halvorsdatter

                              ii.    Ragnhild Halvorsdatter, døde på Hus.

         74                iii.    Sander Halvorsen, født 1690 på Ovavoll, Hol i Hallingdal; døde 1751 på Ovavoll, Hol i Hallingdal; gift med Anne Pålsdatter.

                            iv.    Halvor Halvorsen, født 1702; døde på Halvorgard.

                             v.    Guro Halvorsdatter, født 1705.

 

 

        152.  Ola Olsen, født 1632 på Mørk Hol i Hallingdal; døde 1707 på Grøvo, Hol i Hallingdal.  Han var sønnen til 304. Ola Søre Mørk og 305. Gunhild.  Han gift med 153. Anne Johannesdatter.

        153.  Anne Johannesdatter, døde på Grøvo, Hol i Hallingdal.  Hun var datteren til 306. Johannes.

 

Litt om Ola Olsen:

Det var skifte etter Ola 9. juli 1707.

Kilder: Folk og Fortid i Hol.

       

Barna til Ola Olsen og Anne Johannesdatter er:

         76                  i.    Johannes Olsen, født på Grøvo, Hol i Hallingdal; døde på Grøvo, Hol i Hallingdal; gift med Sissel Kittilsdatter.

                              ii.    Rønnøg Olsdatter

                             iii.    Tolleiv Olsen, født 1670.

                            iv.    Ola Olsen, født på Nedrejordet.

                             v.    Embrik Olsen, født 1675.

                            vi.    Guttorm Olsen, født på Kaupang.

                           vii.    Gunhild Olsdatter Nerol

 

 

        154.  Kittil Knutsen, født 1632 på Åker, Hol i Hallingdal; døde 1710 på Mørk Hol i Hallingdal.  Han var sønnen til 308. Knut Bjørnsen og 309. Sissel Vebjørnsdatter.  Han gift med 155. Margit Sjugurdsdatter.

        155.  Margit Sjugurdsdatter, født 1635 på Mørk Hol i Hallingdal; døde på Mørk Hol i Hallingdal.  Hun var datteren til 310. Sjugurd Endresen og 311. Kari Persdatter.

 

Litt om Kittil Knutsen:

Det var skifte etter Kittil 4 februar 1710.

Boet eigde 6 kyr (Påskrei, Fagerlin, Gullfog, Gullros, Solfog, og Gyllenros), 1 svart kvige,

2 kalver, 1 oksekalv, 16 sauer og 5 bekrer . Av løsøre bl.a, en kopperkjel, smiredskap,

børse og krutthorn, lysestaker m.m.

Kittil var fra nedre Åker av den gamle Hamarbøenætta.

 

Kilder: Folk og fortid i Hol.

       

Barna til Kittil Knutsen og Margit Sjugurdsdatter er:

         77                  i.    Sissel Kittilsdatter, født på Nedre Åker, Hol i Hallingdal; døde på Grøvo, Hol i Hallingdal; gift med Johannes Olsen.

                              ii.    Sjugurd Kittilsen, født på Øvremyro.

                             iii.    Knut Kittilsen

 

 

        156.  Knut Knutsen, født på Nedrejordet, Hol i Hallingdal; døde på Grøt, Hol i Hallingdal.  Han var sønnen til 312. Knut Olsen og 313. Gunnvor Arnesdatter.  Han gift med 157. Sigrid Persdatter.

        157.  Sigrid Persdatter, født på Haugen, Sudndalen, Hol i Hallingdal; døde på Grøt, Hol i Hallingdal.  Hun var datteren til 314. Per.

 

Litt om Knut Knutsen:

I jordeboka for 1742 er Knut ført opp som eneeiger av hele gården.

Kilder: Folk og Fortid i Hol.

 

Litt om Sigrid Persdatter:

Sigrid hadde med sin første mann, Ole Knutsen Haugen, ett barn, Knut Olsen Haugen.

Kilder: Folk og Fortid i Hol.

       

Barna til Knut Knutsen og Sigrid Persdatter er:

                               i.    Sunnev Knutsdatter

                              ii.    Ukjent Knutsen

                             iii.    Per Knutsen, født på Skøro.

         78               iv.    Knut Knutsen, født 1700 på Grøt, Hol i Hallingdal; døde på Gauteplassen, Hol i Hallingdal; gift med Margit Mikkelsdatter.

                             v.    Eirik Knutsen, født 1702 på Verpe.

 

 

        158.  Mikkel

       

Child of Mikkel er:

         79                  i.    Margit Mikkelsdatter, døde på Gauteplassen, Hol i Hallingdal; gift med Knut Knutsen.

 

 

        194.  Olav Larsen, født 1638 på Br. nr. 1 Storstein Sunnylven.

 

Litt om Olav Larsen:

Digitalarkivet: 1664 Census på Geiranger og Sunnylven, Nordal. [5502/8]

All rights: Tor Myklebust og Arne Solli

Record 58-63 of 242 total på The database  Local parish Farm name Farm type Tax Given name Father name Position

54  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Hellebostad  Halfuegaarder     Fredrich     Bønnder 

55  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Hellebostad  Halfuegaarder     Halkild     Sønner eller Drenge 

56  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Hellebostad  Halfuegaarder     Michel     Sønner eller Drenge 

57  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Storsteen  Halfuegaarder  4 phd Smør  Lauridtz     Bønnder 

58  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Storsteen  Halfuegaarder     Olle  Lauridtzen  Bønnder 

59  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Storsteen  Halfuegaarder     Gunder     Bønnder 

60  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Storsteen  Halfuegaarder     Olle  Erichs.  Sønner eller Drenge 

61  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Storsteen  Halfuegaarder     Botolph     Sønner eller Drenge 

62  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Staemb  Halfuegaarder  1 1/2 wog Smør  Anders     Bønnder 

63  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Staemb  Halfuegaarder     Christen     Bønnder 

  Local parish Farm name Farm type Tax Given name Father name Position

 

       

Barna til Olav Larsen er:

         97                  i.    N.N. Olsdatter, født på Storstein i Sunnulven (Sunnmøre); gift med Kristen Eriksen.

                              ii.    Tore Olsen, født på Storstein.

 

Litt om Tore Olsen:

Storsten.

 Thore Olsøn og hans Qvinde

 hafver ingen tieniste folch, uden sine gamle foreldre og 1 søster, som hand underholder .

 

Kilder:

http://home.no.net/lhnm/kjelder/skoskatt1711/skoskatten1711.htm

 

 

        196.  Lars

       

Child of Lars er:

         98                  i.    Mattis Larsen, født 1685 på Endrebruket på Frøysa i Sunnylven; døde 1749 på Endrebruket på Frøysa i Sunnylven.

 

 

        200.  Colbein Jacobsen, født 1615 på Br. nr. 2 Kolbensbruket på Nedre Flo i Stryn S og Fj.; døde 1690 på br. nr. 2 Kolbensbruket på Flo i Stryn S og Fj..  Han var sønnen til 400. Jakob Haraldsen og 401. Enka Synnøve.

 

Litt om Colbein Jacobsen:

Colbein tok over bruket på flo etter faren Jakob, og han er nevnt som bruker

i 1665. På et gammelt stabbur er navnet hans inrissa. Det finnes også et

bilde av en mann på hest på ei vindusrute.

 

Kilder:

Innvik-Stryn bd. 1

 

 Sidenr Amt Prestegjd Sokn År Gardslag Gard Gardskyld

1042 208 Nordfjord prosti Gloppens præstegield Værreidz Sogn 1666 Garder med deris Landskyld Nedre Flou 4 løber 0,5 pd Smør 1 hud

  Status Førenamn Etternamn Alder

5798 Gaardemendene eller Opsiderne Colben Jacobsen 46

5799 Gaardemendene eller Opsiderne Østen Lassesøn 26

5800 Gaardemendene eller Opsiderne Olluff Lassesøn 50

5801 Gaardemendene eller Opsiderne Joen Pedersøn 30

5802 Gaardemendene eller Opsiderne Jochum Torgiersen 36

 

Digitalarkivet: Koppskatten for Stryn skipreide i Innvik 1645. [5186/12]

All rights: Digitalarkivet

Record 58-63 of 1231 total på The database  Førenamn Farsnamn Stilling Kjønn Skatt Gard Sokn Skipreide Prestegjeld Side

54  Gunild  Jonsdatter  T  k  viij s.  Øffuerflou  Opstryn Sogen  Stryn Schibredt  Induigs Prestegielld  2B 

55  Birgite  Jonsdatter  T  k  viij s.  Øffuerflou  Opstryn Sogen  Stryn Schibredt  Induigs Prestegielld  2B 

56  Marite     Huusquinde  k  vj s.  Øffuerflou  Opstryn Sogen  Stryn Schibredt  Induigs Prestegielld  2B 

57  Marite     Huusquinde  k  vj s.  Øffuerflou  Opstryn Sogen  Stryn Schibredt  Induigs Prestegielld  2B 

58  Kolben     Enchemand  m  viij s.  Nederflou  Opstryn Sogen  Stryn Schibredt  Induigs Prestegielld  2B 

59  Amund  Jacobsen  T  m  viij s.  Nederflou  Opstryn Sogen  Stryn Schibredt  Induigs Prestegielld  2B 

60  Marite  Jacobsdaatter  T  k  viij s.  Nederflou  Opstryn Sogen  Stryn Schibredt  Induigs Prestegielld  2B 

61  Jacob     Huusmand  m  vj s.  Nederflou  Opstryn Sogen  Stryn Schibredt  Induigs Prestegielld  2B 

62  Syndeue     hans quinde  k  vj s.  Nederflou  Opstryn Sogen  Stryn Schibredt  Induigs Prestegielld  2B 

63  Lasse     M  m  viij s.  Nederflou  Opstryn Sogen  Stryn Schibredt  Induigs Prestegielld  2B 

  Førenamn Farsnamn Stilling Kjønn Skatt Gard Sokn Skipreide Prestegjeld Side

 

Alle Previous Next Home Analysis | Documentation Print format Show/hide variables 

Frontpage | Norwegian | Contact | Debate | Kalkar | Dictionary | Useful links | Help 

 

       

Barna til Colbein Jacobsen er:

         100                i.    Rasmus Colbeinsen, født 1656 på Br. nr. 2 Colbensbruketpå Flo i Stryn S og Fj.; døde 1740 på Knudebruket på Helset i Sunnylven; gift med Anne Andersdatter.

                              ii.    Jon Kolbeinsen

                             iii.    Sigrid Kolbeinsdatter, født på Flo; døde på Helset i Synulven; gift med Jacob Kristensson; født 1655 på Helset i Synulven; døde på Helset i Synulven.

 

Litt om Jacob Kristensson:

                                                    Helset

 

Uttalen er Hell?sett med trong e i begge stavingane. Skrivemåtar: Helles,et 1603, 1617, 1666 og 1723. Strøm har skrive Helgesæt. Rygh nemner under "Forsvundne navne" ein gard mellom Storstein og Frøysa med navnet Hellesemb 1606. Det må vel vere garden her. Narvnet kan tydast på fleire måtar. Trulegast har navnet vore Helgesetr av mannsnamnet Helgi eller av adjektivet heilagr. Det kan og kome av helle eller heller.

Det har gått den segna at Helset er eldste garden i Byga. Namnet tyder ikkje på det i den forma det har no. Men namrneforma kan ha vore brigda noko. Hellesemb kan tyde på det. Likeins er det i tettebreva om Hauge sagt at i gamle brev var Hauge kalla Sødre?Hellesem. Elles kan vi vel gå ut frå at opphavleg

 

 Øysteinætta åtte Helset 1579. Då var det Ingeborg på  Rygg og medarvingane hennar som var eigarar. Om det var folk av ætta som sat her eller om dei hadde bygsla bort, kjenner vi ikkje til. Ingeborg er nemnd saman med Hans Klausen "hustrus fader". . Likevel var det nok slik at dei som sat på Helset delvis var eigarar av bruka.

1603. Steffen som i 1663 er skattlagd for 2 mællag odelsgods, er truleg av Øysteinætta, og dei andre 14 mællag høyrde vel til andre av same ætta. Det er nemnde tre brukarar 1614. Av desse er visstnok ovannemnde Stefen og Ole brør, søner til Lauris. Dei har bytt bruket til faren mellom seg. Den tredje brukaren då,

1610. Jon Andersson kom til Helset 1610. Han var  son til Anders Andersson Ytre?Eide, Stryn. Han fekk 1640 i arv 3 pd. 4 mrk. smør jordegods i Helset. Broren Hans arva 1 mrk. og systera Anne 2 mrk. Desse 3 mrk. bygsla Jon, så bruket hans vart på .3 pd. 7 mrk., over tredjedelen av Helset.

Om  ætta på Ytre?Eide viser vi til det som Jacob Aaland skriv i Stryneboka, og like eins til det Øverland nemner om Peter á Eið i si Norges Historie, .b?. 4, s. 266.

 

KNUTBRUKET BR. NR. 1

1603. Lauris har nok vore brukar og delvis eigar av to bruk føre 1603. Dette året er her nemnt to Laurissøner; Stefen og Ole.

1635. Enkja Marit er nemnd som brukar 1635, og i 1648 brukar ho 5 mællag 6, mrk. fisk

1666. Stefen Laurisson, 48 å. g., har sonen Lauris, 7 å. g., i

1680. Rasmus Kolbeinsson Flo er brukar kring 1680. Han er kal 1 a odel smann og er ve amen gift med ei dotter til Stefen eller så teke garden som odelsarvegods. Rasmus var 45 å. g. 1701, og

hadde då sønene Lars, 14 å. g. og Rasmus, 2 å. g. I 1711 hadde

han 3 søner og 3 døtrer.Rasmus var svornemann. Han var ein av dei som var stad og kjøpte att Sunnylvskyrkja var Rasmus med bytte åkrane på Ringdal. Futen var ?og med. Rasmus sa då noko som futen meinte var ærekrenkjande for seg og kravde at orda skulle takast att. Rasmus gjorde det året etter, orda skulle vere som usagde. Rasmus døydde 1746. Vi finn nemnde desse borna: 1) Lars, som var busett i Bergen. 2) Anna, vart 1767 g. m. Halvor R. Horvedrag. 3) Kolbein

1743. Kolbein Rasmusson, g. m. Magdeli Knutsdotter, fekk skøyte 1743. Jens Larsson påtalar odelsretten sin 1744 og lyser pengemangel. Men 1761 sel han odelsretten  sin til farbroren Kolbein, som han titulerar signeur.. Kolbein og Magdeli hadde fire døtrer: 1) Anne, g. 1767 m. Tore E. Storstein.  2) Synnøve, g. m. enkjemann Elling O. Frøysa. 3) Siri, g. m. Jakob Stadheim. 4) Magdalene, g. 1760 m. Knut Knutsson Tronstad.

1770. Knut Knutsson fekk skøyte 1770 for 50 ?dl., hadde sonen Kolbein, f . 1761. Etter Knut går garden til odelsarvingen Ola Stadheim, son til førnemnde Siri og Jakob.

 

ELIASBRUKET, BR. NR. 2,

1603. Som før nemnt var det folk av Øysteinætta som åtte Helset, og 1603 var nok dette bruket bygsel jord .

1610. Jon Andersson frå Ytre Eide, Stryn, ein Øystein?ætling,

kom så og tok i bruk arveluten sin 1610. Året etter måtte han ut til Kalmarfeiden, men kom att.

Sonen hans,

1650. Anders Jonsson vart brukar føre 1650. I 1666 er han 53 år g. og har sønene Jon, 7 å. g. og Olav, 5 å. g.  1677. Jon Andersson vart brukar i lag med far sin 1677. Han er nemnd som legdsmann 1701, og har sønene Anders, 6 å. g., og Lars, 1 å,. g. I 1717 har han dessutan to små døtrer.

1710.  Jon pantsette garden 1710 til Nils Langlo.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

        202.  Anders Jonsen, født 1613 på Helset i Sunnylven; døde 1685 på Helset  (i Sunnylven).  Han var sønnen til 404. Jon Andersen.  Han gift med 203. Ågot Olsdatter.

        203.  Ågot Olsdatter, født på Br. nr 3 Magnusgården Hellesylt i Sunnylven; døde på Helset  (i Sunnylven).  Hun var datteren til 406. Ole Andersen.

 

Litt om Anders Jonsen:

I 1677 er Anders nevnt som bruker av Helset i lag med sin sønn

Jon som da var bare 17 år gammel. Jon er nevnt som legdsmann i 1701.

 

Kilder:

Sunnylven og Geiranger, og Ei Hjørundfjordætt.

       

Barna til Anders Jonsen og Ågot Olsdatter er:

                               i.    Olav Andersen

                              ii.    Jon Andersen, født 1659.

         101              iii.    Anne Andersdatter, født 1661 på Br. nr. 2 Eliasbruket i Sunnylven; døde 1750 på Knudebruket på Helset i Sunnylven; gift med Rasmus Colbeinsen.

 

 

        208.  Rasmus Knutsen, født 1630; døde 1701 på Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre.  Han var sønnen til 416. Knut.

 

Litt om Rasmus Knutsen:

Digitalarkivet: 1664 Census på Geiranger og Sunnylven, Nordal. [5510/16]

All rights: Tor Myklebust og Arne Solli

Record 93-98 of 242 total på The database  Local parish Farm name Farm type Tax Given name Father name Position Remarks

89  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Fiuelstad  Halfuegaarder     Olluff     Husmend    

90  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Ringdalhl  Halfuegaarder  1 wog Smør  Lauridtz     Bønnder    

91  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Ringdalhl  Halfuegaarder     Anders     Bønnder    

92  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Ringdalhl  Halfuegaarder     Siuer     Bønnder    

93  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Ringdalhl  Halfuegaarder     Rasmus     Bønnder    

94  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Ringdalhl  Halfuegaarder     Knud     Sønner eller Drenge    

95  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Ringdalhl  Halfuegaarder     !!  Anders.  Sønner eller Drenge  Andersis Søn 

96  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Ringdalhl  Halfuegaarder     !!  Siuers.  Sønner eller Drenge  Siuers?? Søn 

97  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Liaaen  Halfuegaarder  1 wog Smør  Rasmus     Bønnder    

98  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Liaaen  Halfuegaarder     Olle     Bønnder    

  Local parish Farm name Farm type Tax Given name Father name Position Remarks

 

 

Ringdal med Moldskreddal er ein tverrdal til Langedalen og opnar seg nær botnen av Sunnylvsfjorden.

På lag ein km. veg frå kaia på Hellesylter vegskiftet attmed Klokkargarden. Her ifrå går 1,5 km. lang bygdeveg til Gardstunet på Ringdal. Noko bratt i mange svingar går vegen opp Ringdalsåsene eit lende med holer, hamrar og bergkollar, tilvakse med fureskog. Før i tida trudde dei det var bokkar her. Fra gammalt var her berre ein kroket gonge-eller rideveg. Førstundes i 1800 åra stelte dei på vegen så han kunne køyrast med slede. 1 1895 vart det løyvt pengar av kommunen til å stikke opp veg med stigning 1- 9. Seinare er då vegen ombygd med rimelegare stigning.

Går ein opp Ringdalsvegen, treffer ein først på venstre side Homlemyra (Nerbø, br. nr. 8), og lenger oppe ein sideveg til høgre fram til Bøhusa, og vidare opp over til Flotehusa. Går ein eit lite

stykke til etter Ringdalsvegen, kjem ein til to tun i lag, Gardstunet og Ellingtunet, ea. 230 m.o.h. Folketradisjonen veit å fortelje at det før i tida var berre to brukarar og to tun, og dette stadfester jordeboka 1626. Då var Bøen med Homlemyra og Floten eitt bruk, og Garden og Ellingbruket i eitt.

Ringdalsbøane ligg godt til mot sols, og i kalde haustnetter; vernar ein vindtrekk mot kornfrost, så det er truleg at dette er ein av eldste gardane her i bygda. Som nemnt under fornfunn, var det i Gardstunet funne ei steingryte, som truleg var frå eldre steinalder.

 

Navnet:

Bygdemålsuttalen er "renndalen", dativ "renndala", genitiv "renndals". Skrivemåtar: Rinndall 1603, Rinndalen 1617, Store Rindall 1626, Ringdahl 1732. Tyding: Rygh skriv at namnet er samansett med elvenamnet Rind. Vi vil nemne ordet rinde, som etter Ivar Aasen tyder: "jordrygg, bjergrygg, en. høi banke, især en opadgående forhøining imellom to bækkeløb i en bjergside." Slike rindar er her fleire av. Nemnast kan og verbet,,rinda (gammalnorsk. hrinda) med tyd?ing støyte, drive, sturte ned.

 

Kilder: Sunnylven og Geiranger.

       

Barna til Rasmus Knutsen er:

         104                i.    Hallkjell Rasmusen, født 1668 på Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre; døde 1735 på Floten på Ringdal i Sunnylven Sunmøre.

                              ii.    Ingebrigt Rasmusen, født 1680 på Tvilling.

                             iii.    Syver Rasmusen, født 1680.

 

 

        212.  Lars Andersen, født 1639 på Innigard på Hellebostad i Sunnylven på Sunnmøre; døde på Innigard på Hellebostad i Sunnylven på Sunnmøre.  Han var sønnen til 424. Anders.

 

Litt om Lars Andersen:

Digitalarkivet: 1701-manntalet for Sunnylven skipreide. [6942/46]

Rettar til dataene: Tor Myklebust og Arne Solli

Post 189-194 av 479 totalt i databasen   Skipreide Gardnamn Fornamn Farsnamn Alder Familiestilling Stand Merknad

185  Sund-Elven  Hellebust  Tore  Oels.  9  Broder       

186  Sund-Elven  Hellebust  Steffen  Ellings.  50  Tienestekarle og drenge       

187  Sund-Elven  Hellebust  Lars  Oels.  45  Leilending       

188  Sund-Elven  Hellebust  Mads  Oels.  32  Broder       

189  Sund-Elven  Hellebust  Lars  Anders.  60  Leilending  Legsmand, og Soerenmand    

190  Sund-Elven  Hellebust  Anders  Lars.  16  Sønner       

191  Sund-Elven  Hellebust  Frederich  Lars.*  8  Sønner       

192  Sund-Elven  Hougen med Bachen  Torsten     76  Leilending  Bøxlet jord    

193  Sund-Elven  Hougen med Bachen  Elling  Tostens.  36  Sønner     E: dragen till Opland  

194  Sund-Elven  Hougen med Bachen  Ingebrit  Torstens.*  26  Sønner     E: avdragen til Opland 

  Skipreide Gardnamn Fornamn Farsnamn Alder Familiestilling Stand Merknad

  

   

Hellebostad ligg på nordsida av Bygdaelva. Veglengda til Hellesylt er 5 km. Tunet ligg 190 m.o.h. Frå dette er vidt utsyn ned over til Korsbrekke og opp over til Frøysa. Tuna til dei fem bruka ligg etter rad langs med gardsvegen såleis: Isaktunet, Håkåtunet, Rognetunet, Larstunet og Olatunet.

Morenegrus, truleg etter siste isbre, og skredjord frå den bratte bergsida ovanfor bøen ligg i dekker og dælder mellom dei mange bergknausane på bøen. Det er god jord her, og sola varmar godt i hellinga så det veks godt. Fram til siste utskiftinga var det steinet på bømarka, men reitane og dei små hagane bar rik grøde av korn, bær, eple og humle. Hagane var inngjerda med meir enn mannshøge steingardar. No er denne steinmengda komen i juv og gjel eller lagd i røys.

 

NAVNET.

Hællbostad blir namnet sagt til vanleg. Rygg skriv at det på gammalnorsk truleg har heitt "Helgibolstadr, det hellige bosted, sammensat med adj. heilagr

(i avledning og bøining alm. helg . . . . " Det kan nok og tenkjast at første lekken kan kome av heller eller helle. Om ordet helle seier Rygh: "Brugtes i det gamle sprog og derefter i stednavne ikke blot om en flad, nogenlunde ? tynd sten, men også om fladt berg, flad klippegrund." Ivar Asen nemner same tydinga i Norsk Ordbok. Skrivemåtar: Helgabostade (dativ i Adversaria Hvidtfeldiana på lag 1240. Hellebost 1603 og 1606. Helleboestad 116 og 1617. Hellebust 1666 og 1723. Seinare for det meste Héllebostad. Somme skriv Helbostad.

 

DEN GAMLE ÆTTA PA HELLEBOSTAD.

Etter A,dversaria Hvidtfeldiana var det i gammal tid på Hellebostad ei grein av Giskeætta. Her sat Eirikr, son til Helga. Astrid Eiriksdotter var gift med Jon Drumbe. Syster til Jon Drumbe var gift med Erling Vidkunsson til Bjarkøy. Han vart drepen 1183. Vi kan då rekne med at Eirik var fødd kring 1120. ? Går vi 5 ættled attende har vi Herbjørn, som var hauglagd i Drefsvik (Drevik i Borgund ?) , ?var vel fødd kring 980. Det heiter om Herbjørn at han åtte til "eigu och odel Helgabostad och Holm och Starrin." Dei to siste namna kan og lesast for Holen og Sterrin. Det er uvisst kva gardar det gjeld. Holm og Holen fins i mange stader. Starris er kan hende Stauri som ei tid var skrive Staurin.

Dotter hans Jon Drumbe, Halkatla, var g. m. Halvard i Lid. Gustav Storm seier at denne mannen openberleg er birkebeinarhøvdingen Halvardr Hlidarfaxi som vart drepen i Nidaros 1206.

Det er skrive attåt med nyare blekk at Lid ligg i Ebbe gjeld, så garden må ha lege i Ørskog prestegjeld. Men då Stranda høyrde til Ebbe gjeld den tida, er det uvisst om det er Lid i Ørskog eller Lid i Liabygda

 

Kilder:

Sunnylven og Geiranger.

 

Skoskatten 1711.

Hellebostad

Lars Anderssøn og hans Qvinde

hafver 2de Børn hiemme 1 Søn og 1 Datter. 1 Tieniste dreng som for 1/2 aars tieniste nyder med Løn og Klæder på alles 1rdr - 1 mark -10 sh. 1 Tieniste Pige nyder for aaret i Løn og Klæder  2 rdr -1 mark -6 sh

3 rdr  3 mark

 

Kilder:

http://home.no.net/lhnm/kjelder/skoskatt1711/skoskatten1711.htm

       

Barna til Lars Andersen er:

         106                i.    Rasmus Larsen, født på Innigard på Hellebostad i Sunnylven på Sunnmøre; døde på Innigard på Hellebostad i Sunnylven på Sunnmøre.

                              ii.    Anders Larsen, født 1685 på Hellebostad i Sunnylven på Sunnmøre; gift med Kjersti Endresdatter; født på Storstein i Sunnylven på Sunnmøre.

 

Litt om Anders Larsen:

Anders var bruker på bnr. 1 Løvås i Aukra, Møre og Romsdal.

 

Kilder:

Bygdebok for Aukra, Gard og Slekt bind IV side 179.

 

                             iii.    Fredrik Larsen

                            iv.    Margreta Larsen, født på Storstein.

                             v.    Brit Larsen, født på Stadheim.

 

 

        216.  John Frøysa

 

Litt om John Frøysa:

Digitalarkivet: Koppskatten 1645 for Dale skipreide. [4056/36]

Rettar til dataene: Tor Myklebust og Arne Solli

Gardnamn Bruk Fornamn   Farsnamn    Kone      Tjenestefolk          Betalar Antal

415 Frøesa  1    Joen          hans quinde  hans dreng thoe piger  16 s + 1 ort  5 

416 Frøesa  2    Steffen      hans quinde  hans dreng och pige  16 s + 16 s  4 

417 Frøesa  3    Peder        Hagens.  hans quinde  hans dreng thoe piger  16 s + 1 ort  5 

418 Frøesa  4    Knud         Niels.  hans quinde  hans dreng och pige  16 s + 16 s  4 

419 Frøesa  5    Ingbret      hans quinde  pige  1 ort  3 

420 Frøesa  6    Dafind       hans quinde  hans dreng och pige  16 s + 16 s  4 

421 Frøesa  7    Peder        Erichs.  hans quinde     16 s  2 

422 Frøesa  8    Laurtz       hans quinde  pige  1 ort  3 

423 Frøesa  9    Ellend       hans quinde     16 s  2 

424 Frøesa  10  Pouel        hans quinde  dreng och pige  16 s + 16 s  4 

 

 

Digitalarkivet: 1664 Census på Geiranger og Sunnylven, Nordal. [5522/28]

All rights: Tor Myklebust og Arne Solli

Record 26-31 of 242 total på The database  Local parish Farm name Farm type Given name Father name Position

22  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Frøise  Hellegaarder  Amund     Bønnder 

23  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Frøise  Hellegaarder  Ingebret     Bønnder 

24  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Frøise  Hellegaarder  Haagen     Bønnder 

25  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Frøise  Hellegaarder  Steffen     Bønnder 

26  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Frøise  Hellegaarder  Joen  N  Bønnder 

27  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Frøise  Hellegaarder  Iffuer     Bønnder 

28  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Frøise  Hellegaarder  Ellend     Bønnder 

29  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Frøise  Hellegaarder  Lauridtzis Enche     Bønnder 

30  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Frøise  Hellegaarder  Lauridtz  Ingebrets.  Sønner eller Drenge 

31  Synøfls Sogen och Gieranger Capell  Frøise  Hellegaarder  Olle  Lauridtzen  Sønner eller Drenge 

  Local parish Farm name Farm type Given name Father name Position

 

       

Child of John Frøysa er:

         108                i.    Peder Johnsen, født 1662 på Jobruket på Frøysa i Sunnylven Sunmøre; døde 1749 på Jobruket på Frøysa i Sunnylven Sunmøre.

 

 

        224.  Knut Olsen, døde på Amundsgård Vedelven, Kleive, Møre og Romsdal.  Han var sønnen til 448. Ole.

       

Child of Knut Olsen er:

         112                i.    Ole Knutsen, født ca 1628; døde på Amundsgård Vedelven, Kleive, Møre og Romsdal.

 

 

Generasjon nr. 9

 

        264.  Knut Olsen, født 1625 på Nordre Foss Hol i Hallingdal; døde på Nordre Foss Hol i Hallingdal.  Han var sønnen til 528. Ola Knutsen og 529. Gro Gjertsdatter.  Han gift med 265. N. Ørjansdatter.

        265.  N. Ørjansdatter, født på Hemsedal.

 

Litt om Knut Olsen:

18 nov. 1658 stevna Knut søstra si Gunhild fordi hun hadde

"bemektige sig" åssetet hans, mor deres Gro Gjertsdtr,

møtte i retten for Gunhild og krevde at dattera "måtte blive ved

gården frem for hennes sønn". Men retten ga Knut rett.

Året etter 27 apr. 1659, stevna Knut atter Gunhild for

"nogen sådnad han haver sået udi en gård, nanlig Fos,

der han uddrog i kongens tjeneste".

 

Kilder:

Folk og fortid i Hol.

       

Child of Knut Olsen og N. Ørjansdatter er:

         132                i.    Ola Knutsen, født på Kvammen Hol i Hallingdal; døde på Kvammen Hol i Hallingdal; gift med Birgit Gulsdatter.

 

 

        266.  Gul Torgeirsen, født 1635 på Øvre Myro Hol i Halingdal; døde 1708 på Øvre Myro Hol i Halingdal.  Han var sønnen til 532. Torgeir Gulsen og 533. Anders Aslesen's Enke.  Han gift med 267. Haldis Knutsdatter.

        267.  Haldis Knutsdatter, døde 1688 på Øvre Myro Hol i Halingdal.

 

Litt om Gul Torgeirsen:

12 sept. 1708 var det skifte etter Gul.

Gul var lensmann. Han gifta seg opp igjen med enka

Margit Tolleivsdtr. Uppsata, Ål. Med sin 1. mann  Tolleiv Olsen Uppsata

hadde hun sønnen Ola Tolleivsen Uppsata. Ola hadde to tilnavn

"Blank-Ola" og "Myreguten".

 

Litt om Haldis Knutsdatter:

Skifte etter Haldis 27 april 1688.

 

Kilder: Folk og fortid i Hol

       

Barna til Gul Torgeirsen og Haldis Knutsdatter er:

         133                i.    Birgit Gulsdatter, født på Øvre Myro Hol i Halingdal; døde 1744 på Kvammen Hol i Hallingdal; gift med Ola Knutsen.

                              ii.    Ragnhild Gulsdatter

                             iii.    Torgeir Gulsen, født 1656.

                            iv.    Halvor Gulsen, født 1660.

                             v.    Ola Gulsen, født 1670 på Øvremyro Hol i Hallingdal; døde 1742 på Øvremyro Hol i Hallingdal; gift med Guri Levordsdatter; født på Sindrol Hol I Hallingdal; døde 1743 på Øvremyro Hol i Hallingdal.

 

Litt om Ola Gulsen:

9 juli 1712 stevna Herman Aslaksen Rue Ola for retten. Ola skulle

ha tatt et lass med mat og klær fra ham og ført det til Øvremyro.

Ola blei dømt til å levere allt tilbake.

 

Kilder: Folk og fortid i Hol.

 

 

        268.  Ingebrigt

       

Child of Ingebrigt er:

         134                i.    Ola Ingebrigtsen, født på Lagmannsåsen i Frønninen Aurland Sogn og Fj.; døde 1699 på Drego Aurland i Sogn og Fjordane; gift med Ingeborg Sveinsdatter.

 

 

        270.  Svei